Vedlegg 4 Oversikt over historikken

Innledende kommentar

Spørsmålet om behovet for å bygge en tredje rullebane, og det tilhørende spørsmålet om behovet for å avsette areal til en dette, herunder lokalisering, har vært gjenstand for faglige vurderinger, politiske overveielser og beslutninger over lengre tid. Det har vært arbeidet med å vurdere kapasiteten på Oslo lufthavn og en eventuell utbygging av en tredje rullebane siden flyplassen ble åpnet i 1998.

For å ta stilling til hvordan det bør arbeides med spørsmålet om en tredje rullebane i fremtiden, er det nyttig å kjenne historikken.

Perioden før 2010

Oslo Lufthavn, Gardermoen har i dag, to rullebaner, som ligger i Ullensaker og Nannestad kommuner. For å avklare om man bør sikre arealer til en eventuell fremtidig tredje rullebane tok Oslo lufthavn AS i 2001 initiativ til å utarbeide en egen lufthavnplan for Oslo lufthavn. Lufthavnplan 2001–2030 (Oslo Lufthavn, 2002) forelå i desember 2002 og ble vinteren 2003 oversendt SD etter styrebehandling i Oslo lufthavn AS og Luftfartsverket (nå Avinor). Planen inneholdt prognoser som viste at det ville oppstå behov for en tredje rullebane omkring år 2030. Planen beskrev videre en langsiktig arealbruksplan som skulle brukes i hovedflyplassens egen planlegging av infrastruktur og som del av grunnlaget for berørte kommuners arbeid med egne arealplaner.

For å gjennomføre en uavhengig vurdering av behovet for en tredje rullebane knyttet SD til seg rådgivningsselskapet Norconsult i 2005. Norconsult påpekte at lokale myndigheter hadde igangsatt lokale planprosesser etter at Lufthavnplan 2001–2030 forelå, at det i den forbindelse fremkom kritiske syn på konklusjonene i lufthavnplanen og at kommunene derfor etterlyste SDs syn.

I Nasjonal transportplan 2010–2019 (St.meld. nr. 16 (2008–2009)) slår regjeringen fast

• «det skal bandleggjast areal til ei eventuell tredje rullebane ved Oslo lufthavn, Gardermoen, uten at dette er noko vedtak om å byggje ei tredje rullebane». (side 10)
• «Oslo lufthavn, Gardermoen, har i dag to rullebaner. Avinor utarbeidet i 2002 en plan som viste at det ville bli behov for en tredje rullebane en gang fram mot 2030. En rapport som Norconsult utarbeidet for Samferdselsdepartementet i 2005 bekreftet i stor grad disse konklusjonene.» (sidene 176–177)

Videre fremkommer det at: «Regjeringen mener at behovet for en slik utbygging må vurderes nærmere, bl.a. i forhold til nasjonale og internasjonale klimamål. Regjeringen har derfor ikke tatt stilling til en slik utvidelse av lufthavnen.

Det er flere alternative lokaliteter for en mulig tredje rullebane, og det er ikke tatt noen avgjørelse om hvor en tredje rullebane skal ligge. Denne usikkerheten fører til at store areal rundt Gardermoen i realiteten alt er båndlagt. Regjeringen mener denne situasjonen er uheldig, og har derfor fattet en prinsippbeslutning om at det skal båndlegges et bestemt areal til en eventuell tredje rullebane. Samtidig understrekes det at denne beslutningen ikke er et vedtak om å bygge en tredje rullebane.

Det må tas nærmere stilling til hvilket areal som skal båndlegges og hvilken form og innhold selve båndleggingsvedtaket skal ha. I dette arbeidet vil hensynet til jordvern og biologisk mangfold tillegges vekt. Samferdselsdepartementet vil lede arbeidet i samråd med Miljøverndepartementet som ansvarlig for plan- og bygningsloven.

Ved å båndlegge et bestemt areal oppnår en at andre arealer frigjøres til andre formål. Dette er ønsket av fylkeskommunen og kommunene i området. Samtidig bør båndleggingsvedtaket gis et innhold som gjør det mulig å opprettholde midlertidig virksomhet på det båndlagte arealet som er forenlig med bygging av en eventuell framtidig rullebane. Hvis man i framtiden finner ut at det ikke er ønskelig å bygge en tredje rullebane, kan båndleggingsvedtaket oppheves».

IInnstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Nasjonal transportplan 2010–2019 (Innst. S. nr. 300 (2008–2009)) står det

• «Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, har merket seg at regjeringen foreslår å båndlegge areal til en tredje rullebane på Oslo lufthavn Gardermoen. Båndleggingen innebærer på ingen måte en beslutning om at en tredje rullebane skal bygges. Regjeringen vektlegger betydningen av at beslutningen om båndlegging av et bestemt areal vil ha stor verdi fordi den vil frigi arealer som i praksis har vært båndlagt i påvente av en beslutning om eksakt lokalisering av en eventuell tredje rullebane og tilhørende båndleggingsvedtak. Flertallet slutter seg til regjeringens vurderinger i dette viktige spørsmålet for utviklingen av og omkring Norges hovedflyplass» (side 116).

Perioden 2010–2020

Oslo lufthavn AS utarbeidet i 2012 Masterplan 2012–2050 (Avinor, 2012). Masterplanen inneholder en grundig vurdering av relevante spørsmål knyttet til et eventuelt behov for en tredje rullebane og til lokaliseringsspørsmålet. Videre innholder den vurderinger av for eksempel geotekniske forhold, driftstekniske forhold, flyoperative forhold, miljøkonsekvenser, grunnevervsspørsmål og økonomiske kalkyler. I forordet heter det:

«Masterplanen vil bli oppdatert etter en omforent plan for rullering, og det forutsettes at godkjent masterplan til en hver tid skal være styrende for den overordnede utvikling av Oslo Lufthavn. I St.meld. nr 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019 fremgår det at regjeringen har fattet en prinsippbeslutning om at det skal båndlegges et bestemt areal for en eventuell tredje rullebane ved Oslo lufthavn, Gardermoen. Meldingen peker også på at denne beslutningen ikke er et vedtak om at banen skal bygges. Før det tas stilling til hvilket areal som skal båndlegges, og hvilken form og innhold selve båndleggingsvedtaket skal ha, ba departementet om at det utarbeides ny masterplan for lufthavnen.

Da Regjeringen allerede har slått fast at det skal båndlegges et bestemt areal for en eventuell tredje rullebane, har masterplanen lagt hovedvekt på å analysere forhold og faktorer som skiller de aktuelle alternativene. Dette har gitt grunnlag for å anbefale den lokalisering som samlet sett fremstår som det beste. Foreliggende rapport utgjør OSLs grunnlag for Samferdselsdepartementets videre båndleggingsprosess, som skal skje i samråd med Miljøverndepartementet. Før en eventuell utbygging av en tredje rullebane kreves det utarbeidet en formell konsekvensutredning i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser.»

Utvalget oppfatter at Masterplan 2012–2050 av 2012 (Avinor, 2012) er den utgaven av masterplanen for Oslo lufthavn det henvises til i sitatet ovenfor.

I sitt høringsbrev av 5. juli 2012 av Masterplanen heter det fra SD (SD, 2012):

«Fordi valg av areal til en eventuell tredje rullebane er et hovedtema i Masterplanen, er det åpenbart at den har klar relevans som grunnlagsdokument for statens eget arbeid med å båndlegge. Samferdselsdepartementet har derfor avtalt med Avinor AS og Oslo Lufthavn AS at departementet sender Masterplanen på høring som et første ledd i statens båndleggingsarbeid.

Først når departementet har mottatt høringsuttalelser vil det foreta sine egne vurderinger av lokaliseringsspørsmålet. På grunnlag av denne vurderingen vil det utarbeide forslag til båndleggingsbeslutning. Departementet har så langt ikke tatt stilling til hvilken form denne beslutningen bør ha, men det legges uansett til grunn at det vil skje i form av en beslutning etter planbestemmelsene i plan-og bygningsloven. Fordi prosedyrebestemmelsene i plan- og bygningsloven vil bli lagt til grunn, vil høringsinstansene også få mulighet til å uttale seg om departementets endelige forslag».

