Utkast til lov om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven) Kapittel I Innledende bestemmelser

§ 1 Lovens formål

Formålet med loven er å bidra til åpenhet og innsyn i offentlig virksomhet for derved å styrke informasjons- og ytringsfriheten, den demokratiske deltakelse, allmennhetens kontroll og den enkeltes rettssikkerhet.

§ 2 Lovens saklige virkeområde

(1) Dersom ikke annet er bestemt i lov, vil denne loven gjelde for

1. Ethvert organ som er en organisatorisk del av stat eller kommune.

2. Rettssubjekter som fullt ut eller i det alt vesentlige er eid av stat eller kommune. Tilsvarende gjelder når stat eller kommune oppnevner alle eller det alt vesentlige av de medlemmene i et rettssubjekts styrende organer som ikke velges av de ansatte. I den utstrekning slike rettssubjekter driver næringsvirksomhet i direkte konkurranse med private, gjelder loven likevel ikke.

3. Rettssubjekter i saker hvor de treffer enkeltvedtak eller utferdiger forskrift.

4. Rettssubjekter som utfører helse-, sosial- eller utdanningstjenester som det offentlige har et lovpålagt ansvar for å tilby. Loven kommer bare til anvendelse i den grad rettssubjektet utfører slike tjenester. Loven gjelder ikke for enkeltpersoner som har fått i oppdrag å utføre slike tjenester.

(2) Kongen kan gi forskrift om gjennomføring av loven i virksomheter der bare deler av virksomheten omfattes av loven. Han kan også gi forskrift om at enkelte rettssubjekter eller grupper av rettssubjekter ikke skal omfattes av loven dersom det overveiende antall av rettssubjektets dokumenter vil kunne unntas offentlighet, eller særlige forhold knyttet til virksomhetens art tilsier at loven ikke bør gjelde. Han kan videre gi forskrift om at visse rettssubjekter helt eller delvis skal omfattes av loven.

(3) I de følgende paragrafer omfatter begrepene forvaltning eller organ alle virksomheter som faller inn under denne lov.

§ 3 Begrensninger i lovens saklige virkeområde

(1) Loven gjelder ikke for Stortinget, Riksrevisjonen, Stortingets ombudsmann for forvaltningen og andre organer for Stortinget. Regler om dokumentoffentlighet for disse organene fastsettes ved særskilte lovbestemmelser eller plenarvedtak av Stortinget.

(2) Loven gjelder ikke for saker som behandles etter rettspleielovene. Loven gjelder for domstolenes forvaltningsoppgaver også når oppgavene er hjemlet i eller følger saksbehandlingsreglene i rettspleielovene. Det samme gjelder for dokumenter i forvaltningen som organet utarbeider og mottar som part i en sak, med unntak for dokumenter hos påtalemyndigheten. Kongen kan gi forskrift om hvilke lover som skal regnes som rettspleielover etter bestemmelsen her.

§ 4 Lovens geografiske virkeområde

Loven gjelder for Svalbard dersom ikke annet fastsettes av Kongen.

§ 5 Hovedregelen om offentlighet

(1) Enhver kan hos vedkommende organ kreve innsyn i organets dokumenter. Det samme gjelder journal og lignende register.

(2) Organets dokumenter og journaler er offentlige så langt det ikke er gjort unntak i lov eller i forskrift gitt med hjemmel i loven her.

§ 6 Lovens dokumentbegrep

(1) Som dokument regnes en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, fremvisning, overføring eller lignende.

(2) Forvaltningens dokumenter er dokumenter som er kommet inn til eller lagt frem for et forvaltningsorgan, eller som organet selv har utferdiget.

(3) Et dokument regnes som utferdiget når det er sendt ut av organet. Dersom dette ikke skjer, regnes dokumentet som utferdiget når det er ferdigstilt.

§ 7 Rett til innsyn i dokumenter i eksterne databaser

(1) Enhver kan kreve innsyn i dokumenter i en ekstern database som organet har tilgang til, og som gjelder organets saksområde. Hvis dokumentet er lagt inn i databasen av et annet organ som er omfattet av denne lov, kan innsynskravet henvises til dette organet.

(2) Denne bestemmelsen gjelder ikke for dokumenter som er lagret i databaser som er alminnelig tilgjengelig.

§ 8 Rett til å kreve innsyn i sammenstilling av opplysninger som er lagret i forvaltningens databaser

Enhver kan kreve innsyn i en sammenstilling av opplysninger som finnes elektronisk lagret i organets databaser i den utstrekning sammenstillingen kan gjennomføres med rutinemessige fremgangsmåter.

§ 9 Plikt til å føre journal. Tilgjengeliggjøring av journaler og dokumenter på nett

(1) Forvaltningsorganet skal føre journal etter bestemmelsene i arkivloven med forskrifter. Forvaltningsorganer som fører elektronisk journal, plikter å gjøre journalen elektronisk tilgjengelig for allmennheten.

(2) Forvaltningsorganer kan gjøre offentlige dokumenter elektronisk tilgjengelig for allmennheten. Organet skal opplyse om hvilke kriterier som ligger til grunn for utvalget av dokumenter som tilgjengeliggjøres.

(3) Kongen kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om elektronisk tilgjengeliggjøring av offentlige journaler og dokumenter.

