17 Informasjonsutveksling mellom europeiske tilsynsorgan

17.1 Gjeldende rett

Medietilsynet har i kringkastingsloven § 2-11 hjemmel til å innhente opplysninger for å kunne oppfylle Norges avtaleforpliktelser overfor en fremmed stat eller internasjonal organisasjon. Det er ingen bestemmelser i kringkastingsregelverket som pålegger norske tilsynsorgan å gi informasjon som er nødvendig for anvendelsen av AMT-direktivet til EFTAs overvåkningsorgan eller andre EØS-stater.

17.2 AMT-direktivet

Etter endringsdirektivet artikkel 30a (1) skal medlemslandene sikre at nasjonale tilsynsorgan iverksetter egnede tiltak for å gi hverandre og Europakommisjonen, for Norges del EFTAs overvåkningsorgan, den informasjon som er nødvendig for bruken av direktivet, særlig artikkel 2, 3 og 4. Videre skal et tilsynsorgan som mottar informasjon om at en tilbyder av medietjenester vil levere en tjeneste som helt eller hovedsakelig er rettet mot publikum i et annet land, underrette det nasjonale tilsynsorganet i medlemsstaten som tjenesten er rettet mot jf. artikkel 30a (2). Dersom tilsynsorganet i mottakerlandet tar kontakt med tilsynsorganet som har jurisdiksjon over tilbyderen, så skal tilsynsorganet i senderlandet gjøre sitt ytterste for å behandle henvendelsen innen to måneder jf. artikkel 30a (3). Tilsynsorganet i mottakerlandet skal gi alle opplysninger som kan være til hjelp i forbindelse med behandlingen av henvendelsen.

17.3 Forslaget i høringsnotatet og høringen

Departementet foreslo i høringen at kravene som følger av endringsdirektivet artikkel 30a (1) til (3) ble inntatt i en ny bestemmelse i kringkastingsforskriften § 1-8a. Ingen av høringsinstansene uttalte seg til forslaget.

17.4 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget fra høringen med den endring at pliktene bør lovfestes i kringkastingsloven i stedet for i kringkastingsforskriften. Departementet viser til at hjemmelen i kringkastingsloven § 2-1 for Kongen til å gi forskrifter for å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser er vid og etter sin ordlyd kan sies å omfatte informasjonspliktene som følger av endringsdirektivet artikkel 30a. Forskriftshjemmelen står imidlertid i lovbestemmelsen som gjelder konsesjon for kringkasting og jurisdiksjon. Det kan reises spørsmål ved om forskriftshjemmelen strekker seg så langt at den gir kompetanse til å gi regler i forskrift om opplysnings- og bistandsplikt for norske tilsynsmyndigheter overfor utenlandske tilsynsmyndigheter. Videre kan departementet fastsette nærmere regler om Medietilsynets oppgaver i forskrift, jf. loven § 2-1 fjerde ledd. Sistnevnte hjemmel gir imidlertid ikke departementet myndighet til å pålegge Forbrukertilsynet eller øvrige tilsynsmyndigheter opplysningsplikt. Departementet viser også til at den generelle opplysningsplikten i § 2-11 er hjemlet i lov.

Departementet mener på denne bakgrunn at informasjons- og bistandsplikten etter endringsdirektivet artikkel 30a bør fremgå direkte av kringkastingsloven. Se forslag til ny § 2-11 a i kringkastingsloven.