8 Bioteknologisk forskning og produktutvikling

8.1 Moderne bioteknologisk virksomhet

8.1.1 Generelt

St.meld. nr. 36 (1990-91) omtaler moderne bioteknologi:

«Betegnelsen «moderne» bioteknologi er i første rekke knyttet til genteknologi og celleteknologi. Genteknologien gjør det mulig å studere og endre arveegenskapene til levende organismer på en planmessig måte, og overføre arvestoff fra en type av organisme til en annen. Celleteknologien har satt oss i stand til å dyrke, smelte sammen og endre levende celler fra mange typer av organismer. Det er mulighetene som gen- og celleteknologien åpner for å endre arveegenskaper som er bakgrunnen for debatten om bioteknologi, etikk og sikkerhet.»

Moderne bioteknologi har allerede ført til store fremskritt innen forskning og produktutvikling og har gjort det mulig å fremstille en rekke produkter på en enklere og mer ressurseffektiv måte, f.eks. ved å bruke stoffer fra mikroorganismer (virus, bakterier, gjær- og muggsopper mv.). En god del varer som er på markedet i dag, og som er til stor nytte, hadde ikke latt seg produsere uten den nye teknologien. Bioteknologien vil være et av de viktigste forskningsfeltene i de kommende tiårene og gi oss valgmuligheter vi ikke har hatt tidligere.

Mulighetene som gen- og celleteknologien åpner for å endre arveegenskaper, reiser samtidig etiske, samfunnsmessige og miljømessige problemstillinger. Man har ikke fullstendig kunnskap om hvilke virkninger de teknologiske inngrepene i arvestoffet vil ha på lang sikt og hvordan bioteknologiske produkter og prosesser virker inn på miljøet sett under ett.

Man vet imidlertid at pollen fra genmodifiserte planter kan spre seg til andre jordbruksplanter og til utvikling av nye arter ugress som er motstandsdyktige mot plantevernmidler og insektangrep. Genmodifiserte marine organismer kan skape tilsvarende problemer.

Det kan videre rettes etiske innvendinger mot en del typer forskning ut fra hensyn til menneskeverd eller dyrevelferd, f.eks. kloningsforsøk. Dette gir grunn til å utvise forsiktighet og til å iverksette mer forskning med sikte på å øke kunnskapen om mulige bieffekter.

Nedenfor gis en kortfattet oversikt over bruk og utvikling av bioteknologiske oppfinnelser knyttet til levende materiale innenfor ulike sektorer. Oversikten er ikke fullstendig. Eksemplene knytter seg i stor grad til teknologi og biologisk materiale som kan patenteres på alminnelige vilkår etter gjeldende norsk rett. En oversikt over hvor norsk bioteknologisk forskning og næringsliv står i dag, gis i kapittel 8.2.

8.1.2 Medisin

Moderne bioteknologi har gitt ny innsikt i de grunnleggende livsprosessene og har en sentral funksjon i utviklingen av nye og forbedrede produkter og fremgangsmåter innenfor medisinen. Moderne bioteknologiske metoder brukes både innenfor grunnforskning, diagnostikk, behandling og til utvikling av medisiner og vaksiner. Eksempelvis hadde den raske kartleggingen av HIV-virusets oppbygging og virkemåte ikke vært mulig uten bruk av moderne bioteknologiske metoder. Forskningen på HIV-viruset har bidratt til å øke kunnskapen om hvordan sykdomsfremkallende virus fungerer. Denne kunnskapen kan bidra til utvikling av mer målrettede og effektive behandlingsmetoder også for andre sykdommer.

Moderne bioteknologi gir mulighet til å avsløre sykdommer på et tidligere stadium og på en langt mer presis måte enn ved bruk av tradisjonelle metoder. Teknologien kan f.eks. brukes til å påvise genvarianter som kan forårsake sykdom. Denne formen for medisinsk diagnostikk har ført til fremskritt f.eks. i kartleggingen av årsaken til Huntingtons sykdom, en dødelig sykdom som rammer nervesystemet. Bioteknologiske metoder brukt innenfor diagnostikk kan også avdekke om en person er bærer av en arvelig sykdom, ved å påvise defekte gener. Det blir dermed mulig å iverksette behandling før sykdommen har brutt ut. Ved bruk av moderne bioteknologi kan man også påvise infeksjonssykdom. Dette er blant annet muliggjort ved at arvestoffet til en rekke virus, bakterier, sopp, planter og dyr nå er kartlagt i stor detalj.