Kapittel II Alminnelige vilkår for unntak fra offentlighet

§ 10 Plikt til offentliggjøring etter en interesseavveining

Dersom det er adgang til å gjøre unntak fra offentlighet, skal innsyn likevel gis dersom hensynene som taler for offentlighet, jf. § 1, veier tyngre enn hensynene som begrunner unntakshjemmelen.

§ 11 Offentlighet for deler av dokument

Dersom det bare er behov for å unnta deler av et dokument fra offentlighet, skal resten av dokumentet gjøres kjent, når ikke disse delene alene gir et åpenbart misvisende bilde av innholdet.

§ 12 Opplysninger som er alminnelig tilgjengelig

Det er ikke adgang til å gjøre unntak etter §§ 22 til 30 dersom de opplysningene som ellers kan gi grunnlag for unntak, er kjent eller alminnelig tilgjengelig.

§ 13 Utsatt offentlighet i særlige tilfeller

(1) Vedkommende organ kan bestemme at det i en bestemt sak ikke skal gis innsyn i dokumenter i et klart avgrenset tidsrom dersom de da foreliggende dokumenter antas å gi et åpenbart misvisende bilde av saken, eller offentlighet kan skade vesentlige private interesser. Organet skal i så fall samtidig med avslaget gi opplysning om fra hvilket tidspunkt innsyn vil bli gitt. Kun i særlige tilfeller kan tidsrommet der det ikke skal gis innsyn, forlenges.

(2) Utsettelse etter paragrafen her kan ikke besluttes for mer enn til sammen fire uker.

Kapittel III Plikt til å unnta fra offentlighet

§ 14 Taushetsbelagte opplysninger

Opplysninger som er undergitt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov er unntatt fra offentlighet, med mindre det gis samtykke til innsyn, jf. § 33.

Kapittel IV Adgang til å gjøre unntak fra offentlighet

§ 15 Dokumenter utarbeidet av et forvaltningsorgan for dets interne saksforberedelse

(1) Dokument som et forvaltningsorgan har utarbeidet for sin interne saksforberedelse og som ikke er sendt ut av organet, kan unntas fra offentlighet.

(2) Dette gjelder likevel ikke:

1. et forvaltningsorgans endelige beslutning i en sak,

2. opplysninger som forvaltningsorganet har plikt til å nedtegne etter forvaltningsloven § 11 d,

3. opplysninger innhentet av organets tjenestemenn gjennom befaring eller gransking av forhold utenfor virksomheten,

4. generelle retningslinjer for organets saksbehandling,

5. foredrag til saker som behandles av Kongen i statsråd, etter at saken er avgjort,

6. instruks i saker som gjelder internasjonal normutvikling som kan få betydning for norsk rett,

7. presedenskort, med mindre kortet gjengir organinterne overveielser, og

8. endelig rapport fra en formelt nedsatt arbeidsgruppe samt endelige repeterende rapporter fra virksomheter eller forvaltningsgrener.

§ 16 Unntak i kommunene

(1) Dokumenter utarbeidet innen en kommunal enhet kan unntas fra offentlighet i samsvar med reglene i § 15.

(2) Et virksomhetsområde innen den kommunale administrasjonen regnes som en egen enhet dersom det er tillagt hovedansvaret for virksomhetsområdet. Ved vurderingen av om det foreligger hovedansvar skal det legges vekt på omfanget av avgjørelsesmyndighet, budsjettansvar, faglig og administrativt ansvar. Fylkestinget eller kommunestyret selv kan i forskrift fastsette hvilke deler av administrasjonen som etter loven her skal regnes som egne enheter. Forskriften skal sendes departementet til kontroll av forskriftens lovlighet.

(3) For dokumenter som sendes til eller mottas fra andre enheter i administrasjonen gjelder reglene i § 17 og §§ 19 til 21. Dokumenter som sendes mellom administrasjonssjefen og den enkelte enhet kan dessuten unntas fra offentlighet i den grad det er påkrevd av hensyn til administrasjonssjefens generelle ledelsesansvar.

(4) Saksframlegg med vedlegg som blir gitt til et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ kan ikke unntas fra offentlighet etter første eller tredje ledd.

§ 17 Dokument innhentet fra underordnet organ

(1) Forslag, utkast, utredning og lignende arbeidsdokument som et forvaltningsorgan har innhentet til sin interne saksforberedelse fra et underordnet organ, kan unntas fra offentlighet. Det samme gjelder dokument som gjelder innhenting av slikt dokument.

(2) Unntaket gjelder ikke dokument innhentet som ledd i den alminnelige høringsbehandlingen av en sak.

§ 18 Dokument innhentet av et departement fra et annet departement

(1) Forslag, utkast, utredning og lignende arbeidsdokument som et departement har innhentet til sin interne forberedelse av en sak fra et annet departement, kan unntas fra offentlighet. Det samme gjelder dokument om innhenting av slikt dokument.

(2) Unntaket gjelder ikke dokument innhentet som ledd i den alminnelige høringsbehandlingen av en sak.

§ 19 Unntak for særlig rådgivning

Dokument som organet har innhentet til sin interne saksforberedelse, og som inneholder særlig rådgivning, eller de deler av dokumentet som inneholder slik rådgivning, kan unntas fra offentlighet så langt det er påkrevd av hensyn til en forsvarlig ivaretakelse av det offentliges interesser i en sak. Det samme gjelder dokument om innhenting av slikt dokument.

