Stavanger: City Impact Districts – CID et nasjonalt pilotprosjekt for frivillig samarbeid om sentrum

Bakgrunn og målsettinger

CID Stavanger er nasjonalt pilotprosjekt etablert i mars 2016 og har pågått i tre år med støtte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), som også har bekostet evaluering gjennomført utført av danske Living Cities. Departementet ønsker å få erfaringer med overføringsverdi til andre kommuner om Stavanger sin testing av ulike samarbeidsformer, grader av formalisering og økonomisk forpliktelse. CID ble etablert i forbindelse med utarbeiding av ny kommunedelplan for sentrum, og er prosjektbasert og delt inn i fellesprosjekter og distriktsprosjekter, dvs. avgrensede geografiske områder eller distrikter i byen. Fellesprosjekter omfatter, som navnet tilsier, prosjekter som vil gi virkning for hele eller større deler av sentrum, mens distriktsprosjekter i første rekke gir umiddelbar virkning lokalt.

Figur 4.45 Myldrende folkeliv i Nygata i sentrum.

Foto Stavanger kommune.

Målsettinger med utprøving av CID

• CID skal prøve ut virkemidler for sentrumsutvikling i et frivillig samarbeid mellom offentlige og private aktører
• CID skal styrke Stavanger sentrum med aktiviteter og tiltak som gjør sentrum mer attraktivt som senter for handel, bosted, arbeidssted og kulturopplevelser
• CID Stavanger sentrum er et viktig instrument for gjennomføringen av kommunens nylig vedtatte sentrumsplan

Utprøving av virkemidler har blant annet gått ut på å få til en mer gjennomført programmering av sentrum, en bedre samordning mellom forskjellige aktører, en økt bevissthet om sentrumsutvikling og en tydeliggjøring av sentrums vertskapsrolle overfor så vel innbyggere som besøkende.

Bærende idé: nærhet utløser engasjement

Lokale, avgrensede distrikt er etablert som en bærende måte å organisere samarbeid på. Det private engasjementet er gjerne knyttet til «egne» lokalområder eller distrikt. Nærmiljøets kvaliteter er viktige for attraktiviteten, dermed også den økonomiske verdi, til bygg og gater. Her ligger en av motivasjonene for deltagelse i CID-distrikt. Det er foreløpig definert 8 slike; Holmen, Sølvberget, Badedammen, Opplysningskvartalet, Vestre Vågen, Nytorget, Østre Havn og Stavanger Nord.

Erfaringen er at samarbeid om konkrete prosjekt gjør at aktører med forskjellig ståsted trekker i samme retning, og utnytter ressursene på en bra måte. Engasjementet er motivert av konkrete resultat og løsninger; «det skal ikke være en evigvarende kollokviegruppe» som en av deltagerne i distriktsprosjektene sier.

To andre faktorer er sentrale: at gårdeiere må med i samarbeidet og at offentlige og private aktører har forståelse for hverandres ståsteder (se mer under forutsetninger).

Figur 4.46 Fra Siddisdagene

Foto: Kristin Gustavsen

Samarbeidsmodell og hovedaktører

Hovedaktører i samarbeidet

Hovedaktører og partnere i samarbeidet er Stavanger kommune, Stavanger sentrum AS og Urban Sjøfront AS. Stavanger Sentrum AS er eid av Stavanger-regionen Næringsforening og Stavanger kommune, med ca. 250 butikker, serveringssteder, servicebedrifter og gårdeiere som medlemmer. Urban Sjøfront AS er eid av ca. 20 gårdeiere i Stavanger Øst.

CID Stavanger ledes av et styre med to representanter fra hver av de tre prosjekteierne Stavanger kommune, Stavanger Sentrum AS og Urban Sjøfront AS, samt to fra Kommunalutvalget, til sammen 8 personer. Prosjektleder for CID er samtidig daglig leder av Stavanger Sentrum AS.

En rekke ulike samarbeidspartnere er involvert i de ulike delprosjektene, dvs. tematiske fellesprosjekter eller konkrete prosjekter i de enkelte distriktene. En del eksempler er beskrevet nedenfor.

