9 Oppsummering av høringsuttalelsene

Den 7. august 2002 sendte Fiskeridepartementet ut høringsnotat om spesielle kvoteordninger for kystflåten og høringsnotat om opprettelse av et Strukturfond. Høringsfristen var opprinnelig satt til 15. oktober, men ble senere utvidet til 15. januar 2003.

Følgende høringsinstanser har uttalt seg om realitetene i forslagene:

Offentlige etater

Fiskeridirektoratet

Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond (SND)

Konkurransetilsynet

Fylkeskommuner og øvrige instanser

Sametinget

Finnmark fylkeskommune

Troms fylkeskommune

Nordland fylkeskommune

Nord-Trøndelag fylkeskommune

Møre og Romsdal fylkeskommune

Sogn og Fjordane fylkeskommune

Lofotrådet

Salten Regionråd

Helgeland Regionråd

Kåfjord kommune

Balsfjord kommune

Moskenes kommune

Øksnes kommune

Steigen kommune

Værøy kommune

Næringsorganisasjoner

Norges Fiskarlag

Norges Kystfiskarlag

Norges Råfisklag

Norges Sildesalgslag

Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL)

Norges Sjømannsforbund

Miljøorganisasjoner

Attac

Natur og ungdom

Norges Naturvernforbund

I det følgende er uttalelsene til forslaget om driftsordninger, strukturkvoteordning og Strukturfond behandlet hver for seg. De fleste instansene har uttalt seg generelt med hensyn til ordningene, mens andre har omtalt ordningene hver for seg, men dog sett i sammenheng. Til slutt er det referert en del mer generelle kommentarer fra ulike høringsinstanser. Høringsuttalelsene er for øvrig tilgjengelige på internett under adressen http://www.dep.no/fid – klikk i menyen til venstre: aktuelt/høringssaker.

9.1 Driftsordninger

Norges Fiskarlag har etter en totalvurdering «funnet å gå inn for at det åpnes opp for bruk av driftsordninger i kystflåten under 15 meter».

Laget fremholder likevel at det er «betydelig skepsis til driftsordinger. Hovedankepunktet er at en slik ordning vil komme til å initiere potensiell fangstkapasitet i flåten som i dag nødvendigvis ikke utnyttes, noe som vil være svært uheldig i en situasjon hvor en samtidig retter flere virkemidler inn mot å redusere fangstkapasiteten i kystflåten.» Fiskarlaget mener imidlertid at «dette er et spørsmål det er naturlig å komme tilbake til etter at en har høstet noe erfaring med bruk av driftsordninger».

Norges Kystfiskarlag går mot forslaget om å innføre de foreslåtte driftsordningene. Kystfiskarlaget ønsker utredet alternativer som kan «sikre gode rammevilkår for kystflåten, opprettholdelse av tradisjonelle driftsmønster, rekruttering, fornyelse og en bærekraftig bestandsforvaltning».

Fiskeridirektoratet er grunnleggende skeptisk til driftsordninger for fiskerier med overkapasitet. Direktoratet anser at det er et påtrengende behov for strukturtilpasning, og at innføring av driftsordninger vil motvirke den nødvendige, permanente strukturtilpasningen.

Videre vil driftsordninger etter direktoratets vurdering være uhensiktsmessig innenfor fiskerier hvor det er stor grad av variasjon med hensyn til kvoteutnyttelse. Dette fordi driftsordninger vil medføre at fangstkapasitet som i dag ikke er i bruk eller bare i delvis bruk, etter innføringen av driftsordninger vil bli fullt utnyttet ved at kvoten utveksles. Den foreslåtte driftsordningen vil gjøre det mulig å realisere verdien av kvoten uten at fartøyet selges eller tas permanent ut av fiske. Konsekvensen av dette er at den reelle kapasiteten i fiske vil øke, noe som går motsatt vei av målet om strukturtilpasning og kapasitetsreduksjon.

Fiskeridirektoratet fraråder således at de foreslåtte driftsordningene innføres nå, siden de vil redusere effekten av en hensiktsmessig strukturordning og kondemneringsordning. Etter Fiskeridirektoratets oppfatning kan det likevel være hensiktsmessig å vurdere driftsordninger på sikt, når strukturordninger har virket en tid.

