17 Endringer i skattesystemet for Svalbard

17.1 Innledning

Departementet foreslår endringer i skattesystemet for Svalbard. Endringene vil gjøre skattesystemet for Svalbard mer tidsmessig og bedre tilpasset det ordinære norske skattesystemet og internasjonale rammebetingelser. Endringene foreslås gjennomført fra og med inntektsåret 2008.

Det foreslås endringer på tre hovedområder:

• Ordningen med brutto lønnsbeskatning (lønnstrekk) modifiseres. I dag trekkes skatt med en flat sats på 12 pst. Det foreslås at dette endres, slik at det skal trekkes skatt med 8 pst. for årsinntekt opp til 12 ganger folketrygdens grunnbeløp (for tiden 801 744 kroner). For overskytende inntekt skal det trekkes skatt med 22 pst. I tillegg kommer trygdeavgift for ansatte som er medlemmer av den norske folketrygden.

• I selskaps- og kapitalbeskatningen legges det opp til en annen satsstruktur. For slik inntekt foreslås en økning av skattesatsen fra 10 til 16 pst. Samtidig foreslås det at det generelle bunnfradraget i alminnelig inntekt fordobles, fra 10 000 kroner i dag til 20 000 kroner. Det skal fortsatt ikke beregnes skjerming for personlige selskapsdeltakere som er hjemmehørende på Svalbard, og fritaksmetoden skal fortsatt få anvendelse på Svalbard.

• For selvstendig næringsdrivende foreslås en endring ved at disse ikke lenger skal beregne personinntekt etter skjermingsmetoden. I stedet skal netto næringsoverskudd skattlegges med samme skatte- og trygdeavgiftsssatser som lønn.

De endringene som foreslås er i stor grad i samsvar med forslagene fra Arbeidsgruppen for utredning av svalbardskatt, se nærmere om denne gruppen i avsnitt 17.3. På noen viktige områder er det likevel avvik fra arbeidsgruppens forslag:

• Lønnstrekkordningen som foreslås i denne proposisjonen er vesentlig enklere enn den arbeidsgruppen foreslo.

• Skattesatsene er på viktige punkter lavere etter forslagene i denne proposisjonen enn de arbeidsgruppen foreslo. Arbeidsgruppen foreslo en skattesats på lønnsinntekt over 12 G på 25 pst., og en skattesats på alminnelig inntekt på 18 pst. Arbeidsgruppen foreslo et bunnfradrag i alminnelig inntekt på 25 000 kroner.

• Det foreslås enkelte justeringer i beskatningsløsningen for selvstendig næringsdrivende. I samsvar med arbeidsgruppens forslag skal netto næringsoverskudd skattlegges med lønnssats, men det foreslås enkelte justeringer i forhold til arbeidsgruppens forslag vedrørende rentefradrag for næringsdrivende og fremføring av underskudd.

Departementet foreslår at personer som oppholder seg i de norske bilandene i Antarktis skal ha lønnsbeskatning etter samme regler som gjelder på Svalbard.

Fra og med inntektsåret 2007 gis det på Svalbard et eget svalbardtillegg i barnetrygden. Departementet legger til grunn at dette tillegget skal videreføres for å ivareta hensynet til personer på Svalbard som har forsørgeransvar.

Forslagene som fremmes i denne proposisjonen legger til rette for et stabilt, enkelt og praktikabelt skattesystem på Svalbard. Tilstedeværelse på Svalbard er viktig for å sikre en troverdig og effektiv håndhevelse av Norges store områder i nord både til lands og til havs. Regjeringen ønsker en robust bosetting i Longyearbyen. Det er viktig å videreføre et levedyktig svalbardsamfunn der miljøforvaltning, forskning, høyteknologi, kulldrift og reiseliv forenes innenfor rammer som sikrer at øygruppen bevares som et av verdens best forvaltede villmarksområder. Disse målsettingene innebærer også skattepolitiske utfordringer. Skattesystemet på Svalbard må tilpasses forholdene der og baseres på løsninger som sikrer konkurransedyktige rammebetingelser for investeringer og virksomhet på Svalbard. Samtidig må løsningene innpasses i en større internasjonal ramme, under hensyn til at økonomiske transaksjoner over landegrensene øker sterkt i omfang. De forslagene som fremmes i denne proposisjonen ivaretar disse hensynene og legger godt til rette for en ønskelig utvikling på Svalbard.

Forslagene anslås samlet å gi en skattelette på om lag 3 millioner kroner påløpt i 2008.

17.2 Oversikt over gjeldende rett

17.2.1 Innledning

Svalbard er en del av kongeriket Norge, men er gjort til eget beskatningsområde. Den alminnelige norske skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 får i utgangspunktet ikke anvendelse på Svalbard. For skatt til Svalbard gjelder en egen lov, jf. lov om skatt til Svalbard 29. november 1996 nr. 68 (svalbardskatteloven). Svalbardskatteloven inneholder bestemmelser om vilkårene for skatteplikt til Svalbard, om fastsettelse av skattepliktig inntekt og formue og om ligningsforvaltning og skattebetaling.

Inntektsbeskatning på Svalbard skjer dels gjennom en egen lønnstrekkordning og dels på grunnlag av ordinær ligning. Lønnstrekkordningen innebærer at arbeidsgiver på utbetalingstidspunktet holder tilbake en prosentvis del av lønnen som et endelig skatteoppgjør. Lønnstrekkordningen omfatter lønn, pensjoner og enkelte ytelser etter folketrygdloven. Skattelegging av annen inntekt og formue gjennomføres på grunnlag av ligning. Ved ligning fastsettes skatten i stor grad ved at reglene i den ordinære norske skatteloven gis tilsvarende anvendelse. Dette systemet medfører at skattlegging kan skje både ved lønnstrekk og ved ligning, avhengig av hva slags inntekts- og formuesforhold skattyteren har. Skattytere som bare har inntekt som skal skattlegges etter trekkordningen, plikter som utgangspunkt ikke å levere selvangivelse, jf. svalbardskatteloven § 4-4 første ledd.

17.2.2 Vilkår for skatteplikt til Svalbard

Alminnelig skatteplikt

For personer er alminnelig skatteplikt til Svalbard regulert i svalbardskatteloven § 2-1. Utgangspunktet etter denne bestemmelsen er at personer som er bosatt på Svalbard er skattepliktige dit for all sin formue og inntekt, uavhengig av hvor formuen befinner seg og hvor inntekten er opptjent.

Etter svalbardskatteloven § 2-1 annet punktum anses en person som bosatt på Svalbard når vedkommende tar «varig opphold der». Etter tredje punktum i samme bestemmelse skal opphold av minst tolv måneders varighet regnes som varig opphold fra oppholdets begynnelse.

Skatteplikten omfatter i utgangspunktet all formue og inntekt. Skatteplikten er likevel avgrenset mot arbeidsinntekt som er innvunnet utenfor Svalbard, forutsatt at det godtgjøres at inntekten er skattepliktig ved annen norsk ligning eller i en annen stat. Tilsvarende gjelder for næringsvirksomhet som er utøvet utenfor Svalbard. Personer skal etter loven heller ikke svare skatt til Svalbard av formue i eller inntekt av fast eiendom eller anlegg som befinner seg utenfor Svalbard.

For selskaper er alminnelig skatteplikt til Svalbard regulert i svalbardskatteloven § 2-3.

Etter første punktum i denne bestemmelsen er selskaper hjemmehørende på Svalbard i utgangspunktet skattepliktig dit for hele sin inntekt. Etter annet punktum regnes selskaper som hjemmehørende på Svalbard dersom de har kontor på Svalbard og ledes derfra.

Også for selskaper skal virksomhetsinntekter som er innvunnet utenfor Svalbard og som godtgjøres å være skattepliktig ved annen norsk ligning eller i fremmed stat, unntas fra beskatning på Svalbard, jf. svalbardskatteloven § 2-3 annet ledd. Etter tredje ledd i samme paragraf skal det heller ikke svares skatt til Svalbard av inntekt av fast eiendom eller anlegg med tilbehør som ligger utenfor Svalbard.

Begrenset skatteplikt

Personer som ikke er alminnelig skattepliktige til Svalbard som bosatte, kan ha begrenset skatteplikt dit for inntekter som er opptjent på Svalbard, eller for formue på Svalbard. Begrenset skatteplikt til Svalbard for personer er regulert i svalbardskatteloven § 2-2.

Personer som tar midlertidig opphold på Svalbard og der utfører arbeid eller utøver næringsvirksomhet, skal svare skatt til Svalbard av inntekt vunnet ved slikt arbeid eller virksomhet dersom oppholdet varer sammenhengende i 30 dager. Dette følger av svalbardskatteloven § 2-2 første ledd. Det er tilstrekkelig at oppholdet har hatt en varighet på 30 dager; den inntektsgivende aktiviteten kan ha hatt kortere varighet.

I ligningspraksis har det blitt godtatt at arbeidstakere som pendler fra arbeid på Svalbard til bolig på fastlandet kan ha begrenset skatteplikt til Svalbard for lønnsinntekten, selv om det enkelte arbeidsoppholdet på Svalbard har kortere varighet enn 30 dager. Det vises til nærmere omtale av denne praksisen i avsnitt 17.5.

Etter svalbardskatteloven § 2-2 annet ledd er det også begrenset skatteplikt til Svalbard for visse ytelser som trer i stedet for arbeidsinntekt, herunder dagpenger, sykepenger og fødselspenger. Det er en forutsetning at mottakeren var i aktivt arbeid på Svalbard da retten til slike ytelser oppstod.

Personer som er hjemmehørende utenfor Svalbard skal svare skatt av formue i og inntekt av fast eiendom og anlegg med tilbehør som ligger på Svalbard, jf. svalbardskatteloven § 2-2 tredje ledd.

For selskaper er begrenset skatteplikt til Svalbard er regulert i svalbardskatteloven § 2-4. Etter første punktum i denne paragrafen skal selskaper som er hjemmehørende utenfor Svalbard svare skatt av inntekt vunnet ved virksomhet utøvet på Svalbard, dersom virksomheten varer sammenhengende i minst 30 dager.

Selskaper som er hjemmehørende utenfor Svalbard skal svare skatt av formue i og inntekt av fast eiendom og anlegg med tilbehør som ligger på Svalbard, jf. svalbardskatteloven § 2-4 annet punktum.

17.2.3 Lønnstrekk

Lønn og visse andre inntekter skattlegges etter en egen lønnstrekkordning, jf. svalbardskatteloven § 3-2. Lønnstrekkordningen omfatter lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold (men ikke virksomhetsinntekt), samt pensjon og enkelte trygdeytelser som trer i stedet for arbeidsinntekt.

Lønnstrekket gjennomføres ved at arbeidsgiver holder tilbake en prosentvis del av brutto lønn som skatt. Trekket er et endelig skatteoppgjør og det finner ikke sted noen etterfølgende ligningsbehandling i egentlig forstand. Ligningsmyndighetene er imidlertid pålagt visse oppgaver også i forhold til lønnstrekkordningen. Ligningskontoret skal kontrollere trekket, beregne pensjonsgivende inntekt for kalenderåret, utarbeide skatteliste, samt sende melding til skattyter om skatt, trygdeavgift og pensjonspoeng. Det vises til svalbardskatteloven § 4-6.

Inntekt som skattlegges ved lønnstrekk utgjør et eget inntektsgrunnlag i svalbardskattesystemet. Dette inntektsgrunnlaget kan ikke samordnes med inntekt som lignes. Det kan ikke gjøres fradrag av noen art i ytelsens bruttoverdi i lønnstrekkordningen, verken for gjeldsrenter eller for andre kostnader. Fradrag for slike kostnader kan kun gjøres i tilknytning til inntekt som lignes.

Skattesatsen i lønnstrekkordningen ble fra og med inntektsåret 2004 hevet til 8 pst. I forbindelse med gjennomføringen av skattereformen på Svalbard ble satsen hevet ytterligere 4 prosentpoeng - til 12 pst. - fra og med inntektsåret 2006. For personer som er medlemmer av den norske folketrygden, skal det i tillegg svares trygdeavgift med 7,8 pst., slik at den totale skattebelastningen på lønnsinntekt blir 19,8 pst. For denne gruppen trekker arbeidsgiver trygdeavgift samtidig med og på samme måte som skatt.

Det trekkes skatt også i lovbestemt feriegodtgjørelse. Lønnstrekk i feriegodtgjørelse gjennomføres selv om mottakeren oppholder seg utenfor Svalbard på utbetalingstidspunktet, når godtgjørelsen er opptjent under arbeidsopphold på Svalbard av minst 30 døgns varighet.

17.2.4 Inntekt som lignes

Inntekt som ikke blir skattlagt etter lønnstrekkordningen, skattlegges ved ligning. Skattlegging ved ligning er regulert i svalbardskatteloven § 3-1.

Skattesatsen for inntekt som lignes er 10 pst.

Utgangspunktet etter svalbardskatteloven § 3-1 første ledd er at skattlegging av slik inntekt skjer etter reglene i den ordinære norske skatteloven, med mindre annet er bestemt.

I svalbardskatteloven § 3-1 annet ledd er det presisert nærmere hvilke bestemmelser i det ordinære norske skattesystemet som unntas fra anvendelse på Svalbard. Bestemmelsen unntar blant annet «bestemmelsene om vilkår for skatteplikt til riket», det vil først og fremst si §§ 2-1 til 2-5 i den ordinære norske skatteloven. Dette unntaket må ses i sammenheng med at Svalbard er gjort til eget beskatningsområde, og at det i svalbardskatteloven er fastsatt egne bestemmelser om vilkårene for alminnelig og begrenset skatteplikt for henholdsvis personer og selskaper.

Også bestemmelsene «om sambeskatning av ektefeller» er unntatt, det vil si §§ 2-10 og 2-12 bokstav a i den ordinære norske skatteloven. På Svalbard er det kun en skatteklasse for personlige skattytere, og sivilstatus eller forsørgelsesbyrde påvirker ikke skattens størrelse. At det ikke eksisterer skatteklasser for personlige skattytere på Svalbard, må ses i sammenheng med en generell målsetting om at skattesystemet på Svalbard skal være enkelt og oversiktlig, og at lønnstrekkordningen har en sentral plass i skattsystemet.

Bestemmelsene om minstefradrag er likeledes unntatt fra anvendelse, det vil si §§ 6-30 til 6-32 i den ordinære norske skatteloven. Bestemmelsene om minstefradrag er bestemmelser om standardisering av fradrag i tilknytning til lønnsinntekt og enkelte andre bestemte inntekter, jf. skatteloven § 6-31. På Svalbard skattlegges lønnsinntekt på brutto grunnlag etter lønnstrekkordningen, og det gis ikke fradrag for kostnader som er pådratt for å erverve lønnen. Til gjengjeld er skattesatsene i lønnstrekkordningen generelt lave.

Tilsvarende er bestemmelsene om særfradrag unntatt fra anvendelse på Svalbard, det vil si §§ 6-80 til 6-85 i den ordinære skatteloven.

Svalbardskatteloven § 3-1 annet ledd oppstiller også en del andre unntak.

I selskapsbeskatningen er det oppstilt unntak for bestemmelsene som innebærer at det skal beregnes skjerming for personlige aksjonærer (§ 10-34) og for personlige deltakere i deltakerlignet selskap (§ 10-42 femte til tiende ledd). For selvstendig næringsdrivende beregnes skjerming etter samme regler som på fastlandet, det vil si gjennom løpende beregning av personinntekt. Beregnet personinntekt for selvstendig næringsdrivende er beregningsgrunnlag for trygdeavgift med høy sats (10,7 pst.).

Det er ikke oppstilt unntak med hensyn til fritaksmetodens anvendelse på Svalbard. Fritaksmetoden gjelder med andre ord fullt ut på Svalbard.

Svalbardskatteloven § 3-1 annet ledd unntar fra anvendelse på Svalbard kapittel 15 og 17 i den ordinære norske skatteloven. Dette er bestemmelser om skattesatser og skattebegrensning. I svalbardskattesystemet reguleres dette i egne bestemmelser

17.2.5 Formuesskatt

Det svares formuesskatt på Svalbard, jf. svalbardskatteloven § 3-1 første ledd. Skattepliktig formue fastsettes på vanlig måte etter den ordinære norske skatteloven kapittel 4. Etter Stortingets vedtak om formues- og inntektsskatt til Svalbard anvendes nå tilsvarende skattesatser og bunnbeløp som på fastlandet.

17.2.6 Bestemmelser om Svalbard i den ordinære norske skatteloven

Den ordinære norske skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 har en hovedbestemmelse om avgrensning mot svalbardskatteloven i § 2-35 annet ledd. Denne bestemmelsen har følgende ordlyd:

«For skatt til Svalbard gjelder bestemmelser i egen lov. Ved anvendelse av denne lov skal

1. personer bosatt på Svalbard og selskaper hjemmehørende på Svalbard likestilles med personer som er bosatt i utlandet, eller selskaper som er hjemmehørende i utlandet. Foregående punktum gjelder likevel ikke ved anvendelse av § 2-38 og § 10-13.

2. § 2-3 tredje ledd gis tilsvarende anvendelse for personer som tar opphold på Svalbard og anses bosatt der, med unntak for bunnbeløp etter bestemmelsens tredje punktum. Svalbard likestilles med stater innenfor EØS ved anvendelsen av § 2-3 tredje ledd. Det gis fradrag i skatt til fastlandet for skatt som godtgjøres å være betalt på gevinsten på Svalbard. Departementet gir forskrift til utfylling og gjennomføring av foregående punktum.

3. personer bosatt på fastlandet og selskaper hjemmehørende på fastlandet ikke ilignes skatt av inntekt og formue som er skattlagt til Svalbard.»

Henvisningen i bokstav a. til skatteloven § 2-38 gjelder fritaksmetoden. Henvisningen til skatteloven § 10-13 gjelder såkalt kildeskatt på utbytte til utenlandsk aksjonær. Denne henvisningen innebærer at det ikke skal svares kildeskatt på utdeling av utbytte fra selskap på det norske fastlandet til aksjonær som er hjemmehørende på Svalbard.

17.2.7 Trygdeavgift og arbeidsgiveravgift

På Svalbard svares trygdeavgift med samme satser som på fastlandet for personer som er medlem av den norske folketrygden. Det innebærer at det svares trygdeavgift med følgende satser:

• lav sats på 3 pst. for pensjon og visse tilsvarende ytelser

• mellomsats på 7,8 pst. for lønn og enkelte andre spesifiserte former for personinntekt

• høy sats på 10,7 pst. for næringsinntekt og enkelte andre spesifiserte former for personinntekt.

I regelverket for Svalbard er det fastsatt bestemmelser om arbeidsgiveravgift. Disse bestemmelsene har imidlertid nå liten praktisk betydning, fordi det etter Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden § 1 bokstav a er fastsatt 0-sats for arbeidsgiveravgift når inntekten er skattepliktig til Svalbard.

Tidligere hadde beregningsreglene for arbeidsgiveravgift praktisk betydning, fordi det gjaldt regler om ekstra arbeidsgiveravgift for særskilt høye lønninger.