Høringen hadde frist 2. november 2012. Det kom inn en rekke høringsuttalelser, herunder fra omkringliggende kommuner, se nærmere her: Høring – Oslo Lufthavn AS; Masterplan for 2012–2050 – regjeringen.no.

I Nasjonal transportplan 2014–2023 (Meld. St. 26 (2012–2013)) fremgår det at

• «Trafikkprognosene viser at det vil bli behov for tredje rullebane ved Oslo lufthavn, Gardermoen, innen 2030. I Nasjonal transportplan 2010–2019 ble det fattet en prinsippbeslutning om at det skal båndlegges areal for en tredje rullebane. I Oslo lufthavn AS’ masterplan anbefales en lokalisering øst for dagens lufthavn. Masterplanen har vært på høring, og Samferdselsdepartementet arbeider nå med den videre båndleggingsprosessen. Det vil bli gjennomført en prosess i tråd med plan- og bygningsloven» (side 66).

Det ligger ingen flertallsmerknader om Oslo lufthavn og eventuelt behov for å bygge en tredje rullebane i Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Nasjonal transportplan 2014–2023 (Innst. 450 S (2012–2013)).

SD ga underliggende transportvirksomheter i oppdrag å lage et grunnlagsdokument for departementets/regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2018–2029. Materialet/grunnlagsdokumentet forelå 29. februar 2016 og ble sendt på høring samme dag med frist 1. juli. Grunnlagsdokumentet for Nasjonal transportplan 2018–2029 ( Avinor m flere, 2016) hadde et vedlegg 2 «Framtidig kapasitet på Oslo lufthavn».

I forordet heter det at «rapporten Framtidig kapasitet på Oslo lufthavn» viser at det er behov for en tredje rullebane. Oslo lufthavn (OSL) har stor betydning som nasjonalt luftfartsknutepunkt. Kapasitetstaket for flybevegelser på rullebanen vil etter begningene være nådd i 2030. Transportetatene og Avinor anbefaler at Stortinget gir tilslutning til bygging av tredje rullebane, østre alternativ i behandlingen av NTP 2018–2029. En tredje rullebane vil gi store ringvirkninger og er samfunnsøkonomisk lønnsom».

I sammendraget til vedlegg 2 om «Fremtidig kapasitet på Oslo lufthavn» (Avinor m flere, 2016) står det at «Erfaringer fra mange land viser at plan- og beslutningsprosesser om nye rullebaner kan ta lang tid. På bakgrunn av sterk trafikkvekst anbefales at Stortinget i behandlingen av NTP 2018–2029 gir sin tilslutning til at bygging av en tredje rullebane på OSL kan igangsettes når behovet oppstår, samt at østre alternativ velges. Forberedende arbeid med arealregulering, grunnerverv og planlegging vil da kunne starte opp» (side 3).

Som grunnlag for utarbeidelse av dokumentet «Framtidig kapasitet på Oslo lufthavn» (Avinor m flere 2016) ble det innhentet eksterne utredninger i miljøer med spisskompetanse på lufthavndrift og kapasitetsspørsmål.

Det ble fra departementets side ikke bedt om særlige innspill til spørsmål om tredje rullebane eller lokaliseringsspørsmålet. Departementet fikk en rekke høringssvar: Høring – Grunnlagsdokument Nasjonal transportplan 2018–2029 – regjeringen.no, men ingen kommenterte spørsmålet om tredje rullebane.

I Nasjonal transportplan 2018–2029 (Meld. St. 33 (2016–2017)) er ikke tredje rullebane et tema. Det er heller ikke tatt opp av flertallet ved behandlingen, jf. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Nasjonal transportplan 2014–2023 (Innst. S 460 (2016–2017)).