Konkurransetilsynet mener generelt at kvoter bør kunne omsettes mest mulig fritt i markedet, idet dette vil fremme effektiv ressursbruk.

Etter tilsynets vurdering er de foreslåtte drifts- og strukturordningene et skritt i retning av mer effektiv ressursbruk innen kystfiske. Konkurransetilsynet skriver i sin uttalelse:

«Konkurransetilsynet er positivt til forslaget om innføring av driftsordninger, som i praksis er en delvis innføring av omsettelige fiskekvoter. Slik tilsynet ser det er det imidlertid avgjørende at prisen for å leie kvotene blir bestemt i markedet. En ineffektiv fisker vil da innse at den forventede nettoinntekt av å beholde kvoten selv, i den aktuelle perioden, er mindre enn hva han kan tjene på å leie ut kvoten til en mer effektiv fisker.»

Norges Råfisklag og Norges Sildesalgslag har begge påpekt administrative og kontrollmessige utfordringer knyttet til driftsordningene.

Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) støtter de overordnede målene som er satt for de foreslåtte ordningene. FHL etterlyser imidlertid en analyse av hvilke konkrete konsekvenser de foreslåtte drifts- og strukturordningene vil få for de ulike deler av landindustrien, før ordningene innføres. Det uttales at ordningene må sikre industrien stabile leveranser og bedre tilgang på ferskt råstoff, og at det må tas hensyn til lokal foredlingsindustri før driftsordning eller strukturkvote innvilges.

Sametinget avviser de foreliggende forslag til strukturering av kystflåten, også forslaget om driftsordninger. Det er referert ytterligere fra Sametingets uttalelse under Generelle uttalelser.

Finnmark fylkeskommune uttaler at en ikke uten videre kan støtte forslaget til spesielle kvoteordninger. Fylkeskommunen ønsker likevel, på bakgrunn av usikre momenter i forslaget til spesielle kvoteordninger, at fylket kan være prøvefylke for driftsordninger i 2003.

Troms fylkeskommune påpeker at dette er en svært viktig og prinsipiell sak hvor en skal fastlegge rammebetingelsene for kystflåtens fiskeriaktivitet. Fylkeskommunen gir derfor uttrykk for at saken bør behandles i Stortinget.

Fylkeskommunen understreker viktigheten av at det fortsatt skal være mulig å drive fiske som kombinasjonsnæring, men gir likevel uttrykk for følgende:

«Fylkestinget slår likevel fast at man ikke kommer bort fra at de fiskerne som har fiske som eneyrke og den delen av fiskeflåten som driver helårsfiske må gis mulighet til å oppnå tilfredsstillende lønnsomhet. En lønnsomhet som må ivareta at fiskeryrket kan framstå som konkurransedyktig i forhold til andre yrker. En lønnsomhet som må gi mulighet til oppgradering og fornyelse av kystflåten slik at råstoffet bedre kan ivaretas og at arbeidsmiljøet og sikkerheten om bord kan bedres.»

Nordland fylkeskommune har støttet tanken om å etablere en form for «regional kvotebank», og mener at det bør kunne utformes mer fleksible driftsordninger innenfor en slik ramme.

Møre og Romsdal fylkeskommune går inn for forslaget om spesielle kvoteordninger, men med enkelte merknader. Fylkeskommunen er imidlertid likevel skeptisk til forslaget om driftsordninger, og mener at disse klart kan virke til å forsinke og komplisere den nødvendige struktureringsprosessen i kystflåten. Fylkeskommunen vil derfor gå inn for innføring av driftsordninger bare for den/de fartøylengdegruppene som ikke får tilbud om strukturkvoter.

Fylkeskommunen påpeker at det innenfor driftsordningene bør være adgang til å utveksle kvoter mellom lengdegrupper innenfor en kommune.

Sogn og Fjordane fylkeskommune stiller spørsmål ved om det er rett å innføre en driftsordning nå, siden dette kan være med på å undergrave strukturordningen og kondemneringsordningen.

