Arendal: tradisjon for offentlig – privat samarbeid
Bakgrunn og målsettinger
Arendal har lang tradisjon i offentlig – privat samarbeid for sentrumstiltak – alt fra små trivselstiltak via pådriverprosjekter til tunge formaliserte bygge- og infrastrukturtiltak. De har for eksempel jobbet sammen for å få til P-hus i fjell, Sørlandet Kunnskapshavn, opparbeidelse og oppgradering av gater, torg og andre byrom, og gjennomføring av Arendalsuka.
Som andre byer har Arendal hatt oppmerksomheten rettet mot å få mer liv og aktivitet i sentrumsområdet, motvirke fraflytting og stagnasjon i bykjernen og bli mer attraktiv for bosetting, besøk, handel og næringsetablering. Etter oljekrisen, som førte til at firmaer i Arendal som var tilknyttet oljebransjen måtte nedbemanne, er optimismen kommet tilbake. 
Figur 4.2 Pollen i Arendalsuka.
Kilde: Foto Guri Mette Vestby
Samarbeidsmodell og hovedaktører
I arbeidet med sentrumsutvikling ble Arendal BY AS stiftet i 2010. Det er et økonomisk forpliktende partnerskap mellom Arendal kommune, gårdeiere, butikkdrivere, restauranter/serveringsnæring, hoteller og andre næringsdrivende i byen. Selskapets virksomhetsområde er Arendal sentrum. Alle næringsdrivende som har sitt virke i sentrum kan være aksjonær i Arendal By. Selskapets formål er å bidra til en positiv utvikling og verdiskaping i byen og være pådriver for å skape et levende og aktivt sentrum. Det dreier seg blant annet om å være koordinator og pådriver når det gjelder transformasjon av bygårder, få til god butikkmiks, tilrettelegge for felles markedsføring, sørge for estetikk i byrom med mer. De samarbeider også med kommunens byutviklingsgruppe og arrangementskontoret i kommunen og er høringsinstans i aktuelle saker. Arendal By samarbeider også med NHO, Virke og Norsk sentrumsutvikling.
Det varierer med type prosjekt hvem som samarbeider med hvem. Arendal kommune er sentral i mange prosjekter. Nedenfor gis eksempler på ulike samarbeidsforhold.
Eksempler på innhold og organisering av samarbeidet
Sørlandet kunnskapshavn ved sjøsiden sentralt i sentrum er et godt eksempel på samarbeid for å få etablert flere arbeidsplasser i bykjernen. Kommunen satt i førersetet, hadde en god tomt til disposisjon og var opptatt av å få inn privat kapital og virksomheter. Regulering av arealene har kommunen stått for alene, mens infrastrukturtiltakene er finansiert gjennom et spleiselag mellom de private utbyggerne, kommunen og Arendal Havn KF. Bygningene er bygget av private investorer - det er tre store investorgrupper- basert på utbyggingsavtaler med kommunen. Det understrekes av informantene at kunnskapshavna ikke kunne blitt realisert uten private midler. Alle byggene er i privat eie, og mesteparten av arealene er leid ut til en rekke forskjellige bedrifter og virksomheter, inkluderte kommunale. Nå er det ca. 700 arbeidsplasser i Sørlandet Kunnskapshavn.
Figur 4.3 Sørlandet kunnskapshavn: 700 arbeidsplasser i sentrum.
Kilde: Foto Arendal kommune
Under selve utbyggingen var det flere utbyggere og entreprenører som jobbet samtidig og prosessen krevde nøye planlegging, god logistikk og fremdrift. Næringssjefen, som den gang koordinerte hele utbyggingen, engasjerte en egen teknisk rådgiver i utbyggingsfasen. Vedkommende hadde ansvar for dialogen mellom utbyggerne, entreprenørene og kommunens tekniske avdelinger. Utbyggerne kjente til hverandres behov, og fant gode løsninger sammen. Også samarbeidet internt blant offentlige aktører fungerte bra. Næringssjefen var bindeledd innad i kommunen, kanaliserte spørsmål, temaer, informasjon til rette avdeling og instans. Det var blant annet nødvendig med en del interne samtaler om hva kommunen skulle engasjere seg i. Erfaringene fra utbyggingen av kunnskapshavna er brukt aktivt videre i næringsavdelingens daglige arbeid. Dialog med næringslivet og deres representanter utgjør en stor del av næringsavdelingens prioriterte oppgaver.