Meldingen Verksemda til Avinor (Meld. St. 30 (2016–2017)) tar for seg spørsmålet om tredje rullebane og lokalisering og dette er omtalt flere steder i dokumentet. Her fremgår bl.a :

«Inntektene frå Oslo lufthamn er viktige for at Avinor skal kunne utføre samfunnsoppdraget. Oslo lufthamn er også det klart største navet i det norske lufthamnnettet og den viktigaste porten mot utlandet. Avinor ønskjer derfor å vidareutvikle Oslo lufthamn som eit nasjonalt og internasjonalt knutepunkt. Avinor meiner at Oslo lufthamn kjem til å nå kapasitetsgrensa kring 2030, og at det då blir behov for ei tredje rullebane. Samferdselsdepartementet støttar Avinor sitt mål om å vidareutvikle Oslo lufthamn som eit nasjonalt og internasjonalt knutepunkt. Samferdselsdepartementet legg til grunn at Avinor held fram med å planleggje den nye rullebana, og at det austre alternativet blir lagt til grunn for den vidare prosessen. Det er usikkert når behovet for ei tredje rullebane eventuelt oppstår og regjeringa har ikkje teke stilling til spørsmålet om utbygging. Når Avinor meiner behovet oppstår, må selskapet søkje konsesjon etter luftfartslova. Konsesjonssøknaden vil da bli behandla av Samferdselsdepartementet» (side 7).

I Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Verksemda til Avinor AS (Innst. 430 S (2016–2017)) heter det

«Komiteen støtter Avinors mål om å videreutvikle Oslo lufthavn som et nasjonalt og internasjonalt knutepunkt. Komiteen forventer at Avinor utnytter dagens kapasitet på dagens rullebaner så langt det er mulig med bruk av teknologiske løsninger for inn- og utflygningsstyring og eventuelle fysiske tiltak. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, legger videre til grunn at Avinor fortsetter å planlegge den nye rullebanen, og at det østre alternativet blir lagt til grunn for den videre prosessen. Flertallet mener det er viktig å gjøre valg av areal på dette tidspunktet for å unngå å båndlegge unødige arealer, slik at disse kan brukes til annen virksomhet. Flertallet viser til at det er usikkert når behovet for en tredje rullebane eventuelt oppstår, og at regjeringen ikke har tatt stilling til spørsmålet om utbygging. Når Avinor i nært samspill med luftfartsnæringen mener behovet oppstår, må selskapet søke konsesjon etter luftfartsloven. Flertallet påpeker videre at det er viktig at man i konsesjonssøknaden synliggjør både klimakonsekvensene og kapasitetsbehovet i en slik søknad» (side 4).

SD sendte brev til Avinor av 28. mars 2017. Her står det at:

«Vi viser til grunnlagsdokumentet for Nasjonal transportplan 2018–2029, der transportetatene og Avinor kommer med en anbefaling om videre planlegging av en tredje rullebane ved Oslo lufthavn. Samferdselsdepartementet legger til grunn at videre planlegging etter plan- og bygningsloven skal baseres på østre alternativ. Avinor må sammen med Ullensaker kommune avklare hvilken planform og planprosess som bør benyttes. Departementet mener at det i utgangspunktet ikke er behov for statlig plan når lokaliseringsalternativ er avklart. Dersom Avinor etter dialogen med Ullensaker kommune likevel mener at statlig plan bør benyttes, ber vi om en tilbakemelding om dette. Samferdselsdepartementet vil ta stilling til spørsmålet om bygging av en tredje rullebane på Oslo lufthavn når det eventuelt foreligger konsesjonssøknad etter luftfartsloven».

Utvalget oppfatter at Ullensaker kommune og Avinor på dette grunnlag startet opp et felles planarbeid. Det fant sted to avklarende møter høsten 2017 (30. august og 17. oktober) mellom disse og man ble enige om at det videre planarbeidet skulle skje i form av utarbeidelse av en områdereguleringsplan. Man ble enige om at saksbehandling, saksfremlegg mv skal utarbeides av kommunen, men det er Avinor som skal forestå det praktiske arbeidet. Rådgivningsfirmaet Asplan Viak ble i forlengelsen av dette bedt av Avinor om å utarbeide utkast til planprogram for områdereguleringsplanarbeidet.

I Asplan Viaks utkast til planprogram for Oslo lufthavn Gardermoen, (Asplan Viak, 2018) står følgende i kapittel 2.4 Båndlegging av areal i kommuneplanens arealdel:

«I Ullensakers kommuneplan har det lenge vært hensyntatt at østre alternativ er et aktuelt område for tredje rullebane. Etter byggingen av dagens flyplass har området vært regulert som LNF-område. I Kommuneplan for Ullensaker 2008–2020 (vedtatt 02.03.2009) ble det fra kommunens side signalisert ønske om næringsområde i det aktuelle området, men reguleringen ble unntatt rettsvirkning: «Område III i Gardermoen næringspark; Et avgrenset område i 900 m bredde øst for østre rullebane, mellom Rv 35 og Fv 461 – Blikkveien, unntas fra rettsvirkning etter pbl § 20-6, 2.ledd.»