§ 20 Rett til innsyn i faktiske opplysninger

(1) Det skal gis innsyn i faktiske opplysninger i dokumenter som kan unntas etter §§ 17 og 18 i saker som gjelder:

1. avgjørelser og avtaler som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter og plikter til private personer, og

2. planlegging og gjennomføring av større tiltak som kan få vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn og som er avhengig av offentlig tillatelse.

(2) Retten til innsyn i faktiske opplysninger etter paragrafen her gjelder ikke dersom:

1. opplysningene finnes i et annet dokument som er offentlig,

2. opplysningene gir et åpenbart misvisende bilde av dokumentets innhold, eller

3. det ville være uforholdsmessig arbeidskrevende å skille ut de faktiske opplysningene fra de delene av dokumentet som ellers kan unntas fra offentlighet.

§ 21 Unntak for kopier i særlige tilfeller

Dersom et forvaltningsorgan mottar en kopi av et dokument som kan unntas etter §§ 15 til 19 hos avsenderorganet, kan kopien unntas fra offentlighet dersom den ikke blir brukt i saksbehandling hos mottakeren.

§ 22 Unntak for å ivareta Norges utenrikspolitiske interesser

(1) Opplysninger kan unntas fra offentlighet når det er påkrevd for å ivareta Norges utenrikspolitiske interesser og:

1. det foreligger en folkerettslig forpliktelse for Norge til å unnta opplysningene fra offentlighet,

2. det følger av fast og ensartet praksis mellom stater eller mellom stater og mellomstatlige organisasjoner at opplysningene ikke skal offentliggjøres,

3. opplysningene er mottatt fra en fremmed stat eller mellomstatlig organisasjon under forutsetning om at opplysningene ikke skal offentliggjøres, eller

4. opplysningene gjelder norske forhandlingsposisjoner, forhandlingsstrategier eller lignende.

Unntaket i bokstav d gjelder bare inntil forhandlingene er avsluttet, likevel slik at opplysninger om forhandlingsstrategier og lignende fortsatt kan unntas dersom forhandlingene om samme sak ventes tatt opp igjen.

(2) Opplysninger i offisielle dokumenter som utveksles mellom Norge og en mellomstatlig organisasjon i saker som gjelder internasjonal normutvikling som kan få betydning for norsk rett, kan ikke unntas fra offentlighet etter første ledd bokstav b og c, med mindre dette er påkrevd for å ivareta tungtveiende utenrikspolitiske interesser. Det samme gjelder opplysninger om norske forhandlingsposisjoner etter at posisjonene er lagt fram i forhandlingene.

(3) I saker som gjelder internasjonal normutvikling som kan få betydning for norsk rett, skal det ved vurderingen etter § 10 særlig legges vekt på behovet for offentlig debatt.

§ 23 Unntak av hensyn til sikkerhet og forsvar

Opplysninger som kan skade rikets sikkerhet, landets forsvar eller andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser, kan unntas fra offentlighet.

§ 24 Unntak av hensyn til det offentliges forhandlingsposisjon m.m.

(1) Opplysninger kan unntas fra offentlighet så lenge det er påkrevd av hensyn til en forsvarlig gjennomføring av vedkommende organs økonomi-, lønns- eller personalforvaltning.

(2) Kongen kan gi forskrift om at opplysninger om statens rammeavtaler med næringslivet kan unntas fra offentlighet når det er påkrevd av hensyn til en forsvarlig gjennomføring av forhandlingene. Slik forskrift skal presist angi hvilke rammeavtaler den gjelder.

(3) Tilbud etter forskrift 15. juni 2001 nr. 616 om offentlige anskaffelser kan unntas fra offentlighet. Protokollen skal være offentlig, med unntak av taushetsbelagte opplysninger, fra det tidspunkt avgjørelse om valg av leverandør er fattet.

§ 25 Unntak av hensyn til gjennomføring av offentlige kontroll- og reguleringstiltak m.m.

Opplysninger kan unntas fra offentlighet så lenge det er påkrevd fordi offentlighet ville motvirke offentlige kontroll- eller reguleringstiltak eller andre pålegg eller forbud, eller medføre fare for at de ikke kan gjennomføres.

§ 26 Unntak for dokument om lovovertredelse

Anmeldelse, tips eller lignende dokument om lovovertredelse fra private kan unntas fra offentlighet. Annet dokument om lovovertredelse, herunder anmeldelse og tips fra offentlig organ, kan unntas fra offentlighet inntil saken er avgjort.

§ 27 Unntak for å hindre straffbare handlinger m.m.

Opplysninger kan unntas fra offentlighet når unntak er påkrevd fordi offentlighet ville lette gjennomføringen av straffbare handlinger. Det samme gjelder opplysninger hvor unntak er påkrevd fordi offentlighet ville utsette enkeltpersoner for fare eller represalier, eller lette gjennomføringen av handlinger som kan skade deler av miljøet som er særlig utsatt eller som er truet av utryddelse.

§ 28 Unntak for ansettelsessaker m.m

Dokument i sak om ansettelse eller forfremmelse i offentlig tjeneste kan unntas fra offentlighet. Unntaket gjelder ikke søkerliste. Søkerliste skal settes opp snarest etter søknadsfristens utløp og skal foruten søkernes navn inneholde deres alder, stilling eller yrkestittel og bosteds- eller arbeidskommune. Opplysninger om en søker kan likevel unntas fra offentlighet dersom søkeren selv anmoder om dette. Det skal fremgå av søkerlisten hvor mange søkere det har vært til stillingen og hvilket kjønn disse har. Unntaket gjelder heller ikke nominasjonsvedtak og avstemning ved utnevning av biskop, i bispedømmeråd, menighetsråd, Kirkerådet eller fra biskopene.