De fleste medisiner og vaksiner som er i handelen i dag, er fremstilt ved tradisjonelle kjemiske prosesser, eller biologiske metoder som fermentering. Eksempelvis har antibiotika vært fremstilt ved fermentering i mikroorganismer, særlig bakterier og gjærsopp. Moderne bioteknologi gir mulighet for å isolere de ønskede egenskapene hos organismene og gjøre produksjonen enklere og billigere.

Den moderne bioteknologien har økt både kvaliteten og tilgangen på en del tradisjonelle legemidler. Eksempelvis ble insulin opprinnelig fremstilt fra bukspyttkjertelen hos svin og storfe. I dag produseres insulin fra bakterier som er modifisert ved hjelp av genteknologi. Dette gir tilnærmet ubegrenset tilgang på insulin, og stoffet blir billigere å produsere. Preparater til medisinsk bruk som er fremstilt fra blod eller annet vev, kan inneholde smittestoffer som for eksempel HIV eller hepatittvirus og kan derfor overføre alvorlige sykdommer. Disse faremomentene kan unngås dersom man bruker bioteknologiske fremstillingsmetoder. For eksempel ble Hepatitt B-vaksinen tidligere fremstilt av blod fra mennesker, noe som begrenset tilgangen til vaksinen. En ny vaksine er fremstilt ved hjelp av genspleising og kan produseres i større omfang og til en lavere pris enn før.

De fleste bioteknologiske oppfinnelser basert på levende organismer er foreløpig knyttet til mikroorganismer. Men også planter og dyr utnyttes i legevitenskapen ved hjelp av moderne bioteknologi. Visse medisinsk viktige proteiner fremstilles i dag ved hjelp av dyr eller dyreceller. Imidlertid forskes det på alternativer til bruk av slike dyr både av etiske og økonomiske årsaker.

8.1.3 Landbruk

Internasjonalt drives det omfattende forskning for å forbedre egenskapene til planter og dyr som brukes i landbruket, og for å utvikle mer effektive foredlingsmetoder. Det kan f.eks. dreie seg om å øke resistensen mot skadedyr, toleransen for temperatursvingninger, vekstraten eller å forbedre produktenes smak, lukt, farge og holdbarhet. Videre brukes genteknologi for fremstilling av innsatsfaktorer i landbruket. Det kan dreie seg om alt fra genmodifiserte såfrø til enzymer fra genmodifiserte mikroorganismer for bruk i produksjon av ost og melkesyrekulturer. Moderne bioteknologi kan også bli viktig for å bidra til fôrtilgangen innen oppdrettsnæringen, for eksempel ved å gjøre det mulig å dyrke fiskefôr på land.

Videre spiller moderne bioteknologi en viktig rolle i veterinærmedisinen. Teknikken brukes bl.a. i utviklingen av medisiner, herunder vaksiner og til å endre arvematerialet for å styrke organismenes immunforsvar. Det forskes også på å benytte genmodifiserte planter til produksjon av kjemikalier, brensel og ulike forbruksartikler.

Moderne bioteknologi kan bli et viktig virkemiddel for å sikre trygg mat. Teknologien kan f.eks. gjøre det mulig å påvise bakterier, virus og andre smittestoffer samt uønskede kjemiske stoffer og genmodifisert biologisk materiale.

Likeledes kan genteknologien utnyttes til produksjon av mat med forbedrede egenskaper, f.eks. et økt innhold av vitaminer og mineraler (såkalte «functional foods»).

Bioteknologi brukt i landbrukssammenheng er samtidig beheftet med en del usikkerhet. Bruk og utsetting av genmodifiserte planter i landbruket er omstridt. Noen mener at dette vil føre til økt dominans av et lite antall aktører, med ytterligere marginalisering av småbrukere som resultat. Bruk av genmodifiserte såvarer kan forårsake spredning av uønskede gener, for eksempel gener som koder for antibiotikaresistens og medføre fare for spredning til konvensjonelle og økologiske såvarer. Bruk av såkalte terminator-gener i såmateriale kan minske muligheten til å bruke såfrø fra egen avling.

Også i Norge brukes moderne bioteknologi innen forskning og foredlingsvirksomhet i landbrukssektoren med sikte på å effektivisere produksjonen og forbedre produktene. Samlet sett innebærer bioteknologi betydelige muligheter også på dette feltet, samtidig som det er risiko for utilsiktede effekter både for miljøet og strukturen i landbruket. Mye vil avhenge av hvilke rammebetingelser som legges for bruk av bioteknologi innenfor landbruket.