I kommuneplan for Ullensaker 2015–2030 (Ullensaker, 2015), (vedtatt 7.9.2015) ble størstedelen av østre alternativ båndlagt i påvente av plan: Pbl § 11-8 d) Båndlegging i påvente av plan H710_1.

I tillegg ble tredje rullebane omtalt i planbeskrivelsen (Ullensaker, 2015): «Ullensaker kommune bør ikke legge til rette for vesentlig ny boligbygging på Sand og Mogreina så lenge forholdene rundt lokalisering av en eventuell tredje rullebane ikke er avklart. Det er viktig at Samferdselsdepartementet avklarer denne saken snarlig. En tredje rullebane øst for dagens rullebaner vil komme svært nær bebyggelsen på Sand, og inn- og utflygingstraséer vil kunne få stor betydning for både Sand og Mogreina, selv med støysvake fly.»

Høringsutkast til ny kommuneplan for Ullensaker 2018–2030 skulle etter planlagt framdrift legges ut til offentlig ettersyn mai/juni 2018. Avinor sendte 16.06.2017 uttalelse til varsel om oppstart og offentlig ettersyn av planprogram. I sitt innspill til rullering av kommuneplanen ga Avinor uttrykk for at det er viktig at det blir tatt inn et eget punkt om tredje rullebane ved Oslo lufthavn og foreslo et møte for å klargjøre hvilke tema som det er naturlig å konsekvensutrede som følge av dette. Størstedelen av arealet til tredje rullebane er angitt som næringsareal og Avinor ba om at hele området legges ut med lufthavnformål og annet trafikkformål, jf. Masterplanen for lufthavnen (Avinor, 2012). Avinor oversendte i etterkant (29.09.2017) kart med arealer som må avsettes til lufthavnformål.

Ullensaker kommune sendte brev til SD av 22. oktober 2018 «Planlegging av en tredje rullebane på Gardermoen – utredning av alternative lokaliseringer». Blant annet som grunnlag for brevet til SD innhentet kommunen en betenkning fra advokatfirmaet Schjødt av 16. oktober 2018, kalt «Vurdering av prosess og beslutningsgrunnlag – plassering av tredje rullebane ved Oslo lufthavn Gardermoen» (Schødt, 2018).

I dette brevet fra kommunen heter det at:

«Lokalisering av en eventuell tredje rullebane er et spørsmål som har svært stor betydning for Ullensaker kommune og dens befolkning. For kommunen er det derfor svært viktig at lokaliseringsspørsmålet blir forsvarlig utredet i samsvar med reglene i plan- og bygningsloven og konsekvensutredningsforskriften.

Med tanke på det videre planarbeidet ber vi derfor om at Samferdselsdepartementet klargjør på hvilket tidspunkt i prosessen departementet ser for seg at lokaliseringsspørsmålet skal utredes i samsvar med plan- og bygningsloven.

Dersom Ullensaker kommune skal gå videre med behandling av det planprogram som Avinor har foreslått, vil programmet og utredningen måtte utvides til en fullstendig konsekvensutredning hvor relevante og realistiske alternativ til lokalisering vurderes, herunder en lokalisering i samsvar med det såkalte vestre alternativ.

I motsatt fall – dersom departementet ønsker å treffe en formell båndleggingsbeslutning – er Ullensaker kommunes syn at det også forut for en slik beslutning må foretas en ny konsekvensutredning.

Sett hen til den betydning spørsmålet om lokalisering av en tredje rullebane vil ha for berørte parter, forutsetter Ullensaker kommune at lokaliseringsspørsmålet vil bli avgjort i samsvar med det regelverket som gjelder for slike beslutninger. Departementet har da også tidligere signalisert at endelig valg av lokalisering skal skje etter en prosess som følger plan- og bygningslovens regler.

Vi ber om et møte for å diskutere saken nærmere.»