Økonomisk spleiselag

CID Stavanger er som nasjonalt pilotprosjekt tildelt årlig kr. 1,5 mill.kr. fra KMD i tre år (2016-19). I 2018 og 2019 ble det forutsatt av Stavanger kommune gikk inn med samme årlige beløp, dvs. at samlet årlig økonomiske ramme da ble 3 mill.kr. Omlag 50 prosent av midlene har gått til lønn til medarbeidere, mens omlag 25 prosent har gått til større fellesprosjekter til gavn for hele sentrum. Distriktsprosjektene har fått ca 13 prosent. (2018-tall).

Figur 4.47 Illustrasjon av den fremtidige Havnefronten med bassenger og vannbuss.

Foto Stavanger kommune/Alliance Architecture studio.

Eksempler på innhold og organisering av samarbeidet

CID er inndelt i fellesprosjekter som omfatter eller berører hele eller større deler av sentrum og distriktsprosjekter i utvalgte geografiske områder som gir umiddelbare virkninger lokalt. Det er vesentlig å teste ut ulike samarbeidsformer, grader av formalisering, og økonomisk forpliktelse.

Eksempler på fellesprosjekter:

• Elektrisk og autonom vannbuss i havnebassenget: utredning. Samarbeid mellom CID, Stavanger-regionen Havn IKS, Kolumbus AS, Rogaland Fylkeskommune og Nordic Edge AS. Dette er samtidig et FoU-samarbeid med Universitetet i Stavanger (Fagområde ROS) og Universitetet i Sørøst Norge (fagområde Autonomi).
• Nytt system for vareleveranse i Stavanger sentrum. Etablering av en omlastingssentral og videre distribusjon med el-sykkel. Samarbeid mellom CID, BaneNor, Stavanger kommune - Smartbykontoret, Nordic Edge, Rogaland fylkeskommune og Kolumbus.
• Autonome busser i sentrumskjernen. I første fase utredes en løsning i lukket bane i en tidligere jernbanetunell for uttesting, og en etappe to med kjøring langs offentlig vei. Samarbeidspartnerne: Bane NOR, Art Republic, Nordic Edge, Stavangerregionen Havn, Forus PRT og CID.
• Midlertidige arrangementer (festivaler mv.). Bidra til at disse får positiv virkning for virksomhetene i sentrum og derved sterkere forankring. Det har bl.a. resultert i at Gladmat har utvidet sitt festivalområde til større deler av sentrum. Flere av musikkfestivalene benytter kontorene til Stavanger Sentrum AS som festivalkontor og praktisk base.
• Nye retningslinjer for bruk av byrom. Ny byromsstrategi, foodtrucks, utvikling av nye torgboder og samarbeid om arrangementsplanlegging og -gjennomføring. Dette er prosjekter i regi av Stavanger kommune i nært samarbeid med CID.
• Database med faktagrunnlag. Prosjektet er videreført som del av en lokal bedriftsutvikling og i et samarbeid i Norsk Sentrumsutvikling (NSU) om byregnskap.
• Strategi og kommunikasjon har vært et gjennomgående tema. Både for å gjøre CID-satsningen bedre kjent, men også for å trekke veksler på tverrfaglig kompetanse i et samarbeid mellom gårdeiere, virksomheter, byutviklings- og kommunikasjonsmiljøer.

Eksempler på distriktsprosjekter:

• CID Sølvberget - Vinterlys. Området rundt Sølvberget er «hjertet i byen» med handel og serveringssteder, bibliotek/kulturhus og gågater og byrom. Mer tiltalende vinterbelysning ble antatt å gi stor effekt. 20 av 25 takket ja til å bidra både i arbeidsgrupper og med finansiering.
• CID Vestre havn. Tiltak som skal aktivere aksen mellom Fisketorget og konserthuset og kulturskolen i Bjergsted, for eksempel: samordning av virksomheter som selger fjordopplevelser i en felles paviljong og uttesting av løsninger for arrangementer som Havnelangs mv.
• CID Holmen. Oppgradere og fornye et av byrommene i kommunens sentrumsplan.
• CID Opplysningskvartalet. Vitaliseringsplan for parkområdet rundt Valbergtårnet og tilliggende bakgårder som omkranser parken. Nært samarbeid med Stavanger kommune.

Figur 4.48 Tou Scene: kulturliv i gamle bryggerilokaler i sentrum øst, områdeutvikling med renovering og nybygging.

