16 Økonomiske og administrative konsekvenser

16.1 Innledning

Store deler av direktivet er i samsvar med gjeldende norsk patentlovgivning og praksis.

Tiltakene som er foreslått for å avbøte eventuelle uheldige virkninger ved patentering i samsvar med direktivet, får enkelte administrative og økonomiske konsekvenser for private og det offentlige.

Direktivet innebærer at Norge må åpne for patentering av oppfinnelser som gjelder planter og dyr - bortsett fra plantesorter og dyreraser - samt fremgangsmåter til fremstilling av planter og dyr som ikke er utelukkende biologiske. Dessuten vil et patent på gener eller celler gi patentbeskyttelse for planter og dyr som materialet er satt inn i.

16.2 Konsekvenser for det offentlige

Det forventes ikke med det første noen særlig økning i antallet patentsøknader til Patentstyret som følge av en gjennomføring av direktivet. Gjennomføring av direktivet vil derfor neppe få særlige økonomiske og administrative konsekvenser for Patentstyret. Eventuelle økte kostnader forutsettes dekket gjennom søknadsavgiftene, i tråd med prinsippet om at Patentstyrets virksomhet skal være selvfinansiert.

Direktivet vil antakelig få større betydning for utformingen av patentkravene i de enkelte søknadene enn for antallet søknader. Dette skyldes bl.a. at reglene om patentbeskyttelsens omfang skal praktiseres restriktivt innenfor direktivets rammer.

Innføringen av en plikt til å opplyse om hvor de genetiske råvarene til oppfinnelsen stammer fra eller hvor det faktisk er hentet fra, vil trolig ikke medføre vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for Patentstyret.

De økonomiske og administrative konsekvensene for det offentlige av at tvangslisens skal kunne gis administrativt, vil trolig bli beskjedne. For det første tas det sikte på å legge myndigheten til å gi tvangslisens til et eksisterende forvaltningsorgan. For det annet vil det trolig dreie seg om et fåtall saker, selv om det kan bli noe flere enn i dag. Dette skyldes at ordningen kun vil ramme misbruk av patentrettigheter.

Den etiske nemnden som Patentstyret skal kunne rådføre seg med i forbindelse med behandling av patentsøknader som reiser etiske problemstillinger, vil få enkelte administrative og økonomiske konsekvenser for det offentlige. Det er foreløpig ikke tatt stilling til om det bør opprettes en ny nemnd, eller om denne oppgaven kan legges til en eksisterende nemnd. Dette kan få betydning for kostnadsspørsmålet. Det er vanskelig å anslå hvor mange saker det vil dreie seg om. Dette vil bero på den nærmere utformingen.

16.3 Konsekvenser for private

En gjennomføring av patentdirektivet vil gi norske virksomheter samme grunnlag for å få patentbeskyttelse for bioteknologiske oppfinnelser på sitt hjemmemarked som konkurrentene har i EU. Patentbeskyttelse vil øke oppfinnerens mulighet til å dekke inn sine utviklingskostnader og få avkastning på investeringen. Patentsystemet hindrer kopiering og belønner nyskapning. Svakere patentbeskyttelse i Norge enn i EU og andre vestlige land kan føre til at Norge taper terreng på bioteknologiområdet. En gjennomføring av patentdirektivet vil derfor kunne bidra til verdiskaping og arbeidsplasser i Norge.

Mange typer bioteknologiske oppfinnelser kan patenteres også etter gjeldende norsk patenteringspraksis, og det ventes, som nevnt ovenfor, relativt få søknader i Norge om patenter knyttet til planter og dyr i den nærmeste fremtid. Å åpne for patentering i samsvar med patentdirektivet, vil imidlertid gi et politisk signal til næringslivet om satsing på bioteknologi. Bioteknologinæringen har fremhevet dette som meget viktig. Det er vanskelig å tallfeste verdien av denne virkningen.

