1 Proposisjonens hovedinnhold

Kultur- og likestillingsdepartementet foreslår i denne proposisjonen endringer i kringkastingsloven, bildeprogramloven, tobakksskadeloven, alkoholloven og legemiddelloven.

Lovendringene gjennomfører i norsk rett Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/1808 om endring av direktiv 2010/13/EU om samordning av visse bestemmelser om tilbud av audiovisuelle medietjenester, fastsatt ved lov eller forskrift i medlemsstatene (direktivet om audiovisuelle medietjenester), i lys av endrede markedsforhold. Direktivet innfører nye regler om bl.a. innhold og markedsføring i fjernsyn, audiovisuelle bestillingstjenester og videodelingsplattformtjenester.

Direktivet, heretter omtalt som «endringsdirektivet», endrer direktiv 2010/13/EU (AMT-direktivet). AMT-direktivet er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett, se punkt 2.2.

Endringsdirektivet er EØS-relevant og ble ved EØS-komiteens beslutning nr. 337/2022 av 9. desember 2022 innlemmet i EØS-avtalen vedlegg XI (elektronisk kommunikasjon, audiovisuelle tjenester og informasjonssamfunnstjenester). Siden gjennomføringen av EØS-komiteens beslutning i norsk rett vil kreve lovendring og innebærer økonomiske konsekvenser, er Stortingets samtykke til godkjennelse av beslutningen nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd. Departementet foreslår derfor at Stortinget gir samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning, se punkt 3.

Endringsdirektivet utvider AMT-direktivets virkeområde til å omfatte tilbydere av videodelingsplattformer, dvs. tilbydere av tjenester som har som hovedformål å tilby bildeprogrammer eller brukergenererte videoer som er lastet opp av brukerne, og som tilbyderen ikke har effektiv redaksjonell kontroll over. For å gjennomføre endringsdirektivets krav, foreslås det blant annet regler om at tilbydere av slike tjenester må iverksette hensiktsmessige tiltak for å beskytte brukerne mot visse former for ulovlig innhold og innhold som kan være skadelig og alvorlig skadelig for mindreårige.

I proposisjonen foreslår departementet også en rekke andre lovendringer og nye bestemmelser, blant annet skjerpede krav til universell utforming av bildeprogrammer. Det foreslås at plikten til universell utforming skal gjelde for alle tilbydere av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester. I dag omfatter plikten til universell utforming kun NRK og riksdekkende kommersielle fjernsynskanaler med en andel på mer enn fem prosent av de samlede seertallene for fjernsyn. Nærmere, konkrete krav som varierer ut i fra tilbyderens størrelse vil bli fastsatt i forskrift.

Departementet foreslår for øvrig enkelte endringer i kringkastingsloven som ikke har sammenheng med endringsdirektivet, blant annet at hjemmelen til å innhente opplysninger ved tilsyn etter kringkastingsloven utvides, slik at Medietilsynet og andre tilsyn kan, med visse unntak, kreve fremlagt opplysninger som er underlagt taushetsplikt.

Endringsdirektivet og EØS-komiteens beslutning ligger som trykte vedlegg til proposisjonen, begge i uoffisiell norsk oversettelse.