17.2.8 Svalbardfradrag

For inntektsårene 2006 og 2007 gis det et særskilt svalbardfradrag i skatt til Svalbard på inntil 7200 kroner. Fradraget gis til skattytere som er alminnelig skattpliktig til Svalbard og som har oppholdt seg der mer enn tolv måneder. Fradraget gis ved den endelige fastsettelsen av årets inntekts- og formuesskatt. Skattefradraget gis likevel ikke med et høyere beløp enn summen av inntekts- og formuesskatt. Det vises til svalbardskatteloven § 6-3. Dette fradraget er gitt som et foreløpig lempende tiltak, for å kompensere for virkningene av satsøkningen i lønnstrekkordningen til 12 pst.

17.3 Arbeidsgruppen for utredning av Svalbardskatt

Et viktig ledd i gjennomføringen av skattereformen 2006 har vært avvikling av delingsmodellen på det norske fastland og på Svalbard. Avviklingen av delingsmodellen nødvendiggjorde en harmonisering av satsnivået på henholdsvis arbeids- og kapitalinntekter. På Svalbard ble dette gjennomført ved at skattesatsen i lønnstrekkordningen fra og med inntektsåret 2006 ble hevet fra 8 til 12 pst. Dette vakte sterk motstand blant lokalbefolkningen på Svalbard, og aktualiserte behovet for en større gjennomgang av svalbardskattesystemet.

En interdepartemental arbeidsgruppe ble nedsatt i september 2005 for å utrede skattesystemet på Svalbard, og ta stilling til alle sider ved utformingen av person-, bedrifts- og kapitalbeskatningen på Svalbard. Gruppen har bestått av medlemmer fra Justisdepartementet og Finansdepartementet.

Arbeidsgruppens mandat forutsatte at Svalbard fortsatt skulle ha et enkelt og robust skattesystem med lave skattesatser. Samtidig ble det fremhevet at et lavt skattnivå kan medføre økt press for å flytte formue og inntekt til Svalbard, og at skattesystemet må demme opp for slike skattetilpasninger. Det vises til mandatet som er inntatt sin helhet i arbeidsgrupperapporten avsnitt 1.1.

Arbeidsgruppen har hatt i alt 14 interne møter. I tillegg var gruppen på Svalbard i mars 2006 og gjennomførte møter med Longyearbyen lokalstyre og enkelte andre aktører på Svalbard. Arbeidsgruppen la frem sin rapport 30. april i år. Rapporten ble deretter sendt på høring. En oversikt over hovedpunktene i arbeidsgruppens forslag er gitt i avsnitt 17.4.

17.4 Høringsutkastet av 30. april 2007

17.4.1 Sammendrag av forslagene

Arbeidsgruppen foreslår at lønnstrekkordningen videreføres, med enkelte justeringer.

Utgangspunktet er at skatt trekkes ved arbeidsgivers utbetaling av lønn, på samme måte som i dag. Skattesatsen skal i utgangspunktet være flat og reduseres til 2005-nivå, det vil si settes ned fra 12 til 8 pst. I tillegg kommer trygdeavgift på 7,8 pst. for medlemmer av den norske folketrygden. Som utgangspunkt fastsettes skatten endelig ved arbeidsgivers trekk, uten noe etterfølgende lignings- og avregningsoppgjør. Dette utgangspunktet er fullt ut i samsvar med lønnstrekkordningen slik den virket i inntektsåret 2005.

For særskilt høye inntekter foreslår gruppen en modifikasjon i dette utgangspunktet:

Dersom en person en kalendermåned har hatt høyere samlet utbetaling av lønn og annen ytelse som går inn under lønnstrekkordningen, enn folketrygdens grunnbeløp (G), trekkes skatt med en høyere sats for den overskytende del. Med virkning fra 1. mai 2007 er G fastsatt til 66 812 kroner. Arbeidsgruppen foreslår at skatt trekkes med 25 pst. for overskytende del, med tillegg av trygdeavgift.

For personer med begrenset skatteplikt til Svalbard for lønnsinntekt mv., fastsettes skatten med endelig virkning til det beløp som er trukket som beskrevet foran.

For personer med alminnelig skatteplikt til Svalbard, dvs. personer som anses skattemessig bosatt på Svalbard, og som i en eller flere kalendermåneder har hatt trekk med høy sats, foretas et etterfølgende årlig avregningsoppgjør. Ved det etterfølgende avregningsoppgjøret summeres årets lønnsinntekt mv., og det vil kun være den delen av samlet årsinntekt som overstiger 12 G (nå 801 744 kroner), som skattlegges med høy sats. Denne gruppen vil derfor unngå skattlegging med høy sats dersom månedsinntekten i en eller flere måneder overstiger 1 G, uten at sum årsinntekt overstiger 12 G. For lønnstakere med alminnelig skatteplikt til Svalbard, vil arbeidsgivers trekk ikke være endelig, men fungere som et forskuddstrekk som avregnes mot skatteberegningen på årsbasis. Den etterfølgende skatteberegningen på årsbasis vil ikke representere noe ligningsoppgjør i egentlig forstand, men kun en enkel regneoperasjon hvor ligningskontoret beregner skatten for inntektsåret som helhet. Lønnsinntekt vil også i slike tilfeller med etterfølgende skatteberegning være et eget inntektsgrunnlag, hvor det ikke er adgang til å gjøre fradrag for rentekostnader eller andre kostnader.

Dette forslaget innebærer at de aller fleste lønnstakerne på Svalbard, vil bli skattlagt etter lønnstrekkordningen slik den gjaldt i inntektsåret 2005, med en skattesats på 8 pst. og med lønnstrekket som et endelig skatteoppgjør. For ansatte med særskilt høy lønn, vil det bli en forskjell ved at den øverste del av inntekten skal skattlegges med en høyere sats.

Arbeidsgruppen antar at den foreslåtte modifikasjonen i lønnstrekkordningen for særskilt høye inntekter, ikke vil gjøre lønnstrekkordningen vesentlig vanskeligere å administrere i praksis. Kun en liten del av personlige skattytere på Svalbard har så høy lønnsinntekt at det vil være aktuelt å benytte høy sats. Arbeidsgruppen viser også til at det til og med inntektsåret 2005 gjaldt regler om ekstra arbeidsgiveravgift på særlig høye lønninger på Svalbard (såkalt «kakseskatt»), og at denne arbeidsgiveravgiften nødvendiggjorde mange av de samme operasjonene og rutinene som den løsningen arbeidsgruppen nå foreslår.

Anvendelsesområdet for lønnstrekkordningen skal etter gruppens forslag være det samme som tidligere, det vil si at ordningen foruten lønn skal omfatte pensjoner og visse ytelser etter folketrygdloven.

Endringene i lønnstrekkordningen, herunder redusert sats fra 8 til 12 pst. og økt sats for inntekter over 12 G, anslås på usikkert grunnlag å innebære en skattelettelse på om lag 30 mill. kroner.

Det særskilte skattefradraget på 7200 kroner som er vedtatt for inntektsårene 2006 og 2007, foreslås ikke videreført. Dette fradraget ble innført for å kompensere for den høye lønnsskattesatsen på 12 pst. Med en lønnsskattesats i utgangspunktet på 8 pst., er det etter arbeidsgruppens vurdering ikke grunnlag for et slikt skattefradrag. Fjerningen av skattefradraget anslås isolert sett å øke provenyet med om lag 13 mill. kroner påløpt i 2008 sammenliknet med om fradraget hadde blitt videreført nominelt uendret.

Annen inntekt enn lønnsinntekt mv. skal etter gruppens forslag fortsatt lignes. Arbeidsgruppen foreslår at slik inntekt fortsatt som utgangspunkt skal følge de samme reglene som gjelder på fastlandet, så langt de særlige forholdene på Svalbard ikke tilsier egne løsninger der. Arbeidsgruppen har særlig drøftet anvendelsen av hovedelementene i skattereformen 2006 på Svalbard, det vil si skjermingsmetoden og fritaksmetoden.

Med hensyn til fritaksmetoden, foreslår arbeidsgruppen at denne skal ha anvendelse på Svalbard, på samme måte som i dag.

Når det gjelder skattlegging av eierinntekter til personlige aksjonærer og deltakere, foreslår arbeidsgruppen at gjeldende regler videreføres. På samme måte som i dag skal utbytte eller andre utdelinger fra et selskap gi grunnlag for skattlegging hos personlig aksjonær eller deltaker, det vil si uttaksbasert beskatning som i fastlandssystemet. Arbeidsgruppen foreslår at det fortsatt ikke skal beregnes skjerming for personlige aksjonærer eller deltakere på Svalbard, slik at hele utbyttet eller utdelingen blir skattepliktig.

I beskatningen av selvstendig næringsdrivende foreslår gruppen enkelte endringer. I dag beregnes personinntekt for selvstendig næringsdrivende etter samme regler som på fastlandet. Det vil si at skjermingsmetoden gjelder fullt ut for selvstendig næringsdrivende og at det beregnes skjerming for disse. Arbeidsgruppen mener det er uheldig at selvstendig næringsdrivende og selskapsdeltakere forskjellsbehandles med hensyn til beregning av skjerming, og foreslår at det ikke lenger skal beregnes personinntekt for selvstendig næringsdrivende. For selvstendig næringsdrivende foreslås i stedet at netto overskudd fra virksomheten skal skattlegges med samme satsstruktur som lønnsinntekt. Det vil si at det skal svares skatt med 8 pst. for inntekt opp til 12 G, og med 25 pst. for overskytende. I tillegg skal det svares trygdeavgift av netto næringsoverskudd, men med en lavere sats enn i dag. I dag beregnes trygdeavgift med høy sats (10,7 pst.) for næringsdrivende, mens arbeidsgruppen foreslår at det skal benyttes mellomsats også for næringsdrivende (7,8 pst.). Endringene i beskatningen av selvstendig næringsdrivende anslås å være om lag provenynøytral.

Gruppens forslag med hensyn til skjermingsmetodens anvendelse på Svalbard, innebærer at det blir en mer likeartet skattemessig behandling av lønnstakere, selvstendig næringsdrivende og selskapsdeltakere. For alle disse gruppene vil avkastning av personlig innsats i virksomheten kunne skattlegges med 8 pst. for inntekt opp til 12 G, og med 25 pst. av overskytende. I tillegg kommer trygdeavgift for medlemmer av den norske folketrygden med 7,8 pst. (både for lønnstakere og selvstendig næringsdrivende).

Arbeidsgruppen foreslår ikke andre endringer i reglene for inntektsfastsettelse ved ligning, enn den her omtalte endringen for selvstendig næringsdrivende.

Etter arbeidsgruppens syn er det behov for endringer i satsstrukturen i selskaps- og kapitalbeskatningen. Arbeidsgruppen viser til at skattesatsene for annen inntekt enn lønn i hovedsak har vært uendret siden 1925. I denne perioden har det vært en sterk endring i levevilkårene og samfunnsforholdene på Svalbard, og økonomien er generelt blitt mye mer åpen og tilrettelagt for transaksjoner over landegrensene. Etter arbeidsgruppens vurdering er en skattesats på 10 pst. for inntekt som lignes, ikke tidsmessig. Gruppen viser til at denne skattesatsen ble fastsatt i en tid med helt andre samfunnsforhold, og hvor økonomiske transaksjoner over landegrensene forekom i langt mindre utstrekning enn i dag.

For slik inntekt vil gruppen understreke betydningen av at satsnivået ikke fastsettes løsrevet fra hva som er nivået i andre land. Etter gruppens vurdering er det behov for en lempelig beskatning på Svalbard også for annen inntekt enn lønn og pensjoner mv. Men det er rom for en økning av den alminnelige skattesatsen på 10 pst. på inntekt som lignes. En økning kan gjennomføres uten at skattenivået blir høyt i internasjonal sammenheng, og uten at rammebetingelsene for investeringer og virksomhet på Svalbard svekkes i vesentlig grad.

Arbeidsgruppen vil for øvrig understreke at dagens svært lave skattenivå i en åpen økonomi vil kunne gi opphav til skatteomgåelser. Arbeidsgruppen er ikke kjent med at den lave skattesatsen på alminnelig inntekt på Svalbard frem til i dag har medført omgåelsesproblemer i form av forsøk på å tilordne fastlandsinntekter til svalbardsystemet. Men i en stadig mer åpen økonomi vil faren øke for at beskatningsområder med svært lavt skattenivå blir utsatt for forsøk på ikke-reell tilordning av inntekter. Arbeidsgruppen mener at det gjeldende satsnivået for alminnelig inntekt på Svalbard ikke er forenlig med et godt og tidsmessig skattesystem. Gruppen vil sterkt tilrå at en tar hensyn til internasjonale rammebetingelser og omgåelsesfare også ved utforming av skattesystemet for Svalbard.

Arbeidsgruppen foreslår på denne bakgrunn at skattesatsen for alminnelig inntekt på Svalbard skal økes fra 10 til 18 pst. Denne satsøkningen foreslås kombinert med lempende tiltak i form av en økning av bunnfradraget i alminnelig inntekt for personlige skattytere. Dette fradraget foreslår gruppen økt fra 10 000 kroner til 25 000 kroner.

Økt sats og økt bunnfradrag i alminnelig inntekt anslås på usikkert grunnlag å gi en netto provenyøkning på i størrelsesorden 2 mill. kroner påløpt i 2008. Økt skattesats på alminnelig inntekt for selskaper anslås å øke provenyet med om lag 15 mill. kroner påløpt i 2008.

Med de endringene som er skissert foran, mener gruppen at det er lagt grunnlag for et godt og tidsmessig skattesystem på Svalbard. Gruppen har lagt stor vekt på å presentere løsninger som innebærer at skattesystemet for Svalbard fortsatt skal være enkelt og lett å administrere. En høyere sats i lønnsbeskatningen for høye lønnsinntekter vil isolert sett kunne sees som en viss komplisering av beskatningen for de (få) arbeidstakerne dette gjelder. Men samtidig foreslår gruppen at det ikke lenger skal beregnes personinntekt for selvstendig næringsdrivende, noe som må anses som en klar forenkling for alle som driver selvstendig næringsvirksomhet på Svalbard. Etter gruppens vurdering er det ikke grunnlag for å hevde at skattesystemet for Svalbard blir mer komplisert totalt sett gjennom gruppens forslag.

Gruppens forslag innebærer også at skattesystemet for Svalbard ikke lenger skal benytte komplekse beregningsmetoder fra fastlandssystemet. Siden skattereformen 1992 og frem til gjennomføringen av siste skattereform hadde delingsmodellen anvendelse på Svalbard. Når delingsmodellen ble opphevet på fastlandet, var det også naturlig at den ble opphevet på Svalbard. Ved gjennomføringen av skattereformen 2006 er skjermingsmetoden gitt direkte anvendelse på Svalbard for selvstendig næringsdrivende. Gruppens forslag om ikke å beregne personinntekt for selvstendig næringsdrivende, innebærer at det ikke for noen skattytere på Svalbard skal beregnes skjerming etter skjermingsmetoden. Ved at en slik kompleks og avansert beregningsmetode ikke gjøres gjeldende på Svalbard, legges det til rette for et mer robust og stabilt skattesystem på Svalbard.

Arbeidsgruppen har lagt vekt på at de endringene som foreslås ikke skal kunne komme i konflikt med de likebehandlingsprinsippene mv. som er nedfelt i Svalbardtraktaten. Etter gruppens vurdering reiser de forslagene som fremmes ingen spesielle problemer i forhold til Svalbardtraktaten.

Etter gjeldende regler skattlegges personer som har arbeidsopphold på Jan Mayen etter de samme reglene som gjelder for lønninntekt på Svalbard. Arbeidsgruppen foreslår at dette skal videreføres, men at denne ordningen også skal utvides til å omfatte personer med arbeidsopphold i Antarktis.

17.4.2 Høring

Sluttrapporten til arbeidsgruppen for Svalbardskatt ble sendt på høring mandag 30. april 2007. Rapporten ble sendt til 70 høringsinstanser. Høringsfristen var 1. august 2007.

Departementet har mottatt henvendelser fra 33 instanser i forbindelse med høringen, hvorav 15 av disse hadde konkrete merknader til forslagene i arbeidsgruppens rapport.

Høringsinstansenes synspunkter refereres i tilknytning til drøftelsen av de enkelte punktene i teksten nedenfor.

17.5 Vilkårene for skatteplikt til Svalbard

17.5.1 Vurderinger og forslag i høringsutkastet

Utgangspunkt

Arbeidsgruppen viser til at de forslagene som gruppen fremmer ikke nødvendiggjør endringer i vilkårene for skatteplikt til Svalbard. Arbeidsgruppen mener at de gjeldende skattepliktsvilkårene fungerer godt, og gir en hensiktsmessig avgrensning av skatteplikten mellom Svalbard, det norske fastlandet og andre beskatningsområder. Arbeidsgruppen foreslår derfor ikke endringer i lovbestemmelsene om skatteplikt til Svalbard.

Pendling mellom bolig på fastlandet og arbeid på Svalbard

Ut over de generelle vilkårene for skatteplikt til Svalbard, drøfter arbeidsgruppen særskilt den praksis som har utviklet seg med hensyn til vilkårene for skatteplikt til Svalbard og pendling mellom bolig på fastlandet og arbeidssted på Svalbard.

Utgangspunktet etter svalbardskatteloven er at personer må ha 30 dagers sammenhengende opphold på Svalbard for å få begrenset skatteplikt dit for lønnsinntekt mv. Ved atskilte opphold på Svalbard skal i utgangspunktet hvert opphold vurderes for seg i forhold til 30-dagersvilkåret.

Arbeidsgruppen viser til at det i visse tilfeller med pendling mellom fastlandet og Svalbard i praksis er åpnet for unntak fra dette utgangspunktet. I Lignings-ABC 2006 side 1006 er denne praksisen formulert slik:

«Skattyter må oppholde seg sammenhengende minst 30 dager på Svalbard for at skatteplikt til Svalbard skal inntre, jf. svbsktl. § 2-2 (1). Det er imidlertid ikke satt krav til antall dager vedkommende arbeider under oppholdet. Regelen om 30 dager sammenhengende opphold på Svalbard skal praktiseres slik at ethvert brudd i oppholdet på Svalbard avbryter perioden. [...]

Unntak gjøres i spesielle tilfeller for personer som arbeider i turnusordninger på Svalbard når kravet til arbeidstid og sikkerhet gjør at 30-dagerskravet ikke kan oppfylles. Det forutsettes imidlertid at første periode utgjør minst 30 dager, og at vedkommende har hele sitt arbeidsforhold på Svalbard.» [Kursivert her]

Arbeidsgruppen påpeker at denne praksisen innebærer at personer får svalbardskatt på lønnsinntekt selv om de har sterk fastlandstilknytning i form av bopel og eventuelt familie på fastlandet, og i sum har et betydelig antall døgn opphold på fastlandet.

Ordningen er begrenset til å omfatte arbeidstakere som ikke kan oppfylle 30-dagerskravet av hensyn til arbeidstids- og sikkerhetsbestemmelser. Det er derfor bare arbeidstakere i arbeidsintensive skiftordninger og enkelte grupper av beredskaps- og sikkerhetspersonell som kan beholde skatteplikten til Svalbard på dette grunnlaget. Ligningsmyndighetene har til nå ikke gjort konkrete vurderinger av om disse vilkårene er oppfylt i det enkelte tilfellet. I praksis vil derfor hovedkriteriet for å komme inn under ordningen være at vedkommende ikke har arbeidsinntekt på fastlandet.

