6 Fiskeindustrien, strukturtiltak og fremtiden

6.1 Fiskeindustrien

Fiskeindustrien innen hvitfisksektoren består i hovedsak av små og mellomstore bedrifter med stor geografisk spredning. Det er i dag om lag 180 konvensjonelle bedrifter og 22 større filetbedrifter. I tillegg er det en del mindre bedrifter som kun driver med ferskfiskpakking. Av filetbedriftene ligger 19 i Nord-Norge, herav 10 i Finnmark. De konvensjonelle bedriftene er geografisk mer spredt, men de fleste er lokalisert i Nord-Norge og i Møre og Romsdal.

Fiskeindustrien, og spesielt de konvensjonelle bedriftene, har avgjørende betydning for kystflåtens muligheter til å få omsatt sin fangst. For de mindre fartøyene er det også av stor betydning at bedriftenes geografiske plassering er i rimelig nærhet av de viktigste fangstfeltene. En fiskeindustri som er i stand til å ta mot og foredle fangstene fra kystflåten, er av betydning for å gjennomføre de årlige sesongfiskeriene.

6.2 Industriens økonomi

De årlige driftsundersøkelsene i fiskeindustrien viser at næringen ofte har problemer med å oppnå lønnsom drift, og de siste årene har vært spesielt vanskelige. Undersøkelsene viser at filetindustrien kun har hatt overskudd i fire av de siste 20 årene, mens konvensjonell sektor har hatt overskudd i 12 av disse årene. Tallmaterialet viser imidlertid at det er store variasjoner mellom bedriftene, slik at bildet av sviktende inntekt er langt mer nyansert enn hva gjennomsnittstallene for hele industrien viser.

Det er mange årsaker til at noen bedrifter synes å oppnå vedvarende bedre lønnsomhet enn andre. Fiskeindustrien består av et stort mangfold av bedrifter, og av bedrifter med svært ulike strategier og tilpasninger. Den enkelte bedrifts posisjon er dels et resultat av dens historie, ledelse og den kompetanse bedriften besitter, og dels et resultat av rammebetingelsene som bedriften må forholde seg til. Bedriftenes interne fleksibilitet og investeringsstrategier kan også forklare mye av forskjellene i bedriftenes suksess og lønnsomhet.

6.3 Markedet

Filetindustrien generelt har i det siste tiåret blitt utsatt for en økende konkurranse fra arter som alaska pollock og hake, der prisnivået på frossen filet kan ligge 60 prosent under prisene for tilsvarende produkter av torsk. Dette har medført at filet av torsk er presset ut av mange produktsegmenter. Det forventes også en gradvis voksende konkurranse fra ulike hvitfiskarter i oppdrett.

En gunstig lokalisering i forhold til fangstområder og landingssted for fangstene, samt eierskap i fiskeflåten, har tidligere vært mange filetanleggs viktigste konkurransefortrinn. Imidlertid har det de siste årene skjedd betydelige endringer i råvaremarkedet. Det startet med økt innfrysing i havfiskeflåten, spesielt i den russiske flåten, som fra 1991 hadde blitt en stadig viktigere råstoffleverandør til filetindustrien. Fra i hovedsak å være en leverandør av ferskt råstoff, leverer russiske fiskefartøy i dag hovedsakelig frosset råstoff. Dette har ført til at russiske fiskefartøy i de senere år har levert en stadig mindre andel av fangstene til norsk industri.

Utviklingen de senere årene viser også at norsk fiskeindustri møter økt internasjonal konkurranse både i råstoffmarkedet og i sluttproduktmarkedet. Nye varekanaler er etablert i form av nøytrale fryseterminaler. Endringene har åpnet for økt etterspørsel fra utenlandsk industri etter råstoff landet i Norge.

Endringene har bidratt til at fiskeindustriens tidligere konkurransefortrinn har fått mindre betydning, og at det norske kostnadsnivået i enda større grad har slått ut som en negativ faktor i konkurransen både i råvare- og ferdigvaremarkedet.

6.4 Utvikling

I hvitfisksektoren har utviklingen medført at et stort antall bedrifter er nedlagt. I første omgang var det de minste bedriftene som ble lagt ned. Krisen i torskefiskeriene rundt 1990 førte til en lang rekke konkurser og avviklinger. Problemene rammet bedrifter i alle regioner og størrelseskategorier. Likevel var det i særlig grad de minste bedriftene, og spesielt bedrifter lokalisert på steder som også hadde større foredlingsbedrifter, som ble avviklet. Større bedrifter ble i første omgang reetablert, ofte med hjelp av offentlige virkemidler, på grunn av sin betydning som hjørnestensbedrifter i lokalsamfunnet. I de senere år har imidlertid også flere større filetanlegg blitt lagt ned.

