18 Statsministerboligen

18.1 Innledning

I St.meld.nr. 22 (2003-2004) fremmet Regjeringen Bondevik II forslag om å etablere et representasjonsanlegg for regjeringen med statsministerbolig i tilknytning til den nåværende representasjonsboligen i Parkveien 45 i Oslo. Familie-, kultur- og administrasjonskomiteens flertall støttet forslaget, jf. Innst. S. nr. 153 (2003-2004). Boligen forventes ferdigstilt i 2008. Komiteen uttalte enstemmig at:

«Komiteen vil understreke at den legger til grunn at statsministeren skal benytte statsministerboligen (...) Med bakgrunn i statsministerboligens særstilling med hensyn til bruk og sikkerhet, mener komiteen derfor at departementet bør vurdere behovet for å foreta særlige tilpasninger i skattereglene for statsministerboligens vedkommende.»

Det er forutsatt at statsministeren ikke skal betale husleie for den private bruk. Gjeldende regler om fordelsbeskatning av fri tjenestebolig vil gjøre det privatøkonomisk vanskelig for en statsminister å skulle ta den nye statsministerboligen i bruk. Etter departementets oppfatning er det derfor behov for å foreta enkelte tilpasninger i skatteloven slik at boligen kan tas i bruk i tråd med Stortingets intensjoner.

18.2 Gjeldende rett

Hovedregelen er at fri bolig fra arbeidsgiver er skattepliktig som arbeidsinntekt, og fordelen skal verdsettes til markedsverdi. Ved fastsettelsen skal representasjonslokaler og investeringer i sikkerhetsutstyr holdes utenfor. Likevel kan skattebelastningen bli meget høy. Det finnes i ligningspraksis en viss adgang til å foreta en lempeligere verdsettelse dersom bruken er en forutsetning for arbeidsforholdet, men departementet mener at denne lempingsmekanismen ikke er egnet i dette tilfellet.

Unntak fra fordelsbeskatningen gjelder når det er en pendlerbolig som holdes av arbeidsgiveren. Situasjonen er da at den ansatte har sin egen privatbolig (hjemmet), og pendler ukentlig e.l. mellom hjemmet og boligen ved arbeidsstedet. Etter skatteloven § 3-1 syvende ledd kan medlemmer av regjeringen beholde pendlerstatusen selv om familien flytter inn i bolig på arbeidsstedet. Forutsetningen er at personen fortsatt disponerer en bolig til privat bruk under opphold i den opprinnelige bostedskommunen. Etter departementets oppfatning er imidlertid dette ikke en tilstrekkelig mekanisme for å sikre at statsministerboligen kan tas i bruk.

Det vil derfor være behov for en særskilt lempingsmekanisme for å sikre at statsministerboligen kan tas i bruk.

18.3 Departementets vurderinger og forslag

Tjenstlige og sikkerhetsmessige hensyn har vært dominerende for planleggingen og realiseringen av statsministerboligen. Det private boligbehovet til statsministeren er, sammenlignet med andre typiske tjenestebolig-tilfeller, av underordnet betydning i dette bygningsprosjekt. Etter departementets oppfatning tilsier dette at statsministeren ikke bør påføres noen økonomiske byrder ved å ta statsministerboligen i bruk. Et skattefritak bør imidlertid gjøres avhengig av at statsministeren med sin husstand disponerer egen privatbolig i tillegg. En slik løsning er valgt i Sverige, og er tilnærmet lik den som gjelder for pendlende stortingsrepresentanter og politikere i departementene. En statsminister med sin husstand vil da normalt ikke ha privatøkonomisk nytte av å ta i bruk statsministerboligen, slik at skattlegging kan frafalles.

I de tilfeller hvor statsministeren med sin husstand ikke disponerer egen privatbolig i tillegg, bør det være en viss beskatning av fordelen av fri tjenestebolig. Etter departementets vurdering bør den skattepliktige fordelen i disse tilfellene fastsettes sjablonmessig. Det er ikke tatt endelig stilling til hvilket nivå denne bør ligge på, men det må ved fastsettelsen tas hensyn til at statsministeren ikke har hatt noen valgmuligheter med hensyn til boligens størrelse og prisklasse. Formodentlig bør sjablonen tilsvare moderate boligkostnader i Oslo for en voksen person med eventuell kjernefamilie. I lempende retning bør det også legges vekt på at boligen forventes tatt i bruk, og at forholdet slik sett har likhetstrekk med de tilfeller som faller inn under ligningspraksis om «påtvunget bruk». Departementet antar at det er mest hensiktsmessig at Skattedirektoratet fastsetter sjablonen dersom det skulle bli nødvendig.

En sjablonmessig fastsettelse av skatteplikt vil også være aktuelt der statsministeren med sin husstand disponerer egen privatbolig i tillegg og leier ut denne i et omfang som utløser skatteplikt etter skatteloven § 7-2.

Det vises til forslag til ny bokstav n i skatteloven § 5-15 første ledd.

18.4 Ikrafttredelse

Regjeringen foreslår at endringen trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2008.