14 Valg av medlemmer til folkevalgte organer

14.1 Innledning

Medlemmene til kommunestyret velges etter reglene i valgloven. Reguleringen av slike valg var ikke del av utvalgets mandat. Regelverket knyttet til valg av medlemmer til kommunestyret vil derfor ikke bli nærmere omtalt i dette kapitlet.

Valg av medlemmer til andre folkevalgte organer enn kommunestyret skjer enten ved forholdsvalg eller avtalevalg, jf. kommuneloven § 35 nr. 4. Nærmere bestemmelser om framgangsmåten finnes i dagens kommunelov §§ 36, 37 og 38 a. Valg av leder og nestleder i et organ holdes som flertallsvalg etter § 38. Utover de to endringsforslagene som omtales nedenfor, har utvalget i all hovedsak foreslått å videreføre gjeldende regler om forholdsvalg og avtalevalg når et folkevalgt organ velger medlemmer til andre organer. Ved ansettelser foreslår utvalget at avstemningen skal følge de vanlige reglene for avgjørelser i § 11-9, og ikke reglene om flertallsvalg i § 7-8, slik det er i dag.

Bestemmelsene gjelder bare ved valg til folkevalgte organer etter kommuneloven. De gjelder dermed ikke for valg av andre kommunale tillitsverv som for eksempel representantskapet i et interkommunalt selskap.

14.2 Kjønnsrepresentasjon

14.2.1 Gjeldende rett

Forholdsvalg

Forholdsvalg skal gjennomføres etter kommuneloven §§ 36 og 37. Ved forholdsvalg skjer valg av medlemmer på grunnlag av lister som partiene eller gruppene setter fram. Kravet til kjønnsmessig balanse gjelder for de enkelte listeforslagene. Dersom det skal velges to eller tre medlemmer, skal hvert kjønn være representert på listen. Skal det velges fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to. Skal det velges seks til åtte medlemmer, skal det være minst tre av hvert kjønn på listen. Skal det velges ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og hvis det skal velges flere enn ni medlemmer, skal det være minst 40 prosent av hvert kjønn på listen.

Når det skal velges medlemmer til formannskap og arbeidsutvalg, gjelder denne regelen så langt det er mulig, jf. § 36 nr. 2.

Selve valgoppgjøret reguleres av § 37. Den paragrafen har også regler om opprykk på den aktuelle listen av kandidater fra det underrepresenterte kjønnet hvis kjønnsbalansen blir annerledes enn det som følger av kravet til balanse på listeforslaget, jf. § 36 nr. 2.

Avtalevalg

Hvis ingen av medlemmene i det velgende organet krever at valget skal skje som forholdsvalg, framgår det av § 35 nr. 4 at valget skal gjennomføres som et avtalevalg. Avtalevalg er nærmere regulert i § 38 a. Ved avtalevalg legges det fram en innstilling for kommunestyret med forslag til medlemmer til organet som skal velges. Innstillingen legges vanligvis fram etter arbeid i en valgnemnd nedsatt av kommunestyret, men loven sier ingenting om hvem som skal legge fram innstillingen. En slik innstilling vil basere seg på en avtale mellom gruppene i kommunestyret. Utgangspunktet for fordelingen av medlemmer til de enkelte partiene er hvordan fordelingen ville blitt dersom valget hadde blitt gjennomført som forholdsvalg. Når man ser organet under ett, skal det være kjønnsmessig balanse blant medlemmene som blir valgt inn i organet.

14.2.2 Utvalgets forslag

Utvalget framhever at det er viktig å ivareta likestilling på en god måte i folkevalgte organer. Kommunene vil ellers kunne oppfattes som mindre legitime. Dette vil etter utvalgets vurdering gjelde selv om de som styrer kommunen er valgt på demokratisk måte. Utvalget mener derfor loven bør inneholde regler som sikrer at begge kjønn er godt representert i folkevalgte organer.

14.2.2.1 Avtalevalg

Ved avtalevalg knytter kravet til kjønnsmessig balanse seg til organet som helhet. Dette sikrer at begge kjønn blir representert i organet i samsvar med målene om kjønnsmessig balanse. Utvalget har derfor ikke funnet behov for å vurdere disse reglene nærmere.