Lofotrådet,Salten Regionråd og Helgeland Regionråd ønsker å etablere en «regional kvotebank», og mener at det innenfor en slik ramme vil kunne etableres mer fleksible driftsordninger. Rådene er for øvrig enig i de begrensninger/vilkår som departementet har foreslått for ordningen. Det er referert mer utfyllende fra disse uttalelsene under de generelle uttalelsene.

9.2 Strukturkvoteordning

Norges Fiskarlag støtter forslaget om å innføre en strukturkvoteordning, og har etter en totalvurdering kommet fram til at det vil være tjenlig å tilby ordningen for fartøy i kystflåten mellom 15 og 28 meter.

Fiskarlaget går inn for at det gis en varig avkortet kvotefordel ved bruk av strukturkvoteordningen, i stedet for en uavkortet kvotefordel som har en begrenset varighet. Etter en totalvurdering går laget inn for at det foretas en avkorting på 20 %, som dermed kommer gjenværende fartøy i reguleringsgruppen til gode umiddelbart.

Norges Fiskarlag går inn for at strukturkvotesamarbeid bare kan inngås mellom fartøy som tilhører samme størrelsesgruppe i henhold til Finnmarksmodellen, og at det heller ikke må gjøres unntak fra dette vilkåret på kommunenivå.

Fiskarlaget har i tillegg en del merknader til detaljene i ordningen. Dette går blant annet på spørsmålet om kvotetak pr fartøy, hvilke fiskerier som bør være omfattet av strukturkvoteordningen og deling av kvoter mellom flere fartøy.

Norges Kystfiskarlag går mot forslaget om å innføre en strukturkvoteordning. Kystfiskarlaget ønsker utredet alternativer som kan «sikre gode rammevilkår for kystflåten, opprettholdelse av tradisjonelle driftsmønster, rekruttering, fornyelse og en bærekraftig bestandsforvaltning».

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) støtter forslaget om å innføre en strukturkvoteordning. SND mener at det bør tildeles en permanent kvotefordel, da dette vil gi større økonomisk forutsigbarhet enn en ordning med tidsavgrensning. SND anbefaler at strukturkvoteordningen gjøres gjeldende for fartøy mellom 15 og 28 meter.

Konkurransetilsynet mener generelt at kvoter eller fiskerettigheter bør kunne omsettes fritt i markedet, slik at de kanaliseres til de mest effektive fiskerne, og støtter forslaget. Konkurransetilsynet anbefaler at den nedre lengdegrense for å delta i strukturordningen settes til 15 meter, idet en størst mulig andel av kystflåten bør omfattes av de foreslåtte strukturordningene. Det påpekes at dette vil medføre at behovet for kondemneringstilskudd, og dermed et Strukturfond, blir mindre.

Fiskeridirektoratet støtter forslaget om å innføre en strukturkvoteordningen, og går inn for at ordningen bør gjelde begge de to lengdegruppene 15 til 21 meter og 21 til 28 meter. Direktoratet mener at strukturkvoten bør gis permanent, mot en umiddelbar avkorting i størrelsesorden 20 %. Direktoratet mener at denne avkortingen da bør tilfalle vedkommende lengdegruppe.

Fiskeridirektoratet støtter videre forslaget om at det skal gjelde en fylkesbinding for gruppe I i fisket etter torsk, hyse og sei, og foreslår også at tilsvarende fylkesbindinger vurderes innført innenfor andre fiskerier. Fiskeridirektoratet fraråder å tillate overføring av kvote på tvers av lengdegrensene selv om dette skjer innenfor en kommune.

Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening støtter forslaget om en strukturkvoteordning, og mener at den bør gjøres gjeldende for samtlige lengdegrupper under 28 meter. Det uttales i den forbindelse følgende:

«Slik gis også den minste kystflåten adgang til virkemidler som styrker lønnsomheten og muliggjør modernisering, men uten at det innføres nye avgifter. Dette vil heve kvaliteten på råstoffet og dermed gi bedre grunnlag for ytterligere verdiskapning.»

