2 Endringer i lovbestemte beløpsgrenser mv.
2.1 Fradrag for fagforeningskontingent
Etter skatteloven § 6-20 kan arbeidstakere på nærmere vilkår kreve fradrag for betalt fagforeningskontingent med inntil 2 700 kroner. Aktive yrkesutøvere og næringsdrivende kan få fradrag for kontingent betalt til visse yrkes- og næringsorganisasjoner med samme beløp, jf. skatteloven § 6-19.
Som et ledd i regjeringspartienes målsetning om å doble fradraget for betalt fagforeningskontingent, foreslår departementet å øke det maksimale fradraget til 3 150 kr. Forslaget er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Det vises til forslag til endring i skatteloven § 6-19 annet ledd fjerde punktum og § 6-20 fjerde ledd annet punktum. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2008.
2.2 Økt grense for betaling av arbeidsgiveravgift og lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner
Frivillig sektor er i dag fritatt for arbeidsgiveravgift når organisasjonens samlede lønnsutgifter er under 300 000 kroner. Fritaket gjelder bare for den enkelte ansattes lønnsutgifter som er mindre enn 30 000 kroner. Disse beløpsgrensene har vært uendret siden de ble innført i 1998.
Regjeringen foreslår å øke disse beløpsgrensene til henholdsvis 450 000 kroner og 45 000 kroner. Det vises til forslag til endring av beløpsgrensene i folketrygdloven § 23-2 åttende ledd annet punktum.
Det foreslås også å øke beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner fra 2 000 kroner til 4 000 kroner. Denne beløpsgrensen ble sist endret i 1992. Selve endringen foretas ved endring av forskrift av 30. desember 1983 nr.1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten. Det vises for øvrig til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2008.
2.3 Jordbruksfradraget
2.3.1 Innledning
Ved fastsettelse av positiv alminnelig inntekt fra jord- og hagebruk har produsentene i henhold til skatteloven § 8-1 femte ledd krav på et jordbruksfradrag på inntil 45 000 kroner per driftsenhet per år. I tillegg gis fradrag på 32 prosent av den jordbruksinntekten som overstiger 45 000 kroner, opp til et samlet fradrag på 142 000 kroner.
Departementet legger med dette fram forslag om en økning av det generelle jordbruksfradraget på 45 000 kroner med 9 200 kroner til 54 200 kroner.
2.3.2 Departementets vurderinger og forslag
I St.prp nr. 1 (2007-2008) avsnitt 3.8 foreslås det å øke grunnavgiften på fyringsolje. Departementet foreslår at avgiftsøkningen for landbruket kompenseres ved at det generelle jordbruksfradraget økes fra 45 000 kroner til 54 200 kroner. Det foreslås ingen endringer verken i det prosentvise fradraget på 32 prosent for næringsinntekt utover det generelle fradraget, eller i det maksimale fradraget på 142 000 kroner. Forslagt vil ikke ha administrative konsekvenser. For en nærmere oversikt over de økonomiske konsekvensene av forslaget vises til St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte,- avgifts- og tollvedtak.
Det vises til forslag om endring av skatteloven § 8-1 femte ledd første punktum hvor 54 200 kroner angir det generelle jordbruksfradragets øvre grense og § 8-1 femte ledd tredje punktum hvor det samme beløpet markerer den nedre grense for jordbruksfradragets prosentvise fradrag.
2.4 Særskilt inntektsfradrag for skiferdrivere i Finnmark og Nord-Troms
2.4.1 Innledning
Departementet foreslår å øke det særskilte inntektsfradraget for skiferdrivere i Finnmark og Nord-Troms. Forslaget innebærer at det generelle fradraget økes til 54 200 kroner og at det prosentvise fradraget på 19 prosent for næringsinntekt utover det generelle fradraget, økes til 32 prosent. Det maksimale fradraget på 61 500 kroner heves til 142 000 kroner. Videre foreslås å øke grensen for fradrag, dersom det også gis støtte etter EØS-reglene om bagatellmessig støtte til 530 000 kroner. Det foreslås også å øke den øvre grensen for samlet fradrag.