Arbeidsgruppen viser til at det økonomisk sett vil kunne være svært gunstig å innrette seg i henhold til denne praksisen. Vedkommende arbeidstaker vil kunne utnytte fradrag for boliglånsrenter mv. i en eventuell ektefelles fastlandsinntekt og i annen inntekt som vedkommende måtte ha, og som er skattepliktig til fastlandet. Vedkommende kan dermed oppnå både lav svalbardskatt på lønnsinntekten, og i praksis uavkortet fradragsrett for boliglånsrenter mv. Fordi vedkommende som arbeider på Svalbard ikke har arbeidsinntekt på fastlandet, vil familier i mange tilfeller oppfylle vilkårene for skattlegging i skatteklasse 2. Og dersom det ikke foreligger tilstrekkelig fastlandsinntekt til å utnytte boliglånsrenter mv. fullt ut, vil ligningsmessig underskudd kunne fremføres og avregnes mot fremtidig fastlandsinntekt.

Det foreligger per i dag ikke sikre tall for hvor mange skattytere som pendler fra arbeid på Svalbard til fast bolig på fastlandet. Anslag fra Svalbard likningskontor tyder på at det er 300 til 400 arbeidstakere som vil ha en slik pendlerstatus i inntektsåret 2007. Tendensen er at antallet pendlende arbeidstakere er økende.

Frem til 1977 var all inntekt opptjent på Svalbard skattepliktig dit, uavhengig av oppholdets varighet. Fra 1. juli 1977 ble daværende svalbardskattelov § 12 endret slik at det ble krevd minimum 30 dagers sammenhengende opphold for at inntekt opptjent på Svalbard også skulle være skattepliktig dit. Dette vilkåret ble innført fordi det burde «ligge utenfor formålet med den spesielle svalbardbeskatning å tilgodese lønnstakere som på grunn av sin tjenestestilling her i landet og som ledd i utførelsen av arbeid som knytter seg til denne stillingen, har kortvarige arbeidsoppdrag på Svalbard», jf. Ot.prp. nr. 53 (1976-1977) punkt 5.1. Det ble også vist til at praktiske hensyn talte for endringen.

Etter arbeidsgruppens vurdering er det flere hensyn som kan tale for å stramme inn praksis på dette punktet, slik at kravet om at hvert enkelt opphold på Svalbard må ha vart i 30 dager praktiseres strengere.

Arbeidsgruppen mener generelt at det bør være en forutsetning for å oppnå beskatning etter svalbardskatteloven, at man har opphold på Svalbard av en viss varighet. En slik forutsetning kommer klart til uttrykk i loven og i forarbeidene.

Gruppen påpeker at den aktuelle praksisen ikke direkte er forenlig med ordlyden i svalbardskatteloven § 2-2. Praksisen er ikke nevnt i forarbeidene til gjeldende svalbardskattelov, og synes heller ikke å ha vært omtalt for Stortinget i andre sammenhenger. Denne praksisen har derfor svak lovmessig forankring.

Arbeidsgruppen viser til at man ved å stramme inn praksis i slike pendlertilfeller vil støtte opp under målsettingen om en stabil og fast bosetting på Svalbard. Etter arbeidsgruppens vurdering kan det ikke være ønskelig at Longyearbyen utvikler seg i retning av å bli et pendlersamfunn. Økningen i antall pendlende arbeidstakere i de senere år kan slik sett tale for en innstramning av praksis.

Arbeidsgruppen vil imidlertid også vise til at det er problemer knyttet til en innstramning av praksis.

En innstramning vil for det første kunne innebære en betydelig skatteskjerpelse for berørte personer, og dermed kunne bidra til å redusere tilbudet av arbeidskraft på Svalbard.

Enkelte personer i turnus vil dessuten kunne velge å oppholde seg på Svalbard i friperioder for å oppfylle kravet om 30 dagers opphold, uten å søke fastere tilknytning til svalbardsamfunnet. Etter arbeidsgruppens vurdering er det uheldig om skattesystemet gir et slikt insitament. Gruppen påpeker at en slik virkning blant annet vil kunne svekke den enkelte arbeidstakers velferd, på grunn av fravær fra familie og nettverk på fastlandet.

I spesielle tilfeller tilsier rimelighetshensyn at det uansett åpnes for visse unntak fra kravet om at hvert enkelt opphold har vart i 30 dager. Typiske situasjoner vil være ved fastlandsopphold i forbindelse med legebehandling for den ansatte selv, og ved sykdom eller død hos familie på fastlandet. Gjeldende praksis innebærer derimot at det ikke blir nødvendig å oppstille og håndheve slike unntak.

Ligningsmyndighetene har begrensede muligheter for å kontrollere om arbeidstakerne faktisk har oppholdt seg på Svalbard i hele den første 30-dagersperioden. En innstramning vil medføre et økt kontrollbehov for ligningsmyndighetene i det hvert enkelt arbeidsopphold på Svalbard nå må være av 30 dagers varighet, og eventuelt kontroll av om betingelsene for særskilt unntak er oppfylt. Ligningsadministrative hensyn taler derfor for at dagens praksis videreføres.

Arbeidsgruppen viser til at det er sterke hensyn som trekker i begge retninger i spørsmålet om praksis ved arbeidspendling mellom fastlandet og Svalbard bør strammes inn. Arbeidsgruppen foreslår ingen endring av praksis på området, men understreker at dette standpunktet er tatt under sterk tvil. Etter arbeidsgruppens vurdering vil det være naturlig at denne problemstillingen understrekes overfor høringsinstansene, og at disse særskilt inviteres til å kommentere dette spørsmålet.

For øvrig påpeker arbeidsgruppen at en eventuell innstramning kan gjennomføres uten å endre de lovbestemte vilkårene for alminnelig eller begrenset skatteplikt til Svalbard.

17.5.2 Høringsinstansenes synspunkter

Den norske Advokatforening viser til at unntakene fra 30-dagerskravet kun skal gjelde for arbeidstakere i arbeidsintensive skiftordninger og enkelte grupper av beredskaps- og sikkerhetspersonell. På grunn av denne begrensningen i omfang og fordi de som ønsker svalbardskatt uansett kan legge friperioder til Svalbard og en innstramming kan medføre kontrollproblemer, mener foreningen at praksis kan videreføres.

Universitetssenteret på Svalbard (UNIS)mener praksis ikke bør endres, og viser til at det kan være problematisk for familiemedlemmer å finne arbeid på Svalbard. Pendling kan derfor være en løsning for å holde familier sammen.

Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) støtter arbeidsgruppens konklusjon om ikke å stramme inn reglene. Det vises til at de spesielle turnusordningene på Svalbard gjør det nødvendig med såpass fleksible regler.

Svalbard likningskontor påpeker ulike kontrollmessige sider knyttet til gjeldende praksis, og uttaler følgende:

«Gruppen av pendlere er økende etter at Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS fra februar innførte skiftordning 14/14 i Svea Nord. Mottatte signaler tyder på at mindre næringsdrivende må etablere tilsvarende skiftordninger for å være konkurransedyktige med hensyn til rekruttering av fagfolk som snekkere, malere m.v.

Den sannsynlige utvikling er at stadig flere arbeidstakere på Svalbard kommer til å arbeide i skiftordning. Denne utviklingen har resultert i økt press mot befolkningsregisteret ettersom det er betydelige fordeler og ingen vesentlige ulemper ved å være bostedsregistrert på Svalbard. Ligningskontoret konstaterer således at den økende pendlingen medfører et påtakelig behov for kontroll på befolkningsregisterområdet.

Det foreligger dertil klare indikasjoner som tilsier behov for økt kontroll av arbeidstakere i skiftordning.

Følgende kontrollområdet nevnes:

• Kontroll av at den første 30-dagers perioden på Svalbard faktisk oppfylles.

• Kontroll mot utført arbeid i Norge i friperiode.

Det reelle kontrollbehovet blir etter ligningskontorets vurdering ikke vesentlig større om man velger å avvikle dagens praksis slik at beskatning til Svalbard krever 30 dager sammenhengende opphold for flere eller alle oppholdsperioder.»

Sysselmannen på Svalbard mener det er viktig å legge til rette for et familiebasert samfunn i Longyearbyen. Men Sysselmannen er i tvil om det er hensiktsmessig å legge opp til en omlegging av skattesystemet alene, uten at det foretas en bredere gjennomgang av problemkomplekset knyttet til pendling. Sysselmannen er enig i arbeidsgruppens konklusjon om at det ikke legges opp til en endring i praksis nå.

Aksjonsgruppen mot skatteøkning påpeker at den økende pendlingen til fastlandet har medført en overhengende fare for at familiesamfunnet gradvis kan bli avløst av et pendlersamfunn. Det vil ha negativ innvirkning på handels- og servicenæringene, og kan påvirke videre bruk av boliger, skoler og barnehager, hvor det er gjort store investeringer.

Longyearbyen lokalstyre ønsker en innstramming av praksis, slik at skattesystemet kan bidra til at personer ønsker å ha bosted på Svalbard. Lokalstyret mener at skattesystemet i større grad enn i dag bør bringes i samsvar med regelverket, selv om det skulle innebære et økt kontrollbehov for ligningsmyndighetene.

Skattedirektoratet mener at utviklingen i retning vekk fra lovens normalordning ikke bør fortsette, og uttaler følgende:

«Utgangspunktet bør være at beskatning etter den gunstige lønnstrekkordningen skal være forbeholdt personer som har opphold av en viss lengde på Svalbard. Samtidig bør det være et mål at lønnstrekkordningen er enkel å forstå for lønnstakerne og enkel å praktisere for arbeidsgivere og likningsmyndigheter. Når stadig flere arbeidsgivere organiserer arbeidet i skiftordninger, og det i praksis ikke er noe nedre krav til minste sammenhengende oppholdstid på Svalbard, vil man kunne få en utvikling i retning av arbeidsopphold med stadig kortere varighet og langt flere personer som kan komme inn i lønnstrekkordningen. Det vil være et problem at man ikke helt vet hvor langt praksis strekker seg med hensyn til krav til nedre grense for oppholdstid. Dette er en lite ønskelig utvikling som vil komplisere likningsbehandlingen både på Svalbard og i bostedskommunen på fastlandet.»

Miljøverndepartementet påpeker uheldige miljøkonsekvenser av pendling mellom Svalbard og fastlandet. Hensynet til miljøet taler for en innstramming av praksis.

17.5.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet slutter seg til arbeidsgruppens vurdering av at det ikke bør gjøres endringer i de alminnelige vilkårene for skatteplikt til Svalbard i svalbardskatteloven.

Når det gjelder praksis for pendling mellom bolig på fastlandet og arbeid på Svalbard, vil departementet vise til de motstridende hensynene som gjør seg gjeldende, og som arbeidsgruppen og høringsinstansene påpeker. Etter departementets vurdering er det klart uheldig om Svalbard i økende grad blir et pendlersamfunn. Samtidig er det ikke uproblematisk med en innstramming av praksis på området.

Departementet vil ikke nå foreslå noen innstramming av praksis. I stedet legger departementet opp til å nedsette en hurtigarbeidende interdepartemental arbeidsgruppe som skal vurdere spørsmålet om pendling mellom Svalbard og fastlandet, og forholdet til svalbardskattereglene. Denne arbeidsgruppen bør vurdere ulike sider ved en innstramming av praksis, herunder hvordan behovet for kontroll kan ivaretas. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med hensyn til eventuelle endring av praksis på dette området når arbeidsgruppen har avsluttet sitt arbeid.

17.6 Skattlegging av arbeidsinntekt og pensjoner

17.6.1 Arbeidsinntekt (lønn)

17.6.1.1 Vurderinger og forslag i høringsutkastet

Arbeidsgruppen viser til at lønnsbeskatningen på Svalbard kan tenkes gjennomført i mange varianter. Arbeidsgruppen har vurdert de variantene som etter gruppens vurdering fremstår som mest aktuelle. Gruppen viser til at forskjellige kombinasjoner av de vurderte løsningene også kan tenkes, men gruppen har ikke funnet det nødvendig eller hensiktsmessig å gå nærmere inn på slike kombinasjoner.

De løsningene som arbeidsgruppen har vurdert er:

1. Gjeldende lønnstrekkordning

2. Fastlandsregler (ligning) og et eget svalbardfradrag

3. ombinert ligning og lønnstrekk

4. modifisert lønnstrekk

Videre refereres arbeidsgruppens vurderinger av hver av disse løsningene.

A. Gjeldende lønnstrekkordning

Innledningsvis vurderte arbeidsgruppen ulike sider ved gjeldende system for skattlegging av lønnsinntekt på Svalbard. Det vil si lønnstrekk med etterfølgende refusjonsoppgjør, slik dette er vedtatt for inntektsårene 2006 og 2007.

Gruppen viser til at lønnstrekksystemet ikke er særegent for Svalbard. Slike systemer er i en viss utstrekning også benyttet utenfor Svalbard, hvor det er behov for et enkelt system som er lett å administrere. Slike systemer betegnes ofte som «PAYE-systemer» («Pay As You Earn»).

Arbeidsgruppen mener det er mange og viktige fordeler knyttet til skattlegging av lønn ved lønnstrekk på Svalbard. Lønnstrekkordningen er enkel å forholde seg til for de ansatte, blant annet ved at det ikke er nødvendig med skattekort og levering av selvangivelse. Det er lett å se skattemessige konsekvenser av inntektsopptjeningen, og løsningen innebærer at lønnstakere slipper usikkerhet knyttet til om et etterfølgende avregningsoppgjør vil gi restskatt eller tilgodebeløp. Også for arbeidsgivere er løsningen enkel å forholde seg til. Fra et ligningsadministrativt synspunkt innebærer ordningen at lønnsinntekt kan unntas fra ordinær ligning, og at det kun blir enkle kontrollfunksjoner knyttet til slik inntekt. Ordningen innebærer at lønnsbeskatningen kan gjennomføres på en svært rasjonell og lite ressurskrevende måte.

Gruppen mener disse fordelene er særlig viktige i et samfunn som Svalbard, hvor mange arbeidstakere har kortvarige opphold og løs tilknytning til beskatningsområdet. I en slik sammenheng er det svært hensiktsmessig å gjennomføre et enkelt og endelig inntektsoppgjør i tilknytning til lønnsutbetalingen. En beskatningsløsning som forutsetter forskuddstrekk fastsatt på bakgrunn av tidligere inntektshistorikk, og lignings- og avregningsoppgjør i året etter inntektsåret, er etter gruppens vurdering mindre egnet under slike forhold.

Gjennom ordningen med skattefradrag som er vedtatt for inntektsårene 2006 og 2007, forbedres også fordelingsegenskapene ved lønnstrekkordningen, ved at skatten relativt sett reduseres mest for lave og midlere inntekter. En slik løsning med etterfølgende refusjon av skattebeløp er lett å administrere, og enkelheten i lønnstrekkordningen blir langt på vei opprettholdt til tross for dette tilleggselementet.

Det er imidlertid etter arbeidsgruppens vurdering også viktige ulemper knyttet til gjeldende beskatningsløsning. Arbeidsgruppen påpeker følgende forhold:

Med unntak av den lempningen som det gjeldende skattefradraget gir, er satsstrukturen i lønnstrekkordningen flat. En flat satsstruktur innebærer at skattesystemet ikke får noen omfordelende effekt, og begrenser mulighetene for harmonisering med andre skattesatser. Etter at delingsmodellen ble opphevet på Svalbard og utbyttebeskatning ble innført, har det vært behov for harmonisering av skattesatsene på lønn og eierinntekter (aksjeutbytter og aksjegevinster mv.). Et viktig mål med skattereformen 2006, er å sikre mest mulig lik beskatning av reelle arbeidsinntekter og eierinntekter. På Svalbard ble dette gjennomført ved å øke skattesatsen på lønn fra 8 pst. i 2005 til 12 pst. i 2006. Sammen med trygdeavgift på 7,8 pst. ga dette totalt 19,8 pst., noe som harmonerer godt med beskatningen av eierinntekter (19 pst. når selskap og eier ses under ett). Etter gruppens vurdering er det imidlertid uheldig at systemtekniske forhold som legger føringer på maksimal marginal skattesats på lønn, skal binde beskatningen også på lavere nivåer. Men med et system som er basert på en flat skattesats må det nødvendigvis bli slik. Denne manglende fleksibiliteten med hensyn til å kunne tilpasse skattenivået på ulike nivåer, representerer etter gruppens vurdering et hovedproblem med gjeldende lønnstrekkordning.

Etter gruppens vurdering kunne satsøkningen fra 8 til 12 pst. gi en uforholdsmessig høy beskatning av lavere og midlere inntekter, i den grad økningen ikke ble motsvart av supplerende lempende tiltak. Innføringen av skattefradraget var et viktig lempende tiltak, som etter gruppens vurdering også er lett å administrere. Men gruppen mener at et slikt etterfølgende fradrag i liten grad er egnet som en varig ordning. Gruppen vil i denne forbindelse påpeke følgende forhold:

• Ordningen innebærer en likviditetsulempe for skattyterne, ved at de først får refundert skattebeløpet året etter inntektsåret.

• Ordningen innebærer at kun personer som har vært skattemessig bosatt på Svalbard i minst 12 måneder har rett til fradrag, og ikke andre personer.

• Ordningen kan innebære visse praktiske problemer i forhold til refusjonsoppgjør for utflyttede utlendinger.

Som en oppsummering vil gruppen anføre at lønnstrekkordningen i utgangspunktet er godt egnet til bruk på Svalbard. Men i sin nåværende form med en forholdsvis høy flat bruttosats og etterfølgende refusjon for visse skattytere, fungerer systemet etter gruppens vurdering ikke tilstrekkelig godt til at det kan anbefales som varig løsning. Arbeidsgruppen kan derfor ikke anbefale videreføring av gjeldende ordning i dens nåværende form.

B. Fastlandsregler (ligning) og eget svalbardfradrag

Arbeidsgruppen har videre vurdert en løsning hvor bestemmelsene om inntektsbeskatning i den ordinære norske skatteloven fullt ut eller i det vesentligste også gis anvendelse på Svalbard. Lønnsinntekt vil da ikke være et eget inntektsgrunnlag uten samordningsmulighet med andre inntekter og fradrag, men inngå ved fastsettelsen av alminnelig inntekt og personinntekt på samme måte som i det ordinære norske skattesystemet. Personinntekt vil være beregningsgrunnlag for trygdeavgift og toppskatt. For personlige skattytere gis et eget svalbardfradrag for å sikre en fortsatt lav beskatning. Svalbardfradraget kan gis i stedet for personfradrag (men med et høyere beløp), eller som et supplement til personfradraget. For øvrig kan skattesatser, bunnfradrag og innslagspunkter i toppskatten fastsettes på samme måte som i Finnmark og Nord-Troms.

Etter gruppens vurdering innebærer en slik løsning følgende fordeler:

Løsningen sikrer for det første full skattemessig samordning av lønn og andre inntektsgrunnlag. I motsetning til gjeldende skattesystem på Svalbard, vil rentekostnader og andre fradragsberettigete kostnader kunne fradras i lønnsinntekt ved fastsettelsen av alminnelig inntekt. En slik samordning av inntektsgrunnlagene vil kunne gi bedre fordelingsegenskaper enn gjeldende system, og være mer i samsvar med grunnprinsippet om at skatt skal svares etter evne (skatteevneprinsippet).

En løsning som beskrevet innebærer også at det blir vesentlig sterkere progresjon i lønnsbeskatningen enn i dagens system, noe som også gjør at fordelingsegenskapene forbedres.