§ 29 Unntak av hensyn til personvern

Personbilde inntatt i et personregister kan unntas fra offentlighet. Det samme gjelder opplysninger innhentet ved vedvarende eller regelmessig gjentatt personovervåking.

§ 30 Unntak for eksamensbesvarelser og eksamensoppgaver m.m.

(1) Besvarelse til eksamen eller lignende prøve og innlevert utkast til konkurranse eller lignende kan unntas fra offentlighet. Det samme gjelder tilhørende oppgaver inntil vedkommende eksamen eller prøve er avholdt eller vedkommende konkurranse er lyst ut.

(2) Opplysninger om hvem som skal tildeles en pris, æresbevisning eller lignende, kan unntas fra offentlighet inntil tildelingen har funnet sted. Opplysninger om hvem som har vært vurdert for tildeling av en pris, æresbevisning eller lignende, kan unntas fra offentlighet også etter utdelingen.

Kapittel V Behandling av innsynskrav

§ 31 Innsynskravet

(1) Innsyn kan kreves skriftlig eller muntlig.

(2) Innsynskravet må gjelde en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt art. Dette gjelder ikke når det kreves innsyn i journal og lignende register. Organet skal i den utstrekning det er rimelig være behjelpelig med å formulere kravet.

§ 32 Krav til saksbehandlingen

Et organ som mottar et innsynskrav, plikter å foreta en konkret og selvstendig vurdering av kravet. Kravet skal avgjøres uten ugrunnet opphold.

§ 33 Samtykke til å legge frem taushetsbelagte opplysninger

Gjelder innsynskravet et dokument som inneholder opplysninger undergitt taushetsplikt, jf. § 14, og denne taushetsplikten faller bort ved samtykke fra den som har krav på taushet, skal kravet sammen med en eventuell begrunnelse på anmodning forelegges vedkommende til uttalelse med en passende frist. Svarer vedkommende ikke, regnes dette som nektelse av samtykke.

§ 34 Hvordan innsyn skal gis

(1) Organet bestemmer ut fra hensynet til forsvarlig saksbehandling hvordan et dokument skal gjøres kjent. På anmodning skal organet gi papirkopi eller elektronisk kopi av dokumentet. Organet trenger ikke å gi kopi når dokumentet er alminnelig tilgjengelig.

(2) På anmodning skal organet gi muntlig orientering om dokumentet og om forhold som har tilknytning til det i den utstrekning dette må anses rimelig ut fra organets arbeidsbyrde og dokumentets art.

§ 35 Hovedregel om gratis innsyn

(1) Det kan ikke kreves betaling for innsyn etter denne lov, med mindre dette har hjemmel i forskrift gitt i medhold av annet og tredje ledd.

(2) Kongen kan gi forskrift om betaling for avskrifter, utskrifter eller kopier.

(3) Kongen kan gi forskrift om at det kan kreves vederlag for kopier av bearbeidet materiale som det har vært kostnadskrevende å utvikle. Vederlagssatser etter leddet her kan i tillegg til å dekke de faktiske omkostningene gi organet en fortjeneste dersom dette finnes rimelig ut fra dokumentenes og virksomhetens art.

§ 36 Avslag og begrunnelse

(1) Dersom innsynskravet er skriftlig, skal avslag gis skriftlig. Det samme gjelder når innsynskravet er muntlig dersom det anmodes om skriftlig avslag.

(2) Ved avslag skal organet alltid vise til den bestemmelse som er grunnlag for avslaget og presisere hvilket ledd, bokstav eller nummer i bestemmelsen som er brukt. Dersom § 14 er grunnlag for avslaget, skal organet også vise til den eller de bestemmelsene som er grunnlag for taushetsplikten. Dersom avslaget bygger på forskrift gitt med hjemmel i loven, må organet opplyse om dette, samt hvilket punkt i forskriften avslaget bygger på. Avslaget skal opplyse om klageadgang og klagefrist.

(3) Den som har fått avslag på et krav om innsyn kan innen tre uker fra avslaget ble mottatt kreve en nærmere begrunnelse for avslaget der hovedhensynene som har vært avgjørende for avslaget skal nevnes. Begrunnelsen skal gis skriftlig og snarest mulig og i alle tilfelle senest innen ti virkedager etter at kravet om nærmere begrunnelse er mottatt.

Kapittel VI Klage

§ 37 Klage

(1) Følgende avgjørelser etter loven kan påklages av den avgjørelsen direkte gjelder eller annen med rettslig klageinteresse:

1. avslag på krav om innsyn,

2. avvisning av innsynskrav, jf. § 31 annet ledd,

3. avslag på krav om avskrifter, utskrifter eller kopier av et dokument,

4. krav om betaling for avskrifter, utskrifter eller kopier av et dokument, og

5. at det er skjedd brudd på reglene om journalføring i arkivloven med forskrifter.