8.1.4 Marin sektor

Bioteknologiske metoder kan føre til en mer effektiv ressursbruk og bedre produkter innenfor havbruk. Også innen denne næringen er foredling, forebygging og behandling av sykdommer sentrale problemstillinger. Fiskesykdommer har vært et stort problem innenfor oppdrettsnæringen. Moderne bioteknologi kan brukes til å klargjøre årsakene til sykdommene og til sykdomsforebyggelse og -behandling. En stor del av forsknings- og utviklingsarbeidet tar dessuten sikte på å fremstille billigere og bedre fiskefôr, som utgjør den største produksjonskostnaden i bransjen. Marin bioteknologi kan også gi forbedringer på andre områder, f.eks. innenfor fiskeriforvaltningen (metoder for bestandskartlegging m.m.) eller når det gjelder det marine miljøet (f.eks. metoder for miljøovervåking eller vannrensing).

Forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til akvakultur har lenge vært et satsingsområde i Norge, og moderne bioteknologiske metoder brukes aktivt innen fiskeriindustrien. Eksempler på dette er bruk av enzymer isolert fra fiskeavfall som hjelpemidler for å avskinne fisk, rense rogn og fjerne parasitter. Norske bedrifter har dessuten utviklet vaksiner som har stor betydning for bl.a. lakseoppdrettsnæringen. Et norsk selskap har tatt patent på en metode for kloning av gener for fremstilling av stoffer som beskytter mot bakterier og virus i det marine miljøet.

Det er også eksempler på at marine organismer, ved hjelp av moderne bioteknologi, kan brukes til å løse utfordringer uten sammenheng med havbruk (se eksemplet i boks 8.1).

Internasjonalt foregår det intensiv forskning på og utvikling av genmodifisert fisk. Hovedvekten har ligget på vekstfremmende modifisering. Utsetting av genmodifisert fisk for kommersiell produksjon er kontroversielt, og det er såvidt vites hittil ikke gitt tillatelse til dette noe sted. Man har såvidt begynt å studere konsekvensene av å genmodifisere fisk, og det er derfor stor mangel på forskning på mulige virkninger.

8.1.5 Andre bruksområder

Moderne bioteknologi brukes i en rekke industrigrener. Eksempelvis er det i de senere år blitt vanlig å produsere enzymer ved bruk av genmodifiserte mikroorganismer. Moderne bioteknologi brukes også for å rendyrke ønskede egenskaper hos mikroorganismene. Enzymene brukes som hjelpemidler i produksjonen av en rekke varer, f.eks. medisiner og forbruksartikler som ost og drikkevarer. Moderne bioteknologi som videreutvikler bruken av enzymer, har dessuten ført til viktige forbedringer i industriprosesser, blant annet ved å gjøre det mulig å fremstille mer miljøvennlige vaskemidler og metoder for papirbleking. Bioteknologien har også lagt til rette for mindre energikrevende produksjonsprosesser.

8.1.6 Regulering av bioteknologisk virksomhet

Det norske lovverket inneholder flere lover og enkeltbestemmelser som regulerer adgangen til utvikling og bruk av bioteknologi og biologisk materiale. De mest sentrale lovene er genteknologiloven og lov om medisinsk bruk av bioteknologi.

8.1.6.1 Genteknologiloven

Lov om fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven) av 2. april 1993 nr. 38 skal sikre at moderne bioteknologi blir utnyttet på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger. Loven regulerer fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer. Med dette menes mikroorganismer, planter og dyr der arvestoffet er endret ved hjelp av gen- eller celleteknologi.

Loven gjelder ikke mennesker. Genetisk testing av mennesker eller genterapi på mennesker reguleres av bioteknologiloven, se nedenfor.

Loven gjelder både for bruk av genmodifiserte organismer i et lukket system - f.eks. i et laboratorium - og for utsetting av slike organismer, f.eks. salg på det åpne markedet. Ved utsetting kreves forhåndsgodkjenning og konsekvensutredning for å kartlegge risikoen for helse- og miljømessige skadevirkninger og andre følger av utsettingen.

Også ved innesluttet bruk kreves det forhåndsgodkjenning. Myndighetene kan også kreve en konsekvensutredning. Hvis risikoen er svært lav, er forhåndsmelding til myndighetene tilstrekkelig.

8.1.6.2 Lov om medisinsk bruk av bioteknologi

Lov av 5. august 1994 nr. 56 om medisinsk bruk av bioteknologi regulerer bl.a. medisinsk bruk av bioteknologi på mennesker. Loven bygger bl.a. på St.meld. nr. 25 (1992-93) Om mennesker og bioteknologi, som igjen bygger på NOU 1991: 6 Mennesker og bioteknologi. Formålet med loven er å sikre at teknologien utnyttes til beste for samfunnet. Utnyttelsen skal skje i samsvar med samfunnets etiske normer, herunder prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskerettigheter og personlig integritet. Loven skal dessuten hindre at bioteknologi brukes uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg.

