29 Reorganiseringen av skatteetaten - tilpasninger

29.1 Innledning

Stortinget har vedtatt lovendringer til gjennomføring av reorganiseringen av skatteetaten og innføring av en ny klage- og nemndsstruktur. Reorganiseringen settes i verk fra 1. januar 2008.

Endringene innebærer at ligningsmyndighetene organiseres i to nivåer, et regionalt og et sentralt nivå. Det regionale nivå organiseres med fem regioner, slik at hver region omfatter flere fylker. Hver enkelt region får ett organ, skattekontoret, som erstatter dagens ligningskontor, fylkesskattekontor, skattefogdkontor og folkeregister i regionen. Skattekontoret vil bestå av mange kontorenheter innen regionen, og utad vil disse kontorenhetene fremstå som en del av skattekontoret. Det skal være en folkevalgt skatteklagenemnd for hvert skattekontor, som erstatter dagens lignings- og overligningsnemnder, og som oppnevnes av fylkestingene. Den kommunale skatteoppkrevingen er ikke omfattet av reorganiseringen.

Den nye organiseringen av Skatteetaten er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Finansdepartementet kapittel 2.5 og Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) kapittel 3.

Departementet foreslår nå ytterligere lovendringer som er nødvendige som følge av reorganiseringen.

29.2 Reorganiseringen av skatteetaten - verneting og partsstilling

Som følge av den pågående reorganiseringen av skattetaten ble søksmålsreglene for saker om skatt og merverdiavgift endret ved lover 15. desember 2006. Søksmål skal etter de endrede reglene anlegges der saksøker har sitt alminnelige verneting etter den nye tvisteloven. Statens partsstilling i saker om rettslig prøving av ligningsavgjørelser skal utøves av skattekontoret for dette distriktet. Reglene er ikke trådt i kraft.

Departementet har kommet til at det ikke er grunn til at vernetingsreglene på skatte- og avgiftsområdet skal avvike fra tvistelovens (alminnelige) regler. Departementet foreslår derfor at tvistelovens vernetingsregler skal gjelde for søksmål i skattesaker og merverdiavgiftssaker. Dette vil innebære at skattytere og merverdiavgiftspliktige også får anledning til å anlegge søksmål ved statens hjemting, dvs. Oslo.

Når saksøker gis en valgrett med hensyn til verneting, bør ikke reglene om partsstilling knyttes opp til vernetinget. Departementet foreslår derfor også endringer i reglene om partsstilling i saker om rettslig prøving av ligningsavgjørelser. Samtidig foreslås det særskilte regler om utøvelsen av partsstillingen i saker etter merverdiavgiftsloven.

Folkeregisterloven og arveavgiftsloven har ikke egne bestemmelser om søksmål. Tvistelovens regler om verneting vil derfor gjelde for søksmål etter disse lovene. Statens partsstilling utøves normalt av Skattedirektoratet, etter delegasjon fra Finansdepartementet. Departementet foreslår ingen endringer i rettstilstanden her.

29.2.1 Gjeldende rett når reorganiseringen trer i kraft

I forbindelse med reorganiseringen av skatteetaten ble det ved endringslov 15. desember 2006 nr. 77 vedtatt at søksmål om rettslig prøving av ligningsavgjørelser skal anlegges ved saksøkers alminnelige verneting, jf. bestemmelsen i tvisteloven § 4-5 åttende ledd. Det ble videre vedtatt at partsstillingen i disse sakene skal utøves av skattekontoret i vedkommende distrikt. Det vises til ligningsloven § 11-1 nr. 2 slik den lyder etter endringen. I forarbeidene til endringsloven (Ot.prp. nr. 1 (2006-2007)) ble det uttalt at departementet vil vurdere om det fortsatt er behov for særskilte søksmålsregler for skattytere som i dag lignes ved sentralskattekontorene, og at slike regler eventuelt ville bli fremmet senere.

I Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) ble det videre uttalt at det er en fordel at søksmålsreglene er mest mulig like innen skatte- og avgiftsforvaltningen. Ved endringslov 15. desember 2006 nr. 73 ble det derfor vedtatt at også i saker som gjelder merverdiavgift skal søksmål anlegges ved saksøkers alminnelige verneting jf. merverdiavgiftsloven § 61 nytt første ledd. Det ble ikke vedtatt egne bestemmelser om utøvelse av partsstillingen. Partsstillingen tilligger dermed staten ved Finansdepartementet, men alminnelig partsstilling er delegert Skattedirektoratet.