Betenkningen fra Schjødt (2018) viser at advokatfirmaet mener at SD hverken har fulgt prosedyrebestemmelser i plan- og bygningsloven eller fremgangsmåten departementet beskrev da Masterplanen 2012–2050 (Avinor, 2012) ble sendt på høring. Schjødts betenking drøfter rettslige og andre krav til saksbehandling og utredning ved større byggeprosjekter (herunder forvaltningsmessige prinsipper, forvaltningsloven, utredningsinstruksen, plan- og bygningsloven, annet regelverk som luftfartsloven, forurensningsloven mv). Betenkningen inneholder en gjennomgang, i punkt 7.2, av hvordan lokaliseringsspørsmålet skulle vært utredet og avgjort.

Utvalget er kjent med at det ble gjennomført et møte mellom SD og Ullensaker kommune på politisk og administrativt nivå senhøsten 2018.

I Ullensaker kommunes brev av 13.11.2018 «Vedtak om videre planprosess for en eventuell tredje rullebane ved Oslo lufthavn, Gardermoen» til SD gir kommunen beskjed om at kommunen avventer videre arbeid med planprogram og reguleringsplan for en eventuell tredje rullebane.

SD skriver i sitt brev av 2. mai 2019 til Ullensaker kommune, «Svar på brev om lokalisering av en eventuell tredje rullebane ved Oslo lufthavn, Gardermoen» at

«Departementet legger til grunn at planlegging av en tredje rullebane krever at det gjennomføres en konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens regler. Men loven stiller ikke et absolutt krav om at en formell konsekvensutredning må være gjennomført før det tas et valg mellom vestre og østre lokaliseringsalternativ. Det er imidlertid nødvendig at kunnskapsgrunnlaget for dette valget er forsvarlig, og at det er sannsynliggjort at ett av lokaliseringsalternativene (til nå det vestre) ikke er realistisk.

Denne vurderingen krever oppdatert kunnskap. Departementets underretning i Meld. St. 30 (2016–2017) Verksamda til Avinor AS – om at prosessen med å planlegge en tredje rullebane skal bygge på det østre alternativet – var i hovedsak basert på kunnskap fra Oslo Lufthavn AS’ Masterplan 2012–2050 fra 2012.

For å unngå unødvendig uenighet om de sentrale delene av grunnlaget for lokaliseringsvalget vil Samferdselsdepartementet sørge for at kunnskapsgrunnlaget oppdateres. Som kjent har Avinor allerede sørget for at Sintef har utarbeidet en oppdatert støyberegning for det østre lokaliseringsalternativet. For å kunne sammenligne denne nye beregningen med støykonsekvensene av det vestre lokaliseringsalternativet vil Avinor og Sintef sørge for at det utarbeides en tilsvarende oppdatert støyberegning for dette. Avinor vil også sørge for at det utarbeides oppdaterte redegjørelser for andre vesentlige forhold som har endret seg siden 2012.

Når det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget foreligger, vil departementet ta kontakt med Ullensaker kommune».

Perioden fra 2020

I sitt brev av 11. mars 2020 til Avinor «Oppdatert kunnskapsgrunnlag om lokalisering av en eventuell tredje rullebane på Oslo lufthavn, Gardermoen» skriver SD at:

«Samferdselsdepartementet har bestemt at kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med lokalisering av en eventuell tredje rullebane på Oslo lufthavn, Gardermoen skal oppdateres. Til nå har kunnskapsgrunnlaget i stor grad bestått av den informasjonen som fremgår av dokumentet OSL Masterplan 2012–2050. Departementets hovedformål er at kunnskapen om viktige endringer som kan påvirke den eventuelle lokaliseringen skal oppdateres. I kortform ser vi for oss at oppdateringen bør omfatte de viktigste problemstillingene som er nevnt i den oppsummerende tabellen som er tatt på s. 84 (pkt 8) i masterplanen».

Avinor sender brev til SD av 23. oktober 2020 med oppdatert kunnskapsgrunnlag. Her står det:

«Behovet for en tredje rullebane ved Oslo lufthavn er redegjort for i flere sammenhenger. Også som innspill til NTP 2022–2033 har transportetatene og Avinor levert underlag som begrunner behovet for en tredje rullebane ved Oslo lufthavn. Som det kommer frem av det vedlagte notatet, er de faglige argumenter i sterk favør av østre alternativ.