Den medisinske bruk av bioteknologi har sin viktigste etiske begrunnelse i de verdier og normer som ligger til grunn for medisinsk virksomhet generelt: respekt for og vern om menneskeverdet og menneskelivet, ivaretakelse av menneskets integritet samt faglige hensyn som legges til grunn for bioteknologisk virksomhet i medisinen.

Loven regulerer kunstig befruktning, forskning på befruktede egg, fremstilling av arvemessig like individer, preimplantasjonsdiagnostikk, fosterdiagnostikk, genetiske undersøkelser etter fødselen, oppsøkende genetisk virksomhet og genterapi. Loven inneholder videre bestemmelser om styring og kontroll, blant annet ved krav om offentlig godkjenning av institusjoner som faller inn under loven.

Loven er for tiden under revisjon med sikte på fremleggelse av lovforslag i løpet av vårsesjonen 2003. Arbeidet med odelstingsproposisjon bygger på St.meld. nr. 14 (2001-2002) Evaluering av lov om medisinsk bruk av bioteknologi som regjeringen fremmet for Stortinget våren 2002. Meldingen peker på at anvendelse av bioteknologi innenfor medisin reiser mange kontroversielle spørsmål. Det understrekes at mennesker har en verdi i seg selv, og at det derfor ikke kan aksepteres at menneskelivet blir et middel for andre mennesker. Likeverd mellom mennesker utgjør en etisk norm som innebærer likebehandling av mennesker uansett kjønn, alder, bosted eller etnisk bakgrunn.

8.1.6.3 Lov om biobanker

I Ot.prp. nr. 56 (2001-2002) om lov om biobanker, jf. Innst. O. nr. 52 (2002-2003), foreslås regler om innhenting, oppbevaring, behandling og destruksjon av humant biologisk materiale og opplysninger som kan utledes fra dette materialet. Formålet med lovforslaget er å sikre etisk forsvarlig håndtering av materiale i biobanker, og å sikre at biobanker utnyttes til individets og samfunnets beste. Det skal tas hensyn til grunnleggende prinsipper om personvern, menneskeverd, menneskerettigheter og personlig integritet.

Lovforslagets regler om samtykke skal ivareta giverens autonomi og integritet. Innsamling, oppbevaring og behandling av materiale til forskning skal bygge på et frivillig, uttrykkelig og informert samtykke. Det tas sikte på å etablere et regelverk som sikrer samfunnsmessig styring og vern om enkeltmenneskene.

Lovforslaget ble behandlet og vedtatt i Odelstinget 23. januar 2003.

8.1.6.4 Annen lovgivning

Det finnes en rekke generelle lover som også kan brukes for å styre bioteknologisk virksomhet. Dyrevernloven 1 skal ivareta dyrs integritet og trivsel og fastsetter at biologiske forsøk med dyr krever tillatelse. Produktkontrolloven 2 skal forebygge mot at produkter gjør skade på helse og miljø. Fremstilling og omsetning av legemidler reguleres av legemiddelloven 3. Landbrukslovgivningen stiller bl.a. krav om godkjenning av fôr, fôrtilsetninger, plantesorter, kjemiske plantevernmidler og ervervsmessig husdyrhold. Utsetting av vilt og fisk reguleres av viltloven, 4 lakse- og innlandsfiskloven 5 og saltvannsfiskeloven. 6

8.1.6.5 Bioteknologinemnda

I medhold av både genteknologiloven og lov om medisinsk bruk av bioteknologi er det opprettet en sakkyndig nemnd som har en rådgivende funksjon i etiske og faglige spørsmål overfor organer som skal treffe avgjørelser på bioteknologiens område (Bioteknologinemnda). Nemnda avgir uttalelse i saker etter nevnte lover på forespørsel eller på eget initiativ.

Nemnda skal også bidra til å skape debatt om gen- og bioteknologi ved å bidra til informasjon til publikum og kommunikasjon mellom myndighetene, fagfolk og interesseorganisasjoner.

8.2 Status for norsk bioteknologisk virksomhet

8.2.1 Forskning

Det er vanskelig å gi et sikkert anslag på antallet årsverk innenfor bioteknologiske virksomhet som går til forskning i Norge, jf. kapittel 8.2.2 nedenfor. Det kan antas at omtrent 1000-1500 årsverk blir utført innenfor bioteknologisk forskning i offentlig sektor i Norge, men dette er usikre tall.