14.2.2.2 Forholdsvalg

Dersom valget gjennomføres som forholdsvalg, er kravet om kjønnsmessig balanse knyttet til det enkelte listeforslaget og ikke organet som helhet. Dette kan føre til at de enkelte listene oppfyller kravet til kjønnsbalanse, men at selve organet likevel blir skjevt sammensatt. Dersom for eksempel fem lister får valgt inn hvert sitt medlem i et organ med fem medlemmer, kan det føre til at det blir fem medlemmer med samme kjønn. En slik sammensetning vil være i tråd med loven ettersom det ikke er mulig å stille krav til kjønnssammensetningen for en liste som kun får inn ett medlem. Utvalget har derfor vurdert om det også bør stilles krav til kjønnsbalansen i organet som helhet når medlemmene velges ved forholdsvalg.

Utvalget viser til at blant annet domstolloven § 57 har bestemmelser som skal bidra til kjønnsbalanse i organet som helhet selv om valget skjer ved forholdsvalg. Domstolloven § 27 oppstiller krav om at det skal være både kvinner og menn blant de tre medlemmene og varamedlemmene. Ved forholdsvalg gir kommuneloven ingen løsning for hvordan et slikt krav skal oppfylles dersom tre partier eller grupper velger hvert sitt medlem, og alle disse er av samme kjønn. Etter de særreglene som gjelder ved forholdsvalg av forliksrådsmedlemmer i domstolloven § 57 fjerde ledd, skal kandidater fra det underrepresenterte kjønnet rykke opp fra den listen som har fått færrest stemmer. Dette gjelder dersom begge kjønn ikke er representert etter at valgoppgjøret er gjennomført i henhold til kommuneloven § 37. Det samme gjelder dersom det er nødvendig for å oppfylle kravet om at det også blant varamedlemmene skal være både kvinner og menn.

Dersom det også stilles krav til den totale sammensetningen av organet ved forholdsvalg, mener utvalget dette vil bidra til en bedre kjønnsmessig sammensetning i folkevalgte organer. Imidlertid vil en slik løsning kunne gjøre det mer tilfeldig hvilke lister som får inn sine foretrukne kandidater, siden dette vil kunne avhenge av kjønnsbalansen på de andre listene. En løsning hvor sammensetningen av ett listeforslag kan bli avgjørende for hvilke kandidater et annet parti får inn i utvalget, vil kunne sies å være betenkelig ut fra demokratihensyn.

Et eksempel på hvordan dette kan slå ut er dersom det skal velges syv medlemmer av et utvalg, og valget foregår som forholdsvalg. Tre partier blir representert i utvalget, med henholdsvis tre, tre og ett medlem. Dersom det innføres krav til kjønnsbalansen for organet som helhet, må utvalget bestå av tre av det ene kjønnet, og fire av det andre. Dersom kandidater fra det underrepresenterte kjønnet skal rykke opp fra den listen som har fått færrest stemmer, slik det er etter domstolloven § 57, kan de to største partiene i praksis avgjøre hvilket kjønn det minste partiet kan være representert med. Det vil være tilfellet dersom de to største partiene stiller med for eksempel to kvinner og en mann. Da vil ikke det minste partiet kunne få valgt inn en kvinne. Kvoteringsreglene vil føre til at en mann fra partiets liste eventuelt må rykke opp for å sikre at kjønnsbalansen i organet som helhet blir riktig.

Utvalget har delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet på elleve medlemmer viser til at andelen kvinner i formannskap og faste utvalg er over 40 prosent, men at tallet varierer mye fra kommune til kommune. Dette er klart i strid med formålet bak regelverket om kjønnsmessig balanse. Flertallet foreslår derfor at dersom det ene kjønnet blir underrepresentert i organet som helhet, skal kandidater fra det underrepresenterte kjønnet rykke opp på den listen som har fått flest stemmer.

Mindretallet på to medlemmer viser til at dagens regelverk fører til at begge kjønn er godt representert i både formannskap og faste utvalg/komiteer i dag. Flertallets forslag er videre et ytterligere kompliserende element i allerede svært utilgjengelige regler. Forslaget vil også medføre at noen partier i praksis kan tvinge andre partier til å velge inn medlemmer til organet med et bestemt kjønn. Dette kan være en demokratisk problem, og hensynet til demokratiet må her gå foran hensynet til kjønnsbalanse. Mindretallet foreslår derfor å videreføre gjeldende rett.