Det ble også vedtatt at søksmål skal anlegges ved saksøkers alminnelige verneting ved rettslig prøving av andre avgjørelser etter skattebetalingsloven enn innfordringssaker, når skattekontoret er innkrevingsmyndighet. Dette følger av skattebetalingsloven § 17-2 første ledd nytt tredje punktum, jf. endringslov 15. desember 2006 nr. 85. Statens partsstilling utøves i disse tilfellene av innkrevingsmyndigheten for kravet.

Ingen av de nevnte lovendringene er trådt i kraft.

Det ligger an til at den nye skattebetalingsloven når det gjelder skattekrav ikke trer i kraft fra 1. januar 2008, som er tidspunktet for ikraftsettelse av lovendringene som følge av reorganiseringen. Inntil den nye skattebetalingsloven trer i kraft, skjer rettslig prøving av ligningsavgjørelser etter dagens skattebetalingslov § 48, jf. ligningsloven § 11-1. Reglene om hvor søksmål skal anlegges og utøvelse av statens partsstilling følger av skattebetalingsloven § 48 nr. 3.

29.2.2 Departementets forslag

Verneting

Det følger av den nye tvisteloven at saksøker kan velge om sak mot staten skal anlegges i Oslo eller der saksøker selv har alminnelig verneting (bopel eller ved virksomhetens hovedkontor). Departementet har kommet til at det etter reorganiseringen ikke er grunn til at skatte-/avgiftspliktige som ønsker å bringe et vedtak inn for domstolene, ikke skal ha denne valgretten med hensyn til verneting. I høringsnotat 30. mars 2007 om teknisk revidert merverdiavgiftslov legger departementet til grunn at det ikke er nødvendig med en særregel om verneting på merverdiavgiftslovens område. Det foreslås derfor at tvistelovens alminnelige regler skal gjelde. Etter departementets syn bør det samme gjelde på skatteområdet.

Etter reorganiseringen vil Sentralskattekontoret for utenlandssaker og Sentralskattekontoret for storbedrifter bli kontorenheter under skattekontoret i den regionen vedkommende kontor ligger. Etter departementets syn er det ikke grunn til å ha særlige regler om verneting for skattytere som i dag lignes ved disse sentralskattekontorene. Også disse skattyterne bør kunne velge om de vil anlegge sak om ligningsavgjørelse ved sitt alminnelige verneting eller ved statens verneting, som er Oslo.

Når spørsmålet om verneting ikke er særskilt regulert i loven, vil tvistelovens alminnelige regler gjelde. Departementet finner det likevel hensiktsmessig å innta bestemmelser om verneting både i ligningsloven, merverdiavgiftsloven og skattebetalingsloven. Departementet foreslår derfor at merverdiavgiftsloven § 61 første ledd første punktum, ligningsloven § 11-1 nr. 2 første punktum og skattebetalingsloven av 2005 § 17-2 første ledd tredje punktum endres, slik at det fremgår at søksmål skal anlegges etter reglene i tvisteloven.

Fordi den nye skattebetalingsloven ikke trer i kraft fra 1. januar 2008 for skattekrav, foreslås det å endre skattebetalingsloven av 1952 § 48 nr. 3 annet punktum, slik at det også der fremgår at søksmål skal anlegges etter reglene i tvisteloven.

Det vises til forslag til endringer i skattebetalingsloven av 1952 § 48 nr. 3 annet punktum, merverdiavgiftsloven § 61 første ledd første punktum, ligningsloven § 11-1 nr. 2 første punktum og skattebetalingsloven av 2005 § 17-2 første ledd tredje punktum. Endring i ligningsloven gjøres ved endring i Skattebetalingsloven av 2005 § 19-3 nr. 10 som endrer ligningsloven.

Partsstilling

I forbindelse med forslaget om endring av vernetingsreglene foreslår departementet også endringer i reglene om partsstilling.

Når saksøker gis en valgrett med hensyn til verneting, bør ikke reglene om partsstilling knyttes opp til vernetinget. Etter departementets oppfatning er det mest hensiktsmessig at partsstillingen i saker om rettslig prøving av ligningsavgjørelser utøves av skattekontoret der det angrepne vedtaket er truffet. Det vil si det skattekontoret som har truffet avgjørelsen dersom det er skattekontorets vedtak som angripes. Hvis det angrepne vedtaket er truffet av skatteklagenemnda, vil det være det skattekontoret som har forberedt saken for behandling i nemnda som utøver partsstillingen. Vedkommende skattekontor vil gjennom det forutgående arbeidet ha inngående kjennskap både til sakens faktum og de rettslige spørsmål saken reiser.