Antall filetanlegg er redusert fra 57 anlegg i 1997 til 22 i 2003. Den største reduksjonen av konvensjonelle bedrifter skjedde i 1980-årene, blant annet som følge av offentlige kondemneringsordninger. I årene 1985–1997 ble langt over 100 bedrifter lagt ned bare i Nord- Norge. Men også etter 1997 er et betydelig antall konvensjonelle bedrifter nedlagt langs hele kysten.

Kilde: © Eksportutvalget for fisk. Foto: Eiliv Leren

Flere fiskeindustribedrifter er nå under konkursbehandling eller har stått stille over lengre tid. Dette er en ny situasjon. Når en fiskeindustribedrift tidligere gikk konkurs, ble den som regel raskt reetablert, og de nye eierne fikk relativt enkelt nye driftskreditter av bankene. I dag stiller bankene betydelig større krav til egenkapital og inntjening, noe som ofte fører til at nye eiere etter en konkurs ikke finner banker som er villige til å finansiere driften.

I en samlet sett vanskelig situasjon er det imidlertid eksempler på bedrifter som våger å investere tungt i utvikling av en moderne fiskeindustri. Disse preges av at de har fokus på rasjonell drift av fartøy og industrianlegg. Et klart fortrinn ligger i å utnytte industriens muligheter til å tilby markeder i Europa et bredt utvalg av ferske nisjeprodukter. En annen mulighet er å utnytte biprodukter til mer høyverdige produkter. Produkter basert på marint råstoff kan anvendes innen en rekke bransjer som kosmetikk, farmasi, telekommunikasjon og tilsetningsstoffer til næringsmiddelindustrien for øvrig.

6.5 Fiskeindustriens fremtid

Bakgrunnen for dagens situasjon i industrien er sammensatt, og viktige elementer har vært kronekurs, rentenivå og generelt høyere produksjonskostnader enn hos konkurrentene i andre land. Manglende samsvar mellom tilgjengelig råstoffmengde og produksjonskapasiteten i fiskeindustrien er også en grunnleggende årsak til problemene i industrien. Ujevn tilgang på råstoff fører ofte til permitteringer, og fordyrer produksjonen for bedriftene. Permitteringer medfører i sin tur at industrien fremstår som en lite attraktiv arbeidsplass. Fiskeindustrien sliter med stor gjennomtrekk og høyt sykefravær.

Lav kapasitetsutnyttelse innebærer at bedriftenes investeringskostnader, fordelt på innkjøpt råstoff, blir høyere enn ved en bedre tilpasning av bedriftenes produksjonskapasitet til ressursgrunnlaget. Det er således rimelig å anta at en bedre tilpasning mellom tilgjengelige ressurser og industriens produksjonskapasitet kan bidra til økt lønnsomhet i bedriftene. Det er i dag usikkerhet om hvor stor overkapasiteten i fiskeindustrien er, blant annet som følge av at flere bedrifter er nedlagt i de senere år. I tilknytning til de årlige driftsundersøkelsene i fiskeindustrien beregnet Fiskeriforskning i 1999 imidlertid at den relative kapasitetsutnyttelsen dette året for hvitfisk i Nord-Norge var på om lag 65%.

Fiskeridepartementet har i samråd med næringen vurdert tiltak som på sikt kan bidra til økt lønnsomhet innen fiskeindustrien. I denne forbindelse har departement også anmodet Fiskeriforskning om å vurdere fiskeindustriens kapasitetsutnyttelse, og herunder vurdere sammenhengen mellom kapasitetsutnyttelse og lønnsomhet.

Fiskeindustrien har stor betydning for sysselsettingen i mange kystkommuner. Filetindustrien er spesielt viktig som arbeidsplass for kvinner og ungdom, og i forhold til å opprettholde et variert produktspekter. Fortsatt nedbygging av filetindustrien kan medføre at en for stor andel av fiskeressursene vil bli benyttet til produkter som salt-/klippfisk og tørrfisk, eller eksporteres ubearbeidet. Dette vil kunne føre til lavere markedspriser for slike produkter, og avsetningsproblemer for kystflåten. Erfaringene viser at for høy produksjon av disse produktene gir avsetningsproblemer og/eller fallende priser.