14.2.3 Høringsinstansenes syn

Generelle synspunkter på forslaget

Det har kommet om lag 135 høringssvar om utvalgets forslag om endringer i kjønnsrepresentasjonsreglene ved forholdsvalg. Av disse er det omtrent halvparten som støtter utvalgets flertall om å se på organet som helhet ved kravene om kjønnsbalanse. Den andre halvparten ønsker å videreføre gjeldende rett om at kravet til kjønnsbalanse kun gjelder for de enkelte listene som legges fram ved valget, og ikke for organet som helhet. I begge gruppene er det enkelte som mener forslaget bør utredes nærmere. Det er også flere ulike syn på hvordan kjønnsbalansen i organet skal sikres dersom man innfører utvalgets forslag. I tillegg er det om lag 30 høringsinstanser som gir sin generelle og overordnete støtte til utvalgets lovforslag uten å knytte noen særskilte merknader til kapitlet om valg av folkevalgte organer.

Flere høringsinstanser, blant annet Bodø kommune, Kautokeino kommune, Halden kommune, Vestre Slidre kommune, Tromsø kommune, Rendalen kommune, Meløy kommune, Nannestad kommune, Træna kommune, Kongsberg kommune, Stavanger kommune, Suldal kommune, Sandnes kommune, Risør kommune, Fellesnemnda i nye Sandefjord kommune, Trondheim kommune, Vadsø kommune, Øystre Slidre kommune og Gildeskål kommune uttaler at kravet til kjønnsrepresentasjon må gjelde organet som sådan uten å gi en særskilt begrunnelse.

De andre som støtter utvalgets flertall, viser i hovedsak til flertallets argumenter. Blant momentene som framheves er viktigheten av å ha regler som sikrer at det faktisk blir reell kjønnsbalanse i selve organet, og at forslaget bidrar til økt likestilling.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet støtter utvalgets forslag:

Bufdir støtter disse endringsforslagene. Det er partiene og nominasjonskomiteen som er nøkkelen til likestilte valglister, retting av lister kan slå begge veier for underrepresenterte grupper. Dersom partiene blir flinkere til å ha jevn kjønnsbalanse blant sine toppkandidater, vil det bli begrenset bruk av den foreslåtte regelen i § 7-6 4. ledd om opprykk av kandidater av det underrepresenterte kjønn først fra listen som har fått flest stemmer, deretter fra listen med nest flest stemmer osv., inntil kravet om kjønnsmessig balanse er oppfylt.

Narvik kommune er også inne på variasjonene mellom kommunene i sin støtte til forslaget, og uttaler:

Narvik kommune støtter utvalgets vurderinger om at kommuneloven bør inneholde regler som sikrer at begge kjønn er godt representert i folkevalgte organer, da vi mener dette ved forholdsvalg vil bidra til en bedre kjønnsmessig balanse i de folkevalgte organer. Kvinneandelen i formannskap og faste utvalg varier på landsbasis. Forslaget er en regel som på sikt antas å skape mer stabil kjønnsbalanse.

Luster kommune støtter flertallets innstilling «om å oppretthalde at minst 40 % skal vere representert frå kvart kjønn ved val til folkevalte organ». Tilsvarende formulering har blant annet Fagforbundet, Sogn Regionråd, Eidskog kommune og Leikanger kommune.

Bømlo kommune og Tysnes kommune støtter flertallets forslag, men framhever at forslaget innebærer av avveining av flere ulike hensyn. Kommunene uttaler i likelydende høringssvar:

Dette vert ei vurdering der ein må vega omsynet til kjønnsbalanse mot omsynet til demokrati. Eit absolutt krav om kjønnsbalanse kan gripa noko inn i partia sin rett til sjølv å bestemma kven dei ynskjer å la seg representera ved. I tillegg vil valoppgjera verta ytterlegare kompliserte dersom det er eit absolutt krav om kjønnsbalanse i organet. Lovutvalget skriv i sin vurdering av rundt 40 % og over av medlemmene i både formannskap og utval er kvinner, men at det er stor variasjon mellom kommunane og at ein slik er i strid med målet for regelverket. Rådmann kjem difor til at reglane om kjønnsbalanse i folkevalde organ bør styrkast slik at at kravet til kjønnsbalanse vert stilt til organet som heilskap og ikkje berre den einskilde lista.