(2) Dersom den som har krevd innsyn ikke har fått svar innen ti dager etter at organet mottok kravet, anses dette som et avslag som kan påklages etter første ledd bokstav a. Når det foreligger særlige grunner, kan organet forlenge denne fristen. Organet skal uten ugrunnet opphold og senest innen ti virkedager etter at kravet er mottatt opplyse om årsaken til forlengelsen og om når avgjørelsen vil bli truffet.

(3) Klageinstans er det forvaltningsorgan som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet avgjørelsen. Fylkesmannen er klageinstans når avslaget er truffet av kommunalt eller fylkeskommunalt organ. Når det klages over en avgjørelse fattet av et departementet, skal departementet opplyse klageren om at retten til å klage til Sivilombudsmannen ikke gjelder for avgjørelser truffet av Kongen i statsråd.

(4) Kongen kan gi forskrift om hvilke myndigheter som skal være klageinstans over avgjørelser truffet av rettssubjekter som omfattes av § 2 første ledd bokstav b til d.

(5) Klagen skal forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold.

(6) For øvrig gjelder reglene i forvaltningsloven kapittel VI så langt de passer.

(7) Klageinstansens vedtak er særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 overfor rettssubjekter som faller inn under § 2 første ledd bokstav b til d.

Kapittel VII Ikrafttredelse og endringer i andre lover

§ 38 Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves lov 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven) og forskrifter gitt med hjemmel i loven.

§ 39 Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

1. Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) endres slik:

§ 13 første ledd skal lyde:

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om:

1. noens personlige forhold, eller

2. tekniske innretninger og fremgangsmåter, drifts- eller forretningsforhold samtforskningsprosjekter. Taushetsplikt gjelder bare dersom det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde opplysningen av hensyn til den som opplysningen angår.

§ 19 første ledd bokstav c skal lyde:

c) som angår forskningsprosjekter som det er av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår, eller

Nåværende første ledd bokstav c blir første ledd ny bokstav d.

2. I lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) skal § 11 annet ledd nytt tredje punktum lyde:

Det er ikke adgang til å sikkerhetsgradere informasjon som ikke kan unntas fra offentlighet etter offentlighetsloven.

Lov om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven) Kapittel I Innledende bestemmelser

§ 1 Lovens formål

(1) Loven regulerer allmennhetens direkte innsyn i offentlig tilknyttet virksomhet.

(2) Formålet er å bidra til åpenhet og gjennomsiktighet for derved å styrke informasjons- og ytringsfriheten, den demokratiske deltakelse, allmennhetens kontroll og den enkeltes rettssikkerhet.

§ 2 Definisjoner

(1) Som organer regnes virksomheter som utgjør egne lokale, regionale eller sentrale enheter innenfor statsforvaltningen, enheter som betraktes som egne organer i medhold av kommunelovens bestemmelser, og ellers institusjoner, foretak, selskaper eller lignende som er egne rettssubjekter.

(2) Som sak regnes et innholdsmessig avgrenset tema som lar seg operasjonelt avgrense og identifisere, enten ved referanse til en sak organet har opprettet, eller på annen måte.

(3) Som dokument regnes en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, framvisning, overføring eller lignende.

(4) Som organets saksdokumenter regnes dokumenter som er blitt til som ledd i organets virksomhet, enten ved at de er kommet inn til eller lagt fram for organet, eller ved at organet selv har utferdiget dem.

(5) Som utferdiget regnes et dokument når det er sendt ut av organet, eller dersom dette ikke skjer, når dokumentet er ferdigstilt.

§ 3 Lovens saklige virkeområde

(1) Loven gjelder for forvaltningsorganer, i betydningen alle organer som er en organisatorisk del av stat eller kommune, dvs. ordinære forvaltningsorganer, forvaltningsbedrifter og forvaltningsorganer med særskilte fullmakter.

(2) Loven gjelder likevel ikke for Stortinget, Riksrevisjonen, Stortingets ombudsmann for forvaltningen og andre organer for Stortinget. Regler om dokumentoffentlighet for disse organene fastsettes ved særskilte lovbestemmelser eller plenarvedtak av Stortinget.

(3) Loven gjelder heller ikke for saker som behandles etter rettspleielovene, bortsett fra for domstolenes forvaltningsoppgaver. Loven gjelder likevel dokumenter i forvaltningsorganer, som er utarbeidet eller mottatt av organet i dets egenskap av part i en sak, likevel ikke dokumenter hos påtalemyndigheten. Kongen kan gi forskrift om hvilke lover som skal regnes som rettspleielover etter bestemmelsen her.

(4) Loven gjelder for særlovsselskaper med mindre helt eller delvis unntak er fastsatt i vedkommende særlov, og for statsforetak og interkommunale selskaper med unntak av ren næringsvirksomhet som drives i direkte konkurranse med private.

(5) Loven gjelder også for andre rettssubjekter i saker der de treffer enkeltvedtak eller utferdiger forskrift, og ellers i den utstrekning de utfører tjenester som det offentlige har et lovpålagt ansvar for å tilby, likevel ikke når det er enkeltpersoner som utfører tjenesten, heller ikke dersom den overveiende andel av virksomhetens dokumenter eller opplysninger faller inn under lovens unntaksbestemmelser.

(6) Kongen kan gi nærmere bestemmelser om forståelsen av fjerde og femte ledd.

§ 4 Lovens geografiske virkeområde

Loven gjelder for Svalbard for så vidt ikke annet fastsettes av Kongen.