Sametinget avviser de foreliggende forslag til strukturering av kystflåten, også strukturkvoteordningen. Det er referert ytterligere fra Sametingets uttalelse under generelle uttalelser.

Troms fylkeskommune uttaler at strukturkvoteordninger må gjelde for fartøy fra 10 til 28 meter, og med størrelsesmessige begrensninger også innen en kommune. Fylkeskommunen mener at det bør velges alternativet permanent kvotefordel, med avkorting. Avkortingssatsen bør settes til 30 %, men reduseres til 10 % hvis det fartøyet som tas ut av fisket blir kondemnert.

Nordland fylkeskommune går mot forslaget om å innføre en strukturkvoteordning, og har følgende prinsipielle syn:

«Nordland fylkesting er prinsipielt mot privatisering av fiskeressursene. Disse ressursene er samfunnets felleseie og rettigheter til å høste av dem skal ikke være gjenstand for handel. Fylkestinget i Nordland vil på bakgrunn av dette fraråde etablering av en strukturordning etter mønster fra havfiskeflåten.»

For det tilfelle at ordningene likevel blir innført, mener fylkeskommunen at inndratte/ledige kvoter som følge av at fiskere benytter seg av struktur- og kondemneringsordningen, skal retildeles innen fylket. De mener dette vil opprettholde den regionale balansen og sikre fortsatt aktivitet i kystsamfunnene. Fylkeskommunen går inn for en «kvotebank» som skal forvaltes på fylkesnivå.

Møre og Romsdal fylkeskommune støtter forslaget om å innføre en strukturkvoteordning, og mener at ordningen bør gjelde for fartøy mellom 15 og 28 meter, samt at lengdegruppene skal holdes hver for seg. Fylkeskommunen går inn for en permanent kvotefordel mot en avkorting på 30 %, eller 10 % hvis det uttatte fartøyet blir kondemnert.

Sogn og Fjordane fylkeskommune støtter også forslaget om en strukturordning, og mener at den bør innføres for fartøygruppene 15 til 21 meter og 21 til 28 meter. Fylkeskommunen mener at det ikke bør gjelde noen fylkesbindinger innenfor ordningen, men at det innenfor en kommune ikke bør være mulig å overføre kvote på tvers av grensen mellom de to lengdegruppene. Fylkeskommunen ønsker at ordningene blir evaluert etter fem år.

9.3 Strukturfond

Fiskeridirektoratet støtter forslaget, og uttaler at i et langsiktig perspektiv kan en strukturavgift betraktes som en forløper til en eventuell permanent ressursavgift. Dette kan det etter direktoratets oppfatning være hensiktsmessig å ha som grunnlag ved utformingen av de utfyllende bestemmelsene i forhold til lovhjemmelen.

Direktoratet understreker at det ikke bør settes aktivitetskrav for at et fartøy skal kunne tildeles støtte, for å unngå en aktivering av fangstkapasitet som i dag ikke blir utnyttet.

Norges Fiskarlag er positiv til forslaget om etablering av et Strukturfond. Fiskarlaget fremholder imidlertid at statlig medfinansiering, på minst det samme nivå som næringen selv betaler, er en forutsetning for etableringen av fondet. Fiskarlaget kan på vegne av sine medlemmer akseptere en avgiftssats på 0,35 %.

Fiskarlaget har videre kommet til at det ikke vil være rimelig å kreve avgift fra fartøy som ikke deltar i adgangsbegrensede fiskerier. Fiskarlaget viser til at disse fartøyene verken vil ha tilgang til tilskudd fra Strukturfondet eller andre strukturvirkemidler, og at denne gruppen gjennomgående består av små fartøy som har en svak økonomisk situasjon. Fiskarlaget peker i denne sammenhengen på at en slik løsning i svært liten grad vil påvirke de inntekter strukturavgiften vil generere, og vil by på bare ubetydelige praktiske utfordringer. Fiskarlaget er derimot skeptisk til at det skal settes krav til konkret aktivitet innenfor noen fiskerier.

Fiskarlaget finner at midlene fra Strukturfondet må benyttes til kondemnering av fartøy under 15 meter som deltar i adgangsbegrensede fiskerier, og går mot enhver form for overlapping mellom ulike strukturordninger.