I 1999-2000 ble det gjennomført en bred evaluering av norsk biofaglig forskning i regi av Norges forskningsråd. Hovedkonklusjonen var at nivået i Norge var dårligere enn den gjennomsnittlige standarden i vestlige land, selv om enkeltstående forskningsgrupper og visse forskningsområder var konkurransedyktige på et høyt nivå. Det ble bl.a. anbefalt at ressursene til norsk biofaglig forskning måtte økes, og at det må fokuseres mer på strategisk planlegging, prioritering og sterk faglig ledelse. I etterkant av evalueringen har det blitt satt i verk ulike tiltak for å fremme kvaliteten og omfanget av bioteknologisk forskning i Norge. Det viktigste initiativet kom i 2001 da norske universiteter, forskningsinstitutter og Norges forskningsråd sammen fremmet et forslag om en nasjonal handlingsplan for funksjonell genomforskning (FUGE), det vil si forskning som benytter moderne bioteknologi til å finne ut hvilken funksjon de enkelte genene og proteinene har, og hvordan de virker inn på hverandre. Det ble bevilget 100 millioner kroner til slik forskning i 2002. FUGE-forskningen styrkes i 2003, se nedenfor. Disse midlene er i stor grad brukt til å anskaffe avansert forskningsutstyr.

Denne forskningen krever betydelig teknisk og biologisk kompetanse og ressurskrevende teknologi. Det har derfor blitt nedlagt mye arbeid i å etablere internasjonale samarbeidskanaler mellom norske og utenlandske universiteter. I løpet av de siste årene har det også blitt satset mye på å få flere norske forskningsmiljøer som deltagere i EUs rammeprogrammer for forskning.

For 2002 utgjør Forskningsrådets satsing på bioteknologi i underkant av 10 % av budsjettmidlene. Foruten FUGE brukes om lag 250 millioner kroner til ulike bioteknologiprogrammer fordelt på andre fagområder, slik at Forskningsrådet samlet sett gir omtrent 350 millioner kroner i støtte til bioteknologisk forskning.

8.2.2 Næringsliv

Norsk næringsliv som benytter seg av moderne bioteknologi, omfatter i 2002 rundt 4500 årsverk fordelt på om lag 70 bedrifter. Et rimelig anslag for den samlede omsetningen er 4 milliarder kroner. Dette tallet omfatter ikke bruk av bioteknologi i tradisjonelle næringer som næringsmiddelproduksjon og ordinært havbruk og landbruk. Til sammenlikning kan nevnes at det i 2001 i Europa fantes ca. 1570 bedrifter med til sammen 61.000 ansatte, og i USA ca. 1270 bedrifter med 162.000 ansatte. Sammenliknet med Europa har bioteknologiindustrien i USA anslagsvis tre ganger så stor omsetning og langt flere produkter under utvikling.

I Norge står noen få store selskaper for om lag 85 % av omsetningen i bransjen. Av de resterende bedriftene er det ca. 10 mellomstore bedrifter med 20-100 ansatte samt noen småbedrifter med liten omsetning. Bedriftene opererer innenfor et bredt område. De fleste arbeidsplassene er å finne innenfor de store, etablerte farmasiselskapene. Det drives omfattende virksomhet på bioteknologiområdet også på havbruksektoren (oppdrettsmetoder som gjør bruk av bioteknologi samt produksjon av fôr og biokjemikalier mv.). En del bedrifter selger bioteknologisk fremstilte produkter til annen industri, f.eks. spesialkjemikalier.

I perioden 1999-2002 har det vært en viss økning i antallet bioteknologibedrifter og arbeidsplasser innenfor den bioteknologisk næringen. Små og mellomstore bedrifter har hatt størst vekst. Det er også økt interesse for å investere i bioteknologiske bedrifter. Næringen antas å ha et betydelig vekstpotensial i Norge.

8.3 Strategier og tiltak for å styrke norsk bioteknologisk virksomhet

8.3.1 Tidligere strategidokumenter

Nasjonal strategi for næringsrettet bioteknologi

I de senere årene har det blitt lagt fram flere utredninger og strategidokumenter om patentspørsmål og bioteknologisk virksomhet. Rådgivende utvalg for bioteknologi, oppnevnt av Norges forskningsråd, la i 1996 fram utredningen «Perspektivanalyse og handlingsplan for bioteknologi 1995-2005». På grunnlag av denne laget Forskningsrådet sin egen strategiplan, og i 1998 la Nærings- og handelsdepartementet fram dokumentet «Nasjonal strategi for næringsrettet bioteknologi», som var utarbeidet av en interdepartemental arbeidsgruppe. Dokumentet ble lagt til grunn for arbeidet til regjeringen Bondevik I på bioteknologifeltet. Dokumentet ligger også til grunn for den nåværende regjeringens arbeid på dette området.