2.4.2 Gjeldende rett
Skiferdriften i Finnmark og Nord-Troms er konsentrert omkring Alta og er blitt ansett som et lokalt sysselsettingsalternativ til primærnæringene der. Med virkning fra og med inntektsåret 2003 ble det innført et særskilt inntektsfradrag etter mønster av jordbruksfradraget for blant andre disse skiferdriverne. Fradraget er slik innrettet at det ved fastsettelse av positiv alminnelig inntekt, i henhold til skatteloven § 8-1 syvende ledd, kan kreves et inntektsfradrag på inntil 36 000 kroner per år. I tillegg gis fradrag på 19 prosent av den inntekten som overstiger 36 000 kroner, opp til et samlet fradrag på 61 500 kroner. Dersom fordelen av fradraget sammen med fordelen av eventuell annen støtte etter EØS-reglene om bagatellmessig støtte overstiger 250 000 kroner, skal inntektsfradraget etter gjeldende regler reduseres, eventuelt falle vekk, slik at den samlede støtten ikke overstiger 250 000 kroner.
2.4.3 Departementets vurdering og forslag
Departementet foreslår å øke det generelle skiferfradraget fra 36 000 kroner til 54 200 kroner, og det prosentvise fradraget på 19 prosent for næringsinntekt utover det generelle fradraget til 32 prosent. Det maksimale fradraget på 61 500 kroner heves til 142 000 kroner. Skiferfradraget kommer dermed opp på samme nivå som jordbruksfradraget.
Departementet foreslår videre å heve den øvre grensen for det særskilte skattefradraget i de tilfellene der det også gis annen støtte etter EØS-reglene om bagatellmessig støtte, jf. § 8-1 syvende ledd femte punktum, fra 250 000 kroner til 530 000 kroner. Forslaget har sammenheng med at EØS-regelverket for bagatellmessig støtte (også kalt de minimisstøtte) fra og med 2007 ble endret ved at det maksimale støttebeløpet ble hevet fra 100 000 euro til 200 000 euro over en treårsperiode. Forslaget innebærer at dersom fordelen av inntektsfradraget sammen med fordel av eventuell annen støtte etter EØS-reglene om bagatellmessig støtte overstiger 530 000 kroner, skal inntektsfradraget etter gjeldende regler reduseres, eventuelt falle vekk, slik at den samlede støtten ikke overstiger 530 000 kroner.
For hevningen av den øvre grensen for den generelle del av fradraget for skiferprodusentene til 54 200 kroner, vises det til forslag om endring av skatteloven § 8-1 syvende ledd første punktum. Når det gjelder forhøyelsen av det prosentvise fradraget til 32 prosent og det samlede fradraget til 142 000 kroner, vises det til forslag om endring av skatteloven § 8-1 syvende ledd annet punktum.
Dersom det kreves flere fradrag etter § 8-1 femte, sjette eller syvende ledd (jordbruksfradrag, reindriftsfradrag, skiferfradrag), bestemmer åttende ledd at det samlede fradraget for to eller tre fradrag ikke kan overskride det høyeste av disse. Når nå skiferfradraget økes til 142 000 kroner må også åttende ledd endres slik at samlet fradrag for to, eventuelt alle tre fradragene, til sammen ikke kan overskride 142 000 kroner.
Det vises til forslag vedrørende skatteloven § 8-1 åttende ledd.
2.4.4 Administrative og økonomiske konsekvenser
Forslaget antas ikke å ha administrative konsekvenser av betydning. Provenytapet av å øke det særskilte fradraget i inntekt av skiferproduksjon til samme nivå som jordbruksfradraget anslås å gi et provenytap på 0,5 millioner kroner påløpt og 0,4 millioner kroner bokført i 2008.