Norge Kystfiskarlag går mot forslaget om å opprette et Strukturfond.

Kystfiskarlaget frykter at det er de fartøyeierne som i dag driver minst intensivt, dvs. de som har nedbetalte fartøy og driver fiske med passive redskaper, som vil søke om kondemneringstilskudd. Laget mener at kondemneringsmidler i hovedsak bør rettes mot havfiskefartøy og trålere, og at de kondemneringsmidlene som rettes mot kystflåten skal benyttes til å kondemnere umoderne fartøy som har problemer med å tilfredsstille dagens krav til arbeidsmiljø og kvalitetsbehandling av fisken.

Kystfiskarlaget har videre uttalt at de som deltar i den åpne gruppe II, ikke må pålegges avgift. Kystfiskarlaget mener også at SND ikke kan være styringsorgan for Strukturfondet.

Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) går mot etablering av et Strukturfond, idet foreningen i stedet ønsker at det etableres en strukturkvoteordning også for den mindre kystflåten. FHL påpeker likevel at dersom Strukturfondet innføres, må det tas hensyn til foredlingsindustriens behov for råstoff innen gjeldende område ved tildeling av kondemneringsstøtte fra fondet. Dette for å unngå at regionene mister råstoff.

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) slutter seg til at det etableres et Strukturfond for fiskeflåten.

Sametinget avviser de foreliggende forslag til strukturering av kystflåten, også Strukturfondet. For det tilfellet at det likevel blir etablert et slikt fond, påpeker Sametinget at SND ikke bør få fullmakt til å fastsette retningslinjer for struktur- og kondemneringsordninger på egen hånd.

Møre og Romsdal fylkeskommune går inn for forslaget om å innføre en strukturavgift og et Strukturfond, men presiserer at forutsetningen må være at det offentlige skal bidra til finansiering av fondet med et beløp tilsvarende det næringen selv yter. Fylkeskommunen foreslår en avgiftssats på 0,3 % av førstehåndsverdien.

Det understrekes at fartøy som omfattes av kondemneringsordningen ikke må få tilgang til andre struktureringsordninger, og det uttrykkes skepsis mot å sette aktivitetskrav for fartøy som skal få tilgang til kondemneringstilskudd.

Troms fylkeskommune forutsetter at staten vil bidra med midler til fondet gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Avgiftssatsen foreslås satt til 0,3 – 0,5 %, over fem år.

Fylkeskommunen går inn for at det åpnes for søknader om støtte fra alle grupper innen Finnmarksmodellen, dvs alle fartøy under 28 meter, men påpeker at det må være et hovedfundament i ordningen at man ivaretar distriktsmessige hensyn ved fordelingen av kondemneringsstøtte.

Finnmark fylkeskommune tror at vi får den beste og mest lønnsomme fiskerinæringen ved å satse på kystflåten, og at den ikke bør bygges ned.

Nordland fylkeskommune krever at kvoteandeler som frigjøres ved at fiskere benytter seg av struktur- og kondemneringsordningen retildeles innen fylket, altså at det blir etablert regionale «kvotebanker». Lofotrådet,Salten Regionråd og Helgeland Regionråd fremmer lignende forslag, som er nærmere omtalt under generelle uttalelser.

Norges Naturvernforbund er kritisk til ordningen med Strukturfond for fiskeflåten, fordi det med dette vil bli billigst å kjøpe ut den delen av flåten som etter forbundets oppfatning ikke utgjør et ressursproblem. Fartøy som innebærer store investeringer, og som forbundet mener legger press på ressursene og forvaltningssystemet, blir for dyre å kjøpe ut.

Forbundet mener videre at fondet vil føre til økte kvotepriser for fiskere som ønsker å etablere seg med egen båt i den minste kystflåten, i og med at de må by over kondemneringsfondet for å få kjøpt et fartøy. Det påpekes også at det bør uttrykkes klart hvilke grupper som skal tilgodeses med frigjorte kvoter.

Konkurransetilsynet påpeker i sin uttalelse at

«på kort sikt vil innføringen av en strukturavgift gi norske fiskere en kostnadsulempe sammenlignet med utenlandske fiskefartøy som lander fangst i Norge».