I dokumentet ble det pekt på at bioteknologi kan bli en viktig vekstsektor i de kommende tiår, og at det derfor ville være nødvendig å legge forholdene til rette for å utløse næringspotensialet på området. Det ble satt som mål å utvikle et fleksibelt regelverk som sikrer samfunnsmessig styring og bærekraftig bruk av moderne bioteknologi, samtidig som næringsliv og forskning får gunstige arbeidsvilkår. Det ble foreslått en rekke tiltak både for å styrke forskningen innen bioteknologi og for å utvikle nyttige produkter basert på denne forskningen. Blant forslagene kan nevnes:

• Konkurranseevnen til norsk næringsliv bør styrkes ved å satse på FoU på tre hovedområder, nemlig medisin og helse, matvareproduksjon og marin bioteknologi.

• Det må sikres tilstrekkelig tilgang på høyt kvalifisert personell til FoU-virksomhet, offentlig sektor, instituttsektor og bioteknologisk næringsvirksomhet.

• Samarbeidet mellom universiteter og høyskoler og næringslivet må styrkes.

• Satsingen på grunnleggende og brukerstyrt forskning innenfor næringsrettet bioteknologi bør økes gradvis fremover og følges opp med aktiv innsats for økt næringsmessig utnyttelse av forskningsresultatene. Miljø, sikkerhet og etikk må integreres i de utvalgte satsingsområdene.

• Det må utvikles tiltak for å stimulere bedriftene til økt innsats på bioteknologiområdet, og det er nødvendig å utvikle eksisterende virkemidler for å få fram flere gode kommersialiserbare prosjekter.

Det ble videre sagt at det er et mål å få til økt patentering av oppfinnelser innen bioteknologi i Norge som kan utnyttes næringsmessig, og at norsk regelverk måtte vurderes i lys av den internasjonale utviklingen. Samtidig ble det påpekt at patentering knyttet til gener og levende organismer reiser vanskelige spørsmål av bl.a. etisk karakter. Under omtalen av EUs patentdirektiv ble det vist til en undersøkelse som Norges forskningsråd gjennomførte i 1996 for å kartlegge hvilke synspunkter organisasjoner, forskere og industrirepresentanter hadde på direktivet. Majoriteten av de som ble spurt understreket at det var viktig at Norge på dette området har samme lovgivning og praksis som resten av Europa.

St.meld. nr. 39 (1998-99) Forskning ved et tidskille

I 1999 la regjeringen Bondevik I fram St.meld. nr. 39 (1998-99) Forskning ved et tidsskille. Stortingsmeldingen gjorde rede for forskningspolitiske målsetninger. I meldingen ble det foreslått en betydelig økning i forskningsinnsatsen. Blant de viktigste målsettingene og tiltakene av betydning for bioteknologisk virksomhet var følgende:

• Norge skal i løpet av fem år komme på linje med gjennomsnittet i OECD-landene, målt som andel av BNP.

• En hovedprioritering skal være styrking av den langsiktige, grunnleggende forskningen. I tillegg skal myndighetene prioritere følgende områder: marin forskning, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, medisinsk og helsefaglig forskning og forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø.

• Fondet for forskning og nyskaping skal bidra til å øke offentlig finansiering av forskning og til å realisere overordnede forskningspolitiske prioriteringer.

• Rekrutteringen til norsk forskning er utilstrekkelig, og antallet rekrutteringsstillinger må økes.

• Som kvalitetshevende tiltak foreslås å utrede en ordning med sentre for fremragende forskning.

• Fortsatt deltakelse i EUs rammeprogrammer for forskning skal bidra til å nå målene om økt innsats og kvalitetsheving.

• Bedre kommersiell utnyttelse av forskningsresultater fra universiteter og høyskoler settes som et mål.

• Forskningsrådet bør vurdere et tverrfaglig forskningsprogram om etiske aspekter ved moderne bioteknologi.

Stortinget sluttet seg til forslagene og vedtok i tillegg blant annet en egen plan for opptrapping av antall nye rekrutteringsstillinger (se Innst. S. nr. 110 (1999-2000)). Som oppfølging av forskningsmeldingen ble det dessuten lagt fram en opptrappingsplan for norsk forskningsinnsats med sikte på å nå OECD-gjennomsnittet. Planen ble vedtatt på grunnlag av revidert nasjonalbudsjett for 2001.