Ved å anvende fastlandsreglene på Svalbard sikrer en at beskatningen på Svalbard skjer på grunnlag av kjente regler. Den løpende rettsutviklingen som vil finne sted gjennom retts- og ligningspraksis, forvaltningsuttalelser, juridisk teori etc., vil også komme skattesystemet på Svalbard til gode.

Etter arbeidsgruppens vurdering er det imidlertid sterke argumenter for ikke å gjennomføre ordinær fastlandsbeskatning fullt ut på Svalbard. I særlig grad gjelder dette ved beskatning av lønnsinntekt.

En hovedinnvending mot bruk av fastlandsregler på Svalbard, er at en slik løsning ikke tar hensyn til at de faktiske forholdene på Svalbard og fastlandet er forskjellige, og at regler som er tilpasset forholdene på fastlandet kan være dårlig egnet for bruk på Svalbard. Et viktig hensyn i denne forbindelse er at bosettingen er mindre stabil på Svalbard enn på fastlandet. Antall inn- og utflyttinger er relativt sett vesentlig høyere på Svalbard enn på det norske fastlandet, og det er mange personer med korttidsopphold der. Personbeskatningen på fastlandet er i stor grad tilpasset en stabil skattytermasse, hvor den klart største gruppen er bosatt gjennom mange år. I denne forbindelse påpeker arbeidsgruppen følgende problemstillinger:

Bruk av fastlandsregler på Svalbard vil blant annet innebære at de fleste bunnfradragene og innslagspunktene for toppskatt skal avkortes forholdsmessig ved kortere opphold enn et helt inntektsår. Tilsvarende må gjelde for det særlige svalbardfradraget. Det fordrer at man kjenner oppholdets eksakte varighet, og registrerer opphold fra dato til dato. Det stiller strenge krav til folkeregistreringsrutiner. Folkeregistreringsrutinene på Svalbard er annerledes enn på fastlandet.

Lønnsbeskatningen på fastlandet forutsetter forskuddstrekk med etterfølgende ligning og avregningsoppgjør. En slik løsning passer dårlig for personer med korttidsopphold. For nyankomne utlendinger vil det ikke være registrert inntektshistorikk som kan gi grunnlag for automatisk utskrivning av skattkort. Og det er fare for at personer kan reise fra restskatter. Regler med krav om sikkerhetsstillelse for eventuelle restskatter ved utenlandsopphold er gitt på fastlandet (jf. skattebetalingsloven § 38), men slike bestemmelser er mindre egnet i et beskatningsområde med mange utflyttinger.

Bruk av fastlandsregler vil også være ressurskrevende ved at det for alle lønnstakere på Svalbard må fastsettes forskuddstrekk og gjennomføres ligning og avregningsoppgjør. I dag brukes ikke forskuddstrekk i lønnsbeskatningen på Svalbard, og lønnsbeskatningen gjennomføres uten ligning og avregningsoppgjør i ordinær forstand. Bruk av fastlandsregler i lønnsbeskatningen vil innebære et økt ressursbehov. Arbeidsgruppen har ikke vurdert nærmere omfanget av dette ressursbehovet, men anser det for sannsynlig at en slik løsning ville kreve flere nye stillinger i ligningsforvaltningen for Svalbard.

Innføring av ordinær fastlandsbeskatning vil innebære at det blir større avvik mellom den beskatning som følger av ordinære skatteregler og den særordningen som er etablert for skattlegging i den russiske gruvevirksomheten på Svalbard, jf. nærmere omtale av denne særordningen i avsnitt 17.6.4. Det gjør at beskatningen av arbeidstakerne i den russiske gruveindustrien må legges ytterligere om før den kan bli i samsvar med lovens normalordning, noe som arbeidsgruppen anser som uheldig.

Etter en samlet vurdering finner arbeidsgruppen at lønnsbeskatning etter fastlandsreglene er lite egnet på Svalbard.

C. Kombinert ligning og lønnstrekk

Arbeidsgruppen har vurdert en løsning hvor personer med underliggende skatteplikt til Norge skattlegges for lønnsinntekt etter fastlandsreglene, og hvor andre personer som utgangspunkt skattlegges ved lønnstrekk. Sistnevnte gruppe skal likevel ha adgang til å velge skattlegging etter ordinære fastlandsregler.

Et system med forskuddstrekk og etterfølgende ligning og avregningsoppgjør anses lite egnet for personer med korte opphold i beskatningsområdet. For personer med varig tilknytning til beskatningsområdet gjør innvendingene seg i mindre grad gjeldende. I den løsningen som gruppen har vurdert, gjennomføres skattlegging etter ordinære fastlandsregler for personer som har underliggende skatteplikt til det norske fastlandet. Det vil si personer som i utgangspunktet anses bosatt i riket etter skatteloven av 29. mars 1999 § 2-1, og som har alminnelig skatteplikt til Svalbard eller begrenset skatteplikt dit for lønnsinntekt. For denne gruppen vil det være etablert en tilknytning til det norske skattesystemet, og skattlegging etter tilsvarende regler under opphold på Svalbard vil være mindre problematisk enn for andre grupper. For denne gruppen vil det også kunne være lettere å kreve inn restskatter etter utreise fra Svalbard, fordi mange i denne gruppen vil reise tilbake til det norske fastlandet etter oppholdet på Svalbard.

For andre grupper, som mangler slik tilknytning til det ordinære norske skattesystemet, skal det i stedet finne sted et endelig skatteoppgjør ved lønnsutbetalingen gjennom lønnstrekk. Disse skattyterne må likevel ha adgang til å velge skattlegging etter ordinære regler. Valgadgangen må ses i sammenheng med at lønnstrekk innebærer skattlegging på brutto grunnlag, og at fradrag for kapitalkostnader mv. ikke kan gis i dette grunnlaget. Selv om de formelle satsene kan bli vesentlig høyere ved ligning enn ved lønnstrekk, kan det på grunn av fradragsretten likevel være gunstigere å bli lignet etter ordinære regler for personer med store fradrag. Gruppen antar derfor at likebehandlingsprinsippet i Svalbardtraktaten tilsier en slik valgadgang.

Arbeidsgruppen viser til at det kan tenkes flere varianter av en slik kombinasjonsløsning, hvor grensen mellom gruppen som lignes etter ordinære regler og gruppen som i utgangpunktet skal ha lønnstrekk, kan trekkes opp etter ulike kriterier. Eksempelvis kan ligning etter fastlandsreglene kun være obligatorisk for personer med underliggende skatteplikt til det norske fastlandet og som har alminnelig skatteplikt til Svalbard. Alternativt kan obligatorisk ligning etter fastlandsreglene også være aktuelt for personer uten underliggende skatteplikt til fastlandet, men som har hatt alminnelig skatteplikt til Svalbard over en viss tid. Gruppen har ikke gått inn på forskjellige slike varianter, og viser til at de generelle egenskapene ved en kombinert løsning i hovedsak vil være de samme uansett hvordan løsningen utformes i detalj.

Arbeidsgruppen viser til at det er visse fordeler med en løsning som beskrevet her. Ved en slik kombinasjonsløsning ivaretas de positive sidene ved bruk av fastlandsregler for de skattyterne dette gjelder. Det vil blant annet si at løsningen har fordelaktige egenskaper i form av at fradrag kan utnyttes i lønnsinntekten og at løsningen har gode fordelingseffekter.

Samtidig unngår en at systemet brukes i forhold til personer med løsere tilknytning til beskatningsområdet, hvor bruk av en fastlandløsning er lite egnet og lønnstrekk er å foretrekke.

Etter arbeidsgruppens vurdering er det imidlertid også tungtveiende ulemper med en slik løsning. Den viktigste innvendingen er at et slikt tosporet system som helhet vil fremstå som komplisert og uoversiktlig, og være vesentlig tyngre å administrere enn en lønnstrekkordning for alle lønnstakere.

En annen innvending er at det blir stor forskjell i satsstruktur og progresjon mellom de to beskatningsmåtene, og at disse forskjellene bevisst kan utnyttes i skatteplanlegging for de av skattyterne som kan velge beskatningsløsning.

Arbeidsgruppen finner at et opplegg som beskrevet vil være i strid med målsettingen om et enkelt, oversiktlig og lettadministrert skattesystem på Svalbard, og vil sterkt frarå en slik løsning.

D. Modifisert lønnstrekk

Arbeidsgruppen har vurdert en løsning som tar utgangspunkt i lønnstrekkordningen slik den gjaldt for inntektsåret 2005, men med enkelte modifikasjoner for å gi mulighet for en noe mer fleksibel satsstruktur.

Utgangspunktet er at skatt trekkes ved arbeidsgivers utbetaling av lønn. Skattesatsen skal i utgangspunktet være flat, på 2005-nivå med 8 pst. I tillegg kommer trygdeavgift på 7,8 pst. for medlemmer av den norske folketrygden. Som utgangspunkt fastsettes skatten endelig ved arbeidsgivers trekk, uten noe etterfølgende lignings- og avregningsoppgjør. Dette utgangspunktet er fullt ut i samsvar med lønnstrekkordningen slik den virket i inntektsåret 2005.

For særskilt høye inntekter gjennomføres en modifikasjon i dette utgangspunktet:

Dersom en person en kalendermåned har hatt høyere samlet utbetaling av lønn og annen ytelse som går inn under lønnstrekkordningen, enn folketrygdens grunnbeløp (G), trekkes skatt med en høyere sats for den overskytende del. Med virkning fra 1. mai 2007 er G fastsatt til 66 812 kroner. Arbeidsgruppen foreslår at skatt trekkes med 25 pst. for overskytende del, med tillegg av trygdeavgift.

For personer med begrenset skatteplikt til Svalbard for lønnsinntekt mv., fastsettes skatten med endelig virkning til det beløp som er trukket som beskrevet foran.

For personer med alminnelig skatteplikt til Svalbard, dvs. personer som anses skattemessig bosatt på Svalbard, og som i en eller flere kalendermåneder har hatt trekk med høy sats, foretas et etterfølgende årlig avregningsoppgjør. Ved det etterfølgende avregningsoppgjøret summeres årets lønnsinntekt mv., og det vil kun være den delen av samlet årsinntekt som overstiger 12 G (nå 801 744 kroner), som skattlegges med høy sats. Denne gruppen vil derfor unngå skattlegging med høy sats dersom månedsinntekten i en eller flere måneder overstiger 1 G, uten at sum årsinntekt overstiger 12 G. For lønnstakere med alminnelig skatteplikt til Svalbard, vil arbeidsgivers trekk ikke være endelig, men fungere som et forskuddstrekk som avregnes mot skatteberegningen på årsbasis. Den etterfølgende skatteberegningen på årsbasis vil ikke representere noe ligningsoppgjør i egentlig forstand, men kun en enkel regneoperasjon hvor ligningskontoret beregner skatten for inntektsåret som helhet. Lønnsinntekt vil også i slike tilfeller med etterfølgende skatteberegning være et eget inntektsgrunnlag, hvor det ikke er adgang til å gjøre fradrag for rentekostnader eller andre kostnader.

Arbeidsgruppen viser til at etterfølgende årlig avregningsoppgjør som nevnt, eventuelt kunne forbeholdes for personer som har vært skattemessig bosatt på Svalbard i en viss periode, eksempelvis i 12 måneder. Et slikt krav ville sikre en varigere tilknytning til svalbardsamfunnet, enn et krav om alminnelig skatteplikt dit i seg selv vil gjøre. Gruppen viser til at gjeldende ordning med etterskuddsvis skattefradrag på 7200 kroner forutsetter at vedkommende person har vært skattemessig bosatt på Svalbard i minst 12 måneder. Gruppen legger til grunn at det ikke er nødvendig å benytte et slikt vilkår i den løsningen som skisseres her. Skulle en imidlertid ønske å benytte et slikt strengere vilkår, vil det lovteknisk kunne gjennomføres ved en mindre omarbeiding av § 3-2 annet ledd c i gruppens lovutkast.

Arbeidsgruppen mener at en løsning som beskrevet har mange positive sider. Løsningen innebærer at en enkel og godt innarbeidet lønnstrekkordning kan videreføres på samme måte som tidligere for flertallet av skattyterne på Svalbard.

Samtidig innebærer en slik løsning en noe mer fleksibel satsstruktur. Den mer fleksible satsstrukturen gjør det mulig å ivareta behovet for progresjon i skattesatsene for de høyeste inntektene, og dermed en harmonisering med beskatning av eierinntekter, uten at det rammer skattytere med mer normale inntekter.

Arbeidsgruppen antar at den foreslåtte modifikasjonen i lønnstrekkordningen for særskilt høye inntekter, ikke vil gjøre lønnstrekkordningen vesentlig vanskeligere å administrere i praksis. Gruppen viser til at en liten del av personlige skattytere på Svalbard har så høy lønnsinntekt mv. at det vil være aktuelt å benytte høyere sats. Gruppen viser også til at det til og med inntektsåret 2005 gjaldt regler om ekstra arbeidsgiveravgift på særlig høye lønninger mv. på Svalbard (såkalt «kakseskatt») og at denne arbeidsgiveravgiften nødvendiggjorde mange av de samme operasjonene og rutinene som den løsningen arbeidsgruppen nå foreslår. Også ved gjennomføring av ordningen med ekstra arbeidsgiveravgift var det nødvendig å skille ut arbeidstakere med særlig høy inntekt, og påse at det ble beregnet særlig arbeidsgiveravgift for disse. Så vidt arbeidsgruppen har brakt på det rene, lot den ekstra arbeidsgiveravgiften seg greit innpasse i rutinene for skattlegging av lønnsinntekt mv. på Svalbard.

Arbeidsgruppen mener at innføring av ekstra skatt på særskilt høye arbeidsinntekter ikke vil medføre administrativt merarbeid i særlig omfang, og ikke bidra til noen «byråkratisering» av skattesystemet for Svalbard. Gruppen viser særlig til at antallet arbeidstakere som berøres av ekstra beskatning, vil være lavt.

Arbeidsgruppen legger vekt på at lønnsbeskatningen på Svalbard i all hovedsak skal skje ved endelig lønnstrekk med en flat lav sats. Gruppen mener det er viktig at det systematisk legges opp til at bare de aller høyeste inntektene blir skattlagt med høy sats. Etter gruppens vurdering er det hensiktsmessig at innslagspunktet for skattlegging med høy sats ikke blir gjenstand for diskusjoner fra år til år, men at innslagspunktet knyttes til en størrelse som indekseres årlig. Ved å knytte innslagspunktet til folketrygdens grunnbeløp oppnås en slik virkning. Gruppen foreslår at tilknytningen til grunnbeløpet lovfestes i § 3-2 annet ledd i svalbardskatteloven.

Folketrygdens grunnbeløp blir fastsatt for ett år av gangen, med virkning fra 1. mai i vedkommende år. Gruppen mener det er hensiktsmessig at det benyttes samme grensebeløp for økt skattesats gjennom hele året, og foreslår at det grunnbeløpet som er fastsatt med virkning fra 1. mai i et enkelt år, benyttes for hele det følgende inntektsåret.

En løsning som beskrevet her reiser spørsmål om hvilke rutiner som skal følges hvor en arbeidstaker har flere arbeidsgivere samtidig, og summen av utbetalinger fra disse i en kalendermåned overstiger grunnbeløpet. Arbeidsgruppen foreslår at denne problemstillingen løses ved at arbeidstaker får plikt til å opplyse alle arbeidsgivere om øvrige arbeidsgivere, utbetalingsdatoer og forventet utbetalt beløp. Hver enkelt arbeidsgiver vil da kunne tilpasse sitt trekk til tidligere lønnsutbetalinger i samme måned. Eventuelle feil ved denne samordningen kan rettes av ligningskontoret, også for skattytere som kun har begrenset skatteplikt til Svalbard. For å bidra til at ligningskontoret kan samordne lønnsbeskatningen i slike tilfeller før skattyteren forlater Svalbard, foreslår gruppen at arbeidsgiverne skal ha videre meldeplikt til ligningskontoret om lønnstakere med flere arbeidstakere som kan få samlet skatt over grunnbeløpet. Arbeidsgruppen viser til at antall lønnstakere med månedslønn over grunnbeløpet er lavt, og at en mindre del av denne gruppen har lønn fra flere arbeidsgivere. Gruppen antar derfor at en slik løsning ikke vil innebære særlige problemer ved den praktiske gjennomføringen.

Arbeidsgruppen foreslår at det gis forskriftsbestemmelser om arbeidstakers og arbeidsgivers plikt til å gi opplysninger om lønnsutbetalinger, for å kunne gjennomføre en lønnstrekkordning som beskrevet.

Etter gruppens vurdering er det svært viktig å ta hensyn til at skattytermassen på Svalbard har kortere og mindre stabilt opphold enn på fastlandet. Lønnstrekkordningen er derfor etter gruppens vurdering vesentlig bedre egnet enn et system med ligning av lønn etter fastlandsregler. Samtidig er det behov for en mer fleksibel satsstruktur i lønnsbeskatningen på Svalbard, særlig for å kunne harmonisere marginale skattesatser på lønn med beskatningen av eierinntekter, uten at en ønskelig høyere marginalsats skal måtte gjelde for alle inntekter. Gruppen viser til at den modifiserte lønnstrekkordningen som er omtalt her, ivaretar disse hensynene. Gruppen anser denne løsningen om klart mest egnet, og som vesentlig bedre enn de andre vurderte løsningene.

Gruppen anbefaler derfor en modifisert lønnstrekkordning som beskrevet her.

17.6.1.2 Høringsinstansenes synspunkter

Mange av høringsinstansene uttaler at en lønnstrekkordning bør videreføres på Svalbard. Det gjelder Aksjonsgruppen mot skatteøkning, Norsk Polarinstitutt, Longyearbyen lokalstyre, Store Norske Spitsbergen Kulkompani, Svalbard likningskontor og Sysselmannen på Svalbard. Ingen av høringsinstansene uttaler at de ønsker en annen type skattlegging av lønn enn lønnstrekk.

De samme instansene er positive til at skattesatsen i lønnstrekkordningen som utgangspunkt skal reverseres til 2005-nivå, dvs. til 8 pst.

De fleste av disse instansene uttaler at arbeidsgruppens forslag om innføring av en høyere skattesats for høy inntekt vil komplisere lønnstrekkordningen i vesentlig grad. Store Norske Spitsbergen Kulkompaniog Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) uttaler at en høyere sats for særlig høy inntekt kan svekke mulighetene for rekruttering av høyt kvalifisert arbeidskraft til Svalbard.

Skattedirektoratet uttaler:

«Direktoratet er enig i at en trekkordning med en høyere sats for inntekter over 12 G gir en bedre fordelingsprofil som er mer i samsvar med det som gjelder på fastlandet. Praktiseringen av en slik ordning reiser imidlertid flere nye problemstillinger. <...>

Forslaget om å innføre en to-satsordning vil komplisere ordningen og medføre nye utfordringer med hensyn til å kontrollere om det er anvendt riktig skattesats. Dette gjelder særlig for begrenset skattepliktige som har flere arbeidsgivere, og ved oppsplitting av utbetalinger. To-satsordningen, slik den er beskrevet i høringsnotatet, gir visse muligheter for skatteplanlegging for personer som er begrenset skattepliktige.