Det fremheves i tillegg at økonomisk teori tilsier at avgiftslegging vil påføre samfunnet et effektivitetstap dersom den ikke innføres som følge av en form for markedssvikt. Konkurransetilsynet fremholder at det bør innføres en ordning der fiskerettigheter gjøres omsettelige for å gi fiskerne insentiv til å si fra seg deltageradganger og konsesjoner, som et alternativt strukturtiltak.

Norges Sjømannsforbund uttaler at nødvendig strukturering i de mindre flåtegrupper bør komme som resultat av innføring av enhetskvoteordninger og rederikvoteordning, tilsvarende det som er innført i havfiskeflåten. Forbundet støtter således ikke innføring av en slik strukturavgift og etablering av Strukturfondet. Under alle omstendigheter vil forbundet «motsette seg en avgift som får innvirkning på mannskapslotten».

Lofotrådet,Salten Regionråd og Helgeland Regionråd støtter forslaget om strukturavgift og etablering av et Strukturfond for fiskeflåten. Disse regionrådene ser det også slik at så lenge alle skal bidra til å finansiere fondet, bør heller ingen bestemte fartøykategorier ekskluderes fra å få støtte. Rådene er likevel enige i at båter som deltar i adgangsregulerte fiskerier og med lengde opp til 21 meter, bør prioriteres.

Kåfjord kommune avviser strukturavgift som virkemiddel. Kommunen ønsker å videreføre tidligere ordning med statlig kondemneringstilskudd, med de samme målgrupper som tidligere.

9.4 Generelle uttalelser

En rekke høringsinstanser har, i tillegg til merknader til de konkrete forslagene i høringsnotatene, gitt uttrykk for mer prinsipielle synspunkter. Fiskeridepartementet ser dette som viktige innspill i debatten, og en del av disse refereres derfor i det følgende.

Sametinget uttaler at fiskeriressursene er et grunnleggende element i bevaring og utvikling av de samiske næringer og er med på å danne det materielle grunnlaget for samisk kultur i kyst- og fjordområder. Sametinget mener at norske myndigheter ikke ivaretar samenes interesser i fiskerisektoren i henhold til Norges forpliktelser.

Sametinget ser det for sin del som helt avgjørende i samisk samfunnsutvikling at det utvikles forvaltningsmodeller hvor lokalbefolkningen kan dra nytte av komparative fordeler, slik som nærhet til ressursene og fangst på lokale ressurser. Sametinget går inn for en områderettighetsordning for tildeling av kvoter. Dette vil være med på å sikre retten til fiske for fjord- og kystbefolkningen, og å oppfylle de forpliktelser staten har påtatt seg både i folkerettslig sammenheng og i nasjonale lover.

Sametinget ser det slik at forslagene til spesielle kvoteordninger vil føre til en negativ næringsutvikling i de samiske kyst- og fjordområder. Det har skjedd en omfordeling av de samlede fiskeressursene hvor en stadig større del av totalkvoten har gått fra mindre til større fartøy, og til fartøy med tilhørighet utenfor Nord-Norge. Sametinget kan ikke under noen omstendighet gå med på å innføre ordninger hvor man tar sikte på en reduksjon av den mindre flåtegruppen.

Sametinget mener de foreslåtte ordningene vil føre til kjøp og salg av fiskerettigheter og kan på ingen måte akseptere de foreslåtte ordningene. Se for øvrig kapittel 10.5.2.

Norges Kystfiskarlag har blant annet følgende utgangspunkt for sine synspunkter:

«En differensiert kystflåte vil være den beste garantist for sysselsetting og bosetting langs kysten. Samtidig vil en biologisk riktig høsting av bestandene gjennom et selektivt fiske på stor fisk langt på vei ta bort behovet for kvotereguleringer og andre adgangsbegrensninger.

Ansvaret for fremtidige generasjoner har alltid vært et bærende element i vår kultur. Det har gitt mål og mening til livet. Skal fremtidige generasjoner ha de samme livsmuligheter som vi har, må vi i dag ta hensyn til at naturens bæreevne er begrenset. Hvordan fiskeressursene skal forvaltes angår flere enn bare fiskerne.»