Fylkesmannen i Buskerud støtter flertallet, men er også inne på de demokratiske sidene ved forslaget:

Fylkesmannen anser det som viktig ut fra et likestillingsperspektiv at det legges til rette for ordninger som i størst mulig grad sikrer kravet til kjønnsbalanse ved valg til folkevalgte organ, selv om dette tilsier en viss inngripen i partienes rett til selv å bestemme hvilke personer de ønsker å la seg representere med. Etter fylkesmannens erfaring har ordningen etter gjeldende lovverk bidratt til at forholdsvalg er blitt valgt nettopp for å unngå å måtte oppfylle kravet til kjønnsbalanse.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal viser også til at det må gjøres en avveining, og uttaler blant annet:

Fylkesmannen støtter i hovedsak dette lovforslaget og mener det i større grad enn dagens regelverk, vil sikre kjønnsmessig representasjon. Vi mener lovforslaget vil gi en regel som er enklere å forstå og praktisere. Vi ser likevel utfordringer ved at det for forholdsvalg, foreslås at det er partiet med flest stemmer som må sikre kjønnsbalansen. Som utvalgets mindretall påpeker kan lovforslaget i praksis innebære at noen partier kan tvinge andre partier til å velge inn en folkevalgt av et bestemt kjønn. Vi frykter at en slik regel vil utfordre det politiske samarbeidsklimaet som vi mener er viktig å få etablert i starten av perioden. Når regelen «rammer» partiet med flest stemmer, vil regelen også utfordre de demokratiske verdiene vår valgordning er tuftet på. Et sentralt hensyn ved den kommunale konstitueringen er at partiene selv har avgjørende innflytelse på hvilke kandidater som skal velges.

Fire kommuner støtter flertallets forslag, men mener det bør være et unntak fra reglene om kjønnsrepresentasjon for partssammensatte utvalg (PSU). Drammen kommune viser til at folkevalgte medlemmer i dette utvalget bør unntas fra lovens krav om kjønnsmessig fordeling. Organet er et drøftings- og konsultasjonsorgan for informasjonsutveksling, og formålet bak opprettelsen tilsier at partiene bør vær representert på gruppeledernivå. Hattfjelldal kommune mener praktiske realiteter tilsier at kravet til kjønnsmessig sammenheng ikke bør gjelde for PSU.

Blant de som motsetter seg flertallets forslag er det særlig hensynet til demokratiet og gruppenes mulighet til selv å kunne velge sine representanter som trekkes fram. Dette hensynet må gå foran kravet til kjønnsbalansen for organet som helhet. Dette framheves av blant annet Alta kommune, Asker kommune, Nordkapp kommune, Lierne kommune, Grong kommune, Hurum kommune, Kvalsund kommune, Sarpsborg kommune, Time kommune og Vest-Finnmark regionråd.

KS er imot forslaget og «mener kravet til representasjon av begge kjønn ved forholdsvalg fortsatt skal knytte seg til det enkelte listeforslaget og ikke til sammensetningen av organet som helhet». Flere andre høringsinstanser støtter også utvalgets mindretall og ønsker å videreføre gjeldende rett uten å gi en særskilt begrunnelse, blant annet Bergen kommune, Bærum kommune, Marker kommune, Moss kommune, Nittedal kommune, Rygge kommune, Rælingen kommune, Rømskog kommune, Sola kommune, Strand kommune, Fellesnemnda for Trøndelag fylkeskommune, Trøgstad kommune, Vestby kommune og Østfold fylkeskommune.

Enkelte høringsinstanser peker også på at forslaget kan føre til dårligere samarbeidsklima. Forslaget innebærer at et partis ønskete kandidat vil kunne måtte byttes ut på grunn av andre partiers lister, og det er ikke ønskelig at et parti kan bestemme over et annet parti.

Blant annet uttaler Askøy kommune at krav til kjønnsbalanse for organet som helhet, «vil være en urimelig inngripen i partienes og lokale listers mulighet til å avgjøre hvem som skal representere dem».

Hurum kommune mener demokratihensynet må gå foran, og uttaler:

Hurum kommunestyre er enig med kommunelovutvalgets mindretall i å opprettholde dagnes lovkrav til kjønnsbalanse ved forholdsvalg. Forslaget, som påpekt av mindretallet, vil medføre at noen partier i praksis kan tvinge andre partier til å velge inn en folkevalgt av et bestemt kjønn. Dette kan medføre et demokratisk problem og er av så stor betydning at demokratihensyn her må gå foran hensynet til kjønnsbalansen.

Førde kommune er tydeligere i sin motstand, og viser blant annet til samarbeidsklimaet:

Førde kommune er skeptiske til denne endringa fordi det representerer ein inngripen i lokaldemokratiet. Forslaget kan innebere negative effekter på samarbeidsklimaet mellom partia ettersom det kan opne for at eitt parti/partigruppe sin kandidat blir bestemt av kven som blir valt frå andre lister. Regelen vil også komplisere gjennomføringa av val av folkevaldorgan etter forholdstalsprinsippet.