Når Riksskattenemnda har truffet det angrepne vedtaket, bør imidlertid Skattedirektoratet utøve partsstillingen. Det er forutsatt at overprøvingsbehovet særlig vil oppstå når det er behov for å sikre rettsenhet, i saker av prinsipiell betydning eller når det er av allmenn interesse å få avklart en problemstilling. Det er Skattedirektoratet som kan fremme saker for Riksskattenemnda, og departementet ser det som hensiktsmessig at direktoratet og ikke skattekontoret utøver partsstillingen dersom Riksskattenemndas vedtak angripes.

Departementet foreslår endringer i ligningsloven § 11-1 nr. 2 annet punktum slik at det fremgår at statens partsstilling utøves av skattekontoret der det angrepne vedtaket er truffet. Videre foreslås det at det tas inn et nytt tredje punktum i ligningsloven § 11-1 nr. 2 hvor det fremgår at partsstillingen utøves av Skattedirektoratet når Riksskattenemnda har truffet vedtaket.

Fordi den nye skattebetalingsloven ikke trer i kraft fra 1. januar 2008 for skattekravene, foreslås det tilsvarende endring i skattebetalingsloven av 1952 § 48 nr. 3 tredje punktum og nytt fjerde punktum.

I saker om rettslig prøving av avgjørelser etter merverdiavgiftsloven bør partsstillingen etter departementets oppfatning utøves av skattekontoret. Dette gjelder uavhengig av om vedtaket som angripes er fattet av skattekontoret, Skattedirektoratet eller Klagenemnda for merverdiavgift. Etter reorganiseringen vil det være skattekontoret som forbereder saker som skal behandles av Klagenemnda for merverdiavgift, og det vil være det skattekontoret som har fattet førstegangsvedtaket som også forbereder saken for nemnda. Det er da hensiktsmessig at dette skattekontoret ivaretar partsstillingen. Også når Skattedirektoratets vedtak i klagesaker angripes ser departementet det som mest hensiktsmessig at partsstillingen utøves av det skattekontoret som har truffet vedtak i første instans.

Departementet foreslår derfor at det tas inn et nytt annet punktum i merverdiavgiftsloven § 61 første ledd hvor det fremgår at partsstillingen utøves av det skattekontoret som har truffet vedtak i første instans.

Skattebetalingsloven § 48 nr. 4 har regler om at departementet kan gi instruks om utøvelsen av statens partsstilling generelt og i enkeltsak. Departementet kan også i enkeltsak eller i grupper av saker overta utøvelsen av partsstillingen eller overføre den til annen skattemyndighet. Denne myndigheten er delegert til Skattedirektoratet. Bestemmelsen er videreført i ligningsloven ny § 11-1 nr. 3, som er vedtatt ved lov 17. juni 2005 nr. 67 men ikke trådt i kraft.

Når det foreslås lovfestet at partsstillingen i saker etter merverdiavgiftsloven skal utøves av skattekontoret, bør det etter departementets oppfatning inntas en bestemmelse i merverdiavgiftsloven tilsvarende skattebetalingsloven § 48 nr. 4 og ligningsloven § 11-1 nr. 3. Det foreslås derfor at det inntas nytt tredje og fjerde punktum i merverdiavgiftsloven § 61 første ledd hvor det fremgår at departementet kan gi instruks om utøvelsen av statens partsstilling generelt og i enkeltsaker, og at departementet i enkeltsaker og i grupper av saker kan overta utøvelsen av partsstillingen eller overføre den til annen avgiftsmyndighet.

Det følger av den nye skattebetalingsloven § 17-2 - om prosessordningen i andre saker enn innfordringssaker - at partsstillingen utøves av innkrevingsmyndigheten for kravet. Det foreslås ingen endringer i dette.

Det vises til forslag til endringer i skattebetalingsloven av 1952 § 48 nr. 3 tredje punktum og nytt fjerde punktum, merverdiavgiftsloven § 61 første ledd nytt annet, tredje og fjerde punktum og endringer i ligningsloven § 11-1 nr. 2 andre punktum og nytt tredje punktum. Endring i ligningsloven gjøres ved endring i skattebetalingsloven av 2005 § 19-3 nr. 10 som endrer ligningsloven.

Det foreslås at departementet gis hjemmel til å gi overgangsbestemmelser.

29.2.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget vil innebære noe økt reisevirksomhet for staten. Gjennom praktisk tilrettelegging antas det imidlertid at dette ikke vil ha vesentlige økonomiske konsekvenser.

