2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 AMT-direktivet og endringsdirektivet
Direktiv 2010/13/EU om samordning av visse bestemmelser om tilbud av audiovisuelle medietjenester, fastsatt ved lov eller forskrift i medlemsstatene (direktivet om audiovisuelle medietjenester eller AMT-direktivet) har blant annet til formål å sikre fri bevegelse av audiovisuelle medietjenester i EØS-området, beskytte forbrukere samt fremme kulturelt mangfold og mediefrihet. Direktivet inneholder en minimumsregulering av audiovisuelle medietjenester – det vil si fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester.
AMT-direktivet inneholder bestemmelser om blant annet beskyttelse av barn og unge, universell utforming av bildeprogrammer, fremme av europeisk programinnhold og audiovisuell kommersiell kommunikasjon (reklame, sponsing og produktplassering mv.). Direktivet inneholder også bestemmelser om administrativt samarbeid mellom EØS-stater og deres tilsynsmyndigheter. Et viktig formål med AMT-direktivet er videre å bidra til like konkurransevilkår for fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester.
AMT-direktivet er et minimumsdirektiv. Dette innebærer at de enkelte medlemsstatene kan utforme strengere eller mer detaljerte regler på områder som koordineres av direktivet overfor tilbydere av audiovisuelle medietjenester under deres jurisdiksjon. Det er en forutsetning at slike strengere eller mer detaljerte regler er i samsvar med EØS-retten for øvrig. AMT-direktivet er gjennomført i norsk rett, i hovedsak i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften.
I 2015 ble det iverksatt en gjennomgang av AMT-direktivet. Gjennomgangen ble blant annet begrunnet med de hurtige endringene i markedet for audiovisuelle medietjenester, og endringer i seervaner, særlig blant yngre seere.
Endringsdirektivet ble vedtatt 14. november 2018. Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/1808 om endring av direktiv 2010/13/EU om samordning av visse bestemmelser om tilbud av audiovisuelle medietjenester, fastsatt ved lov eller forskrift i medlemsstatene (direktivet om audiovisuelle medietjenester), i lys av endrede markedsforhold (endringsdirektivet til AMT-direktivet) inneholder en rekke endringer av eksisterende artikler i AMT-direktivet samt helt nye bestemmelser. Den viktigste endringen er at AMT-direktivets virkeområde utvides til å inkludere videodelingsplattformtjenester. I direktivets forstand er dette tjenester som har som hovedformål å tilby bildeprogrammer eller brukergenererte videoer som er lastet opp av brukerne. Tilbydere av slike tjenester organiserer innholdet og distribuerer det ut til allmennheten. Til forskjell fra tilbydere av fjernsyn og bestillingstjenester, har tilbydere av videodelingsplattformer ikke kontroll over utvelgelsen av innholdet som formidles på plattformen. Tilbydere av slike tjenester har derfor ikke effektiv redaksjonell kontroll. Et eksempel på en slik tjeneste er YouTube. Videodelingsplattformtjenester kan også være andre sosiale medier der en atskilt del av tjenesten har som hovedformål å tilby bildeprogrammer og brukergenererte videoer, eller dette er en essensiell funksjon i tjenesten. Facebook og Instagram kan være eksempler på slike tjenester. Endringsdirektivet innebærer ikke en regulering av sosiale medier som sådan. De viktigste videodelingsplattformtjenestene som YouTube, Facebook og Instagram er ikke etablert i Norge, og berøres derfor ikke av gjennomføringen av endringsdirektivet i norsk rett.
Hovedelementene i endringsdirektivet er blant annet:
Regulering av videodelingsplattformtjenester når det gjelder skadelig eller ulovlig innhold og audiovisuell kommersiell kommunikasjon (reklame, sponsing, produktplassering mv.).
Økt felles regulering av fjernsyn og bestillingstjenester.
Krav om merking av bildeprogrammers egnethet for barn og unge i fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester.
Anledning til å kreve såkalt medfinansiering fra tilbydere av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester.