Videre uttaler Kystfiskarlaget blant annet følgende:

«Istedenfor kun å regulere adgangen til de forskjellige fiskeriene, er det mye viktigere å regulere adferden i fiskeriene. Det er et faktum at fangstkapasiteten i fiskeflåten er for stor. Samtidig er det et faktum at kapasiteten til å drive selektivt fiske etter stor fisk (det vil si bærekraftig høsting av ressursene) er alt for liten. Det er også et faktum at kapasiteten til å ta godt vare på kvaliteten på fisk er for liten.

Norges Kystfiskarlag krever at norske fiskerimyndigheter utreder alternative løsninger til adgangsbegrensning, kondemnering og innføring av spesielle kvoteordninger. Disse må i sterkere grad sikre gode rammevilkår for kystflåten, opprettholdelse av tradisjonelle driftsmønster, rekruttering, fornyelse og en bærekraftig bestandsforvaltning. Økt kapitalisering, overinvestering og ressurspress i næringen må også hindres. Myndighetene bes herunder vurdere en utvidet samlekvotemodell i tråd med Norges Kystfiskarlags reguleringsmodell.

Norsk fiskerinærings fremtidsmuligheter saboteres ved at Fiskeridepartementet står fast på ressursfordelingen mellom flåtegruppene, og innfører ordninger som vil nedbygge den delen av flåten som driver et bærekraftig fiske.»

Norges Naturvernforbund/Norges Naturvernforbunds Barentshavkontor har uttalt følgende:

«Regjeringen Bondeviks forslag til omsettelige fiskekvoter i kystflåten vil øke presset på hardt belastede og øke gjeldsbelastningen. Kvoterettigheter sentraliseres, og allmenningsressurser privatiseres. Dette vil gjøre det enda vanskeligere for myndighetene å oppfylle Stortingets mål for fiskeripolitikken, bærekraft, gode arbeidsplasser, lønnsomhet og å opprettholde kystbosettingen.»

Og videre:

«Vi vil sterkt advare mot de foreslåtte reformene. De vil innebære omsettelighet av fiskerettigheter på en måte som vil gi økt press på ressursen, konsentrasjon av fiskeriaktivitet og fraflytting fra mange distrikter med påfølgende arbeidsledighet. Fiskeridepartementets høringsnotat og bakgrunnsdokumenter inneholder ingen definisjon av kapasitet, ingen definisjon av hva man vil oppnå med ordningen, ingen vurdering av hvordan ordningen vil påvirke de fiskeripolitiske målsetningene og ingen problematisering av hvem som kompenseres når et fartøys rettigheter selges – og hvem som ikke kompenseres.

De foreslåtte reformene vil gjøre det vanskeligere å endre fiskeripolitikken i mer bærekraftig retning. Det viktigste styringsverktøyet, fordelingen av retten til å fiske, blir overlatt til private aktører. De gjenværende av disse vil etter hvert ha betalt så mye for sine fiskerettigheter at endringer i flåtestrukturen enten vil bli svært kostbart for myndighetene eller politisk umulig.»

Natur og Ungdom påpeker at høringsnotatene etter organisasjonens oppfatning ikke gir en beskrivelse av hva departementet definerer som overkapasitet, eller gjør noe forsøk på å kvantifisere denne. Natur og Ungdom understreker videre at de er bekymret for hvilken effekt innføring av de foreslåtte ordningene vil ha for rettighetsforholdene i fiske. Det presiseres videre at Norges Fiskarlag ikke er eneste representant for fiskerne, og at Kystfiskarlaget er en betydelig organisasjon for de minste fartøyene.

Attac mener også at Fiskeridepartementet burde lytte mer til de ulike interessene blant kystfiskerne, både i utredningene og i den videre beslutningsprosessen. De uttaler:

«Et karakteristisk trekk ved de ulike strukturtilpasningsforslagene er imidlertid at departementet systematisk definerer «næringen» og fiskerne som synonymt med Norges Fiskarlag.»