Det foreslås å innføre en plikt for lønnstakeren til å gi opplysninger om forhold som kan medføre at inntekten kommer opp i grunnlaget for den høyeste satsen, og en tilsvarende plikt for arbeidsgivere til å melde fra til likningskontoret om lønnstakere med flere arbeidsgivere som kan få samlet skatt over grunnbeløpet. Direktoratet stiller seg noe tvilende til om denne opplysnings- og meldeplikten vil fungere tilstrekkelig effektivt i praksis fordi det i mange tilfeller vil være svært vanskelig i ettertid å påvise at grunnlaget for plikten var til stede.»

Med hensyn til praktiske problemer med gjennomføring av et to-satssystem uttaler Svalbard Likningskontor følgende:

«Fordelene med en lønnstrekkordning vil bli redusert dersom de foreslåtte endringer blir lagt til grunn.

• For arbeidsgiver vil endringen medføre at det må fremskaffes oversikt over den ansattes øvrige arbeids- og lønnsforhold - dette kan være nødvendig så ofte som hver måned. Det må i denne forbindelse også påregnes et økende antall henvendelser til ligningskontoret.

• Ligningskontoret og skatteoppkreveren kan ikke foreta en endelig avregning av lønnstrekkordningen før hele arbeidsgivermassen er behandlet - i dag gjøres ordningen opp pr arbeidsgiver. Det vil foreligge to ulike metoder for avregning avhengig av om samlet nærings- og lønnsinntekt mv. er over eller under grensen for forhøyet skattesats. Skatteavregningen på lønnstrekkordningen vil nødvendigvis måtte bli foretatt på et senere tidspunkt enn i dag.

• For arbeidstaker vil den foreslåtte endring medføre at han må holde sin(e) arbeidsgiver(e) orientert om eventuelt andre arbeidsforhold og sørge for at eventuelt flere arbeidsgivere foretar korrekt skattetrekk.

• Den nye lønnstrekkordningen forutsetter at det utarbeides trekk og avregningsrutiner. Den vil også kreve endringer i IT-systemene for ligning og avregning.

Med grunnlag i lønnsinnberetning for inntektsåret 2006 har ligningskontoret vurdert arbeidsmengden ved innføring av endret lønnstrekk. Så langt gjelder beskatning av fastboende er ligningskontoret enig med arbeidsgruppen i at den modifiserte lønnstrekkordningen ikke medfører administrativt merarbeid i særlig omfang. Når det gjelder avregning for begrenset skattepliktige må det imidlertid påregnes til dels betydelig merarbeid idet ordningen vil åpne for nye muligheter for skattytere til å tilpasse seg regelverket.

Ordningen kan føre til at inntekter vil bli fordelt over lengre tidsrom enn det som faktisk er tilfelle - det kan dertil ikke utelukkes flere fiktive flyttemeldinger m.v.

For å sikre en praktikabel håndtering av foreslått løsning må det som et minstekrav innføres månedlig terminoppgave med tilhørende oversikt over lønn og skattetrekk spesifisert i tid og på personnivå.»

Store Norske Spitsbergen Kulkompani uttaler blant annet følgende vedrørende en modifisert lønnstrekkordning:

«Arbeidsgruppen foreslår at man løser informasjonsbehovet som en slik regel utløser, ved at arbeidstakere får plikt til å opplyse alle arbeidsgivere om øvrige arbeidsgivere, utbetalingsdatoer og forventet utbetalt beløp. Arbeidsgiver skal så få meldeplikt til ligningskontoret om arbeidstakere som har flere arbeidsgivere.

• En slik opplysningsplikt for arbeidstaker burde etter vårt skjønn vært vurdert opp mot personvernhensyn og konkurranselovgivning. Alternativ løsning kunne være at arbeidstaker får meldeplikt til ligningskontoret som igjen varsler arbeidsgiverne om hvilken skattesats som skal benyttes eller utsteder skattekort.

• Arbeidstaker skal etter forslaget oppgi forventet utbetalt beløp. Forventet utbetalt beløp kan inneholde andre trekk enn skattetrekk. Lønn kan også bestå i naturalytelser som ikke gir utbetalinger.

• Det vurderes som urimelig at en arbeidstaker skal tillegges et samordningsansvar mellom arbeidsgivere for å sikre at skattetrekket blir riktig. Lønn utbetales til forskjellige tidspunkt i måneden, men kan også utbetales samtidig. Beløp blir omtrentlig. Skattetrekket vil bli basert på kvalifisert gjetning.

• Arbeidstakere med timelønn, kan få høy lønn en måned og lav lønn en annen måned. Det er også normalt at arbeidsgiver utbetaler feriepenger for alle ansatte en avtalt måned, normalt juni. Arbeidsgivere flest på Svalbard dekker en hjemreise for den ansatte og dennes familie. Dette vil føre til at hvis en ansatt får lønn, hjemreise og feriepenger utbetalt i samme måned, eller får utbetalt lønn etter timer for en arbeidsintensiv måned, så vil lønnen overstige 1 G. En gjennomgang hos oss viser at om lag 90 % av våre ansatte har en eller flere måneder med lønn over 1 G selv om årsinntekten er lavere enn 12 G. Et etterfølgende skatteoppgjør vil gi en tilbakebetaling av for meget trukket skatt, men likviditetseffekten kan bli stor for den enkelte.

• Med forslaget til høyt trekk for lønn over 1 G i en kalendermåned og ingen etterligning for de som ikke er bosatt på Svalbard, så vil samme arbeidstakergruppe få forskjellig skatt for lønn som er opptjent på Svalbard avhengig av om de er registrert som bosatt på Svalbard eller ikke. Dette selv om den arbeidsgruppen som reiser til fastlandet i friperiodene og som ikke blir registrert som bosatt på Svalbard, har en fast arbeidstilhørighet til Svalbard.

• Det vil være vanskelig eller tilnærmet umulig, å gjennomføre en maskinell lønns- og skatteberegning hvor hensynet til andre arbeidsgivere skal tas inn. Noe som vil føre til at man i stor grad må foreta manuelle tilpasninger.»

Sysselmannen på Svalbard påpeker liknende praktiske konsekvenser av arbeidsgruppens forslag.

17.6.1.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet slutter seg til arbeidsgruppens vurderinger og forslag med hensyn til bruk av en lønnstrekkordning på Svalbard. Departementet slutter seg til forslaget om en grunnsats i lønnstrekkordningen på 8 pst., og en høyere sats for særskilt høye inntekter.

Departementet viser til at et to-sats system i lønnstrekkordningen er nødvendig for å oppnå en lav skattesats på ordinære lønnsinntekter, og samtidig gi grunnlag for harmonisering av marginale skattesatser mellom lønn og eierinntekt fra selskap og næringsvirksomhet. En slik harmonisering er påkrevd dersom det skal være mulig å oppheve delingsmodellen og samtidig unngå skattetilpasninger.

Arbeidsgruppen foreslår at skattesatsen på særskilt høy lønn skal være 25 pst. Forslaget til denne skattesatsen må ses i sammenheng med gruppens forslag til skattesats på alminnelig inntekt på 18 pst., noe som gir en total skattesats på eierinntekter på 18+0,82(18)=32,76 pst. En maksimal skattesats på 25 pst. gir sammen med trygdeavgift på 7,8 pst. en totalsats på 32,8 pst., og harmonerer godt med en slik beskatning av eierinntekter. Som følge av at departementet foreslår en lavere skattesats på alminnelig inntekt enn det arbeidsgruppen gjør (16 pst.), er det grunnlag for å nedjustere maksimal skattesats på lønn. En slik skattesats på alminnelig inntekt gir en total beskatning av eierinntekter på 16+0,84(16)=29,44 pst. Som følge av dette foreslår departementet at maksimal skattesats på lønn skal være 22 pst. Sammen med trygdeavgift gir det en total skattebelastning på 29,8 pst.

Departementet viser til at innføring av et to-satssystem i lønnstrekkordningen nødvendigvis må medføre en viss komplisering av denne. Samtidig legger departementet stor vekt på at lønnsbeskatningen på Svalbard skal være så enkel som mulig. Målet om et enkelt og praktikabelt skattesystem på Svalbard tilsier at det gjennomføres enkelte forenklinger i lønnstrekkordningen i forhold til arbeidsgruppens forslag.

Innvendingene mot den modifiserte lønnstrekkordningen retter seg i særlig grad mot arbeidsgruppens forslag til løsning for personer med korttidsopphold på Svalbard. For denne gruppen foreslår departementet en noe annerledes løsning enn arbeidsgruppen. Departementet foreslår at denne gruppen skal behandles på tilsvarende måte som personer som er skattemessig bosatt på Svalbard. Det vil si at det skal gjennomføres et etterfølgende korreksjonsoppgjør også for denne gruppen, og at innslagspunktet for høy sats ikke skal avkortes forholdsmessig ut i fra oppholdets lengde. Inntektsgrensen på 12 G skal gjelde fullt ut også for personer med korttidsopphold på Svalbard. Fordi innslagspunktet på 12 G ikke skal avkortes forholdsmessig, vil den endelig utlignede skatten for denne gruppen i de langt fleste tilfeller bli 8 pst. av årets inntekt. Sammen med de endringene i trekkrutinene som foreslås nedenfor, vil gjennomføringen av lønnstrekkordningen for denne gruppen bli vesentlig lettere og mer praktikabel enn etter arbeidsgruppens forslag.

Fordelingspolitisk kan det anføres at innslagspunktet for høy skattesats bør avkortes forholdsmessig ved kortere opphold på Svalbard enn et helt inntektsår, slik som arbeidsgruppen legger opp til med sin foreslåtte løsning. Som høringsinstansene påpeker er det imidlertid vanskelig å gjennomføre en slik løsning i praksis. Departementet mener at hensynet til praktikabilitet og enkelhet må bli utslagsgivende i denne sammenhengen.

Arbeidsgruppen foreslår at problemet med samordning mellom flere arbeidsgivere løses ved at arbeidstaker får plikt til å opplyse alle arbeidsgivere om øvrige arbeidsgivere, utbetalingsdatoer og forventet utbetalt beløp. Etter arbeidsgruppens forslag skal hver enkelt arbeidsgiver tilpasse sitt trekk til tidligere lønnsutbetalinger i samme måned. Flere av høringsinstansene påpeker at en slik løsning vil innebære store utfordringer i praksis. Departementet slutter seg til høringsinstansenes vurdering på dette punktet. I stedet foreslår departementet at innslagspunktet for å trekke skatt med høy sats som utgangspunkt vurderes ut i fra den enkelte arbeidsgivers lønnsutbetalinger. En slik løsning innebærer at det kan oppstå restskatter for arbeidstakere med flere samtidige arbeidsgivere, og som får samlet lønnsinntekt i året over 12 G. Dette vil imidlertid først og fremst gjelde arbeidstakere med mer langvarig tilknytning til svalbardsamfunnet, fordi innslagspunktet på 12 G ikke avkortes forholdsmessig ved korttidsopphold. For denne gruppen oppstår ikke samme inndrivelsesproblemer som for personer med korttidsopphold. Videre må det antas at antall personer med flere parallelle arbeidsforhold på Svalbard og samlet lønnsinntekt i året over 12 G er svært lavt. For arbeidstakere som er i en slik situasjon, og som ønsker å unngå restskatt, legger departementet opp til at disse kan kreve ekstra skattetrekk i form av forskuddsskatt. For å klargjøre at det skal kunne fastsettes forskuddsskatt for slik inntekt, foreslås en egen bestemmelse i § 5-2 nytt annet ledd.

Arbeidsgruppens foreslår at arbeidsgiver skal trekke skatt med høy sats for den delen av månedsinntekten som overstiger 1 G. Departementet foreslår en annen løsning på dette punktet. Departementet foreslår at det ikke trekkes skatt med høy sats før samlet lønnsutbetaling fra en enkelt arbeidsgiver har nådd 12 G i løpet av inntektsåret. Ved en slik løsning unngår man at lønnstakere med ujevne inntekter må trekke skatt med høy sats, selv om det er på det rene at samlet årslønn ikke overstiger 12 G. For skattytere som ikke når opp til grensen på 12 G, vil lønnstrekkordningen etter dette forslaget fungere på samme måte som i 2005, med samme skattesatser. For lønnstakere med inntekt over 12 G innebærer denne løsningen at trekket blir ujevnt gjennom året. Maksimal trekksats vil imidlertid være under 30 pst. med departementets forslag (29,8 pst.), og de skattyterne dette gjelder vil ha hatt store lønnsutbetalinger tidligere i året med lav lønnssats. Etter departementets vurdering er ikke et varierende trekknivå for grupper med svært høy lønnsinntekt noen tungtveiende innvending mot et slik system, så lenge maksimal trekksats ikke er høyere enn 29,8 pst.

Det følger av svalbardskatteloven § 5-2 femte ledd at arbeidsgiver er ansvarlig for at trekket er korrekt. Departementet viser til at arbeidsgivers ansvar i forhold til denne bestemmelsen vil gjelde korrekt trekk i forhold til utbetalinger til den enkelte ansatte, herunder at det trekkes skatt med høy sats for utbetalinger i inntektsåret over 12 G. Dette ansvaret vil kunne gjelde ut i fra en isolert vurdering av forholdet mellom den enkelte arbeidsgiver og ansatte. Arbeidsgivers ansvar etter § 5-2 femte ledd skal ikke gjelde manglende trekk som følge av utbetalinger fra to eller flere arbeidsgivere. Restskatt som følge av flere arbeidsgivere til sammen har utbetalt mer enn 12 G, vil kun den ansatte være ansvarlig for.

Departementets forslag til lønnstrekkordning vil være vesentlig lettere å gjennomføre i praksis enn arbeidsgruppens foreslåtte løsning. Det vil med departementets forslag ikke være samme behov for å avgjøre arbeidstakerens tilknytningsforhold til Svalbard på utbetalingstidspunktet. For flertallet av arbeidstakerne på Svalbard, vil en slik ordning fungere som et ensatssystem.

Det vises til utkast til endringer i svalbardskatteloven §§ 3-2, 4-6 og 5-2.

17.6.2 Pensjoner mv.

17.6.2.1 Vurderinger og forslag i høringsutkastet

Arbeidsgruppen viser til at den modifiserte lønnstrekkordningen som foreslås, ikke forutsetter endringer i anvendelsesområdet for lønnstrekkordningen. Etter arbeidsgruppens vurdering er det heller ikke andre hensyn som tilsier at anvendelsesområdet for lønnstrekkordningen endres.

Arbeidsgruppen foreslår derfor at den modifiserte lønnstrekkordningen skal ha samme anvendelsesområde som den gjeldende lønnstrekkordningen. Det vil si at ordningen ikke bare skal omfatte lønnsytelser, men også pensjoner og «annen ytelse som nevnt i skatteloven § 12-2 bokstavene a, b og c». Sistnevnte lovhenvisning omfatter følgende ytelser:

• Føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser.

• Rehabiliteringspenger etter folketrygdloven kapittel 10, attføringspenger etter folketrygdloven kapittel 11, tidsbegrenset uførestønad etter folketrygdloven kapittel 12 og overgangsstønad etter folketrygdloven §§ 15-7, 16-7 og 17-6.

17.6.2.2 Høringsinstansenes synspunkter

Ingen av høringsinstansene har særskilte merknader til forslaget om at lønnstrekkordningen fortsatt skal omfatte pensjoner mv.

17.6.2.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet slutter seg til arbeidsgruppens vurderinger og forslag på dette punktet.

17.6.3 Bruk av lønnstrekk utenfor Svalbard

17.6.3.1 Vurderinger og forslag i høringsutkastet

Arbeidsgruppen viser til at den henvisningsteknikken som er benyttet i lov om skattlegging av personer på Jan Mayen, innebærer at de endringene som foreslås i lønnstrekkordningen på Svalbard, også får virkning ved skattlegging av personer på Jan Mayen. En avvikende løsning på Jan Mayen ville forutsette særlig lovregulering. Etter arbeidsgruppens vurdering bør det fortsatt være samsvar mellom lønnsbeskatningen på Svalbard og Jan Mayen. Arbeidsgruppen foreslår derfor at lov om skattlegging av personer på Jan Mayen videreføres uendret.

Etter arbeidsgruppens vurdering er det flere hensyn som tilsier at personer som har arbeidsopphold i Antarktis blir skattlagt på samme måte som personer med arbeidsopphold på Jan Mayen. Behovet for nødvendig rekruttering bør tas i betraktning. Likeledes tilsier fravær av servicetilbud og fasiliteter samme skattemessige begunstigelse som på Jan Mayen. Arbeidsgruppen viser også til at det kan virke urimelig at personer som anses skattemessig bosatt på Svalbard, blir skattlagt etter ordinære fastlandsregler når de har arbeidsopphold i Antarktis.

Arbeidsgruppen foreslår derfor at det lovfestes at personer i norske biland i Antarktis skal skattlegges på samme måte som personer på Jan Mayen. Gruppen foreslår at dette gjennomføres ved endringer i lov om skattlegging av personer på Jan Mayen.

17.6.3.2 Høringsinstansenes synspunkter

Norsk Polarinstitutt uttaler:

«Norsk Polarinstitutt har gjennom flere år forsøkt å få til en løsning hvor våre ansatte i Antarktis kunne få svalbardskatt, og støtter forslaget fra arbeidsgruppen med håp om et positivt utfall. Dette begrunnes særlig med nødvendig rekruttering for helårsdrift av Troll forskningsstasjon samt fravær av vanlige servicetilbud for personer med arbeidsopphold i Antarktis.»

Statens Kartverk ved Geodesidivisjonen uttaler:

«Generelt vil vi bifalle arbeidsgruppens arbeid og konklusjoner ut fra det mandat den har arbeidet etter. Vi har stor forståelse for at det skattesystemet som skal anbefales bør være enkelt å praktisere. Likevel mener vi at det må være mulig å praktisere en annen (og mindre) skatteprosent for de bosetninger i Arktis og Antarktis der det ikke er aktuelt med barnefamilier (Troll, Jan Mayen, Bjørnøya, Hopen og Ny-Ålesund). Ansatte som er bosatt på eller i ett av disse stedene, burde ha en skatteprosent på 4 % (slik det var inntil 1997).»

17.6.3.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet slutter seg til arbeidsgruppens vurderinger og forslag med hensyn til lønnstrekkbeskatning i Antarktis. Det vises til utkast til endringer i lov av 29. november 1996 nr. 69 om skattlegging av personer på Jan Mayen.

17.6.4 Fellesoppgjør for ansatte i russisk gruveindustri

17.6.4.1 Vurderinger og forslag i høringsutkastet

Arbeidsgruppen viser til at bosettingen i Barentsburg, som består av russere og ukrainere, skattlegges etter et forenklet sjablonsystem. Etter den forenklede ordningen gjennomføres et årlig felles oppgjør fra arbeidsgiverselskapet for ansattes skatt, basert på et fast beløp per ansatt. Ordningen med å beskatte denne gruppen arbeidstakere med et fast månedlig beløp er basert på langvarig praksis, jf. omtale i Ot.prp. nr. 32 (1995-1996) Lov om skatt på Svalbard og lov om skattlegging av personer på Jan Mayen, og har en underliggende begrunnelse i dels praktiske hensyn og dels i lønnsnivået i det russiske gruveselskapet. Det sjablonmessige skattebeløpet som fastsettes for denne gruppen, gjenspeiler ikke direkte endringer i de ansattes lønnsnivå.