NOU 2000: 7 Ny giv for nyskaping

I 1999 ble det oppnevnt et utvalg (Hervik-utvalget) som skulle vurdere ulike tiltak for å stimulere til økt FoU-innsats i næringslivet. I utvalgets utredning NOU 2000: 7 Ny giv for nyskaping ble rammebetingelser på bioteknologiområdet, inkludert lover og annet regelverk, spesielt omtalt. Utvalget mente at Norge fremstår som et land med ugunstige betingelser for bioteknologisk forskning og næringsvirksomhet. Når det gjelder patentsystemet, mente utvalget at dette er svært viktig for å sikre bedrifter som satser på FoU, avkastning på investeringene. Uten patentering kan nyvinninger lett tilflyte andre enn dem som bærer kostnadene med utviklingsarbeidet. Utvalget pekte på at alternativet til patentering ofte er at man forsøker å hemmeligholde resultatene. Dette kan føre til at interessen for å investere i forskning og innovasjon reduseres betraktelig.

8.3.2 Regjeringens vurderinger og tiltak

Det er en viktig utfordring for Norge å utvikle et vekstkraftig næringsliv som kan redusere avhengigheten av olje- og gassvirksomheten og bidra til overgangen fra industrisamfunnet til en kunnskapsøkonomi. Regjeringen vil derfor legge til rette for at Norge skal være et attraktivt land for investeringer og for utvikling av nye ideer og virksomheter. Bioteknologien er her et viktig satsingsområde.

Under høringen i Norge om EUs patentdirektiv (se kapittel 4) fremkom det at den private bioteknologiske næringen er samlet i synet om at patenteringsadgang og harmonisering med europeisk patentrett har vesentlig betydning for fremtidig vekst i næringen i Norge. I kapittel 9.4 gjøres det nærmere rede for hvilken betydning patentsystemet har når det gjelder å stimulere til forskning og utvikling. I dette kapitlet skal det gjøres rede for andre tiltak fra regjeringens side for å styrke bioteknologinæringen. Tiltak som er rettet mot forskning og utvikling mer generelt, er tatt med i beskrivelsen, ettersom de kan være viktige også for den bioteknologiske næringen.

For å øke næringslivets investeringer i forskning og utvikling (FoU) ble det med virkning fra 2002 innført en skattefradragsordning for bedriftsbasert FoU. Siktemålet er å styrke ordningen i tråd med anbefalingene fra Hervik-utvalget. I budsjettframlegget for 2003 foreslo regjeringen derfor å utvide ordningen til å omfatte alle bedrifter, slik at også større bedrifter i konkurranseutsatt sektor blir inkludert. Det vises ellers til omtalen i St.prp. nr. 1 (2002-2003). Tiltaket kan ha særlig stor betydning for kapitalkrevende forskningsområder som bioteknologi.

Videre skal rammebetingelsene for investeringer i innovativ næringsvirksomhet generelt forbedres. Her er fjerningen av investeringsavgiften et sentralt tiltak. Det skal i tillegg skapes et generelt investeringsvennlig klima. Det foretas nå en gjennomgåelse av virkemiddelapparatet rettet mot innovative bedrifter med sikte på å gjøre det mer effektivt og brukervennlig. Saken skal etter planen legges frem for Stortinget i 2003.

Regjeringen har dessuten satt i gang et arbeid med å utvikle en handlingsplan for enhetlig norsk innovasjonspolitikk. Det overordnede målet er å legge til rette for økt verdiskaping i næringslivet, i hele landet. En helhetlig innovasjonspolitikk må være sektorovergripende og inkludere rammebetingelser for innovasjon på svært mange felter.

De fleste ideer til nyskaping på bioteknologiområdet kommer fra universitets- og høyskolemiljøet. Det er derfor viktig å legge til rette for grunnforskning på høyt nivå. Regjeringen vil satse på å styrke norsk forskning på bred front. I Sem-erklæringen er det slått fast at Samarbeidsregjeringen har som mål å trappe opp norsk forskningsinnsats til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005. En vesentlig del av opptrappingen må skje i grunnforskningsmiljøene ved universiteter og høyskoler. Regjeringen vil også stimulere næringslivets forskningsinnsats.

I tråd med St.meld. nr. 39 (1998-99) vil regjeringen styrke den langsiktige, grunnleggende forskningen og særlig satse på de fire områdene marin forskning, IKT, medisinsk og helsefaglig forskning og forskning i skjæringsfeltet miljø/energi. Økt satsing på grunnforskningen på de nevnte områdene vil bety et løft for bioteknologien. Gjennom Fondet for forskning og nyskaping, som forvaltes av Norges forskningsråd, er satsingen på funksjonell genomforskning (se kapittel 8.2.1 ovenfor) økt fra 100 til 150 millioner kroner i 2003.