Attac trekker også fram forholdet for de fiskerne som ikke har kvoterettigheter, og bemerker at det bare er eiere med fartøykvote som kan hente ut den fortjeneste som høstes ved salg av kvote eller bruk av kondemneringstilskudd. I tillegg til ikke å få del i slik fortjeneste, vil mannskap som er ansatt på de båter som tas ut av fiske også miste arbeidet sitt.

Videre uttaler Attac at det ville være naturlig at konsekvensene for lokalsamfunn og kystkommuner ble grundig drøftet i den samlede strukturendringsprosessen. Med unntak av spørsmålet om salg av rettigheter over fylkesgrenser, kan Attac ikke se at forholdet er berørt.

Attac finner det også uforsvarlig at regjeringens forslag om økende privatisering av fiskeressursene ikke er vurdert eller drøftet i sammenheng med de ulike internasjonale prosesser som går i retning av en stadig friere omsetning av fiskerettigheter over landegrensene.

Nord-Trøndelag fylkeskommune frykter at

«kombinasjon av strukturfond, såkalt kvoteutveksling og enhetskvoteordning for kystflåten, vil bety en alt for sterk strukturering. I sum kan disse tiltakene føre til at mange kystfiskere stenges ute av fisket og at rettighetene til fiskeressursene blir sterkt sentralisert. En slik sentralisering av kvoterettigheter vil være i strid med ønsket om å opprettholde bosettingen langs kysten og i forhold til sysselsetting i fiskerinæringen».

Lofotrådet,Salten Regionråd og Helgeland Regionråd er prinsipielt mot at kvoteandeler skal kunne omsettes mellom private aktører. Regionrådene ser dette som samfunnets felleseie, som ikke være gjenstand for handel. Fiskerne skal imidlertid ha anledning til å disponere disse år for år, uten at det betales særskilt vederlag til Staten. Rådene ser det slik at de samlede konsekvensene av strukturordningene er for lite utredet. Før det er aktuelt å innføre strukturordning for kystflåten, må konsekvensene utredes i langt større grad.

Dersom det likevel besluttes å innføre ordningene, ber rådene om en del konkrete endringer. Rådene mener herunder at kvoteandeler som blir frigjort som følge av at fiskere benytter seg av struktur- og kondemneringsordningen, skal retildeles fortrinnsvis innen samme kommune. Dersom dette ikke er mulig, må retildeling skje innen regionen eller fylket, idet dette vil opprettholde den regionale balansen og sikre fortsatt aktivitet i kystsamfunnene. De går med dette, i likhet med Nordland fylkeskommune, inn for en «kvotebank» som skal forvaltes på fylkesnivå.

Værøy kommune slutter seg til uttalelsen fra de ovenfor nevnte rådene, men mener «kvotebanken» må forvaltes på kommunenivå og bare i spesielle tilfeller på fylkesnivå.

Steigen kommune går mot de foreslåtte ordningene. Kommunen anser at de foreslåtte ordningene ligger tett opp til et system med omsettelige fiskerettigheter, og påpeker at Stortinget ikke har vedtatt noen prinsipiell tilslutning til omsettelige kvoter.

Moskenes kommune er i utgangspunktet svært kritisk til forslagene. Kommunen uttaler at det er stor grunn til å frykte at summen av forslagene vil ha som konsekvens at fiskerettigheter samles på færre hender, og at kystsamfunnene mister fartøy og arbeidsplasser.

Øksnes kommune uttaler:

«Det vil være helt uakseptabelt at fiskere skal utestenges fra næringen ved at kvoter skal samles på færre kystbåter, (enhetskvoter) eller andre former for kjøp og salg av fiskerettigheter.» Kommunen forutsetter videre «at Regjering og Storting ser på en helhetlig fiskeripolitikk som ivaretar rekruttering, nyinvestering på sjø og land og en flåtestruktur som ivaretar kystsamfunnets interesser.»

Balsfjord kommune anser at forslagene innebærer en privatisering, til skade for bosetting og lønnsomhet langs kysten. Kommunen krever at befolkningene i fjordene og langs kysten må sikres rett til å fiske.