29.3 Søksmålsfrister - skattebetalingsloven § 48 nr. 5 og ligningsloven § 11-1 nr. 4

Hovedregelen i skattebetalingsloven § 48 nr. 5 og ligningsloven § 11-1 nr. 4 er at søksmål fra en skattepliktig til prøving av en ligningsavgjørelse må reises innen seks måneder regnet fra utleggingen av skattelista er kunngjort eller melding om vedtak i endringssak ble sendt skattyteren.

Etter ligningsloven § 3-11 nr. 4, slik den lyder etter lovendringen av 15. desember 2006 nr. 77, skal det bare fattes eget endringsvedtak hvis skattyter har kommet med innsigelser til varsel om endring eller det ilegges tilleggsskatt. For andre endringsavgjørelser som fattes i medhold av bestemmelsen, er det tilstrekkelig at ligningsmyndighetene gjør påtegning om endringen i selvangivelsen eller dokument som følger denne, slik det fremgår av ligningsloven § 8-3 nr. 5.

Ligningsloven § 3-11 nr. 4 gjelder endringer som skattyter i utgangspunktet ikke har innsigelser mot. Det hindrer imidlertid ikke at skattyter i ettertid kan endre oppfatning og ønske rettslig prøving av avgjørelsen. Siden skattyter ikke vil motta noe eget endringsvedtak i disse tilfellene, følger det ikke av bestemmelsene i skattebetalingsloven § 48 nr. 5 og ligningsloven § 11-1 nr. 4 fra hvilket tidspunkt søksmålsfristen skal regnes i slike saker. Etter at endringen av ligningen er gjennomført, vil skattyter motta nytt skattoppgjør. Departementet foreslår derfor at søksmålsfristen i disse sakene regnes fra det nye skattoppgjøret blir sendt skattyteren.

Ligningsloven § 11-1 nr. 4 vil trolig først tre i kraft fra 1. januar 2009, og skattebetalingsloven § 48 nr. 5 vil gjelde frem til dette tidspunkt. Det er derfor nødvendig å endre begge bestemmelsene. Endring i ligningsloven gjøres ved endring i i skattebetalingsloven av 2005 § 19-3 nr. 10 som endrer ligningsloven.

29.4 Reorganiseringen av skatteetaten - tilpasninger i svalbardskatteloven

Som følge av den pågående reorganiseringen av skatteetaten må det gjøres endringer i svalbardskatteloven og tilhørende forskrift. Departementet foreslår her endringer i svalbardskatteloven. Endringene innebærer at ligningsmyndighetene og skatteinnkrevingen for Svalbard tilpasses skatteetatens struktur for øvrig, slik denne blir etter reorganiseringen, men med visse unntak på grunn av spesielle forhold som gjør seg gjeldende på Svalbard. Det er en forutsetning at dagens ligningskontor i Longyearbyen opprettholdes som en kontorenhet innen skattekontoret i Nord-Norge, som skal forestå utligningen av skatt til Svalbard. Departementet foreslår også at det skal opprettes en egen skatteklagenemnd for Svalbard som erstatter dagens lignings- og overligningsnemnd.

29.4.1 Dagens regler om ligningsforvaltningen og skatteinnkrevingen for Svalbard

Gjennomføringen av ligning og lønnstrekk på Svalbard følger som hovedregel bestemmelsene i ligningsloven, men det er gjort enkelte unntak i svalbardskatteloven. Reglene om ligningsforvaltningen på Svalbard er regulert i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard (svalbardskatteloven) kapittel 4. Organiseringen av lignings- og innkrevingsmyndighetene er regulert i forskrift 12. desember 1997 nr. 1296 om ligningsmyndigheter og skatteoppkrever for Svalbard § 1, jf. svalbardskatteloven § 4-2.

Det er i dag et eget ligningskontor for Svalbard lokalisert i Longyearbyen, som utligner skatt til Svalbard, jf. svalbardskatteloven § 4-2 og forskrift om ligningsmyndigheter og skatteoppkrever for Svalbard § 1 første ledd. Svalbard har også egen ligningsnemnd og overligningsnemnd. Ligningsnemnda for Svalbard består av tre personer med varamedlemmer, som alle velges av Longyearbyen lokalstyre. Overligningsnemnda for Svalbard består av en leder med varaleder som velges av fylkestinget i Troms og to personer som velges av lokalstyret, jf. forskrift om ligningsmyndigheter og skatteoppkrever for Svalbard § 1 annet ledd.