Hvordan sikre kjønnsbalanse ved krav til organet som helhet

Flere av høringssvarene drøfter også hvordan valgoppgjøret skal gjennomføres dersom man innfører krav til kjønnsbalanse for organet som helhet. Noen høringsinstanser støtter utvalgets flertall om at det er listen med flest stemmer som må sørge for kjønnsbalansen, mens andre foreslår at det er listen med færrest stemmer eller loddtrekning som avgjør spørsmålet. Spydeberg kommune uttaler:

Kommunen støtter forslaget om en ny bestemmelse om at kravet til kjønnsbalanse ved forholdstallsvalg bør knytte seg til sammensetningen av organet som helhet. Av demokratihensyn bør det vurderes om det underrepresenterte kjønnet bør rykke opp fra listen med flest eller færrest stemmer. De to alternativene kan ha ulik grad av inngripen på lokaldemokratiet, og kommunen anbefaler at potensielle utfall veies opp mot hverandre før ny bestemmelse sluttføres.

Tysnes kommune mener også at det bør være listen med færrest stemmer som sikrer kjønnsbalansen:

Dersom kravet til kjønnsbalanse skal gjelda for organet som heilskap, bør representant for det underrepresenterte kjønnet rykka opp frå den lista med minst røyster. Lista vil ha færrast stemmer og det kan difor argumenterast med at dette er eit mindre inngrep i lokaldemokratiet enn om at opprykk skal skje frå lista med flest stemmer.

Tilsvarende formuleringer har også blant annet Harstad kommune,Eidsberg kommune og Nordreisa kommune.

Det er om lag 15 høringssvar, blant annet Alvdal kommune, Engerdal kommune, Folldal kommune, Gjøvik kommune, Gran kommune, Ringsaker kommune og hovedsakelig andre kommuner fra Hedmark og Oppland samt Regionrådet Nord-Gudbrandsdalen, som støtter forslaget om å innføre krav til organet som sådan, men mener at dersom man ønsker å sikre at organet har minst 40 prosent av hvert kjønn, bør hvem som skal sikre denne balansen enten løses ved loddtrekning eller at det er den gruppen med størst ubalanse som sørger for bedret kjønnsbalanse.

Øyer kommune mener i likhet med de øvrige høringssvarene som generelt støtter utvalgets forslag, at det bør være kandidater fra det underrepresenterte kjønn på listen som har fått flest stemmer som rykker opp.

14.2.4 Departementets vurdering

Utvalgets flertall foreslår at det også ved forholdsvalg av medlemmer til folkevalgte organer skal gjelde krav til kjønnsbalansen i organet som helhet, og ikke bare til den enkelte listen. Høringen viser at høringsinstansene ønsker regler som bidrar til kjønnsbalanse i folkevalgte organer, men også at utvalgets forslag har en del problematiske sider.

Som utvalget påpeker stiller allerede dagens regelverk krav til kjønnsbalanse ved forholdsvalg til folkevalgte organer. Dette kravet foreslås videreført. Tallene i organisasjonsdatabasen viser til at dagens regelverk i hovedsak fører til god kjønnsbalanse i folkevalgte organer, men at det også kan forekomme helt korrekte og lovlige valg hvor organet samlet sett likevel ikke har den ønskete kjønnsbalansen. Andelen kvinner i utvalg og folkevalgte organer er i stor grad rundt 40 prosent eller høyere. Dette betyr at dagens regler i stor grad må sies å ha den ønskete effekten på kjønnssammensetningen.

Departementet er enig i at det er viktig med kjønnsbalanse, og at dagens regler i det minste bør videreføres. Spørsmålet er om det skal oppstilles ytterligere regler for å sikre kjønnsbalansen i organet samlet sett, og ikke bare for de enkelte listene. En slik regel vil legge sterkere føringer og være mer inngripende overfor hvem de enkelte gruppene faktisk får valgt inn i det aktuelle organet. Departementet mener en løsning hvor gruppene ikke fritt kan foreslå sine kandidater, innenfor dagens regler om krav til kjønnsbalanse på listene, vil kunne påvirke lokaldemokratiet og kunne få negative konsekvenser.