Mer fleksible regler om audiovisuell kommersiell kommunikasjon (tillatt reklametid og produktplassering).
Skjerpede krav til tilgjengeliggjøring av bildeprogrammer for personer med funksjonsnedsettelser.
Skjerpede krav til uavhengigheten til tilsynsmyndigheter som fører tilsyn med nasjonale bestemmelser som gjennomfører direktivet.
2.2 Gjennomføringen av direktivet i norsk rett
Når Stortinget har samtykket til godkjenning av EØS-komiteens beslutning (se punkt 3), vil Norge være forpliktet til å gjennomføre direktivenes bestemmelser.
Ifølge EØS-avtalen artikkel 7 bokstav b) er det opp til den enkelte medlemsstat å bestemme formen og midlene for gjennomføringen av direktiver. Dette innebærer at en medlemsstat ikke behøver å anvende samme terminologi eller systematikk som i direktivet. En gjennomføring av et EU-direktiv i nasjonal rett krever derfor ikke nødvendigvis at bestemmelsene i direktivet gjengis ordrett. Det avgjørende er at medlemsstatene oppnår det tiltenkte resultatet. EØS-avtalen stiller likevel krav om at gjennomføringen skal skje på en slik måte at rettstilstanden fremstår som klar og utvetydig, slik at det er mulig for private parter å forutberegne sin rettsstilling. Dette legger visse begrensninger i adgangen til å presisere og utdype regelverket i forarbeider eller ved henvisning til forvaltningspraksis. Dersom nasjonal rett allerede oppfyller det som kreves av et direktiv er det normalt ikke behov for gjennomføringstiltak.
AMT-direktivet er et minimumsdirektiv. Det enkelte medlemsstater har derfor anledning til å utforme strengere eller mer detaljerte bestemmelser på de områdene som er omfattet av direktivet. Dette fremgår av artikkel 3 (1). Forutsetningen for å kunne gjøre dette er at slike regler er i samsvar med alminnelige prinsipper i fellesskapsretten. På områder som ikke er harmonisert av direktivet står de enkelte medlemsstatene i utgangspunktet fritt, så fremt tiltaket er i tråd med den generelle EØS-retten og det ikke er regulering i andre EØS-relevante direktiver eller forordninger som kommer til anvendelse.
2.3 Høringen
Kultur- og likestillingsdepartementet sendte 16. september 2022 et høringsnotat med forslag til gjennomføring av endringsdirektivet mv. til AMT-direktivet på alminnelig høring. Høringsfristen var 16. desember 2022.
Følgende fikk tilsendt høringsnotatet:
Departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)
Barne- ungdoms- og familiedirektoratet
Barneombudet
Datatilsynet
Den norske filmskolen
Domstoladministrasjonen
Folkehelseinstituttet
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Foreldreutvalget for barnehager
Foreldreutvalget for grunnopplæringen
Helsedirektoratet
Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Molde
Høgskolen i Østfold
Høgskulen i Volda
Høgskulen på Vestlandet
Høyesterett
Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen
Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Konkurransetilsynet
Kringkastingsrådet
Kripos
Lagmannsrettene
Legemiddelverket
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Lotteri- og stiftelsestilsynet
Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger
Markedsrådet
Medieklagenemnda
Medietilsynet
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)
Nasjonal sikkerhetsmyndighet
Nordisk Film- og TV-fond
Nord universitetet
Norges handelshøyskole
Norges idrettshøgskole
Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM)
Norsk filminstitutt
Norsk senter for barneforskning (NOSEB v/NTNU)
Norsk senter for informasjonssikring
Norsk senter for menneskerettigheter – Universitetet i Oslo