Funksjonene som fylkesskattekontor og fylkesskattenemnd utøves av Troms fylkesskattekontor og Troms fylkesskattenemnd. Skattedirektoratet og Riksskattenemnda er øverste organer i ligningsforvaltningen for Svalbard, jf. forskrift om ligningsmyndigheter og skatteoppkrever for Svalbard § 1 tredje og fjerde ledd. Det er samme regler for å påklage ligningsavgjørelser til ligningsnemnd mv. på Svalbard som på fastlandet.

Svalbardskatteloven kapittel 5 har regler om betaling og innkreving av skatt. Skattefogden i Troms utøver funksjonen som skatteoppkrever, jf. svalbardskatteloven § 5-3 og forskrift om ligningsmyndigheter og skatteoppkrever for Svalbard § 2.

29.4.2 Forslag til tilpasninger for ligningsforvaltningen og skatteinnkrevingen for Svalbard

Departementet sendte forslag om tilpasning av ligningsforvaltningen og skatteinnkrevingen for Svalbard til den pågående reorganiseringen av skatteetaten på høring 6. juni 2007. Høringsfristen var 16. august 2007. Departementet har mottatt svar fra 19 instanser. Av disse hadde seks realitetsmerknader til forslagene til lovendringer og/eller forskriftsendringer.

Departementet foreslår i høringsnotatet at ligningsmyndighetene og skatteinnkrevingen for Svalbard tilpasses skatteetatens struktur for øvrig, slik denne blir etter reorganiseringen, men med visse unntak på grunn av spesielle forhold som gjør seg gjeldende på Svalbard.

Ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger til dette. Skattedirektoratet stiller seg positiv til at ligningsforvaltningen søkes tilpasset endringene som er vedtatt for fastlandet. Svalbard likningskontor og Skatteetatens Landsforbund påpeker i sine høringsuttalelser at når det gjennomføres reorganiseringer i skatteetaten er det nødvendig at fastsetting og innkreving av skatt til Svalbard blir tilpasset skatteetatens nye struktur så langt dette er formålstjenelig, men at det ved gjennomføring av slike tilpasninger må tas hensyn til at Svalbard er eget beskatningsområde med egen skattelovgivning.

Departementet foreslår, som i høringsnotatet, at ligningsloven kapittel 2 om ligningsmyndighetene skal gjelde tilsvarende for Svalbard med mindre annet er særskilt bestemt eller følger av svalbardskatteloven. Det vises til forslag til ny § 4-2 første ledd i svalbardskatteloven.

Departementet foreslår videre at det gis forskriftshjemmel til å fastsette nærmere regler om organiseringen av ligningsforvaltningen for Svalbard, herunder gi forskrift om oppnevning, sammensetning og organisering av en særskilt skatteklagenemnd. Det foreslås at departementet gis adgang til å fastsette slik forskrift. Det vises til forslag til endring av svalbardskatteloven § 4-2 annet ledd.

Departementet foreslår i høringsnotatet at ligningsmyndighetene for Svalbard fortsatt skal ha kontor i Longyearbyen. Den mest hensiktsmessige tilpasningen til den nye organiseringen av skatteetaten vil etter departementets oppfatning være at dagens ligningskontor for Svalbard videreføres som en kontorenhet innen skattekontoret i Nord-Norge, og organisatorisk er underlagt regionlederen der.

Ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger til dette. Skatteetatens Landsforbund, Longyearbyen lokalstyre, Svalbard likningskontor og Sysselmannen på Svalbard er i sine høringsuttalelser positive til at ligningskontoret på Svalbard videreføres som en kontorenhet innen skattekontor Nord-Norge.

Det følger av ligningsloven § 2-1, slik den lyder etter lovendring 15. desember 2006, at skattekontoret er ligningsmyndighet i første instans. Det vil også gjelde for Svalbard, jf. forslag til endringer i svalbardskatteloven § 4-2 omtalt ovenfor. I høringsnotatet er det foreslått at det fastsettes i den foreslåtte forskriften om ligningsmyndigheter og skatteoppkrever for Svalbard at skattekontoret skal ha en egen kontorenhet lokalisert på Svalbard. Departementet vil følge opp dette. Det er en forutsetning at kontorenheten på Svalbard fortsatt skal utligne skatt og trygdeavgift til Svalbard og gjennomføre lønnstrekk.

Som følge av at ligningskontoret for Svalbard skal være en kontorenhet innen skattekontoret, må alle henvisninger til «ligningskontoret» og «ligningskontoret for Svalbard» i svalbardskatteloven endres til «skattekontoret».