Flertallets forslag vil, som mindretallet og flere av høringsinstansene har påpekt, kunne få uønskete konsekvenser. Departementet er skeptisk til å innføre en ordning hvor hvem et parti eller en gruppe får valgt inn i organet, kan bli påvirket av hvem andre partier eller grupper velger inn. Både utvalget og høringsinstansene foreslår på ulike måter å sørge for korrekt kjønnsbalanse i organet som sådan. Felles for alle forslagene til hvordan man kan sikre kjønnsbalansen, er at noen partier eller grupper vil kunne måtte velge andre medlemmer enn de medlemmene partiet eller gruppen selv ønsker. Flere av høringsinstansene trekker dessuten fram at denne konsekvensen kan påvirke samarbeidsklimaet mellom partiene etter valget.

Departement har på denne bakgrunnen kommet til at det ikke er ønskelig å endre dagens regelverk ved å innføre krav til kjønnsbalanse i folkevalgte organer som helhet, der organet blir valgt ved forholdsvalg.

Utover dette, er departementet i all hovedsak enig med utvalgets vurderinger og forslag knyttet til reglene om valg av medlemmer til folkevalgte organer. Departementet foreslår imidlertid en liten endring enkelte steder i §§ 7-5, 7-6 og 7-7 når det gjelder valg til folkevalgte organer som etter lov bare skal bestå av medlemmer av kommunestyret og ved valg av arbeidsutvalg for folkevalgte organer. Utvalget foreslår at reglene om kjønnsbalanse skal gjelde «hvis det er mulig». Her mener departementet dagens formulering «så langt det er mulig» er mer dekkende og presis. Det er ikke slik at man kan se bort fra reglene dersom det ikke er mulig å følge reglene helt.

14.3 Adgangen til å rette på stemmesedlene

14.3.1 Gjeldende rett

Ved forholdsvalg kan forslaget til valgliste inneholde inntil dobbelt så mange forskjellige navn som det skal velges medlemmer, se § 36 nr. 1. Reglene om kandidatkåringen ved forholdsvalg framgår av § 37 nr. 2, og de sier indirekte noe om hvilke endringer som kan gjøres på stemmesedlene. Når det er avgjort hvor mange medlemmer en liste vil få, teller man opp antall stemmer den enkelte kandidaten har fått. Først telles de navn som er nr. 1 på stemmesedlene, og den kandidaten som har flest stemmer blir valgt. Hvis listen skal ha mer enn én plass, teller man deretter opp de navn som er nr. 2 på stemmesedlene. Den kandidaten som til sammen på de to opptellingene får flest stemmer, når man ser bort fra den som allerede er valgt, blir valgt. Slik fortsetter opptellingen inntil alle plassene listen skal ha, er fylt opp. Reglene om kjønnsmessig fordeling vil kunne medføre endringer i denne kåringen. Hvis noen kandidater får like mange stemmer, er det kandidaten som står først i rekkefølgen på listen som anses valgt.

Ved opptellingen ser man bort fra navn på kandidater fra andre lister. Bortsett fra dette forbudet mot å føre opp kandidater fra andre lister, har paragrafene ingen andre bestemmelser som direkte regulerer adgangen til å endre på stemmesedlene.

Imidlertid åpner forarbeidene til § 37 nr. 2 for å gjøre endringer på de innleverte listene. I Ot.prp. nr. 42 (1991–1992) på side 287 står det at velgerne (medlemmene av det folkevalgte organet som foretar valget) vil ha adgang til å stryke en kandidat og til å endre nummerrekkefølgen på navnene.

14.3.2 Utvalgets forslag

Utvalget ser ikke at det er et behov for at et folkevalgt organ skal kunne endre på et innlevert listeforslag. Listene er satt opp etter en demokratisk prosess hvor samtlige medlemmer av partiet i organet har gitt uttrykk for sin mening om hvilke kandidater partiet ønsker å ha på listen, og i hvilken rekkefølge de skal stå. Dersom det folkevalgte organet som skal velge medlemmer til det andre folkevalgte organet, gis en mulighet til å endre på listeforslagene, vil det i realiteten gi mindretallet i partigruppene i organet en mulighet til en omkamp om utformingen av listeforslaget. Utvalget foreslår å ta bort denne adgangen. Utvalget fremmer derfor forslag om at kandidatkåringen skal skje i henhold til rekkefølgen på det innleverte listeforslaget.