NSSF (Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging)
Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet
Politidirektoratet
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Samisk høgskole – Sámi allaskuvla
Språkrådet
Statens helsetilsyn
Statens institutt for forbruksforskning
Statens sivilrettsforvaltning
Statistisk sentralbyrå
Statsforvalterne
Ung.no
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Sørøst-Norge
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Utdanningsdirektoratet
Riksrevisjonen
Sametinget
Sivilombudet
Teknologirådet
Filmfond Nord AS
Filminvest AS
Filmkraft Rogaland
Innlandet Filmkommisjon
Innovasjon Norge
Mediefondet Zefyr AS
Midgard Filmkommisjon
Midtnorsk Filmsenter
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU)
Nordnorsk Filmkommisjon
Nordnorsk Filmsenter AS
Norid AS
Norsk Rikskringkasting AS (NRK)
Oslo Filmfond
Oslo Filmkommisjon
Sørnorsk filmsenter AS
Vestnorsk filmkommisjon
Vestnorsk filmsenter
Viken Filmsenter AS
Østnorsk Filmsenter AS
Abelia
Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan
Aftenposten
Agenda Kaupang AS
Akademikerne
Akan
Allente
Aller Media AS
Altibox AS
Amedia
A-Media
Amnesty International Norge
ANFO Annonsørforeningen
Antirasistisk senter
Apple Norge
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Av og til
Barnevakten
Bauer Media Group
Bergen mediaby – Media City Bergen
Blå Kors Norge
Childwatch International – UiO
Civita
C-more Entertainment
Dagbladet
Den Nasjonale Filmkommisjonen
Den Norske Advokatforeningen
Den norske dataforening
Den Norske Dommerforening
Den norske filmfestivalen
Den norske legeforening
Discovery Networks Norway
Dramatikerforbundet
Elektronisk Forpost Norge
Elevorganisasjonen
Europabevegelsen i Oslo
European Handball Federation
Facebook/META Norge
Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning
Fagforbundet
Fagpressen
Fellesorganisasjonen (FO)
FIFA – Fédération Internationale de Football Association
Film & Kino
Filmparken AS
FilmReg
FIS – Fédération Internationale de Ski
Forandringsfabrikken
Forbundet mot Rusgift
Foreldrenettverk mot mobbing
Foreningen Frikanalen
Foreningen Norden
Forfatterforbundet
Forum for Barnekonvensjonen
Fritt Ord
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Gatejuristen
Google Norge
GRAMO
Green Chilli Entertainment
HBO Nordic
Homenet
HomeTV
Hovedorganisasjonen Virke
Hørselshemmedes Landsforbund
Ice communication Norge AS
IKT Norge
Institutt for journalistikk
Internasjonalt Samisk Filminstitutt AS
Den internasjonale olympiske komité
Juvente
Kabel Norge
Kirkens bymisjon
Kirkens SOS
Kringkastingsringen
KS – Kommunesektorens organisasjon
Kunstnernettverket
Landsforbundet for kombinert Syns- og Hørselshemmede/Døvblinde
Landsforbundet for Utviklingshemmede og Pårørende (LUPE)
Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP)
Landslaget for lokalaviser
Landsorganisasjonen i Norge
Lightup (pornoprat.no)
Likestilling Inkludering Mangfold (LIM)
LNU – Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Lokalradioene i Innlandet
Lyse AS
Mediebedriftenes Landsforening
Mental Helse Norge
Metro Radio AS
Metro Sounds/Radio Metro
Motion Picture Association (MPA) v/adv. Simonsen Vogt Wiig
Mubi
MyGame
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Nea Radio
Netflix
NextGenTel
NHST Media Group
NOPA
Nordic Entertainment Group Norway AS
Noregs Mållag
Norges Blindeforbund
Norges Blindeforbunds Ungdom
Norges Døveforbund
Norges Fotballforbund
Norges Handikapforbund
Norges Håndballforbund
Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité
Norges Juristforbund
Norges markedsføringsforbund
Norges Myalgisk Encefalopati forening
Norges Parkinsonforbund
Norges Skiforbund
Norges televisjon AS
Norsk audiovisuell oversetterforening
Norsk Bibliotekforening
Norsk Filmdistribusjon AS
Norsk filmforbund
Norsk filmklubbforbund
Norsk forbund for Svaksynte
Norsk forbund for Utviklingshemmede (NFU)
Norsk forening for folkehelse (folkehelseforeningen)
Norsk forening for jus og edb
Norsk forening for slagrammede
Norsk Journalistlag
Norsk komponistforening
Norsk lokalradioforbund
Norsk medieforskerlag
Norsk Musikkforleggerforening
Norsk Presseforbund
Norsk Redaktørforening
Norsk Skuespillerforbund
Norsk Tjenestemannslag
Norske Filmdistributørers Forening
Norske Filmregissører
Norske Kinosjefers Forbund
Norske Kvinners Sanitetsforening
Norwaco
Næringslivets Hovedorganisasjon
Organisasjon mot offentlig diskriminering
OsloMet – storbyuniversitetet
P4 Radio Hele Norge AS
Pensjonistforbundet
Polaris media
Politihøgskolen
Press – Redd Barna Ungdom
Pårørendesenteret
Radio 102
Radio Energy – NRJ Norge AS
Redd Barna
Registrarforeningen dot-enno
Rettighetsalliansen
Rettspolitisk forening
Riks TV AS
Rådet for psykisk helse
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner
Samsung Norge
Schibsted ASA
Schibsted Media Group
SF Norge AS
Sidetmedord.no
SINTEF
Skolelederforbundet
Skolenes Landsforbund
SkyShowTime
slettmeg.no
Stine Sofies Stiftelse
Storyhouse Egmont Norge
Strim
Telenor
Telenor Bruk Hue
Telia
The Walt Disney Company Limited.
The Walt Disney Company Nordic Norway
TONO
TV 2 AS
TVNorge AS
UEFA – The Union of European Football Associations
Undomsorg: Unge LEVE
Unge Funksjonshemmede
UNICEF Norge
United International Pictures
Utdanningsforbundet
Verdens Gang (VG)
Virke kultur og opplevelser
Virke Produsentforeningen
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
Følgende instanser har kommet med realitetsmerknader:
Datatilsynet
Forbrukertilsynet
Legemiddelverket
Lotteri- og stiftelsestilsynet
Medietilsynet
Norsk filminstitutt
Språkrådet
Bergen kommune
Oslo kommune, Byrådsavdeling for kultur, idrett og frivillighet
Fond for lyd og bilde
Mediefondet Zefyr AS
Norsk Rikskringkasting AS
Viken filmsenter
Allente
Apple
Bauer Media AS
Bransjerådet for film
Den Nasjonale Filmkommisjonen
Den norske Forfatterforening
Discovery
Dramatikerforbundet
Døves Media
Fagforbundet
Film & Kino
Filmparken AS
FilmReg
Forfatterforbundet
Hørselshemmedes Landsforbund (HLF)
KinoAlliansen AS
KinoNor
KinoSør AS
Kunstnernettverket
Løvemammaene
Mediebedriftenes Landsforening
Motion Picture Association
Musikkindustriens Næringsråd
Netflix
NOPA
Noregs Mållag
Norges Blindeforbund
Norges Døveforbund
Norges Fotballforbund
Norsk audiovisuell oversetterforening
Norsk filmforbund
Norsk Journalistlag
Norsk Komponistforening
Norsk Lokalradioforbund
Norsk Presseforbund
Norsk Redaktørforening
Norsk Skuespillerforbund
Norske Filmdistributørers Forening
Norske filmregissører
Norske Kinosjefers Forbund
Norske Kvinners Sanitetsforening
P4 Radio Hele Norge AS
Prime Video
The Walt Disney Company
TV 2
Unge Sentrum
Viaplay Group
Virke Produsentforeningen
Følgende instanser har uttalt at de ikke har merknader til høringen:
Forsvarsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Norsk senter for informasjonssikring
Statistisk Sentralbyrå
Nordisk Film Kino AS
Følgende instanser har uttalt at de ikke ønsker å avgi svar på høringen:
Norges Høyesterett
Hovedsynspunkter i sentrale høringsuttalelser gjengis i proposisjonen. Høringsuttalelsene er tilgjengelige i sin helhet på departementets nettside.