Som følge av korona-krisen antas trafikkutviklingen å bli satt fem år tilbake. Våre prognoser er svært usikre, men tilsier at trafikken i 2025 vil ligge på 2019-nivå, og at de langsiktige vekstratene deretter antas å utvikle seg som tidligere antatt. Dette betyr at behovet for en tredje rullebane fortsatt vil eksistere, men forskyves ut i tid, til perioden 2035–2040. Innfasing av mindre elektriske fly kan medføre flere flybevegelser og at behovet oppstår tidligere enn antatt.

For å møte det fremtidige kapasitetsbehovet er det viktig for Avinor at det eksisterende tobanesystemet blir utnyttet gjennom utvidelser og effektivisering så lenge det er mulig. Tidspunktet for når behovet for en tredje rullebane inntreffer kan derfor også bli påvirket av slike tiltak. En maksimalutnyttelse av dagens banesystem er en riktig strategi, ikke minst for Avinor og våre kunder som skal finansiere utbyggingen av en tredje rullebane.

Med bakgrunn i betydningen av Oslo lufthavn for samfunnsutviklingen og næringslivets konkurranseevne, samt anbefalingen om lokalisering av en fremtidig tredje rullebane øst for dagens lufthavn, mener Avinor det er svært viktig at det ikke åpnes for annen bruk av de nødvendige arealene en slik rullebanen vil ha behov for. Avinor mener derfor det er nødvendig at Ullensaker kommune opprettholder sikringen av det nødvendige arealet, og hensyntar restriksjonene en tredje rullebane vil gi, i kommuneplanens arealdel frem til en reguleringsplan for en tredje rullebane er endelig vedtatt».

Utvalget er gjort oppmerksom på at SD opplevde seg så sterkt belastet med pandemihåndtering at departementet under pandemien ikke kom tilbake til Ullensaker kommune, jf. ovennevnte brev fra SD til Ullensaker kommune av 2019.

I mellomtiden kom det et regjeringsskifte hvor sittende regjering har nedfelt følgende i sin regjeringsplattform/Hurdalsplattformen (Arbeiderpartiet og Senterpartiet, 2021) . Der står det at «regjeringen vil

– skrinlegge vestre alternativ for en tredje rullebane på Gardermoen, og dermed frigjøre viktig areal.

– nedsette et uavhengig utvalg for å se på fremtidig kapasitet og behov ved Oslo lufthavn på Gardermoen. Inntil dette arbeidet er sluttført videreføres ikke planarbeid for en tredje rullebane. Utvalgets arbeid vil danne grunnlag for regjeringens konklusjon i spørsmålet om tredje rullebane».

Slik det også ble varslet i utkast til planprogram fra Asplan Viak (2018), startet Ullensaker kommune med å revidere arealdelen i sin kommuneplan, slik at den skulle bli gjeldende for perioden 2018–2030. Høringsutkastet ble lagt ut for offentlig ettersyn i 2019. Avinor har levert innsigelser til denne, se kort omtale nedenfor. Statsforvalteren i Oslo og Viken har meklet mellom partene, men dette har ikke ført frem. Statsforvalteren oversendte saken til KDD i mai 2022.

I brev av 19. mai 2022 fra KDD til berørte departementer, herunder SD, oversendes innsigelser til arealdelen av ny kommuneplan i Ullensaker kommune og det utbes kommentarer.

I brev av 16. januar 2023 fra SD til KDD svarer SD på foreleggelsen av innsigelse til Ullensaker kommuneplan. SD anmoder om at Avinors innsigelser tas til følge:

• innsigelse til arealformålet for det eventuelle rullebaneområdet
• innsigelse om flystøysone med tilhørende planbestemmelser
• innsigelse om høyderestriksjoner/byggerestriksjoner
• innsigelse om hensynssone innflygingslys i begge baneender mv

Utvalget har i møte med KDD i 2023 forhørt seg om status i saken. KDD gjorde oppmerksom på at saken fortsatt var til behandling og at utvalget og offentligheten for øvrig ville bli orientert når saken er avklart. Utvalget har ikke registrert at det foreligger en avklaring.