Parkeringshus i fjell er et annet eksempel på offentlig – privat samarbeid. Dette er store p-anlegg i fjell midt i sentrum. De to største parkeringshusene, P-Hus Vest og Pollen P-Hus, er offentlig – privat eid. Kommunen og næringsdrivende i byen (primært gårdeiere) har avtalefestet samarbeid når det gjelder finansiering, etablering og drift av P-Husene.
Oppgradering av Torvet for ca. 30 år siden ble gjort som et offentlig – privat prosjekt, formalisert via en felles Torvplan. Kommunen og byens gårdeiere bidrar økonomisk og kommunen står for finansiering, mens Arendal By står for forvaltning med utleie av markedsplasser og koordinering av arrangementer.
Byrom med gågate. Opparbeiding og fornyelse av byens gågate var et formalisert offentlig – privat prosjekt der kommunen sto for finansiering av «alt under bakken», mens gårdeiere i området finansierte det som var over bakken.
Kanalgården er et stort bygg rett ved Pollen der politiet og Posten tidligere holdt til. Det er privat eid, men renoveres og utvikles nå via en offentlig – privat avtale. Eier står for kostnader, men utvikling tilpasses kommunens kulturskole, som blir leietaker. Kommunen sikrer utvikling av gården ved å inngå en langsiktig leieavtale og ved at kommunens nabobygg inkluderes som del av planene. Dette skal stå ferdig sommer 2020.
Figur 4.4 Kanalgården ved Pollen. Næring og Kulturskolen skal inn her.
Kilde: Foto Guri Mette Vestby
Byplanlegging og byutvikling. I arbeidet med framtidens byutvikling har det vært et mål å engasjere kommunens innbyggere og tilføre administrasjon og politikere kompetanse rundt sentrums potensial. Prosjekteier for Byplan 2023 er Arendal Kommune, og sentrumsselskapet Arendal By inngår i partnergruppa. Utvikling av Torvkvartalet er en spin-off fra Byplan 2023. Arendal By, Arendal kommune, eiere og virksomheter i kvartalet gjorde en felles mulighetsstudie i en periode for å finne utviklingsretning for kvartalet.
Levende Lokaler - pilotprosjekt. Arendal har vært pilotkommune sammen med Lærdal og Tromsø i det innovative utviklingsprosjektet (2016 – 2018) som ble startet av DOGA (Design og arkitektur Norge). Målet var å ta i bruk ledige lokaler og byrom på nye og kreative måter for å skape mer liv i halvdøde sentrumsområder, koble gårdeiere og temporære eller faste nye leietakere og folk som kunne bruke lokaler til å teste ut nye produkter eller virksomheter, etablere og utvikle nye former for co-working (f.eks. ett sted Klimapartnere, et annet sted kunstnere og kulturaktører) og skape nye relasjoner for utvikling av byen. Partnergruppen som hadde og har ansvaret består av en bred samarbeidsallianse med Arendal kommune, Med Hjerte for Arendal, sentrumsselskapet Arendal By og Arendal Kulturforum. I NIBR/OsloMet sin følgeforskning med evaluering av prosjektet er ett kapitlene i sluttrapporten viet arbeidet og samarbeidsformene i Arendal.
Figur 4.5 Co-workinghus med unwrapped butikk, café inne og ute og møtelokaler.
Foto Guri Mette Vestby
Samarbeid mellom kommunen og co-working-miljøer. Næringsavdelingen i kommunen samler jevnlig representanter fra co-working-miljøene i byen for å informere om og koordinere ulike aktiviteter av felles interesse. Det kan dreie seg om å koble seg mot kompetansemiljøer som UiA, metodeutvikling/prosessutvikling, utvikling av samarbeid med Næringsforeningen i Arendal, koordinere aktiviteter, samarbeide om spesifikke tema eller etablere felles arenaer som setter dagsorden á la Bergen næringsråds årskonferanse.