Foto Guri Mette Vestby

Erfaringer, forutsetninger og utfordringer

CIDs arbeid er evaluert av danske Living Cities. Fra deres oppsummering sakses:

Figur 4.49 Aktører i Sentrumsplanen. Figuren illustrerer at dette er et relasjonelt prosjekt hvor både kommunen og Stavanger sentrum AS/Urban Sjøfront utfordres som organisasjoner i CID-samarbeidet.

I vår intervjuing for denne eksempelsamlingen fremkom noen viktige forutsetninger og noen typiske utfordringer for å lykkes med offentlig – privat samarbeid, slik de er erfart i Stavanger og CID-prosjektet.

Forståelse for overordnede strategier. Informant fra kommunen understreket betydningen av at begge parter ser verdien av å ha overordnete strategier for utvikling av bysentrum.

Forståelse for hverandres ståsteder. Selv om kommunen besitter mer makt i byutviklingen enn private, så vil et reelt samarbeid innebære at partene møtes på like fot. Da må kommunen forstå at tid koster penger (for private) og private aktører må forstå at kommunen har et helhetlig samfunnsansvar og trenger tid til blant annet høringsrunder i en del prosesser.

Offentlig sektor utfordres på arbeids- og samarbeidsmåter. En erfaring er at samarbeidet ofte krever evne til å «snu» seg raskere enn kommunen er vant til. Samordning internt i kommunen er også en utfordring, dvs. etatenes evne til å snakke på tvers av etatsgrenser og utad med private aktører. Etatene har sine ansvarsområder og etablerte praksis. Samtidig er det en grunnleggende positiv vilje til samarbeid på tvers av etatsgrenser.

Byutvikling med faglighet. Det er mye oppmerksomhet på samskaping, at innbyggere og næringsliv sammen med kommunen skal finne løsninger. Det kan imidlertid ikke forventes at innbyggere i alminnelighet ser hva som er gode løsninger, eller kjenner til alternative løsninger. Det trengs derfor en faglighet for så vel enkelttiltak som for et overordnet blikk som ser ting i sammenheng.

Gode samspillpartnere. Noen deltakere er utålmodige, og ønsker raske resultater, mens andre er i den mer tålmodige enden. Det er ikke til å komme forbi at resultatene i arbeidet er avhengig av enkeltpersoner. Det å få bidrag fra personene med motivasjon til å utvikle sentrum, og som vil bygge tillit mellom aktørene, har stor betydning.

Gårdeiere må med. Sist, men ikke minst: En grunnleggende forutsetning for å lykkes er at kommunen samarbeider med gårdeiere og grunneiere om byutvikling. Man må fokusere mer på gårdeiere/grunneiere enn på handelsdrivende, da de førstnevnte har en egeninteresse i å utvikle sitt område/eiendom, øke attraktiviteten og få økte leieinntekter. Gårdeierstrukturen har tradisjonelt vært fragmentert, med innslag av større konserner. Noen eiendommer har gått i arv, og det kan være en utfordring med manglende motivasjon for å utvikle sentrum.

Veien videre

Stavanger sentrum AS, Urban Sjøfront AS og kommunen ønsker å ta sentrumssatsingen videre. I denne første fasen har støtten fra KMD vært avgjørende, både finansielt og fordi. departementets engasjement gir anerkjennelse og har betydning for lokale aktørers engasjement. I denne sammenheng kan det bemerkes at deltagerne i prosjektet ser med bekymring på at de nasjonale politikkredskapene for styring av aktivitet til sentrum svekkes.

CID-modellen anbefales videreført og videreutviklet, nå med en tydelig satsing på gjennomføring av Sentrumsplanen. CID vil fortsatt utforske nye samarbeidsformer og konkrete tiltak for å styrke sentrum. De bærende idéer i samarbeidet skal videreføres Kommunen blir en sterkere bidragsyter og støtten fra KMD trappes ned. Kommunalutvalget skal, etter ønske fra bystyret, gis en koordinerende rolle for sentrumsutviklingen. CID vil være en viktig brikke for forberedelse til og gjennomføring av denne koordinerende rollen. CID ligger og inne med årlig kommunalt tilskudd i kommunens langsiktige handlings- og økonomiplan. Som følge av dette forventes de private bidragene til sentrumsutviklingen å øke i årene fremover.

Erfaringene fra arbeidet i pilotfasen skal nå resultere i en anbefaling til departementet om samarbeidsmodell(er) for utvikling av sentrum mellom offentlig og private virksomheter.