3 Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning

3.1 Om europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/1808

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/1808 om endring av direktiv 2010/13/EU om samordning av visse bestemmelser om tilbud av audiovisuelle medietjenester, fastsatt ved lov eller forskrift i medlemsstatene (direktivet om audiovisuelle medietjenester), i lys av endrede markedsforhold innfører nye regler om blant annet innhold og markedsføring i fjernsyn, audiovisuelle bestillingstjenester og videodelingsplattformtjenester. Det vises til punkt 2.2 for en nærmere gjennomgang av rettsakten.

3.2 Innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen

For at en rettsakt skal bli folkerettslig bindende for Norge, må den innlemmes i EØS-avtalen. Ved EØS-komiteens beslutning nr. 337/2022 av 9. desember 2022 ble direktiv (EU) 2018/1808 (endringsdirektivet) vedtatt innlemmet i EØS-avtalen. Beslutningen er tatt med forbehold om Stortingets samtykke. Innlemmelse forutsetter derfor at Stortinget samtykker til at direktivet skal bli en del av EØS-avtalen.

3.3 EØS-komiteens beslutning

EØS-komiteens beslutning nr. 337/2022 av 9. desember 2022 inneholder en fortale som presiserer at endringsdirektivet skal innlemmes i avtalen og at EØS-avtalens vedlegg XI og protokoll 37 derfor bør endres.

Artikkel 1 i beslutningen angir hvilke endringer som skal gjøres i vedlegg XI nr. 5p, hvor AMT-direktivet er tatt inn.

Etter artikkel 1 nr. 1 tilføyes det en presisering i tittelen om at AMT-direktivet er endret ved endringsdirektivet 32018L1808: Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/1808 av 14. november 2018 (EUT L 303 av 28. november 2018, s. 69).

Artikkel 1 nr. 2 endrer nummereringen av eksisterende tilpasninger fra bokstav a til c til bokstav b til d. Dette er gjort for å gi plass til den nye tilpasningen som foreslås i artikkel 1 nr. 3 og som da skal tilføyes før tilpasning b og følgelig bli tilpasning a. Denne tilpasningen presiserer at i AMT- direktivet artikkel 1 nr. 1 bokstav a) i) og bokstav aa) skal ordene ‘artikkel 56 og 57 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte’ erstattes med ordene ‘artikkel 36 og 37 i avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde’.

Artikkel 1 nr. 4 angir nye tilpasninger etter bokstav d.

Tilpasning e innebærer at endringsdirektivet artikkel 2 nr. 5c og artikkel 28a nr. 7 skal lyde: ‘I saker som berører både en EFTA-stat og en EU-medlemsstat, skal EFTAs overvåkingsorgan og Kommisjonen samarbeide med sikte på å treffe likelydende beslutninger med hensyn til hvilken medlemsstat som har jurisdiksjon.’ I henhold til EØS-avtalens to-pilarstruktur er det EFTAs overvåkningsorgan som har kompetanse til å fatte bindende vedtak overfor EFTA-statene. Tilpasning e sikrer at Kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan samarbeider med sikte på å bli enige om identiske avgjørelser om hvilken medlemsstat som har jurisdiksjon (artikkel 2 nr. 5c og 28a nr. 7).

Tilpasning f i) og iii) samt g (i) reflekterer at EUs charter om grunnleggende rettigheter referert til i endringsdirektivet artikkel 6 og 28b, er et instrument i EUs primærrett som ikke er bindende for ikke-medlemsstater.