Idémyldring og kreativ kunnskapsdeling: TEDxArendal tiltrekker seg visjonære, inspirerende og skapende mennesker fra hele verden. Idéer fra Agder og storbyer ute i verden når et verdenspublikum fra den lokale TEDx scenen. Det gjennomføres som et partnerskap mellom Arendal kommune, Aust-/Vest-Agder fylkeskommuner, kommunene øst i Agder, Universitetet i Agder, Sørlandet sykehus, Havforskningsinstituttet, Sam Eyde videregående skole, og en rekke private partnere. Den største private partneren er Sparebanken Sør.
Bynatt for byutvikling. Dette er et årlig offentlig - privat arrangement, med byutvikling på agendaen. Målet er kompetansepåfyll til offentlige og private aktører som jobber med byutvikling/eiendomsutvikling. Samtidig blir kulturaktiviteter og arrangementer bevisst lagt til utvalgte områder man ønsker å sette søkelys på og få i gang prosesser, f.eks. med torget. Bynatt eies av Arendal kommune, med en styringsgruppe som består av Arendal kommune, Arendal By og fylkeskommunen.
Figur 4.6 Secondhandfestival i sentrum.
Kilde: Foto Mona Hauglid
Erfaringer, forutsetninger og utfordringer
Samarbeid styrker dialog og prosjekter. Motivasjon og begrunnelser for at man har etablert offentlig – privat samarbeid, er at «mye gir mer», at man blir sterke sammen og dette styrker prosjektene. Kommunen er med på laget, og det er et godt samarbeidsklima. Det har vært viktig at sentrumsaktørene har brukt tid på å dele kunnskap om byen; tidligere var det mye synsing og lite fakta. Dessuten snakker de nå direkte med politikerne og blir lyttet til. Politikerne på sin side ser betydningen av samarbeid med næringslivet.
Både offentlig og privat engasjement er nødvendig. I Arendal er erfaringen at det er viktig med offentlig – privat samarbeid for å få ting i havn. Til grunn for dette ligger en god kultur for å få til ny utvikling i byen, og en forståelse for at både offentlige og private aktører bidrar til det. I denne byen er det mange eksempler på økonomiske spleiselag; fra kulturhus og byrom til parkeringshus, co-working-hus og urbane grendehus. Man trenger ofte finansiering i bunnen, fra begge sektorer. Mange vil være med på prosjekter, men noen virksomheter er småskala-typer, de kan være «free raiders», altså at de ikke bidrar finansielt. Det er også viktig å få med frivillige til å dra lasset i prosjekter for byutvikling.
Attraktive bedriftslokaler bidrar til næringsutvikling og bymiljø. Sørlandet Kunnskapshavn (beskrevet over) som offentlig – privat samarbeid ble også en investering i samfunnsutvikling; det har resultert i utvikling av en sterk næringsklynge på Sørlandet og et mer attraktivt bymiljø i Arendal. Med rundt 700 arbeidsplasser bidrar de sterkt til bymiljøet. Det har vært viktig å tilby bedrifter moderne, miljøvennlige og sentrumsnære lokaler og å finne de riktige bedriftsmiljøene; de som ønsker miljøvennlige og fremtidsrettete lokaler. Dette har satt en ny standard og en bevisstgjøring også for andre som leier ut lokaler; de kan ikke leie ut dårlige lokaler. De erfarte at det å tiltrekke seg viktige næringer er hardt, tidkrevende og målrettet arbeid. Erfaringen med kunnskapshavna er at tverrpolitisk og tverretatlig forankring er avgjørende for å realisere så komplekse prosjekter. Samarbeidet ble en møteplass for private og offentlige aktører som har bidratt til at de får gjensidig forståelse av hverandres roller og oppgaver.
Kombinasjon av offentlige og private leietakere har merverdi. At det også er kommunale virksomheter som holder til i Sørlandet kunnskapshavn er viktig. Et eksempel er Arendal Voksenopplæring som fikk lokaler der. Det betyr at elevene i voksenopplæringen møter andre og spiser i samme kantine som næringslivet. Enkelte dager lager de mat fra sine ulike hjemland til de andre leietakere. Gjennom å tilrettelegge for møteplasser, aktiviteter og dialog på denne måten utvikler man en flerkulturell forståelse.
Faktakunnskap gir viktig beslutningsgrunnlag. En erkjennelse som har vokst frem er at de trenger mer faktakunnskap, som byregnskap og ulike tellinger, for å få et bedre grunnlag for vurderinger og beslutninger. Dette er under planlegging.