Arbeidsgruppen legger til grunn at ordningen inntil videre videreføres. Arbeidsgruppen mener at det bør være et mål at det på sikt skjer en gradvis tilnærming mot systemet for beskatningen for øvrig på Svalbard.

17.6.4.2 Høringsinstansenes synspunkter

Longyearbyen lokalstyre uttaler:

«Longyearbyen lokalstyre støtter arbeidsgruppens forslag om at beskatningen for ansatte i russisk gruveindustri på Svalbard gradvis tilnærmes mot systemet for beskatningen for øvrig på Svalbard.»

Også Sysselmannen på Svalbard slutter seg til arbeidsgruppens vurdering om at det på sikt bør skje en gradvis tilnærming mot systemet for beskatningen for øvrig på Svalbard.

17.6.4.3 Departementets vurderinger og forslag

Etter departementets vurdering er det sterkt ønskelig at særordninger for utenlandske grupperinger i større grad normaliseres. Det bør legges opp til en planmessig og gradvis normalisering, som kan sikre en overgang til en mer normalisert beskatning i løpet av en fire- til femårsperiode. I denne overgangsperioden bør det gjelde overgangsregler som sikrer at endringer i skattenivå som følge av en slik normalisering gjennomføres gradvis. Etter departementets vurdering er det hensiktsmessig at den hurtigarbeidende arbeidsgruppen som skal vurdere endringer med hensyn til praksis for pendling mellom Svalbard og fastlandet, avsnitt 17.5, også vurderer hvordan en slik normalisering for utenlandske bosettinger bør gjennomføres.

17.7 Skattlegging av kapital- og virksomhetsinntekt

17.7.1 Vurderinger og forslag i høringsutkastet

Utgangspunkt

Arbeidsgruppen foreslår at det fortsatt skal være et utgangspunkt at reglene i det ordinære norske skattesystemet i stor grad skal gis anvendelse på Svalbard. Arbeidsgruppen viser i denne forbindelse til følgende hensyn:

• Grunnprinsippene i det ordinære norske skattesystemet legger til rette for bruk av reglene på Svalbard. Gjennom skattereformene av 1992 og 2006 har skattereglene på fastlandet fått et mer universelt preg, hvor konsekvens og likebehandling er tillagt stor vekt. Etter arbeidsgruppens vurdering er grunnprinsippene i fastlandssystemet hensiktsmessige og fornuftige utgangspunkter for ethvert skattesystem.

• Det er hensiktsmessig at skattereglene på Svalbard bygger på kjente løsninger som viser sin funksjonalitet i en større sammenheng.

• Bruk av fastlandsregler på Svalbard muliggjør en parallell utvikling av regelverket gjennom ligningspraksis, domstolspraksis, løpende regelendringer, forvaltningsuttalelser mv.

• Stor grad av rettsenhet mellom fastlandet og Svalbard innebærer redusert opplæringsbehov for personer som er kjent med fastlandssystemet og som får oppgaver i ligningsforvaltningen for Svalbard.

• Det er fordelaktig at skattytere med tilknytning til det norske fastlandet møter kjente skatteregler på Svalbard.

Samtidig viser arbeidsgruppen til at det er nødvendig å ta hensyn til de særlige hensynene som gjør seg gjeldende på Svalbard. Eksempelvis tilsier forholdene på Svalbard at lønnstrekkordningen videreføres for lønnsinntekt og pensjoner. Men også i andre sammenhenger er det behov for å tillegge de særlige forholdene på Svalbard vekt. Gruppen viser blant annet til at:

• Det er en viktig målsetting at skattesystemet på Svalbard er enkelt og oversiktlig. Etter gruppens vurdering har det betydelig egenverdi at skattesystemet på Svalbard får en slik utforming at det kan håndteres av et ligningskontor med få ansatte. Dette utgangspunktet tilsier at mer kompliserte elementer i skattesystemet bør vurderes unntatt fra anvendelse på Svalbard.

• Det er et forholdsvis stort antall inn- og utflyttinger på Svalbard, også til og fra tredjeland. Det legger ikke bare føringer på utformingen av lønnsbeskatningen, men kan også tilsi at en unngår å benytte løsninger på Svalbard som innebærer registrering av grunnlagsdata fra tidligere år, slik som eksempelvis skjermingsmetoden forutsetter. At personlige skattytere gjennomgående har løsere tilknytning til beskatningsområdet enn på fastlandet, bør også tillegges betydning i andre sammenhenger enn i lønnsbeskatningen.

Arbeidsgruppen viser til at disse hensynene kan tilsi forenklede løsninger på enkelte områder.

Gruppen tar utgangspunkt i at gjeldende svalbardskattelov som utgangspunkt innebærer en tilfredsstillende avveining mellom disse motstridende hensynene, ved at de fleste bestemmelsene i fastlandslovgivningen er gitt tilsvarende anvendelse på Svalbard, men med nærmere spesifiserte unntak. Arbeidsgruppen viser for øvrig til gjennomføringen av skattereformen 2006, og at denne reformen brakte nye hovedelementer inn i skattesystemet; skjermingsmetoden og fritaksmetoden.

Gruppen har særlig vurdert om disse to hovedelementene i fastlandssystemet skal gis anvendelse på Svalbard.

Skjermingsmetodens anvendelse på Svalbard

Når det gjelder skjermingsmetodens anvendelse på Svalbard, viser gruppen til følgende:

Etter arbeidsgruppens vurdering er det naturlig at det hovedprinsipp som er innført i fastlandsbeskatningen ved skattereformen 2006, om harmonisering av skattesatsene på lønnsinntekt og eierinntekter, også får anvendelse på Svalbard. Arbeidsgruppen kan ikke se at det foreligger hensiktsmessige alternativer til en slik hovedløsning.

Etter arbeidsgruppens vurdering er det grunnlag for å vurdere hvordan dette utgangspunktet skal gjennomføres i praksis. Etter gruppens vurdering bør det vurderes nærmere om

• skjermingsmetoden skal gjennomføres fullt ut på Svalbard med beregning av skjerming som i fastlandssystemet, eller

• om det skal gjennomføres en forenklet løsning på Svalbard uten beregning av skjerming. Gruppen viser til at et viktig argument for innføringen av skjermingsmetoden på fastlandet var hensynet til investeringsnøytralitet. Skjermingsmetoden innebærer en tilnærmet nøytral beskatning av aksjeinvesteringer, investeringer i andre selskapsandeler og andre investeringer. Dette argumentet taler isolert sett for at en ordinær skjermingsmetode innføres også på Svalbard.

Forenklingshensyn taler imidlertid for at skjermingsmetoden ikke gjøres gjeldende på ordinær måte på Svalbard. Beregning av skjermingsfradrag ved det enkelte års ligning forutsetter at man har registrert grunnlagsdata fra tidligere år. Dette kan reise særlige problemer i forhold til gjennomføring på Svalbard, hvor det er mange inn- og utflyttinger, også til og fra tredjeland. Ønsket om et enkelt skattesystem på Svalbard tilsier at det ikke beregnes skjermingsfradrag på Svalbard. Arbeidsgruppen viser til at tilsvarende vurderinger har ligget til grunn for at RISK-reglene ikke har hatt anvendelse på Svalbard.

Gruppen viser til at også satsnivået på Svalbard må tillegges vekt ved vurderingen av om det skal gis skjerming. Den lave skattesatsen på alminnelig inntekt på Svalbard gjør at avveiningen mellom nøyaktighet og enkelhet kan falle annerledes ut enn på fastlandet. At det etter gjeldende rett ikke gis skjerming for personlige selskapsdeltakere på Svalbard, er dels begrunnet med at den lave skattesatsen på alminnelig inntekt reduserer behovet for skjerming. At det ikke gis skjerming og hele utdelingen fra selskapet blir skattepliktig, tilsier etter arbeidsgruppens vurdering at dette kompenseres gjennom et lavere satsnivå. I et system hvor det beregnes skjerming, bør det tilsvarende være et noe høyere satsnivå.

Arbeidsgruppen foreslår en vesentlig økning av skattesatsen på alminnelig inntekt på Svalbard. Satsen foreslås økt fra 10 til 18 pst., jf. avsnitt 17.8. Men den skattesatsen arbeidsgruppen foreslår ligger fortsatt vesentlig lavere enn den tilsvarende skattesatsen på fastlandet. I forslaget til skattesats for alminnelig inntekt er det lagt vekt på at gruppen foreslår at det ikke skal beregnes skjerming på Svalbard. I en løsning med beregning av skjerming, ville det etter gruppens vurdering ikke vært grunnlag for en tilsvarende lav skattesats.

Arbeidsgruppen viser til at samlet beskatning av selskap og selskapsdeltakere på Svalbard blir 32,76 pst. med gruppens forslag (18 pst. i selskapet og 18 pst. av de resterende 82 pst. hos deltakeren). På fastlandet vil den tilsvarende totale skattesatsen være mellom 28 og 48,16 pst., avhengig av skjerming.

Arbeidsgruppen har lagt betydelig vekt på hvordan de forskjellige alternativene kan påvirke kapitaltilgangen og investeringsnivået på Svalbard.

For personlige selskapsdeltakere bosatt på Svalbard, vil effekten av manglende skjerming på investeringsviljen måtte avveies mot satsnivået. Hvorvidt disse investorene vil foretrekke dagens ordning med lavere sats uten skjerming eller en løsning med høyere sats og skjerming, vil avhenge av størrelsen på et eventuelt skjermingsfradrag som igjen avhenger av investeringens størrelse.

For personlige og upersonlige selskapsdeltakere som er skattemessig hjemmehørende på det norske fastlandet eller i et tredjeland, vil vurderingene være annerledes. For denne gruppen vil det ikke ha betydning om personlige selskapsdeltakere på Svalbard har rett til skjerming eller ikke. For selskapsdeltakere utenfor Svalbard vil det i denne sammenheng kun være selskapsskattesatsen som tillegges betydning. Personlige aksjonærer og andre personlige selskapsdeltakere på det norske fastlandet vil uansett ha rett til skjerming etter fastlandsreglene. Selskapsdeltakere i tredjeland vil bli beskattet etter hjemstatens regler, uavhengig av hvilke regler som gjelder for aksjonærer på Svalbard. Investorer utenfor Svalbard vil derfor entydig foretrekke en løsning på Svalbard uten skjerming og med lavere skattesatser, fremfor en løsning med skjerming og høyere satser.

Dersom en antar at de største investeringene på Svalbard kommer fra personer som ikke er bosatt på Svalbard, vil et system med lavere sats uten skjerming kunne gi større kapitaltilgang enn et system med høy sats og skjerming. Arbeidsgruppen har ikke hatt tallmateriale for å fastslå med sikkerhet at investeringer på Svalbard i hovedsak kommer fra investorer utenfor Svalbard. Men arbeidsgruppen finner at det er grunnlag for å anta at dette er tilfelle.

Hensynet til kapitalinvesteringer på Svalbard tilsier derfor etter gruppens vurdering at det velges en løsning uten skjerming og med lavere sats, fremfor en løsning med høyere sats og skjerming.

Arbeidsgruppen legger for øvrig stor vekt på at skattesystemet på Svalbard skal være enkelt å administrere, og anbefaler derfor at dagens system uten skjerming for aksjonærer og andre selskapsdeltakere videreføres.

Når det gjelder skjermingsmetoden for selvstendig næringsdrivende, viser gruppen til at gjeldende system med beregning av personinntekt for selvstendig næringsdrivende på Svalbard bidrar til skattemessig nøytralitet i flere sammenhenger, når det enkelte foretak vurderes for seg. Gjennom bruken av skjermingsmetoden blir avkastning av kapital som er investert i virksomheten skjermet mot ekstrabeskatning, og metoden bidrar derfor til likebehandling av kapitalinvesteringer i egen virksomhet og andre kapitalinvesteringer. I begge tilfeller vil den praktiske realitet være at kapitalavkastningen blir skattlagt som alminnelig inntekt med den ordinære skattesatsen for slik inntekt på Svalbard (10 pst.).

Arbeidsgruppen viser også til at det er langvarig tradisjon for beregning av personinntekt på Svalbard. På Svalbard har reglene om beregning av personinntekt fått anvendelse siden de samme bestemmelsene ble vedtatt på fastlandet, som ledd i gjennomføringen av skattereformen 1992.

Så vidt gruppen har kunnet bringe på det rene, har reglene om personinntektsberegning for selvstendig næringsdrivende fungert tilfredsstillende rent beregningsteknisk.

Etter gruppens vurdering er dette argumenter som taler for gjeldende løsning med personinntektsberegning for selvstendig næringsdrivende på Svalbard. Det er imidlertid også viktige hensyn som trekker i motsatt retning.

For det første bidrar ikke skjermingsmetoden for selvstendig næringsdrivende til skattemessig nøytralitet på en like konsekvent og systematisk måte som på fastlandet. Det skyldes at skjermingsmetoden på Svalbard bare er gjennomført fullt ut for selvstendig næringsdrivende, og at det ikke beregnes skjerming for personlige selskapsdeltakere. At skjermingsmetoden på Svalbard ikke er anvendt på en konsekvent måte for alle typer virksomheter og selskaper, er i seg selv et brudd med nøytralitetsprinsippet.

Innenfor den gjeldende satsstrukturen på Svalbard, har en løsning med ordinær skjermingsmetode for enkeltpersonforetak og ingen skjermingsberegning for personlige selskapsdeltakere, fungert tilfredsstillende i praksis.

Den satsstrukturen som utvalget foreslår, med blant annet to skattesatser for lønnsinntekt mv., endrer imidlertid dette bildet. Med en slik løsning vil det etter gruppens oppfatning være vanskelig å harmonisere beskatningen for forskjellige typer skattytere, dersom reglene om personinntektsberegning for selvstendig næringsdrivende videreføres på samme måte som i dag. Det skyldes at dagens regler er basert på at netto næringsoverskudd skattlegges med den flate skattesatsen for alminnelig inntekt, med tillegg av trygdeavgift for beregnet personinntekt. Arbeidsgruppen foreslår en skattesats på alminnelig inntekt på 18 pst., jf. avsnitt 17.8. Videreføring av gjeldende system innenfor en slik satsstruktur innebærer at lavere og midlere næringsinntekter kan bli skattlagt uforholdsmessig høyt sammenliknet med tilsvarende lønnsinntekt (skattesatser på henholdsvis 8 pst. for lønn og 18 pst. for næringsinntekt, ekskl. trygdeavgift). For inntekter over 12 G vil forholdet være motsatt (25 pst. for lønn og 18 pst. for næringsinntekt). Slike forskjeller kan gi grunnlag for skattemessige tilpasninger.

For å sikre skattemessig likebehandling av lønnsinntekt, inntekt fra enkeltpersonforetak og inntekt fra virksomhet som er organisert på annen måte, foreslår arbeidsgruppen at det ikke lenger skal beregnes personinntekt for selvstendig næringsdrivende. I stedet foreslår arbeidsgruppen at netto overskudd fra virksomheten skal skattlegges med en prosentvis del. Det foreslås at netto næringsoverskudd skattlegges med samme skattesatser som gjelder for lønnsinntekt.

Etter arbeidsgruppens forslag blir netto næringsoverskudd et eget skattegrunnlag som ikke kan samordnes med annen alminnelig inntekt og fradrag, på samme måte som lønnsinntekt mv. Netto næringsoverskudd skal imidlertid skattlegges ved ligning. I forhold til innslagspunktet for høy skattesats skal summen av slik netto næringsoverskudd og inntekt etter lønnstrekkordningen legges til grunn.

En slik løsning for selvstendig næringsdrivende innebærer at det blir stor grad av skattemessig likebehandling av lønnsinntekt, annen inntekt som går inn under lønnstrekkordningen, særskilt godtgjørelse fra deltakerlignet selskap og av netto overskudd fra enkeltpersonforetak. Etter gruppens vurdering vil dette gi en godt samordnet struktur, som ikke gir rom for vesentlige skattetilpasninger.

Den foreslåtte løsningen gir en viktig forenklingsgevinst, ved at den gjør det unødvendig å beregne personinntekt. Dette er en viktig forenkling både for skattyterne og deres hjelpere (regnskapsførere, revisorer mv.), og for ligningsetaten.

Gruppen påpeker at gjeldende beskatningsløsning med beregning av personinntekt for selvstendig næringsdrivende gir stor grad av likebehandling av kapitalinvesteringer i egen virksomhet og andre kapitalinvesteringer. Den løsningen som arbeidsgruppen foreslår gir ikke tilsvarende grad av nøytralitet på dette punktet. Avkastning av kapital utenfor virksomhet vil som utgangspunkt bli skattlagt med 18 pst., mens avkastning av kapital i egen virksomhet vil bli skattlagt med 8 eller 25 pst., med tillegg av trygdeavgift. Arbeidsgruppen viser imidlertid til at fravær av skjermingsberegning innebærer at det ikke tas direkte hensyn til investert kapital, og at dette også gjelder i forhold til aksjeinvesteringer på Svalbard. Fravær av skjermingsberegning vil nødvendigvis gi slike utslag, og dette hensynet må avveies mot målet om at skattesystemet på Svalbard skal være enkelt og oversiktlig. Også det lavere satsnivået på Svalbard reduserer behovet for å beregne skjerming. Arbeidsgruppen viser for øvrig til at forslaget totalt sett gir vesentlig større grad av skattemessig likebehandling, enn det en videreføring av reglene om personinntektsberegning ville ha gitt.

Arbeidsgruppen foreslår på denne bakgrunn at det ikke lenger skal beregnes personinntekt for selvstendig næringsdrivende på Svalbard, men at netto næringsoverskudd skattlegges med samme prosentsatser som lønn og annen inntekt under lønnstrekkordningen, herunder trygdeavgift med mellomsats for næringsdrivende som er medlemmer av den norske folketrygden.

Fritaksmetodens anvendelse på Svalbard

Arbeidsgruppen viser til at fritaksmetoden får anvendelse på Svalbard etter gjeldende regler. Gruppen viser til den drøftelsen av fritaksmetodens anvendelse i forhold til Svalbard ble gjort Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv. kapittel 7. I proposisjonen ble det ikke fremmet lovforslag vedrørende fritaksmetodens anvendelse på Svalbard, men forelagt en beskrivelse for Stortinget av antatt gjeldende rett basert på at fritaksmetoden fikk anvendelse på Svalbard. Stortinget sluttet seg til vurderingene i proposisjonen.

Arbeidsgruppen slutter seg til de vurderingene som kommer til uttrykk i proposisjonen vedrørende fritaksmetodens anvendelse på Svalbard. De forslagene som arbeidsgruppen fremmer medfører ingen endringer i rammebetingelsene for fritaksmetodens anvendelse på Svalbard. Gruppen viser til at det fortsatt vil være behov for en metode som kan sikre at det ikke oppstår kjedebeskatning i selskapssektoren. Arbeidsgruppen foreslår derfor at fritaksmetoden fortsatt skal gjelde på Svalbard.

17.7.2 Høringsinstansenes synspunkter

Longyearbyen lokalstyre støtter forslaget om at selvstendig næringsdrivende skal skattlegges med lønnsstruktur på næringsoverskuddet. Lokalstyret mener dette vil være positivt i forhold til målsettingen om et enkelt og robust skattesystem på Svalbard. Lokalstyret kan ikke se at forslaget skulle medføre vesentlige økninger i skatt for enkeltstående selvstendig næringsdrivende. Lokalstyret slutter seg også til forslaget om at det ikke skal beregnes skjerming i andre sammenhenger.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er enig i arbeidsgruppens forslag om at selvstendig næringsdrivende ikke skal beregne personinntekt og at fritaksmetoden skal gjelde.