I høringsnotatet ble det foreslått at det fortsatt skal være en egen klagenemnd for Svalbard, men at klage- og nemdsstrukturen som følger av reorganiseringen av skatteetaten også gjennomføres for Svalbard. Den nye klage- og nemndstrukturen vil innebære at dagens ligningsnemnd og overligningsnemnd faller bort, og blir erstattet av en egen skatteklagenemnd for Svalbard. Ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger til forslaget. Skatteetatens Landsforbund, Longyearbyen lokalstyre, Svalbard likningskontor og Sysselmannen på Svalbard er i sine høringsuttalelser positive til at det blir en egen skatteklagenemnd for Svalbard.

Departementet bemerker at nemndstrukturen på Svalbard avviker fra bestemmelsen om skatteklagenemnder i ligningsloven § 2-2. I høringsnotatet er det foreslått at bestemmelser om skatteklagenemnda for Svalbard tas inn i den foreslåtte forskriften om ligningsmyndigheter og skatteoppkrever for Svalbard. Departementet vil følge opp dette. Høringsuttalelser fra Sysselmannen på Svalbard og Advokatforeningen om forhold knyttet til henholdsvis oppnevning av skatteklagenemnda og krav til lederens kompetanse, vil bli vurdert i forbindelse med forskriftsfastsettelsen.

Departementet foreslo i høringsnotatet at skattekontoret overtar oppgaven som skatteoppkrever som i dag er lagt til skattefogden i Troms. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til forslaget. I høringsnotatet er det foreslått at dette blir regulert i den foreslåtte forskriften om ligningsmyndigheter og skatteoppkrever for Svalbard. Oppgaven forutsettes lagt til skattekontoret i Nord-Norge. Departementet vil følge opp dette.

29.4.3 Merknader til de enkelte bestemmelser i lovforslaget

Til § 4-2 Ligningsmyndigheter

Første ledd slår fast at ligningsloven kapittel 2 gjelder tilsvarende for Svalbard med mindre annet er særskilt bestemt eller følger av svalbardskatteloven. Ligningsmyndighetene på Svalbard tilpasses dermed skatteetatens struktur for øvrig, men med mulighet for å gjøre unntak på grunn av spesielle forhold som gjør seg gjeldende på Svalbard.

Annet ledd gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere regler om organiseringen av ligningsforvaltningen for Svalbard, herunder gi forskrift om oppnevning, sammensetning og organisering av en særskilt skatteklagenemnd.

Til § 4-3 Gjennomføring av ligning og lønnstrekk

Bestemmelsen er i hovedsak uendret. Gjeldende bestemmelse om at ligningsloven § 8-6 (om stedet for ligning) ikke kommer til andvendelse på Svalbard, foreslås imidlertid tatt ut av § 4-3. Ligningsloven § 8-6 er endret i forbindelse med reorganiseringen av skatteetaten, og bestemmer etter endringen at «[l]igningen foretas ved det skattekontoret som departementet bestemmer». Denne bestemmelsen vil etter forslaget også få anvendelse på Svalbard. Myndigheten etter § 8-6 er delegert til Skattedirektoratet. Det er imidlertid en klar forutsetning at direktoratet organiserer oppgavene slik at kontorenheten på Svalbard fortsatt skal forestå utligningen av skatt og trygdeavgift til Svalbard og gjennomføre lønnstrekk. Det bør likevel være samme adgang som i dag til å overføre saker til enheten som skal erstatte Sentralskattekontoret for storbedrifter.

Til § 4-4 Selvangivelsesplikt

Henvisningene til «ligningskontoret» og «ligningskontoret for Svalbard» er i tråd med reorganiseringen av skatteetaten endret til « skattekontoret». Det betyr at selvangivelse kan leveres hvilket som helst av skatteetatens kontorenheter.

Til § 4-5 Kontrollopplysninger og ligningsoppgaver fra tredjemann

Henvisningene til «ligningskontoret» og «skatteoppkreveren for Svalbard» er i tråd med reorganiseringen av skatteetaten endret til « skattekontoret». Det innebærer at oppgavene kan leveres hvilket som helst av skatteetatens kontorenheter.

Til § 4-6 Kontroll m.v. av lønnstrekk

Henvisningene til «ligningskontoret» og «ligningskontoret for Svalbard» er som følge av reorganiseringen av skatteetaten endret til « skattekontoret», men det forutsettes at oppgavene skal gjøres av kontorenheten på Svalbard.

Til § 4-7 Endring av ligning og lønnstrekk

Første ledd om at klage etter ligningsloven §§ 9-2 og 9-3 leveres ligningskontoret for Svalbard foreslås opphevet. Klage kan dermed leveres ethvert skattekontor, jfr. ligningsloven § 9-2 nr. 3 slik den lyder etter lovendring 15. desember 2006 nr. 77.