Kapittel II Lovens innsynsregler

§ 5 Lovens hovedregler om dokumentinnsyn

(1) Organets saksdokumenter er offentlige så langt det ikke er gjort unntak i lov eller i forskrift med hjemmel i loven her. Enhver kan hos vedkommende organ kreve innsyn i organets dokumenter i en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt art.

(2) Når det er adgang til å unnta deler av et dokument fra offentlighet etter bestemmelser i eller i medhold av loven her, er resten av dokumentet offentlig hvis ikke den resterende del gir et åpenbart misvisende bilde av innholdet, eller de unntatte deler utgjør den vesentligste del av dokumentets innhold.

(3) Det er ikke adgang til å gjøre unntak etter §§ 16-24 i den utstrekning de opplysninger som ellers kan gi grunnlag for unntak, er kjent eller alminnelig tilgjengelig.

(4) Organet skal vurdere om et dokument eller opplysninger i et dokument likevel bør kunne gjøres kjent helt eller delvis, selv om det etter bestemmelser i eller i medhold av loven her er adgang til å unnta henholdsvis dokumentet eller opplysningene fra offentlighet.

§ 6 Innsyn i journaler og lignende

Organet skal føre journal etter bestemmelsene i arkivloven med forskrifter. Enhver kan kreve innsyn i organets journal eller lignende register.

§ 7 Innsyn i eksterne databaser

(1) Enhver kan kreve innsyn i dokumenter i en ekstern database som organet har tilgang til, men som ikke er allment tilgjengelig, dersom dokumentene gjelder organets saksområde.

(2) Hvis dokumentet er lagt inn i databasen av et annet organ som er omfattet av loven her, kan innsynskravet henvises til dette organet.

§ 8 Innsyn i sammenstilte opplysninger

Enhver kan kreve innsyn i en sammenstilling av opplysninger som er elektronisk lagret i organets databaser, i den utstrekning sammenstillingen kan gjennomføres med rutinemessige fremgangsmåter.

Kapittel III Funksjonsbaserte unntaksbestemmelser

§ 9 Utsatt offentlighet i særlige tilfeller

(1) Organet kan utsette offentliggjøringen av bestemte opplysninger, et bestemt dokument eller dokumenter i en bestemt sak i inntil fire uker dersom umiddelbar offentliggjøring antas å gi et åpenbart misvisende bilde av saken, eller kan skade vesentlige private interesser.

(2) Organet skal opplyse fra hvilket tidspunkt innsyn vil bli gitt. Bare i særlige tilfeller kan utsettelsen forlenges.

§ 10 Unntak for organinterne dokumenter

Dokument som et organ har utarbeidet for sin interne saksforberedelse, kan unntas fra offentlighet.

§ 11 Unntak for organinterne dokumenter i nærmere angitte organer

(1) Kongen kan fastsette at unntaksadgangen for organinterne dokumenter som utveksles mellom særskilt angitte forvaltningsledd i kommuner eller i bestemte statstilknyttede organer, skal avgjøres tilsvarende bestemmelsene om unntak for dokumenter mellom overordnet og underordnet organ i § 12.

(2) Følgende dokumenter kan uansett ikke unntas etter første ledd:

1. dokument som inneholder saksframlegg med vedlegg som blir gitt til et folkevalgt organ etter kommuneloven,

2. dokument sendt mellom kommunalt foretak og kommunenes øvrige administrasjon, og

3. dokument sendt mellom en kommunes kontrollutvalg eller revisjon på den ene siden og kommunens administrasjon, formannskap, fylkesutvalg, øvrige nemnder eller ordfører på den annen side.

§ 12 Unntak for dokumenter mellom underordnet og overordnet organ

(1) Dersom et organ trekkes direkte inn i et overordnet organs rent interne forberedelse av en sak, kan arbeidsdokumenter som utveksles som ledd i saksforberedelsen, unntas fra offentlighet.

(2) Dokumenter som knytter seg direkte til et organs konsultasjoner med et underordnet organ, kan unntas fra offentlighet dersom fortrolighet er påkrevd for en forsvarlig ivaretakelse av det ansvar det overordnede organet er tillagt.

§ 13 Unntak for dokumenter mellom departementene

Dokument for et departements interne saksforberedelse som er utarbeidet i et annet departement, kan unntas fra offentlighet. Unntaket omfatter også dokument som gjelder innhenting av slikt dokument. Det omfatter ikke dokument innhentet som ledd i den alminnelige høringsbehandlingen av en sak.

§ 14 Unntak for særlig rådgivning

Dokument som organet har innhentet til sin interne saksforberedelse, og som inneholder særskilt rådgivning, eller de deler av dokumentet som inneholder slik rådgivning, kan unntas fra offentlighet så langt det er påkrevd av hensyn til en forsvarlig ivaretakelse av organets eller det offentliges interesser i en sak. Det samme gjelder dokument om innhenting av slikt dokument.

Kapittel IV Innholdsbaserte unntaksbestemmelser

§ 15 Unntak for taushetsbelagte opplysninger

(1) Opplysninger som er undergitt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, er unntatt fra offentlighet.

(2) Dokumentet for øvrig er offentlig når ikke disse delene alene gir et åpenbart misvisende bilde av innholdet, eller de unntatte opplysninger utgjør den vesentligste del av dokumentets innhold. Dokument påført lovlig beskyttelsesgrad kan unntas i sin helhet.