Skattedirektoratet uttaler:

«I arbeidsgruppens forslag foreslås det at netto overskudd av næringsinntekt og særskilt godtgjørelse for deltaker i deltakerlignet selskap skattlegges etter samme sats som i lønnstrekkordningen. Vi forstår det slik at dette skal omfatte både personer med begrenset skatteplikt og personer med alminnelig skatteplikt. En slik endring vil kunne føre til et press mot å få kapitalinntekt i form av renter mv. omgjort til næringsinntekt for å oppnå en lavere skattesats samtidig som skattyteren vil få en høyere pensjonsgivende inntekt.»

Skattedirektoratet er enig i forslaget om at det ikke skal beregnes skjerming for personlige aksjonærer eller deltakere.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani uttaler:

«Selskapet registrerer at arbeidsgruppen har hovedfokus på skjermingsmetodens anvendelse på Svalbard under kapittelet om skattlegging av kapital- og virksomhetsbeskatning. Når det gjelder selve drøftingen om skjermingsmetoden og skjermingsfradrag, så har selskapet ingen kommentarer til arbeidsgruppens konklusjoner.»

Svalbard likningskontor uttaler blant annet:

«Når det gjelder fradrag for gjeldsrenter legger arbeidsgruppen opp til en skjønnsmessig avgrensning av private renter og renter i næringsvirksomheten. Et slikt skjønn vil alltid være gjenstand for vurdering og er mer ressurskrevende for likningskontoret enn en fastsatt kvantitativ grense eller sjablongsmessig fordeling. For skattyter kan effekten av et rentefradrag variere mellom 32,8 prosent og 0 avhengig av størrelsen på næringsinntekten og øvrig inntekt som skal skattlegges ved ligning - dette kan føre til tilpasninger. <...>

Med forskjellige skattesatser for næringsinntekt og kapitalinntekt vil det måtte utarbeides regelverk for behandling av underskudd. Underskudd i næring og annet underskudd ved ligning vil trolig måtte behandles hver for seg.

Arbeidsgruppen foreslår at netto næringsoverskudd skal danne grunnlag for beregning av trygdeavgift. Likningskontoret gjør oppmerksom på at det fra 1998 ikke har voldt problemer å fastsette personinntekt for verken personlig næringsdrivende eller for aktive aksjonærer og mener at norsk regelverk for beregning av avgiftsgrunnlag fremdeles bør legges til grunn. <...>

Likningskontoret er av den oppfatning at regelverk for fastsetting av næringsinntekt og personinntekt i størst mulig grad bør synkroniseres med norsk regelverk. Det må dertil legges opp til et prinsipp for beskatning av næringsinntekt som er enkelt å praktisere og som i minst mulig grad legger opp til skjønnsmessige vurderinger.»

17.7.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet slutter seg til arbeidsgruppens vurderinger og forslag med hensyn til hvilke regler om skattlegging av kapital- og virksomhetsinntekter som skal gis anvendelse på Svalbard. Dette gjelder også arbeidsgruppens forslag om at det ikke skal beregnes skjerming for personlige selskapsdeltakere og for selvstendig næringsdrivende, og gruppens vurderinger og forslag med hensyn til fritaksmetodens anvendelse på Svalbard. Departementet slutter seg videre til utvalgets forslag til beskatningsmodell for utbytte og andre utdelinger til personlige selskapsdeltakere, og til beskatningsmodell for selvstendig næringsdrivende. Det innebærer at det ikke skal beregnes skjerming på Svalbard for noen grupper, og at fritaksmetoden skal gjelde.

Departementet slutter seg også til arbeidsgruppens forslag om at netto overskudd fra enkeltpersonforetak skal skattlegges med lønnsats. Netto næringsoverskudd skal inngå i det samlede inntektsgrunnlaget som vurderes i forhold til grensebeløpene for høyt skattetrekk. Det samme gjelder for særskilt godtgjørelse for arbeid mv. til deltakere i deltakerlignet selskap, jf. selskapsloven § 2-26 første ledd.

Departementet viser til at beskatningsmodellen for enkeltpersonforetak reiser særlige spørsmål om fordeling av gjeldsrenter mellom virksomheten og den næringsdrivendes private økonomi. Denne beskatningsmodellen vil kunne øke lønnsomheten av å tilordne private gjeldsrenter til virksomheten. Problemstillingen er aktuell også etter gjeldende regler, men slike tilpasninger kan bli mer lønnsomme enn de er i dag.

Etter gjeldende regler om beregning av personinntekt for selvstendig næringsdrivende, kommer renter til fradrag ved personinntektsberegningen med sin faktiske verdi. Det innebærer at renter som tilordnes virksomheten også reduserer grunnlaget for personinntektsberegning. Private renter vil derimot kun komme til fradrag ved fastsettelsen av alminnelig inntekt. En slik forskjellsbehandling av næringsrenter og private renter, gjør det lønnsomt å forsøke å tilordne private gjeldsrenter til virksomheten. Dette gjelder både i svalbardskattesystemet og i fastlandssystemet. I dagens skatteregler for Svalbard vil den økonomiske effekten av å tilordne privatrenter til virksomheten være redusert trygdeavgift på 10,7 pst. Med forslaget til ny beskatningsmodell vil lønnsomheten av slik tilordning kunne øke til inntil 29,8 pst. Det må ses i sammenheng med at netto næringsoverskudd skal skattlegges med en prosentvis del, uten ytterligere fradrag i dette grunnlaget. Private gjeldsrenter vil derfor ikke kunne fradras, med mindre skattyteren har annen inntekt å utnytte fradraget i. Maksimal skattebesparelse av å tilordne privatrenter til virksomheten utgjør derfor maksimal marginalskatt på næringsinntekt. Den angitte lønnsomheten på 29,8 pst. gjelder imidlertid kun for skattytere med inntekt over 12 G, og uten annen alminnelig inntekt å utnytte fradraget i. I praksis vil dette kun gjelde for noen få skattytere. I normaltilfellene vil det ikke være tale om noen tilsvarende økning av lønnsomheten av å tilordne privatrenter til virksomheten.

I gjeldende skattesystem er problematikken med tilordning av private gjeldsrenter til virksomheten dels løst ved at det er satt en kvantitativ grense for hvor stort rentefradraget i virksomheten kan være, dels ved at det administrativt er gitt retningslinjer for hvordan tilordningen til virksomheten kan skje på skjønnsmessig grunnlag. Dette gjelder både i svalbardskattesystemet og i fastlandssystemet. Den kvantitative begrensningen følger av reglene om personinntektsberegning, som bestemmer at det kun kan gjøres fradrag for gjeldsrenter så langt gjelden ikke overstiger skjermingsgrunnlaget før nærmere bestemte fradrag. Den skjønnsmessige begrensningen følger av en uttalelse fra Finansdepartementet av 12. desember 2006.

Arbeidsgruppen drøfter denne problemstillingen. Gruppen viser til at den kvantitative begrensningen i fradragsretten for gjeldsrenter ikke lenger vil bli brukt direkte i svalbardskattereglene, fordi den inngår i reglene om beregning av personinntekt, som ikke lenger skal gjelde på Svalbard. Gruppen foreslår i stedet at det legges opp til en skjønnsmessig avgrensning av hva som er næringsrenter og privatrenter, med utgangspunkt i de retningslinjene som er gitt i Finansdepartementets uttalelse av 12. desember 2006. Ut i fra det forholdsvis lave antallet næringsdrivende på Svalbard, antar gruppen at en slik løsning vil være tilstrekkelig.

Departementet viser til høringsuttalelsen fra Svalbard likningskontor, hvor det uttales at en skjønnsmessig avgrensning av private renter og næringsrenter er mer ressurskrevende for ligningsmyndighetene enn en kvantitativ eller sjablongmessig avgrensning. Departementet slutter seg til denne vurderingen og mener at det også på Svalbard bør være klare regler for avgrensning mellom private renter og næringsrenter. Den satsstrukturen det legges opp til innebærer at det kan ha betydelig økonomisk betydning for skattyterne hvordan rentene klassifiseres. Departementet foreslår at det skal gjelde samme regler for avgrensning av næringsrenter som på fastlandet. Det innebærer for det første at kun gis fradrag i virksomheten for renter på gjeld til finansinstitusjoner og gjeld som knytter seg til mengdegjeldsbrev. For det annet gis det kun fradrag for renter på gjeld innenfor rammen skattemessig verdi av eiendelene i virksomheten, etter nærmere regler i skatteloven § 12-12 annet ledd. Ut over denne klart definerte avgrensningen må det vurderes på skjønnsmessig grunnlag om rentene har tilstrekkelig næringsmessig tilknytning, ut i fra de kriteriene som er trukket opp i Finansdepartementets uttalelse av 12. desember 2006. Bruk av disse avgrensningsreglene innebærer at reglene om inntektsfastsettelse for selvstendig næringsdrivende blir noe mer omfattende og komplekse enn etter arbeidsgruppens forslag, og at behovet for informasjon fra skattyterne øker. På den annen side innebærer endringene at det blir klarere avgrensninger og mindre tvil på et praktisk viktig område, noe som letter praktiseringen av regelverket og gir større forutberegnelighet for skattyterne. Etter departementets vurdering er det en klar overvekt av hensyn som taler for bruken av avgrensningsbestemmelser her. Departementet viser til utkast til bestemmelse om fradrag for gjeldsrenter i enkeltpersonforetak i svalbardskatteloven § 3-1 fjerde ledd a.

Beskatningsmodellen for selvstendig næringsdrivende innebærer at inntekt fra enkeltpersonforetak blir et eget skattegrunnlag, som skattlegges med lønnssats. Det reiser særlige spørsmål om behandlingen av underskudd fra slik virksomhet. Departementet foreslår at underskudd skal fremføres til fradrag i senere års inntekt fra enkeltpersonforetak, enten det samme foretaket eller et annet foretak. Ved opphør av virksomhet i enkeltpersonforetak, foreslår departementet at udekket underskudd kan kreves avregnet mot alminnelig inntekt. For å kompensere for virkningene av forskjellig skattesats ved avregning av næringsoverskudd mot alminnelig inntekt, skal det benyttes en omregningsfaktor på 0,5. Det vises til utkast til § 3-1 fjerde ledd c i svalbardskatteloven.

At det ikke skal beregnes skjerming for personlige deltakere i selskaper, fremgår allerede av gjeldende svalbardskattelov § 3-1 annet ledd. Også forholdet til fritaksmetoden er klarlagt i gjeldende regler. Det foreslås derfor ikke lovendringer i tilknytning til dette. Med hensyn til beskatningsmodellen for selvstendig næringsdrivende, vises til utkast til § 3-1 fjerde ledd i svalbardskatteloven. Som lovteknisk betegnelse på netto næringsoverskudd i sistnevnte bestemmelser benyttes «alminnelig inntekt fra enkeltpersonforetak». Denne betegnelsen benyttes på tilsvarende måte i reglene om beregning av personinntekt, jf. den ordinære norske skatteloven § 12-11 første ledd første punktum.

I forhold til innslagspunktet for høy skattesats skal summen av netto næringsoverskudd og inntekt etter lønnstrekkordningen legges til grunn, jf. utkast til § 3-2 tredje punktum i svalbardskatteloven.

Det foreslås en egen bestemmelse som innebærer at netto næringsoverskudd for selvstendig næringsdrivende i sin helhet skal utgjøre pensjonsgivende inntekt, jf. utkast til nytt annet punktum i folketrygdloven § 3-15 første ledd.

17.8 Nærmere om satser og bunnfradrag i kapital- og virksomhetsbeskatningen

17.8.1 Vurderinger og forslag i høringsutkastet

Arbeidsgruppen mener det er behov for endringer i satsstrukturen i selskaps- og kapitalbeskatningen. Gruppen viser til at skattesatsene for annen inntekt enn lønn i hovedsak har vært uendret siden 1925. I denne perioden har det vært en sterk endring i levevilkårene og samfunnsforholdene på Svalbard, og økonomien er generelt blitt mye mer åpen og tilrettelagt for transaksjoner over landegrensene. Etter arbeidsgruppens vurdering er en skattesats på 10 pst. for inntekt som lignes ikke tidsmessig. Gruppen viser til at denne skattesatsen ble fastsatt i en tid med helt andre samfunnsforhold, og hvor økonomiske transaksjoner over landegrensene forekom i langt mindre utstrekning enn i dag. Arbeidsgruppen mener at et lavt skattenivå i svalbardbeskatningen bør rettes direkte inn mot inntekt som har sammenheng med arbeid eller næringsvirksomhet under opphold på Svalbard. Hensynet til å sikre en stabil og robust bosetting på Svalbard tilsier at det lave skattenivået rettes inn mot aktivitet som faktisk har funnet sted på Svalbard, snarere enn mot kapitalinntekter og andre inntekter som ikke direkte og nødvendigvis kan anses som avkastning av aktivitet på Svalbard. Denne innretningen mot arbeidsavkastning mv. på Svalbard må imidlertid ikke utelukke at det også legges vekt på å ha et lavt skattenivå i kapital- og selskapsbeskatningen. Det er viktig at skattenivået i kapital- og selskapsbeskatningen på Svalbard bidrar til konkurransedyktige rammebetingelser for investeringer og virksomhet på Svalbard.

I arbeidsgruppens forslag kommer dette utgangspunktet til uttrykk ved at skattenivået på arbeids- og virksomhetsinntekt som er opptjent på Svalbard skal være lavere enn i kapital- og selskapsbeskatningen. Men også i kapital- og selskapsbeskatningen legges det opp til et lavt skattenivå, med et vesentlig lavere skattesats enn på fastlandet. Blant annet tilsier gruppens forslag om å videreføre en ordning uten skjerming for aksjonærer på Svalbard, at skattesatsen på alminnelig inntekt fremdeles bør være lavere enn på fastlandet.

For kapital- og virksomhetsinntekter understreker arbeidsgruppen betydningen av at satsnivået ikke fastsettes løsrevet fra hva som er nivået i andre land. Gruppen mener det er rom for en økning av den alminnelige skattesatsen på 10 pst. på inntekt som lignes. En økning kan etter gruppens vurdering gjennomføres uten at skattenivået blir høyt i internasjonal sammenheng, og uten at rammebetingelsene for investeringer og virksomhet på Svalbard svekkes i vesentlig grad. Arbeidsgruppen viser også til at hensynet til å unngå skatteomgåelser taler for at skattenivået i kapital- og selskapsbeskatningen ikke legges tilsvarende lavt som skattenivået i lønnsbeskatningen. Dagens svært lave skattenivå vil i en åpen økonomi kunne gi opphav til skatteomgåelser. Arbeidsgruppen er ikke kjent med at den lave skattesatsen på alminnelig inntekt på Svalbard frem til i dag har medført omgåelsesproblemer i form av forsøk på å tilordne fastlandsinntekter til svalbardsystemet. Men i en stadig mer åpen økonomi vil faren øke for at beskatningsområder med svært lavt skattenivå blir utsatt for forsøk på ikke-reell tilordning av inntekter. Arbeidsgruppen mener at det gjeldende satsnivået for alminnelig inntekt på Svalbard ikke er forenlig med et godt og tidsmessig skattesystem.

Gruppen påpeker også at en tilnærming av skattesatsen til fastlandet reduserer behovet for «exit-tax»-regler ved flytting fra norsk fastland til Svalbard.

Arbeidsgruppen foreslår på denne bakgrunn at skattesatsen for alminnelig inntekt på Svalbard skal økes fra 10 til 18 pst. Dette vil fortsatt være lavt i internasjonal sammenheng. Denne satsøkningen foreslås kombinert med lempende tiltak i form av en økning av bunnfradraget i alminnelig inntekt for personlige skattytere. Dette fradraget foreslås økt fra 10 000 kroner til 25 000 kroner.

Gruppen foreslår at overskuddet fra virksomheten for selvstendig næringsdrivende skal skattlegges etter samme satsstruktur som lønnsinntekt, jf. nærmere om dette i avsnitt 17.7.

17.8.2 Høringsinstansenes synspunkter

Flere av høringsinstansene har innvendinger mot arbeidsgruppens forslag om økt skattesats for alminnelig inntekt. Ingen av høringsinstansene som har kommentert satsnivået for slik inntekt slutter seg ubetinget til arbeidsgruppens forslag til satsøkning.

Aksjonsgruppen mot skatteøkningen «ser med bekymring på at arbeidsgruppen har foreslått skatteskjerpelser som vil kunne ramme svalbardsamfunnet hardt.»

Longyearbyen lokalstyre uttaler blant annet følgende:

«Med den økningen i beskatning som nå foreslås er Longyearbyen lokalstyre bekymret for at virksomhetene på Svalbard i fremtiden vil legge større vekt på kortsiktig inntjening på bekostning av langsiktig kapitaloppbygging i egen virksomhet. For arbeidende investorer i egne selskap vil den foreslåtte økningen i skattesatsene kunne være et incitament til å minimere kapitalinnskudd i selskapet og maksimere lønnsuttak, som igjen kan benyttes til passive kapitalplasseringer utenfor Svalbard. Høy egenkapital er også en trygghet for arbeidstakere som gjør at mange tør ta spranget med å flytte til Svalbard. Vi er bekymret for at redusert egenkapitalandel vil svekke rekrutteringsgrunnlaget for svalbardbedriftene.

Longyearbyen lokalstyre er opptatt av at forholdene legges til rette for et variert og stabilt næringsliv på øygruppen. Dette betinger stor grad av forutsigbarhet i skattesystemet. Den foreslåtte økningen i selskapsbeskatningen på 80 % kan neppe sies å være veldig forutsigbar, og en slik økning er så dramatisk at den vil kunne påvirke næringsstrukturen og tjenestetilbudet i Longyearbyen. Vi tror også at et tilsvarende forslag ville være fullstendig utenkelig alle andre steder enn på Svalbard.

Arbeidsgruppen bruker som argument bl.a. at i en åpen økonomi vil det lave skattenivået kunne gi opphav til skatteomgåelser, samtidig som de påpeker at de pr i dag ikke kjenner til at dette er noe problem. Så vidt Longyearbyen lokalstyre er kjent med, er ikke dette i dag noe problem. Longyearbyen lokalstyre mener også at om dette i fremtiden skulle bli et problem, er det andre virkemidler enn økt virksomhetsbeskatning som bør benyttes for å løse dette problemet, for eksempel ved å innføre exit-skattbeskatning. Det vil si at hvis man flytter bedrifter eller eventuelle urealiserte gevinster til Svalbard, må man betale skatt til Norge for disse.

Forslaget fra arbeidsgruppen innebærer også at aksjeeiere på Svalbard i noen tilfeller kan få høyere beskatning enn aksjeeiere i samme selskap bosatt på fastlandet, hvor skjermingsfradrag er innført. Longyearbyen lokalstyre ser imidlertid ikke innføring av skjermingsfradrag som et aktuelt alternativ, da dette vil komplisere skattesystemet på Svalbard. Vi mener i stedet at det er skattesatsene for virksomhetsinntekt som må reduseres.»

