1 Forutsetninger for å lykkes og økonomiske og administrative konsekvenser

1.1 Forutsetninger for å lykkes

Utvalget har registrert at det er misnøye blant flere interessenter, og berørte kommuner i særdeleshet, med at staten i 2017 ba Avinor planlegge videre med utgangspunkt i det østre lokaliseringsalternativet. Dette begrunnes med at de ikke ble invitert til nødvendig medvirkning i lokaliseringsbeslutningen slik de hadde forventninger om, og krav på iht. lovverket.

Utvalget mener at forutsetninger for å lykkes i det videre arbeidet innebærer både å sikre mulighetene for medvirkning i tråd med lovens regler og vanlig statlig praksis, samt å påse at staten og Avinor har en god og åpen dialog med de sentrale interessentene i spørsmålet om en eventuell tredje rullebane.

Flere interessenter er opptatt av støyproblematikken knyttet til en eventuell utvidelse av Oslo lufthavn med en tredje rullebane. Det er formidlet til utvalget at man ikke forstår resultatene av viktige beregninger av støybildet for en eventuell tredje rullebane. Det er viktig at det er åpenhet om forutsetningene for og resultatet av beregningene.

Siden tidspunkt for en eventuell investeringsbeslutning og påfølgende prosjektgjennomføring er svært viktig, mener utvalget at det er viktig å innhente gode trafikkprognoser jevnlig. Utvalget anbefaler at Avinor bruker ulike aktører til å utarbeide trafikkprognoser.

1.2 Økonomiske og administrative konsekvenser av tilrådingene

Utvalgets vurderinger av de økonomiske og administrative konsekvensene av tilrådningene er som følger:

1.2.1 Staten fastsetter planleggings- og beslutningsprosessen for en eventuell tredje rullebane

Tiltaket har svært begrensede økonomisk og administrative kostnader.

1.2.2 Staten sørger for at det foretas et lokaliseringsvalg for en eventuell tredje rullebane i overensstemmelse med relevant regelverk

Forskrift om konsekvensutredninger § 32 første ledd (FOR-2009-06-26-855) angir fremgangsmåten for å ta beslutninger om lokalisering. Fremgangsmåten vil innebære at både staten og Avinor samt de berørte kommunene må bruke ressurser på planarbeidet. Det må gjennomføres konsekvensutredninger og kartlegginger på områder som blant annet miljø, helse og samfunn. Det antas at dette er tjenester Avinor vil måtte kjøpe eksternt.

Gjennomføring av et lokaliseringsvalg vil ha den konsekvensen at det eliminerer usikkerhet og at arealvedtak og rådighetsbegrensninger som hindrer utvikling kan oppheves for det arealet som velges bort.

1.2.3 Staten påser at tidligfase prosjektplanlegging igangsettes

Forslaget innebærer at de innledende prosjektaktivitetene bør starte nå. Dette vil ikke ha nevneverdige økonomiske og administrative kostnader sammenlignet med alternativet (som er å gjennomføre arbeidet senere). Tidlige avklaringer vil gi økt forutsigbarhet, kortere gjennomføringstid og redusert usikkerhet om mulige konseptuelle alternativ og lokaliseringer.

1.2.4 Staten påser at det iverksettes rådighetsbegrensende tiltak for å hindre innebygging

Uten rådighetsbegrensende tiltak kan Oslo lufthavn potensielt bli innebygget, noe som vil gjøre bygging av en eventuell tredje rullebane svært tidkrevende og kostbar for staten/Avinor. Merkostnaden ved innebygging vil avhenge av hvorledes og i hvilken grad de relevante områdene blir bebygget.

Det ligger i sakens natur at rådighetsbegrensende tiltak hemmer utvikling lokalt. Dette har en samfunnsøkonomisk kostnad. Denne er avhengig av hvem begrensningen retter seg mot, dens karakter, hvor omfattende den er og hvilken varighet den får.

Utvalget legger til grunn at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved egnede rådighetsbegrensende tiltak er mindre enn de forventede samfunnsøkonomiske kostnadene ved ikke å iverksette tiltak.