Til § 5-1 Skatt fastsatt ved ligning

Annet ledd første punktum foreslås opphevet. Her heter det at de funksjoner som etter skattebetalingsloven tilligger fylkesskattesjefen eller ligningssjefen for kommunen, skal tilligge ligningssjefen ved ligningskontoret for Svalbard. Funksjonene til fylkeskattesjefen og ligningssjefen vil i forbindelse med reorganiseringen av skatteetaten bli lagt til skattekontoret, og både dagens skattebetalingslov og den nye skattebetalingsloven er endret i tråd med dette.

Til § 5-3 Skatteoppkrever

«Kongen» foreslås endret til « Departementet». Som nevnt over er det i høringsnotatet foreslått at skattekontoret skal overta oppgaven som skatteoppkrever og at dette blir regulert i den foreslåtte forskriften om ligningsmyndigheter og skatteoppkrever for Svalbard.

29.5 Reorganiseringen av skatteetaten - konsekvenser for skatteutvalgene

29.5.1 Gjeldende rett

Formannskapets avgjørelsesmyndighet i saker om ettergivelse og nedsettelse av skatt av rimelighetshensyn er i dag normalt delegert til skatteutvalget. Skatteutvalget treffer avgjørelse i saker der det søkes om ettergivelse av skatt på inntil 200 000 kroner. Før skatteutvalget treffer sin avgjørelse, er sakene forberedt av skatteoppkreveren, og eventuelt forelagt ligningskontoret. I saker over 200 000 kroner avgir skatteutvalget en innstilling i saken før den oversendes skattefogden eller Skattedirektoratet for avgjørelse.

Etter den nye skattebetalingsloven som ble vedtatt 17. juni 2005, skal det være ett skatteutvalg for hvert ligningskontor, dvs. i underkant av 100 utvalg. Den nye skattebetalingsloven skal etter planen tre i kraft 1. januar 2009 for skattekravene. Etter den gamle skattebetalingsloven av 1952 er det et skatteutvalg for hver kommune.

Som et ledd i reorganiseringen av skatteetaten bortfaller ligningskontorene som egne forvaltningsenheter. Skattemyndighetene organiseres med fem regioner, slik at hver region omfatter flere fylker. Hver enkelt region får ett organ, skattekontoret, som bl.a. erstatter dagens ligningskontor. Som følge av at ligningskontoret bortfaller som egen forvaltningsenhet, er det nødvendig med en omlegging av strukturen for skatteutvalgene.

29.5.2 Departementets vurderinger

Departementet foreslår at skatteutvalgene organiseres og oppnevnes etter mønster av de folkevalgte skatteklagenemndene. Etter ligningsloven ny § 2-2 nr. 1 skal det være en skatteklagenemnd for hvert skattekontor, dvs. en nemnd for hver av de fem regionene. Skatteklagenemndene oppnevnes av fylkestingene. Departementet foreslår derfor at ny skattebetalingslov § 15-1 tredje ledd tredje punktum endres slik at det også skal være ett folkevalgt skatteutvalg for hvert skattekontor, men slik at skatteutvalgene, på samme måte som skatteklagenemdene, kan organiseres i flere avdelinger avhengig av behovet i regionen. Dette innebærer at det blir en skatteklagenemnd og ett skatteutvalg for hver av de fem regionene. Dette vil gjøre skatteforvaltningen mer enhetlig og oversiktlig.

Mange av dagens skatteutvalg har så få saker til behandling at det avholdes møter bare én til to ganger i året. Departementet antar at antall saker til behandling i skatteutvalgene kan bli ytterligere redusert i fremtiden. Dette fordi flere saker vil bli behandlet etter gjeldsordningslovens regler, og fordi det vil bli satt inn ytterligere tiltak mot vanskeligstilte skattytere, som har til formål å hindre at de pådrar seg en uhåndterlig skattegjeld som må søkes redusert ved søknad om ettergivelse av rimelighetshensyn. Det må derfor påregnes ytterligere nedgang i saker om lemping av rimelighetshensyn. Forslaget til ny struktur med større skatteutvalg vil føre til langt høyere møtefrekvens, og gi bedre muligheter til rask og ubyråkratisk hjelp gjennom kortere saksbehandlingstid.

Den nye strukturen vil også gi medlemmene i utvalgene større erfaringsgrunnlag, som gir medlemmene et bedre grunnlag for å treffe gode avgjørelser og reduserer faren for ubegrunnet forskjellsbehandling. Samtidig vil hensynet til folkevalgt innflytelse og folkevalgt innsyn i skatteoppkrevingen være godt ivaretatt gjennom regionvise skatteutvalg.