(3) Dersom taushetsplikten faller bort ved samtykke fra den som har krav på taushet, skal innsynskravet, sammen med eventuell begrunnelse, på anmodning forelegges vedkommende til uttalelse med en passende frist. Om vedkommende ikke svarer, regnes dette som nektelse av samtykke.

§ 16 Unntak av hensyn til rikets sikkerhet og landets forsvar

Opplysninger som kan skade rikets sikkerhet, landets forsvar eller andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser, kan unntas fra offentlighet.

§ 17 Unntak for å ivareta Norges utenrikspolitiske interesser

(1) Opplysninger kan unntas fra offentlighet når det er påkrevd for å ivareta Norges utenrikspolitiske interesser, og

1. det foreligger en folkerettslig forpliktelse for Norge til å unnta opplysningene,

2. det følger av fast og ensartet praksis mellom stater eller mellom stater og mellomstatlige organisasjoner at opplysningene ikke skal offentliggjøres,

3. opplysningene er mottatt fra en fremmed stat eller mellomfolkelig organisasjon med den forutsetning at opplysningene ikke skal offentliggjøres, eller

4. opplysningene gjelder norske forhandlingsposisjoner, forhandlingsstrategier eller lignende, inntil forhandlingene er avsluttet, likevel slik at opplysninger om forhandlingsstrategier og lignende fortsatt kan unntas dersom forhandlingene om samme sak ventes tatt opp igjen.

(2) Opplysninger i offisielle dokumenter som utveksles mellom Norge og en mellomfolkelig organisasjon i saker som gjelder internasjonal normutvikling som kan få betydning for norsk rett, kan ikke unntas fra offentlighet etter første ledd bokstav b og c, med mindre dette er påkrevd for å ivareta tungtveiende utenrikspolitiske interesser. Det samme gjelder opplysninger om norske forhandlingsposisjoner etter at disse er lagt fram i forhandlingene.

§ 18 Unntak av hensyn til det offentliges forhandlingsposisjon m.m.

(1) Opplysninger kan unntas fra offentlighet så lenge det er påkrevd av hensyn til en forsvarlig gjennomføring av vedkommende organs økonomi, lønns- eller personalforvaltning.

(2) Kongen kan gi forskrifter om at opplysninger om statens rammeavtaler med næringslivet kan unntas fra offentlighet i den utstrekning vilkårene etter første ledd er oppfylt. Slike forskrifter skal presist angi hvilke rammeavtaler det gjelder.

(3) Tilbud etter forskrift om offentlige anskaffelser kan unntas fra offentlighet. Anbudsprotokollen skal være offentlig, med unntak av taushetsbelagte opplysninger, fra det tidspunkt avgjørelse om valg av leverandør er fattet.

§ 19 Unntak av hensyn til offentlige kontroll- og reguleringstiltak m.m.

Opplysninger kan unntas fra offentlighet så lenge det er påkrevd for å sikre at offentlige kontroll- eller reguleringstiltak eller andre nødvendige pålegg eller forbud kan gjennomføres og virke etter hensikten.

§ 20 Unntak for å hindre straffbare handlinger m.m.

Opplysninger kan unntas fra offentlighet når det er påkrevd for ikke å lette gjennomføringen av straffbare handlinger, utsette enkeltpersoner for fare eller represalier eller lette gjennomføringen av handlinger som kan skade særlige utsatte deler av miljøet.

§ 21 Unntak for dokument om lovovertredelse

Anmeldelse, tips eller lignende dokumenter om lovovertredelse fra private kan unntas fra offentlighet. Andre dokumenter om lovovertredelse, herunder anmeldelser og tips fra offentlige organer, kan unntas fra offentlighet inntil saken er avgjort.

§ 22 Unntak i ansettelsessaker m.m.

(1) Dokument i sak om ansettelse eller forfremmelse i offentlig tjeneste kan unntas fra offentlighet.

(2) Unntaket gjelder ikke søkerliste. Søkerliste skal settes opp snarest etter søknadsfristens utløp og skal foruten søkernes navn inneholde deres alder, stilling eller yrkestittel og bosteds- eller arbeidskommune. Opplysninger om en søker kan likevel unntas fra offentlighet dersom søkeren selv anmoder om dette. Det skal fremgå av søkerlisten hvor mange søkere det har vært til stillingen, og hvilket kjønn disse har.

§ 23 Unntak av hensyn til personvern

Personbilde inntatt i et personregister kan unntas fra offentlighet. Det samme gjelder opplysninger innhentet ved vedvarende eller regelmessig gjentatt personovervåking.

§ 24 Unntak for eksamensbesvarelser og eksamensoppgaver m.m.

(1) Besvarelse til eksamen eller lignende prøve og innlevert utkast til konkurranse eller lignende kan unntas fra offentlighet. Det samme gjelder tilhørende oppgaver inntil vedkommende eksamen eller prøve er avholdt eller vedkommende konkurranse er lyst ut.

(2) Opplysninger om hvem som skal tildeles en pris, æresbevisning eller lignende, kan unntas fra offentlighet inntil tildelingen har funnet sted. Opplysninger om hvem som har vært vurdert for tildeling av en pris, æresbevisning eller lignende, kan unntas fra offentlighet også etter utdelingen.

