16 Kritisk medieforståelse

16.1 Gjeldende rett

Kritisk medieforståelse er ikke regulert i gjeldende rett. Myndighetene har iverksatt en rekke tiltak for å fremme utvikling av kritisk medieforståelse i Norge. Det følger blant annet av Prop. 1 S (2023–2024) Kultur- og likestillingsdepartementet at bevilgningene til medieformål bl.a. skal legge til rette for «å styrke den kritiske medieforståelsen i befolkningen, særlig blant sårbare grupper». Medietilsynet spiller en viktig rolle i å koordinere og gjennomføre dette arbeidet.

16.2 AMT-direktivet

Artikkel 33a (1) i endringsdirektivet krever at medlemsstatene skal fremme og treffe tiltak for utvikling av kritisk medieforståelse. Hva som menes med kritisk medieforståelse er presisert i endringsdirektivets fortale punkt 59, hvor det blant annet fremgår at kritisk medieforståelse «viser til ferdigheter, kunnskaper og forståelse som gjør at borgerne kan bruke mediene på en effektiv og trygg måte.» Videre fremheves betydningen av kritisk medieforståelse i befolkningen. Det vises til at for å gjøre det mulig for borgerne å skaffe seg tilgang til informasjon, og på en ansvarlig og trygg måte bruke, vurdere og skape medieinnhold, må de ha god kritisk medieforståelse. Det presiseres at kritisk medieforståelse ikke bør begrenses til kunnskap om verktøy og teknologi, men også ta sikte på å utstyre borgerne med evnen til kritisk tenkning som er nødvendig for å kunne utvise dømmekraft, analysere en kompleks virkelighet og forstå forskjellen mellom meninger og fakta.

Medlemsstatene skal innen 19. desember 2022 og deretter hvert tredje år rapportere til EU kommisjonen om gjennomføringen, jf. artikkel 33a (2). I tråd med artikkel 33a (3) har EU kommisjonen utarbeidet retningslinjer for hva slike rapporter skal inneholde, se Communication from the Commission Guidelines pursuant to Article 33a(3) of the Audiovisual Media Services Directive on the scope of Member States’ reports concerning measures for the promotion and development of media literacy skills (2023/C 66/02).

16.3 Forslaget i høringsnotatet

Med bakgrunn i Medietilsynets arbeid med kritisk medieforståelse, læreplanverket i grunnskolen og videregående opplæring som skal sikre at det gjøres tiltak som øker barn og unges mediekompetanse, konkluderte departementet med at Norge oppfyller kravene i endringsdirektivet artikkel 33a (1) om at medlemsstatene skal fremme og treffe tiltak for utvikling av kritisk medieforståelse.

I høringsnotatet viser departementet til at det i Medietilsynets årsrapporter for bl.a. 2020 og 2021 fremgår at det er et prioritert arbeidsområde for Medietilsynet å bidra til kritisk medieforståelse og at tilsynet har iverksatt ulike tiltak for å fremme utviklingen av kritisk medieforståelse i hele befolkningen. Det ble vist til at tilsynet utfører jevnlige barn og medier-undersøkelser, som gir viktig innsikt og danner grunnlag for tiltak, råd og verktøy rettet mot barn og unge, foreldre og de som jobber med barn og unge. Videre ble det vist til tilsynets undersøkelser om befolkningens evne til kritisk medieforståelse, at det er etablert et nasjonalt nettverk for kritisk medieforståelse, at det er utarbeidet læringsopplegg for seniorer, og at det er startet et arbeid for å planlegge og finansiere en felles nordisk indeks for kritisk medieforståelse.

Endringsdirektivet pålegger medlemslandene å rapportere til EU-kommisjonen/ESA om gjennomføringen av kravene, jf. artikkel 33a (2). Departementet foreslo i høringsnotatet at Medietilsynet får i oppgave å kartlegge og rapportere om tiltak som er iverksatt for å fremme medieforståelse, i tråd med direktivets krav.

16.4 Høringen

Norsk journalistlag uttrykker at ulike tiltak for å sikre kritisk medieforståelse er svært viktig, noe også Norsk presseforbund viser til. Norsk redaktørforening oppfordrer departementet og andre myndigheter til å aktivtøke den kritiske medieforståelsen i befolkningen. Norsk filminstitutt (NFI) deler departementets vurdering om at Norge langt på vei oppfyller kravene i endringsdirektivet når det gjelder å fremme og treffe tiltak for utvikling av kritisk medieforståelse i befolkningen. NRK er enig med departementet i at kravene i direktivet må anses som oppfylt i Norge, men understreker samtidig at utvikling og opplæring av kritisk medieforståelse er et svært viktig og kontinuerlig arbeid. Også Norske kvinners sanitetsforening bemerker at det er bra at Norge oppfyller minimumskravet i endringsdirektivet, men at det fremdeles er behov for ytterligere tiltak for utvikling av kritisk medieforståelse.