Sysselmannen på Svalbard viser til at det må være balanse mellom hensynet til å unngå skattetilpasninger og målet om at skattesystemet skal være et virkemiddel for å sikre bosetting og aktivitet på Svalbard. Sysselmannen uttaler i den forbindelse:

«Sysselmannen har selv ikke så god kjennskap til næringslivsstrukturen på Svalbard til at vi har kunnet foreta en analyse av hvordan den foreslåtte økningen i skattesatsen for kapital- og virksomhetsinntekt vil slå ut. Vi vil imidlertid be om at Finansdepartementet foretar en grundig vurdering av de synspunkter som er fremmet fra lokalstyrets side i saken. Vi vil også tilføye for egen del at selv om satsene har stått uendret siden 1925, fremstår den foreslåtte økningen isolert sett som en tilnærmet fordobling, og det kan ikke utelukkes at dette vil kunne ha uheldige signaleffekter i forhold til planlagte investeringer i virksomhet på Svalbard. Det bør etter vårt syn vurderes om det kan være rom for en skrittvis tilnærming, og eventuelt også alternative virkemidler som foreslått av lokalstyret, når det gjelder behovet for å unngå skattetilpasninger i fremtiden.»

Store Norske Spitsbergen Kulkompani uttaler blant annet:

«Selskapets oppfatning er at dersom man får en økning i skattesatsen fra 10% til 18% så vil dette svekke næringslivet dramatisk da de incitament som langt på vei gjør småskala næringsvirksomhet attraktiv, reduseres. I verste fall risikerer man at den positive utviklingen man har sett på Svalbard siden St.meld. nr. 50 Næringstiltak på Svalbard ble vedtatt i 1991, snur og skaper usikkerhet i samfunnet. Selv om Svalbard er et eget beskatningsområde og har stort landareal, så er befolkningen liten og næringslivet svært sårbart med hensyn på konjunktursvingninger både utenfor Svalbard og på Svalbard. I de senere år har rammevilkårene for næringslivet blitt skjerpet både gjennom skatteøkninger og en betydelig kostnadsvekst i bosettingene. Slike forhold kan føre til at aktører på Svalbard trekker seg ut ettersom risiko er relativt høy i forhold til de driftsmarginer man har.»

Svalbard Næringsforening uttaler at å «drive næringsvirksomhet på Svalbard er mye mer usikkert enn på fastlandet, dette blant annet på grunn av store fraktkostnader. Denne usikkerheten bør man heller få godgjort med lav beskatning hvis man ønsker å fortsette og opprettholde arbeidsplasser og aktivitet på Svalbard.»

Svalbard Reiselivsråd er i mot en økning av selskaps- og kapitalbeskatningen og mener at dette vil være med på å svekke den lokalt baserte reiselivsnæringen. Svalbard Reiselivsråd uttaler blant annet følgende:

«Svalbard Reiselivsråd mener det er en rekke argumenter som taler mot en økning i selskapsskatten i det hele tatt. Ikke minst gjelder dette forhold som gjør Svalbard spesielt og som gjennom tidene har ført til et spesielt skatteregime for øysamfunnet. Frakt-, reise- og personalkostnader er langt høyere enn på fastlandet. Investeringer på Svalbard er av de samme årsaker mindre attraktivt enn tilsvarende næringsinvesteringer på fastlandet. Dette fører videre til at selskap på Svalbard har et større behov for egenkapital som reserve ift usikkerheten rundt næringsdrift.»

Reiselivsrådet viser også til at reiselivsnæringen på Svalbard er meget konkurranseutsatt. Rådet uttaler at en økning av selskaps- og kapitalbeskatningen med 80 pst. vil bidra til at det blir vanskeligere for de små bedriftene å få økonomi driften og at deres muligheter til utvikling begrenses kraftig. Rådet mener at økt selskapsskatt kan føre til at selskaper som i dag er etablert på Svalbard, kan velge å flytte sin virksomhet til fastlands-Norge og dermed være nærmere primærmarkedet både når det gjelder kundegrunnlag og arbeidskraft. Flere aktører kan velge å operere på Svalbard kun i høysesongen. Det vil da bli færre stabile helårsoperatører på Svalbard som retter seg etter de strenge retningslinjene for drift, sikkerhet og miljøhensyn som den lokale næringen selv har lagt, men som ikke eksterne aktører må forholde seg til.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) uttaler at arbeidsgruppens forslag til økt skattesats for alminnelig inntekt «vil innebære en dramatisk skatteskjerpelse. NHO har forståelse for en del av de argumentene som anføres for en mindre avvikende beskatning på Svalbard etter som utviklingen i retning av en mer og mer åpen økonomi også gjelder der. Vi vil imidlertid fraråde en økning på hele 80% på ett år. Dersom skattesatsen skal heves, må det i hvert fall skje gradvis over tid.»

Både NHO og Svalbard reiselivsråd viser til at arbeidsgruppen referer tall fra KPMGs Corporate tax Survey 2006, som illustrerer at selskapsskattesatsene går ned internasjonalt. Begge disse høringsinstansene uttaler at det ikke vil være gunstig for næringsutviklingen på Svalbard med en satsøkning på 80 pst. sett opp mot OECD-landenes klare nedadgående tendens.

Svalbard likningskontor påpeker at arbeidsgruppens forslag kan gjøre det attraktivt å klassifisere kapitalavkastning som næringsinntekt. Kapitalinntekt vil skattlegges med 18 pst, mens virksomhetsinntekt under 12 G vil bli skattlagt med 15,8 pst. Sistnevnte inntekt vil også gi grunnlag for å beregne pensjonspoeng.

Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) går i mot forslaget til økning i skattesatsen på alminnelig inntekt.

17.8.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet slutter seg til arbeidsgruppens vurdering av at det er behov for samordning av forskjellige skattesatser på Svalbard og en viss samordning av skattenivået på Svalbard og på fastlandet. Harmonisering av forskjellige skattesatser på Svalbard er en forutsetning for å kunne oppheve delingsmodellen. Og i en stadig mer åpen økonomi vil det ikke være hensiktsmessig å vurdere satsnivået i selskaps- og kapitalbeskatningen løsrevet fra nivået i andre beskatningsområder. Da dagens kapitalskattesats på 10 pst. ble fastsatt var Svalbard et mer lukket samfunn enn i dag, og det var generelt færre økonomiske transaksjoner over landegrensene. Departementet deler arbeidsgruppens oppfatning om at den generelle skattesatsen på 10 pst. ikke er tidsmessig, og at det er rom for en viss økning av skattesatsen.

Departementet deler også arbeidsgruppens oppfatning om at det vil være hensiktsmessig og målrettet å rette det lave satsnivået inn mot avkastning av arbeid og virksomhet som er utøvet under opphold på Svalbard. Samtidig må det som både arbeidsgruppen og høringsinstansene påpeker, legges vekt på at skattenivået i selskaps- og kapitalbeskatningen fastsettes slik at rammebetingelsene for investeringer og virksomhet på Svalbard ikke svekkes i vesentlig grad.

På denne bakgrunn, og ut i fra de systemmessige sammenhengene som påpekes nedenfor, foreslår departementet en lavere skattesats enn arbeidsgruppen. Departementet legger opp til at den generelle skattesatsen på alminnelig inntekt skal være 16 pst.

Enkelte av høringsinstansene påpeker at arbeidsgruppens foreslåtte satsøkning er på 80 pst., og at dette er en uakseptabel økning. Departementet vil i denne sammenheng påpeke at også en økning til 16 pst. er betydelig relativt sett, men at økningen må ses i sammenheng med den svært lave og utidsmessige satsen som er dagens utgangspunkt. En hensiktsmessig justering av en så lav sats må nødvendigvis bli av en viss størrelsesorden. En skattesats på 16 pst. vil fortsatt være lav i internasjonal sammenheng.

Bruken av en skattesats på 16 pst. innebærer at beskatningen av virksomhetsinntekt under 12 G og kapitalinntekt blir bedre harmonisert enn med arbeidsgruppens forslag (satsen for virksomhetsinntekt skal være 15,8 pst. inkludert trygdeavgift). Som Svalbard likningskontor påpeker, er det ønskelig med en harmonisering av skattesatsene på dette punkt, for å redusere lønnsomheten av å klassifisere kapitalinntekt som virksomhetsinntekt. I andre sammenhenger er skattesatsene i svalbardsystemet godt harmonisert med arbeidsgruppens forslag, og det vil de fortsatt være med en skattesats på 16 pst.

Etter departementets vurdering representerer en skattesats på 16 pst. for alminnelig inntekt et minimumsnivå. En lavere skattesats enn 16 pst. vil gi en rekke uheldige utslag:

• En lavere skattesats enn 16 pst. vil innebære at skattesatsene på henholdsvis kapitalinntekt og virksomhets- og lønnsinntekt under 12 G blir mindre harmonisert (totalsatsen på sistnevnte inntekter er 15,8 pst. inkludert trygdeavgift). I departementets forslag er en harmonisering av forskjellige skattesatser et sentralt element. Slik harmonisering begrenser skatteplanlegging og forenkler gjennomføringen av beskatningen.

• Etter departementets vurdering er det sterkt ønskelig at beskatningen av eierinntekter på Svalbard ikke blir lavere enn 28 pst. På fastlandet vil skattesatsen på eierinntekter variere mellom 28 pst. og 48,16 pst, avhengig av skjermingsfradrag. For å unngå et press i retning av eierinntekter søkes tilordnet svalbardsystemet, bør den totale beskatningen av eierinntekter på Svalbard ikke være lavere enn den mulige minimumsbeskatningen på fastlandet (28 pst.). En lavere sats vil eksempelvis kunne gjøre det svært lønnsomt å bosette seg på Svalbard en kortere periode, og realisere store aksjegevinster der. Med en skattesats på 16 pst. blir den totale beskatningen av eierinntekter 16 + (1-0,16)16 = 29,44 pst. Med en skattesats på 15 pst. blir den totale eierbeskatningen lavere enn 28 pst., dvs. 27,75 pst.

• Med en skattesats på 16 pst. på Svalbard begrenses behovet for utflyttingsskatt på latente aksjegevinster ved flytting fra fastlandet til Svalbard. Departementet finner det ikke påkrevd med utflyttingsskatt med en skattesats på 16 pst. Med en lavere skattesats enn 16 pst., vil behovet for slik utflyttingsskatt øke i vesentlig grad, som følge av at eierbeskatningen på Svalbard da i alle tilfeller vil være lavere enn lavest mulige eierbeskatning på fastlandet. En utflyttingsskatt vil bidra til å komplisere flytting fra fastlandsnorge til Svalbard, og er slik sett ikke ønskelig.

• For å sikre stabilitet i svalbardskattesystemet fremover, er det viktig å legge opp til robuste løsninger som tar hensyn til de faktiske rammebetingelsene. I en stadig mer åpen internasjonal økonomi kan det med stor grad av sikkerhet forventes sterkt press i retning av uriktig tilordning av inntekter til områder med svært lavt skattenivå. En skattesats på 16 pst. er svært gunstig i internasjonal sammenheng, men hensyntar samtidig internasjonale rammebetingelser.

Enkelte av høringsinstansene antyder at arbeidsgruppens forslag vil vanskeliggjøre kapitaloppbygging i selskapet, fordi lønnsskattesatsen opp til 12 G er vesentlig lavere enn eierbeskatningen. Slik sett gir systemet et incitament til lønnsuttak, fremfor kapitaloppbygging i selskapet. Departementet slutter seg ikke til en slik vurdering av mulighetene for kapitaloppbygging. Departementet viser til at i selskaper hvor aktive eiere ønsker et moderat uttak til privat bruk, og hvor det ligger til rette for større lønnsutbetalinger, kan eierne hver for seg ta ut lønn med lav sats opp til grensen på 12 G, og benytte deler av dette lønnsuttaket som kapitalinnskudd i virksomheten. Kapitalinnskuddet vil senere kunne tas ut av selskapet uten at det utløser noen form for beskatning. Slik sett legges det opp til løpende beskatning med lav lønnssats også hvor eierne ønsker å bygge opp kapitalen i selskapet.

Etter en samlet vurdering foreslår departementet en skattesats for alminnelig inntekt på 16 pst.

Som følge av at departementet foreslår en lavere skattesats på alminnelig inntekt enn det arbeidsgruppen gjør, legges det opp til en lavere økning av bunnfradraget i slik inntekt enn etter arbeidsgruppens forslag. Arbeidsgruppen foreslo et bunnfradrag i alminnelig inntekt på 25 000 kroner. Departementet foreslår i stedet at bunnfradraget i alminnelig inntekt skal dobles, fra 10 000 kroner til 20 000 kroner.

17.9 Avgifter til folketrygden

17.9.1 Trygdeavgift

17.9.1.1 Vurderinger og forslag i høringsutkastet

Arbeidsgruppen viser til at de endringene som foreslås i lønnstrekkordningen og med hensyn til skattlegging av selvstendig næringsdrivende, ikke nødvendiggjør endringer i måten trygdeavgiften fastsettes og betales inn. For arbeidstakere foreslår gruppen at trygdeavgiften fortsatt skal inngå i lønnstrekkordningen. For inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet skal trygdeavgiften fortsatt fastsettes ved ligningsbehandlingen.

Arbeidsgruppen mener at det er naturlig at trygdeavgiftssatsene tar utgangspunkt i de satsene som gjelder på fastlandet. Arbeidsgruppen mener at trygdeavgiftssatsen på pensjoner mv. fortsatt bør være samme lave sats som på fastlandet (3 pst.), og på lønn mv. samme mellomsats som på fastlandet (7,8 pst.).

Arbeidsgruppen har imidlertid funnet at det er flere hensyn som taler for å endre trygdeavgiftssatsen for næringsdrivende på Svalbard. Arbeidsgruppen viser til at det i praksis ikke svares arbeidsgiveravgift på Svalbard (0-sats), og at dette bør videreføres. Fraværet av arbeidsgiveravgift innebærer at den totale avgiftsbelastningen for næringsdrivende etter gjeldende system blir høyere enn for ansatte, også når arbeidsgiver og den ansatte ses under ett. Arbeidsgruppen viser til at næringsdrivende har vesentlig svakere rettigheter etter folketrygdloven enn ansatte. Arbeidsgruppen mener at de svakere rettighetene som næringsdrivende har etter folketrygdloven, tilsier at de ikke bør ha høyere trygdeavgift enn lønnsmottakere.

Arbeidsgruppen viser til at det samme resonnementet om forholdet mellom rettigheter og avgiftsnivå kan anføres i de regioner på fastlandet som er fritatt for arbeidsgiveravgift, når disse betraktes isolert. Arbeidsgruppen viser til at dette spørsmålet stiller seg annerledes på Svalbard. Særegent for Svalbard er at det faktisk sett ikke svares arbeidsgiveravgift i noen del av beskatningsområdet. På fastlandet er derimot situasjonen at det gjelder generell avgiftsplikt, men med nivåmessig geografisk differensiering fra 0-sats til maksimalsatsen på 14,1 pst. I motsetning til hva som er situasjonen på Svalbard, vil den samlede avgiftsbelastningen på arbeidstakere være vesentlig høyere for ansatte enn for næringsdrivende på det norske fastlandet, når dette beskatningsområdet ses under ett.

Arbeidsgruppen viser også til at bruk av samme trygdeavgiftssats for lønnstakere og næringsdrivende på Svalbard vil bidra til en ytterligere harmonisering av satsstrukturen for ulike typer inntekt. En slik harmonisering er en forutsetning for at skattesystemet skal fungere godt og ikke legge til rette for tilpasningsmuligheter. At bruk av mellomsats i trygdeavgiften for næringsdrivende entydig bidrar til harmonisering av satsstrukturen i hele beskatningsområdet, er også et hensyn som gjør at spørsmålet kommer i en annen stilling på Svalbard enn på fastlandet.

På denne bakgrunn foreslår arbeidsgruppen at det av næringsinntekt og annen inntekt som det i dag skal svares høy trygdeavgiftssats av, i stedet skal svares avgift med mellomsats.

Arbeidsgruppen foreslår en egen bestemmelse om beregning av trygdeavgift med mellomsats for selvstendig næringsrivende i folketrygdloven § 23-3 nest siste ledd.

17.9.1.2 Høringsinstansenes synspunkter

Longyearbyen lokalstyre og Store Norske Spitsbergen Kulkompani uttaler at de slutter seg til arbeidsgruppens forslag vedrørende trygdeavgift. Ingen av høringsinstansene går i mot arbeidsgruppens anbefalinger på dette punktet.

17.9.1.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet slutter seg til arbeidsgruppens vurderinger og anbefalinger vedrørende trygdeavgift.

17.9.2 Arbeidsgiveravgift

17.9.2.1 Vurderinger og forslag i høringsutkastet

Etter arbeidsgruppens vurdering er det naturlig at det ikke skrives ut mer arbeidsgiveravgift på Svalbard enn det skrives ut i de sonene som har lavest sats på det norske fastlandet. Arbeidsgruppen foreslår derfor at det fortsatt skal være nullsats for arbeidsgiveravgift på Svalbard.

17.9.2.2 Høringsinstansenes synspunkter

Norsk Polarinstitutt og Store Norske Spitsbergen Kulkompani uttaler at de slutter seg til arbeidsgruppens forslag vedrørende nullsats for arbeidsgiveravgift på Svalbard. Norsk Polarinstitutt mener at dette også bør gjelde norske biland i Antarktis.

Ingen av høringsinstansene går i mot arbeidsgruppens anbefalinger med hensyn til nullsats for arbeidsgiveravgift på Svalbard.

17.9.2.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet slutter seg til arbeidsgruppens vurderinger og anbefalinger vedrørende arbeidsgiveravgift på Svalbard.

17.10 Administrative og økonomiske virkninger

17.10.1 Administrative konsekvenser

Det fremgår av fremstillingen foran at innføring av et to-satssystem i lønnstrekkordningen innebærer en viss komplisering av lønnsbeskatningen for personer med samlet lønnsinntekt mv. over 12 G. Dette gjelder imidlertid forholdsvis få skattytere på Svalbard. For de fleste av disse er det ikke grunn til å forvente at ligningsarbeidet skal bli vesentlig mer komplisert enn i dag. Innføring av et to-satssystem i lønnsbeskatningen kan også innebære behov for nye rutiner i enkelte andre sammenhenger.

Samtidig legges det opp til en viss forenkling av ligningen av selvstendig næringsdrivende, ved at disse ikke lenger skal beregne personinntekt. De reglene som foreslås om avgrensning mellom privat- og næringsrenter innebærer imidlertid at deler av regelverket om skjerming fortsatt vil gjelde på Svalbard, og det kan derfor ikke forventes større forenklingsgevinster i denne sammenheng.

Den godt harmoniserte satsstrukturen som foreslås, reduserer lønnsomheten av skatteplanlegging. Også dette er et moment som kan bidra til å lette gjennomføring av ligningsarbeidet på Svalbard, og redusere ressursbehovet. Ut i fra de gjeldende forholdene på Svalbard er det imidlertid ikke grunn til at denne effekten vil gi vesentlige utslag pr. i dag.

I sum er det ikke grunn til å anta at forslagene som fremmes vil gi noen betydelig økning i det administrative ressursbehovet.

17.10.2 Provenymessige virkninger

Forslagene til endringer i svalbardskatten anslås samlet å gi en skattelette på om lag 3 millioner kroner påløpt og 14 millioner kroner bokført i 2008.