Patentering kan føre til en noe høyere pris enn om produktet fritt kunne kopieres av konkurrenter. Patentdirektivet vil kunne få en viss betydning for kostnadene knyttet til videre produktutvikling, først og fremst når det gjelder kommersiell produktutvikling basert på planter og dyr. Direktivet er imidlertid ikke til hinder for at det forskes på selve oppfinnelsen, f.eks. for å finne ut hvordan den fungerer. Ettersom det i Norge i dag gis patenter på oppfinnelser knyttet til gener, celler og mikroorganismer, vil patentdirektivet imidlertid generelt ikke kunne få særlig betydning i forhold til slike organismer. En restriktiv anvendelse av kriteriene for oppfinnelseshøyde og omfanget av beskyttelsen vil redusere mulige uheldige effekter. Det samme gjelder effektiviseringen av systemet for tvangslisenser.

Isolert sett vil en restriktiv patenteringspraksis på området kunne gi norsk næringsliv mindre gunstige rammevilkår enn konkurrentene i andre land med en mer liberal praksis. Imidlertid tas det sikte på at praksis vil være på linje med de mest restriktive EU-stater, slik at patenteringspraksis i Norge ikke vil bryte med praksis i EU. Dessuten vil den rettslige adgangen til f.eks. kommersiell videreutvikling kunne bli større, noe som andre vil kunne ha nytte av.

Med dagens lovgivning og praksis på bioteknologiområdet er det ikke grunn til å tro at patentdirektivet vil få omfattende økonomiske konsekvenser for tradisjonell planteforedling og for landbrukssektoren i Norge. Grunnen til dette er dagens restriktive praksis når det gjelder å gi tillatelse etter genteknologiloven til bruk av genmodifiserte organismer utenfor laboratorier og andre anlegg for innesluttet bruk. Utgangspunktet er derfor at genmodifiserte planter og dyr ikke kan brukes i kommersiell foredling, landbruk, dyreavl eller havbruk.

Innføringen av det administrative systemet for tvangslisenser vil også kunne få økonomiske konsekvenser for næringslivet og for brukerne av patentert teknologi. Hensikten er at endringen skal innebære en effektivisering av tvangslisensreglene og på den måten virke preventivt mot at patenthaveren misbruker sin enerett ved å ta urimelige priser eller hindre tilgangen til viktig teknologi. Ordningen med administrativ tvangslisens vil kunne gjøre det enklere og billigere for private å ivareta sine interesser overfor patenthavere som misbruker patentretten. På den annen side kan endringen svekke patenthaverens mulighet for innrettelse. Dessuten vil domstolsbehandling som utgangspunkt kunne gi en grundigere og mer betryggende behandling. Også hensynet til patenthaverens rettssikkerhet og innrettelse vil imidlertid bli søkt ivaretatt ved utformingen av saksbehandlingsreglene. Dessuten vil det administrative vedtaket kunne bringes inn for domstolene. Administrativ tvangslisens er i EU foreslått innført på patentområdet i utkastet til forordning om EF-patenter (KOM (2000) 412 endelig).

En utvidelse av fristen for innsigelser som er begrunnet med at patentet strider mot offentlig orden eller moral, vil gjøre det enklere og billigere å få opphevet slike patenter. I dag må det eventuelt reises søksmål når innsigelsesperioden på ni måneder har løpt ut. Ordningen vil derfor motvirke at patenter som strider mot slike hensyn, blir stående. En lavere terskel for å angripe patentene, kan på den annen side få konsekvenser for patenthaverens mulighet til å innrette seg. Terskelen for å konstatere motstrid med offentlig orden eller moral er såpass høy at endringen neppe vil få særlig betydning for investeringslysten i samfunnsnyttig bioteknologi. Det vil dessuten neppe dreie seg om mange saker.

Innføringen av en plikt til å opplyse om hvor de genetiske råvarene til oppfinnelsen stammer fra eller hvor det faktisk er hentet fra, vil trolig ikke medføre vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for de private partene. Oppfinnerne vil i alle fall kjenne til hvor de selv faktisk har hentet forskningsmaterialet fra, selv om de ikke skulle ha kjennskap til det første leddet i omsetningskjeden.