14.3.3 Høringsinstansenes syn

Det er få høringssvar til dette konkrete forslaget, men om lag 65 høringsinstanser har gitt generell støtte til utvalgets forslag til ny kommunelov, uten konkret å nevne dette forslaget. Noen av høringssvarene synes basert på en misforståelse om at utvalgets forslag gjelder adgangen til å endre på stemmesedlene ved valg av medlemmer til kommunestyret, og ikke kun når kommunestyret velger medlemmer til et annet folkevalgt organ.

14.3.4 Departementets vurdering

Forslaget framstår som godt begrunnet, og har fått generelt god støtte i høringen. Det sikrer at valg av kandidater til utvalg og komiteer mv. skjer etter den rekkefølgen den demokratiske prosessen internt i partiet har bestemt. Det bør ikke være slik at de som sitter i det velgende organet i realiteten skal kunne ta en omkamp om utformingen av listeforslaget etter at forslaget er ferdigbehandlet av det aktuelle partiet eller gruppen. Å kunne endre på listeforslagene åpner dessuten for at medlemmer av andre partier vil kunne påvirke hvilke kandidater et annet parti får valgt inn. Departementet mener også at uttalelsene i høringssvarene taler for at det er partiene som skal ha det endelige ordet i saken. Høringsinstansene framhever respekten for lokaldemokratiet og partienes mulighet til selv velge sine kandidater. Departementet fremmer derfor forslag til ny lovbestemmelse i tråd med utvalgets forslag.

14.4 Nærmere om nyvalg og suppleringsvalg

Etter dagens regelverk og utvalgets forslag er det slik at ved suppleringsvalg og valg av nye medlemmer til andre organer enn kommunestyret og kommunestyrekomite i løpet av valgperioden, vil det være gruppen selv som foreslår «hvem som skal rykke inn på den ledige plassen», jf. kommuneloven § 16 nr. 6 og utvalgets forslag til § 7-10 syvende ledd. Dette gjelder både ved valg av nye medlemmer fordi et fast medlem trer endelig ut, og når en gruppe ønsker å velge flere varamedlemmer fordi antallet er blitt utilstrekkelig. Det er samme metode som benyttes dersom en gruppe ønsker å velge et nytt varamedlem dersom et varamedlem trer endelig ut av dette vervet.

Når det velges nye faste medlemmer er det åpenbart at de trer inn i den ledige plassen i organet. Når det gjelder valg av nye varamedlemmer til et organ, har departementet i lang tid tolket reglene om suppleringsvalg av varamedlemmer etter § 16 nr. 5 slik at det nyvalgte varamedlemmet kommer bakerst på listen med varamedlemmer. De øvrige varamedlemmene rykker opp en plass på listen.

Utvalget har ikke foreslått noen endringer i dette regelverket, og ønsker med det å videreføre dagens bestemmelser. Dette er ikke kommentert av høringsinstansene.

I den senere tiden har departementet blitt gjort kjent med tilfeller som gjør at det kan være behov for å se nærmere på reglene for valg av nye varamedlemmer og suppleringsvalg. Dagens praksis har i noen tilfeller ført til skjevheter i den politiske sammensetningen på listen over varamedlemmer og vanskeligheter med å opprettholde en politisk avtalt rekkefølge på listen. Dette gjelder der flere partier har gått sammen om en felles liste og rekkefølgen er bestemt etter politiske forhandlinger. Konsekvensene av dagens praksis kan beskrives med noen eksempler.

Partiene A, B, C og D går sammen om en felles liste ved valg til formannskapet og blir dermed en gruppe. I rekkefølgen på listen med varamedlemmer gis A førsteplass, B andreplass, C tredjeplass og så videre til alle plassene er fylt opp. Dersom varamedlemmet for parti A trer endelig ut, vil det nyvalgte varamedlemmet havne nederst på listen og parti B overtar førsteplassen. Et annet eksempel er der A som et lite parti går sammen med de langt større partiene B og C om en felles liste, og A får ingen faste medlemmer av formannskapet, men gis førsteplassen på listen med varamedlemmer, som for øvrig har fire andre medlemmer fra B og C. Dersom varamedlemmet fra A trer endelig ut av organet, og det nyvalgte medlemmet fra samme parti må, slik det er i dag, plasseres nederst på listen, vil partiets muligheter til å møte i formannskapet bli kraftig redusert.