Som et alternativ til å knytte skatteutvalgene til regionene, har departementet vurdert å gå tilbake til ordningen med ett skatteutvalg for hver kommune. Departementet anser imidlertid dette som en langt dårligere løsning. Dette vil ikke avhjelpe dagens problemer med lang saksbehandlingstid og store muligheter for ubegrunnet forskjellsbehandling. Departementet har også vurdert en ordning med interkommunale skatteutvalg basert på frivillig samarbeid mellom kommunene. En slik løsning vil langt på vei ha de samme svakhetene som en ordning med ett skatteutvalg for hver kommune.

Det vises til forslag til endring av skattebetalingsloven § 15-1 tredje ledd tredje punktum.

Etter ny skattebetalingslov § 15-1 tredje ledd fjerde punktum kan departementet «i forskrift gi bestemmelser om den enkelte kommunes representasjon i det skatteutvalg kommunen hører under». Departementet foreslår at dette endres slik at den nærmere reguleringen av hvordan skatteutvalgene skal oppnevnes og organiseres kan fastsettes i forskrift. Det vises til forslag til endring av skattebetalingsloven § 15-1 tredje ledd fjerde punktum.

29.6 Opprettinger

29.6.1 Merverdiavgiftsloven § 56 første ledd første punktum

Merverdiavgiftloven § 56 ble endret ved lov 15. desember 2006 nr. 73 som følge av reorganiseringen av skatteetaten. Ved endringen fikk også Klagenemnda for merverdiavgift myndighet til å endre vedtak uten klage etter § 56. Dette innebar en endring som ikke var tilsiktet, og som ikke er foreslått videreført i ny merverdiavgiftslov. Departementet foreslår derfor at § 56 første ledd første punktum endres slik at det bare er skattekontoret og Skattedirektoratet som kan endre forhøyelse etter § 54 og fastsettelse etter § 55 uten klage.

29.6.2 Ligningsloven § 11-1 nr. 1 annet punktum

Det følger av ligningsloven § 11-1 nr. 1 første punktum at krav om rettslig prøving av ligningsavgjørelse rettes mot staten som saksøkt. Etter § 11-1 nr. 1 annet punktum gjelder tilsvarende for avgjørelser som nevnt i ligningsloven § 8-6 nr. 5 etter krav fra selskapet.

Ligningsloven § 8-6 nr. 5 regulerer stedet for ligning av deltakerlignede selskap. De avgjørelser som er nevnt i bestemmelsen er fastsetting av formue og inntekt herunder personinntekt, fra selskapet, fastsetting av tillegg i alminnelig inntekt, over- eller underpris og gevinst eller tap.

Som følge av reorganiseringen av skatteetaten ble ligningsloven § 8-6 endret ved lov 15. desember 2006 nr. 77, og bestemmelsen i § 8-6 nr. 5 er bortfalt. Endringen trer i kraft 1. januar 2008.

Fra og med inntektsåret 2006 ble skjermingsmetoden innført for personlige deltakere i deltakerlignede selskap. Etter skjermingsmetoden skal selskapet ikke lenger fastsette personinntekt for aktive deltakere eller over- eller underpris på andelene. Videre er gevinst og tap på andeler ikke lenger knyttet til selskapets skattemessige verdier på realisasjonstidspunktet, men til deltakerens kostpris og skjerming. Dette kan tilsi at selskapets søksmålsadgang begrenses til fastsetting av formue og inntekt fra selskapet. Det vil omfatte fastsetting av alminnelig inntekt etter skatteloven § 10-41 og fastsetting av tillegg i alminnelig inntekt for utdeling til personlig deltaker etter skatteloven § 10-42. Videre vil fastsetting av naturressursskatt og grunnrenteskatt fra kraftverk etter skatteloven §§ 18-2 og 18-3 omfattes.

Departementet foreslår derfor å endre ligningsloven § 11-1 nr. 1 annet punktum slik at selskapet har adgang til å gå til søksmål om fastsetting av formue og inntekt fra selskapet. Det vises til forslag til endring av ligningsloven § 11-1 nr. 1 annet punktum og endring av skattebetalingsloven av 2005 § 19-3 nr. 10 som endrer ligningsloven.

Det foreslås videre at departementet gis adgang til å gi overgangsregler for selskapets søksmålsadgang for tidligere års fastsetting av personinntekt, over- eller underpris og gevinst eller tap i tråd med gjeldende rett.