Norsk redaktørforening og NRK peker på at mediene selv også gjennomfører ulike tiltak for å bidra til økt kritisk medieforståelse. Norsk journalistlag uttrykker at det er behov for nytenking og nye tiltak, både fra mediene selv og innenfor mediepolitikken, for å nå yngre brukere og sikre at denne gruppen faktisk bruker mediene. Norsk journalistlag fremhever muligheten for finansiering av gratis tilgang til uavhengig, redaktørstyrt journalistikk for unge borgere som et slikt tiltak, og viser til at det kan være et viktig tiltak for å kunne sikre kritisk medieforståelse.

NFI mener at kritisk medieforståelse, og særlig audiovisuell mediekompetanse, i liten grad kommer til uttrykk i gjeldende fagplaner og kompetansemål for de ulike klassetrinnene i skolen, selv om læreplanverket gjennom fagfornyelsen og Kunnskapsløftet 2020 har fått et tydelig fokus på kritisk tekning og refleksjon som overordnet mål. NFI framhever derfor betydningen av økt satsning på kritisk medieforståelse og audiovisuell kompetanse i undervisningssammenheng, både gjennom å styrke lærernes kompetanse på området og gjennom å utvikle målrettede pedagogiske metoder og opplegg tilrettelagt for bruk i skolefagene og de tverrfaglige temaene. NFI viser også til egen innsats på området og trekker frem samarbeid med skole, bibliotek og andre institusjoner om bruk audiovisuelle medier i undervisning og formidling. I tillegg gir NFI tilskudd til medvirkningstiltak for barn og unge, utvikling av formidlingsopplegg i Den kulturelle skolesekken, kompetansehevende tiltak for formidlere av dataspill samt tilskudd til filmpedagogiske tiltak.

NFI støtter departementets forslag om å gi Medietilsynet oppgaven med å kartlegge og rapportere om tiltak som iverksettes for å fremme kritisk medieforståelse i tråd med direktivets krav og kommende retningslinjene som Kommisjonen utarbeider.

16.5 Departementets vurdering

Departementet opprettholder vurderingen av at Norge oppfyller kravene i endringsdirektivet artikkel 33a (1). Det har ikke kommet motstridende synspunkter i høringen. Flere høringsinstanser har likevel fremholdt at det er behov for ytterligere tiltak.

Det følger av Prop. 1 S (2023–2024) Kultur- og likestillingsdepartementet at bevilgningene til medieformål bl.a. skal legge til rette for «å styrke den kritiske medieforståelsen i befolkningen, særlig blant sårbare grupper». Det følger av Medietilsynets tildelingsbrev for 2024 at tilsynet skal bidra til å utvikle aktive mediebrukere som tar informerte valg, bidra til en trygg mediehverdag for barn og unge og bidra til å styrke den kritiske medieforståelsen i befolkningen. Medietilsynet har iverksatt en rekke tiltak, blant annet digitale kampanjer for å øke bevisstheten rundt desinformasjon og betydningen av norske redaktørstyrte medier. Medietilsynet etablerte et nasjonalt nettverk for kritisk medieforståelse i oktober 2020 som skal bidra til kunnskapsutveksling, samarbeid mellom aktører på feltet og tiltak for å øke den kritiske medieforståelsen hos ulike grupper i befolkningen.

I læreplanverket for grunnskolen og videregående opplæring (Kunnskapsløftet 2006 og 2020) er det iverksatt tiltak som skal øke barn og unges mediekompetanse, inkludert evne til å skaffe seg tilgang til informasjon, skape medieinnhold og utvikle evne til kritisk medieforståelse.

Kultur- og likestillingsministeren har ansvaret i regjeringen for å styrke motstandskraften i befolkningen mot desinformasjon. 12. februar 2024 arrangerte kultur- og likestillingsministeren et innspillsmøte med et bredt spekter av aktører fra privat og offentlig sektor. Hensikten med møtet var å skaffe oversikt over hvordan relevante aktører arbeider for å styrke den digitale motstandskraften, å legge til rette for økt samhandling mellom aktørene samt å avdekke eventuelle behov for ytterligere tiltak.

Ytringsfrihetskommisjonen (NOU 2022: 9) hadde som del av sitt mandat å «drøfte tiltak for å fremme motstandsdyktighet og kritisk medieforståelse hos publikum». Kommisjonen anbefalte en rekke relevante tiltak, bl.a. innenfor utdanning, forskning, mediepolitikk, åpenhet og innsyn. Utredningen har vært på en bred høring og følges opp av Kultur- og likestillingsdepartementet i samarbeid med andre berørte departementer.

Departementets vurdering er at selv om Norge allerede oppfyller kravene i endringsdirektivet artikkel 33a (1), er det hensiktsmessig at plikten for Medietilsynet til å fremme og treffe tiltak for utvikle den kritiske medieforståelsen i befolkningen fremgår av kringkastingsloven ny § 2-21. Videre foreslår departementet at det fastsettes i samme bestemmelse at Medietilsynet skal rapportere til EFTAs overvåkningsorgan om tiltak som er iverksatt for å fremme kritisk medieforståelse, og at departementet gir forskrift om fristen for rapportering.