Disse eksemplene viser at dagens regelverk kan få uheldige og uønskete konsekvenser når det gjelder sammensetningen i organer hvor det er sterke hensyn for å kunne opprettholde en politisk balanse, også når det må kalles inn varamedlemmer. Dette vil typisk gjelde formannskapet, men kan også være aktuelt for ulike faste utvalg. En del av de politiske forhandlingene vil som antydet være rekkefølgen på listen med varamedlemmer, og dagens regelverk har gjort det vanskelig å opprettholde balansen når varamedlemmer trer endelig ut av vervet. Departementet viser til at målet om å kunne opprettholde den politiske balansen i formannskapet ved bruk av felleslister var bakgrunnen for at kommuneloven § 16 ble endret slik at det skal velges nye medlemmer ved faste medlemmers uttreden, se Ot.prp. nr. 96 (2005–2006) side 65 flg. Departementet mener at de samme hensynene også gjør seg gjeldende når varamedlemmer trer endelig ut.

Et alternativ for å unngå slike forhold er å innføre samme regler ved varamedlemmers uttreden som for faste medlemmers uttreden. Dette vil gjelde andre organer enn kommunestyret og kommunestyrekomiteer. Det betyr at det må velges nytt varamedlem dersom et varamedlem trer endelig ut, og må gjøres uavhengig av om det er andre varamedlemmer. Det blir da like regler for medlemmer og varamedlemmer, og det blir tydeligere at det nyvalgte varamedlemmet tar plassen til det konkrete varamedlemmet som trer endelig ut. I det andre eksemplet ovenfor vil gruppen med A, B og C kunne velge nytt varamedlem fra partiet A inn på den ledige plassen som første varamedlem.

Et annet alternativ kan være å endre tolkningen, og åpne for at ordene «den ledige plassen» i dagens § 16 nr. 6 og forslagets § 7-10 syvende ledd må tolkes mer bokstavelig enn tidligere. Det innebærer at dersom den som er på tredjeplass i en liste på seks varamedlemmer trer endelig ut, kan det velges en ny person på den ledige tredjeplassen. Det vil ikke være en plikt til å velge varamedlemmer ved endelig uttreden, men dersom gruppen ønsker det så vil det nyvalgte varamedlemmet komme inn på den konkrete plassen som er blitt ledig. Det vil være opp til gruppen selv om de anser at antallet på listen over varamedlemmer ikke er tilstrekkelig eller av andre grunner ønsker å velge nytt varamedlem for den som har trådt ut.

På samme måte som det første alternativet, vil ikke de øvrige på listen få noen endring i hvilken plass de har, og departementet legger derfor til grunn at dette ikke vil være et inngrep i deres rettigheter og plikter som folkevalgte. Nytt valg av varamedlem er mest aktuelt i de tilfellene gruppen ønsker å opprettholde en politisk balanse på listen. Etter det departementet kjenner til gjøres slike valg ofte med gang og gjerne samtidig med at et varamedlem gis varig fritak eller trer ut. Det er derfor ikke veldig ressurskrevende å oppstille en plikt til å velge nye varamedlemmer slik det første alternativet legger opp til. Gruppen selv velger hvem som skal velges som nytt varamedlem, og selve valggjennomføringen vil derfor heller ikke være omfattende. Det er naturligvis mulig å velge at personen på fjerdeplass skal rykke opp til den ledige tredjeplassen og så videre, slik at det nyvalgte varamedlemmet havner sist på listen over varamedlemmer.

Departementet har kommet til at det første alternativet framstår som den mest hensiktsmessige løsningen, og vil derfor foreslå en endring i § 7-10 fjerde ledd som gir kommunestyret plikt til å velge nye varamedlemmer ved varamedlemmers endelige uttreden. Departementets forslag er videre at § 7-10 sjette ledd beholdes uforandret, og vil da regulere de tilfellene der man ønsker å fylle på listen med varamedlemmer og altså øke antallet varamedlemmer. I slike tilfeller skal de nyvalgte medlemmene fremdeles plasseres nederst på listen. Valg etter denne bestemmelsen kan dermed foregå uten at noen har trådt ut, og det er da heller ingen «ledig plass» som skal fylles. Siden det vil bli en plikt til å velge nye varamedlemmer vil det ikke være like stort behov for å supplere listen, men departementet mener adgangen til å supplere listen fremdeles er hensiktsmessig i de tilfellene hvor det viser seg at det totale antallet varamedlemmer ikke er tilstrekkelig. Det er da mer riktig at disse nye varamedlemmene plasseres nederst. Departementet foreslår derfor en endring i § 7-10 syvende ledd for å tydeliggjøre plasseringen av nye varamedlemmer som velges etter § 7-10 sjette ledd.