Endringsdirektivet artikkel 6 og 28b inneholder henvisninger til europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2017/541 om bekjempelse av terrorisme; europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/93/EU om bekjempelse av seksuelt misbruk og seksuell utnyttelse av barn og barnepornografi; og rammebeslutning 2008/913/JIS om bekjempelse av visse former og uttrykk for rasisme og fremmedhat ved hjelp av straffelovgivningen. Disse rettsaktene er vedtatt i medhold av avdeling V i TEUF, som faller utenfor EØS-avtalens virkeområde. Tilpasningene f ii) og g ii) klargjør derfor at henvisningene til disse rettsaktene skal forstås å referere til tilsvarende bestemmelser i EFTA-statenes nasjonale lovgivning. Disse tilpasningene kompletteres av en felleserklæring fra avtalepartene om omfanget av EØS-avtalen og anvendelsen av EFTA-statenes nasjonale lover. Når det gjelder omfanget av EØS-avtalen, understreker felleserklæringen at EU-regelverk vedtatt i henhold til avdeling V i TEUV ikke omfattes av EØS-avtalen. Det fremgår videre av felleserklæringen at avtalepartene anerkjenner, på bakgrunn av felles verdier og en felles europeisk identitet som går langt tilbake i tid, at de tilsvarende bestemmelsene i EFTA-statenes nasjonale lovgivning anvendes på en funksjonelt tilsvarende måte.

Tilpasning h i) sier at en representant for EFTAs overvåkningsorgan skal delta på lik linje med Kommisjonen i møtene til gruppen av europeiske reguleringsmyndigheter for audiovisuelle medietjenester (ERGA). Tilpasning h ii) forutsetter at EFTA-statene skal delta fullt ut i ERGA, men uten å ha stemmerett. Tilpasningene under h i) og h ii) fremgår allerede av tilpasningsteksten i 5r i EØS-avtalens vedlegg XI, som innlemmer Kommisjonens beslutning C(2014) 462 om opprettelse av ERGA i EØS-avtalen. Tilpasningene er tatt med for juridisk klarhet og for å sikre at status quo opprettholdes.

I artikkel 2 endres EØS-avtalens protokoll 37 nr. 39 ved at teksten suppleres med en referanse til endringsdirektivet.

Artikkel 3 til 5 er standardartikler i EØS-komitébeslutninger.

Artikkel 3 sier at de norske og islandske oversettelsene av endringsdirektivet som vil bli kunngjort i EØS-tillegget i EU-tidende, skal gis gyldighet.

Artikkel 4 angir ikrafttredelsesdatoen.

Den avsluttende artikkel 5 sier at beslutningen skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til EU-tidende.

3.4 Om forholdet til norsk rett

Nasjonal gjennomføring av endringsdirektivet vil kreve flere endringer i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften. Det vil også bli behov for en mindre endring i bildeprogramloven for å gjennomføre direktivets krav til beskyttelse av mindreårige mot skadelig innhold, samt mindre endringer i tobakksskadeloven, alkoholloven og legemiddelloven for å gjennomføre direktivets krav til uavhengige tilsyn.

3.5 Departementets vurderinger

Gjennomføring av endringsdirektivet forventes å være positivt for norske mediebrukere, blant annet fordi det vil gi økt beskyttelse mot skadelig og ulovlig innhold i videodelingsplattformtjenester. Endringsdirektivets skjerpede krav til universell utforming av innhold i audiovisuelle medietjenester vil være positivt for personer med funksjonsnedsettelser. Gjennomføring av direktivets minimumskrav til markedsføring i audiovisuelle medietjenester vil kunne bedre konkurranseevnen til norske tilbydere vis-a-vis tilbydere etablert i andre EØS-stater.

Siden gjennomføringen av EØS-komiteens beslutning i norsk rett vil kreve lovendring og innebærer økonomiske konsekvenser, er Stortingets samtykke til godkjenning av beslutningen nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd. I henhold til EØS-avtalen artikkel 93 nr. 2 skal beslutninger i EØS-komiteen treffes ved enighet mellom EU på den ene siden og EØS/EFTA-statene, som opptrer samstemt, på den andre. Det følger av artikkel 103 nr. 1 at beslutningen først blir bindende for Norge etter at man fra norsk side har meddelt de andre partene at de forfatningsmessige kravene er oppfylt, det vil si at Stortinget har vedtatt samtykke til godkjenning av beslutningen.

Kultur- og likestillingsdepartementet tilrår godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 337/2022 av 9. desember 2022 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2018/1808 om endring av direktiv 2010/13/EU om samordning av visse bestemmelser om tilbud av audiovisuelle medietjenester, fastsatt ved lov eller forskrift i medlemsstatene (direktivet om audiovisuelle medietjenester), i lys av endrede markedsforhold.