6 Lakse- og innlandsfiskloven (Klima- og miljødepartementet)

6.1 Gjeldende rett

Myndighet etter bestemmelsene i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven) er lagt til Kongen eller departementet. Det framgår av lakse- og innlandsfiskloven § 6 at kommuner og fylkeskommuner er en del av den offentlige fiskeforvaltningen, og at departementet kan gi nærmere regler om fiskeforvaltningens virksomhet og saksbehandling. Bestemmelsen sier ikke uttrykkelig at det kan delegeres myndighet til kommuner og fylkeskommuner, men langvarig praksis viser at det er lagt til grunn at bestemmelsen gir en generell adgang til å delegere myndighet etter loven til disse organene.

I forbindelse med ikrafttredelsen av lakse- og innlandsfiskloven 1. januar 1993, ble myndigheten etter loven ved forskrift 27. november 1992 nr. 864, fastsatt ved kongelig resolusjon 27. november 1992, delegert til ulike organer innen fiskeforvaltningen. Den myndigheten som etter loven er lagt til departementet, ble lagt til daværende Miljødepartementet, nå Klima- og miljødepartementet. I tillegg ble myndighet etter ulike lovbestemmelser lagt til henholdsvis Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet og statsforvalteren, senere også fylkeskommunen. Ved forskrift 27. oktober 2000 nr. 1074, fastsatt ved kongelig resolusjon 27. oktober 2000, ble Klima- og miljødepartementet gitt myndighet til å bestemme hvordan den myndighet som lakse- og innlandsfiskloven legger til departementet, skal fordeles innen fiskeforvaltningen.

Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet, statsforvalteren, fylkeskommunen og kommunen er alle organer innen den offentlige fiskeforvaltningen som har fått myndighet delegert etter lakse- og innlandsfiskloven. Delegeringene framgår av en rekke ulike forskrifter der myndighet og ansvar er gitt til flere ulike organer, som har fått til dels overlappende myndighet. Ansvarsfordelingen mellom ulike organer er ikke alltid klargjort, og rekkevidden av kompetansetildelingen kan derfor være uklar.

Miljødirektoratet får jevnlig henvendelser og tilbakemeldinger fra underliggende etater og andre om at det er krevende å få oversikt over hvilke organer som har myndighet etter ulike bestemmelser innen fiskeforvaltningen. Det at lovhenvisninger i tidligere delegeringsvedtak ikke har blitt oppdatert når lakse- og innlandsfiskloven har blitt endret, bidrar til ytterligere uklarheter.

Det er i dag praksis at klager over vedtak som er fattet av fylkeskommunen eller kommunen oversendes og behandles av Miljødirektoratet. Dette gjelder også vedtak hjemlet i bestemmelser som Miljødirektoratet ikke selv har fått delegert myndighet etter.

6.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo å innføre en ny bestemmelse i lakse- og innlandsfiskloven som skulle presisere adgangen til å tildele oppgaver etter loven til kommuner og fylkeskommuner gjennom forskrift. Bakgrunnen for forslaget var at delegeringer etter loven til blant andre kommunen og fylkeskommunen framgår av en rekke ulike forskrifter og delegeringer, og at departementet så behov for å samle disse i én forskrift gitt med hjemmel i den nye bestemmelsen i § 6.

Det ble også foreslått at Klima- og miljødepartementet, i samråd med myndighetene som er tildelt ansvar etter loven, skulle ettergå eksisterende ansvarsfordeling i en etterfølgende prosess. På grunn av uklare ansvarsforhold er det behov for å sikre at forslag til ny forskrift ikke endrer gjeldende ansvarsfordeling, og også behov for å vurdere hvem som bør være klageinstans for vedtak truffet av de ulike organene. I den grad dette avviker fra hovedreglene i forvaltningsloven § 28, skal det forskriftsfestes.

6.3 Høringsinstansenes syn

Trøndelag fylkeskommune stiller seg positiv til forslaget, og mener at en ny bestemmelse som presiserer adgangen til å tildele oppgaver gjennom forskrift kan bidra til å klargjøre ansvarsfordelingen.

Miljødirektoratet støtter forslaget om å lovfeste en adgang for departementet til å tildele oppgaver til kommuner og fylkeskommuner gjennom forskrift. Videre er Miljødirektoratet enig i at klagepraksisen for vedtak fattet etter loven er uklar og at denne bør tydeliggjøres. Direktoratet mener det bør vurderes å lovfeste Miljødirektoratets rolle som klageinstans over kommunens og fylkeskommunens vedtak hjemlet i lakse- og innlandsfiskloven, på samme måte som i naturmangfoldloven § 62 tredje ledd første punktum, hvor det heter at Miljødirektoratet er klageinstans for vedtak truffet av kommunen etter denne loven.

6.4 Departementets vurderinger og forslag

Departementet foreslår å ta inn et nytt fjerde ledd i lakse- og innlandsfiskloven § 6, hvor departementet gis adgang til å tildele fylkeskommunen og kommunen ansvaret for nærmere bestemte oppgaver etter loven, gjennom forskrift. Dette vil innebære at det ikke lenger kan delegeres myndighet til kommunen og fylkeskommunen (se forskjellen på delegering og tildeling i de generelle merknadene i punkt 2.2.4). Det vil heller ikke være adgang til å instruere kommunen og fylkeskommunen om utøvelse av myndigheten. Ettersom slik instruksjon uansett har vært lite aktuelt på lakse- og innlandsfisklovens område, har dette begrenset betydning.

Når kommunene og fylkeskommunene ikke lenger skal delegeres myndighet, vil ikke forvaltningsloven § 28 andre ledd fjerde punktum komme til anvendelse. Det følger av bestemmelsen at vedkommende statlige organ er klageinstans når vedtak er truffet i henhold til myndighet delegert fra et statlig forvaltningsorgan. For å opprettholde dagens klageordning, der statsforvalteren er klageinstans for fylkeskommunens vedtak, må dette fastsettes i lov eller i forskrift med hjemmel i lov, se omtale av dette i punkt 2.2.4. Departementet foreslår derfor en hjemmel i lakse- og innlandsfiskloven § 6 til i forskrift å fastsette statlig klageinstans for vedtak truffet etter lakse- og innlandsfiskloven.

Departementet har, i samråd med øvrige myndigheter etter lakse- og innlandsfiskeloven, gjennomgått gjeldende ansvarsfordeling og samlet eksisterende vedtak om fordeling av myndighet i et utkast til en egen forskrift. Denne forskriften fastsetter også at Miljødirektoratet skal være klageinstans for vedtak fattet av kommunen og fylkeskommunen etter lakse- og innlandsfiskloven. Forslaget til forskrift vil bli sendt på egen høring, og målet er at denne trer i kraft samtidig med lovendringene omtalt over.