Kapittel V Generelle saksbehandlingsregler

§ 25 Behandling av innsynskrav

(1) Organet skal foreta en konkret og selvstendig vurdering av et innsynskrav og avgjøre kravet uten ugrunnet opphold.

(2) Organet bestemmer ut fra hensynet til forsvarlig saksbehandling hvordan dokumenter eller opplysninger skal gjøres kjent for den som har krevd innsyn, men skal på anmodning gi papirkopi eller elektronisk kopi.

(3) I den utstrekning det framstår som rimelig ut fra organets arbeidsbyrde og dokumentets eller opplysningenes art, skal organet på anmodning gi en muntlig orientering om innholdet og om andre relevante forhold i tilknytning til dokumentet eller opplysningene.

§ 26 Betalingsfrihet, med unntak

(1) Den som får innsyn etter loven her, skal ikke betale for dette, med mindre slik betaling er hjemlet i forskrifter gitt i medhold av annet og tredje ledd.

(2) Kongen kan gi forskrifter om betaling for avskrifter, utskrifter eller kopier.

(3) Kongen kan gi forskrifter om at det kan kreves betaling for kopier av bearbeidet materiale som det har vært kostnadskrevende å utvikle. Slike betalingssatser kan i tillegg til å dekke faktiske omkostninger gi organet en fortjeneste dersom dette finnes rimelig ut fra dokumentenes og virksomhetens art.

§ 27 Avslag og begrunnelse

(1) Et avslag skal gis skriftlig når innsynkravet er fremsatt skriftlig, og ellers når det anmodes om skriftlig svar.

(2) Ved avslag skal organet vise til den eller de bestemmelser i lov og forskrift som er grunnlag for avslaget, dvs. at det om nødvendig må fremgå i hvilket ledd, hvilken bokstav, hvilket nummer osv. i paragrafen den eller de aktuelle bestemmelser er å finne. Når grunnlaget for avslaget er loven § 15, skal organet også gi en tilsvarende presis henvisning til den eller de bestemmelser som er grunnlag for taushetsplikten.

(3) Avslaget skal opplyse om klageadgang og klagefrist.

§ 28 Klage

(1) Den som har fått avslag på et innsynskrav eller ikke har fått svar innen ti dager, kan klage til det organ som er nærmest overordnet det organet som innsynskravet er rettet til. Fylkesmannen er klageinstans for organer med kommunal eller fylkeskommunal tilknytning. Kongen kan gi forskrifter om hvilke organer som skal være klageinstans for organer som er omfatter av § 3 fjerde ledd.

(2) Det kan også klages etter første ledd dersom organet avviser å behandle innsynskravet, og over avslag på krav om avskrifter, utskrifter eller kopier av dokument eller opplysninger og på krav om betaling for slike avskrifter, utskrifter eller kopier.

(3) Klagen skal forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold.

(4) For øvrig gjelder klagereglene i forvaltningsloven så langt de passer.

Kapittel V Ikrafttredelse og endringer i andre lover

§ 29 Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves lov 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven) og forskrifter gitt med hjemmel i loven.

Forslag til endringer i forskrift 11. desember 1998 nr. 1198 om offentlige arkiv fra mindretallet (Nils E. Øy). Flertallet foreslår ingen endringer i arkivforskriften. Endringsforslagene er kursivert:

§ 2-6 første ledd skal lyde:

Eit offentleg organ skal ha ein eller fleire journalar for registrering av dokument i dei sakene organet opprettar. I journalen skal ein registrere alle dokument som etter offentlegheitslova må reknast som dokument for organet, dersom dei er gjenstand for saksbehandling og har verdi som dokumentasjon. Dokument som skal haldast utanfor arkivet etter §3-19 i føresegnene her, skal ikkje journalførast.

§ 2-7 skal lyde:

Innføring i den offentlige journalutskrift skal skje på ein måte som gjer det mogleg å identifisere dokumentet, så langt dette kan gjerast utan å røpe opplysningar som er undergitt teieplikt i lov eller medhald av lov, eller som elles kan unntakast frå offentleg innsyn etter offentlegheitslova. Ved registrering av dokument i journalen skal ein føre inn følgjande:

1. journalføringsdato,

2. saks- og dokumentnummer (journalnummer i papirbaserte journalar),

3. sendar og/eller mottakar,

4. opplysningar om sak, innhald eller emne,

5. dateringa på dokumentet,

6. kontor eller avdeling,

7. saksbehandlar,

8. gradering, og

9. eventuelle vedlegg.

I tillegg skal journalen innehalde arkivkode (etter arkivnøkkelen), ekspedisjons- eller avskrivingsdato og avskrivingsmåte.

Er det ikkje mogleg å registrere eit dokument utan å røpe opplysningar som er undergitt lovheimla teieplikt, eller som allmenta elles ikkje kan krevje, kan det nyttast nøytrale kjenneteikn, utelatingar eller overstryking på den kopien eller utskrifta av journalen som allmenta kan krevje innsyn i. Heil utstryking av ei innføring kan berre nyttast dersom det er nødvendig for ikkje å røpe opplysningar som er undergitt lovheimla teieplikt. For registrering av tryggingsgraderte dokument gjeld føresegner om informasjonstrygging §4-10 til §4-17 fastsette i medhald av tryggingslova. For registrering av vernegraderte dokument gjeld verneinstruksen §8.

Dokument som høyrer til same saka, skal i journalen knytast i hop med felles saksnummer eller anna tilvising.