Regjeringen har lagt frem en strategi for styrking av realfagene på alle utdanningsnivåer. På lengre sikt forventes dette å føre til økt tilgang til kompetent personell og produktideer på bioteknologifeltet.

Bevilgningene til både universiteter og høyskoler og Norges forskningsråd skal økes. Bevilgningene vil blant annet gå til å øke rekrutteringen. I St.meld. nr. 35 (2001-2002), som ble behandlet av Stortinget 9. januar 2003 ble det foreslått en opptrappingsplan som innebærer at antallet doktorgradsstipendiatstillinger økes med 1600 innen 2007. Det gjennomføres dessuten en reform av høyere utdanning som vil øke utdanningsinstitusjonenes kvalitet betydelig (Kvalitetsreformen). Blant annet settes det krav til styrket faglig ledelse. For å styrke kvaliteten i grunnforskningen generelt er det med midler fra Fondet for forskning og nyskaping, som forvaltes av Norges forskningsråd, opprettet 13 sentre for fremragende forskning (SFF). Regjeringen vil dessuten etablere ordninger for å støtte unge forskere. Forøvrig vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Det er ønskelig å øke den næringsmessige utnyttelsen av ny kunnskap som har sitt utspring i forskning ved universiteter og høyskoler både innen bioteknologien og på andre områder, uten at det truer institusjonenes tradisjonelle hovedoppgaver - fri forskning og høyere utdanning. For at resultatene av institusjonenes forskningsinnsats skal komme samfunnet til gode i form av verdiskaping i næringslivet, er det viktig å legge til rette for bedre kunnskapsoverføring mellom universitetene og næringslivet. Institusjonene bør engasjere seg sterkere i arbeidet med å kommersialisere forskningsresultater som har potensiale for næringsmessig utnyttelse.

Institusjonene bør samtidig få mulighet til å sikre seg en andel av den økonomiske gevinsten fra utnyttelsen. Utnyttelse av patentsystemet fra institusjonenes side er her et sentralt virkemiddel. Med bakgrunn i Bernt-utvalgets innstilling (NOU 2001: 11 Fra innsikt til industri) og St.meld. nr. 39 (1998-99) foreslo regjeringen endringer i lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere, jf. Ot.prp. nr. 67 (2001-2002). Forslaget ble vedtatt av Stortinget 14. november 2002. Endringen gir universiteter og høyskoler adgang til å overta retten som forskeren i utgangspunket innehar til næringsmessig utnyttelse av en oppfinnelse som er gjort av lærere og vitenskapelig personale. På den annen side gis forskere en rett til å publisere forskningsresultatene, selv om dette ødelegger muligheten for patentering. Forskere som ønsker at allmennheten fritt skal kunne benytte oppfinnelsen, kan hindre patentering ved å offentliggjøre oppfinnelsen slik at den allerede vil være allment kjent på søknadstidspunktet. Bestemmelsen bygger på en avveining av hensynet til kommersialisering mot hensynet til forskernes frihet. Samtidig ble universitets- og høgskoleloven endret slik at institusjonene får et større ansvar for å sikre at forskingsresultatene blir anvendt (jf. Ot.prp. nr. 40 (2001-2002)). De to lovendringene må ses i sammenheng.

Dokumentet «Nasjonal strategi for næringsrettet bioteknologi» ligger til grunn for regjeringens arbeid med næringsutvikling på bioteknologiområdet. Dette innebærer blant annet å skape gunstige og forutsigbare rammebetingelser for næringen. Målet er et regelverk som gir gode arbeidsvilkår for næringen, men som samtidig sikrer samfunnsmessig styring og bærekraftig bruk av moderne bioteknologi innenfor etisk, miljømessig og helsemessig forsvarlige rammer, i tråd med bl.a. genteknologiloven og lov om medisinsk bruk av bioteknologi.

På det marine området er det satt i gang et arbeid innenfor rammen av regjeringsutvalget for marin verdiskaping som spesielt skal vurdere kommersiell marin bioteknologi. Dette er et område der Norge har høy kompetanse. Målet er å bedre mulighetene for kommersiell, bærekraftig anvendelse av bioteknologi på marine ressurser i Norge innenfor nevnte rammer.

Regjeringen legger dessuten opp til at Norge skal delta i EUs sjette rammeprogram der bioteknologi er et av de største satsingsområdene.