Moss: partnerskapet «Byliv Moss» for byutvikling

Bakgrunn og målsettinger

Bakgrunnen for samarbeidet i Moss var arbeidet med Sentrumsplanen – Kommunedelplan for Moss sentrum 2015-2026. Hensikten var å kunne følge opp planen og styrke bylivet i sentrum. I sentrumsplanen ligger det inne en forutsetning om at sentrum skal utvikles i samarbeid med sentrale aktører for å fremme byliv. Den gav klare politiske føringer for byutviklingen med følgende hovedmål:

Utfordringene i Moss sentrum er som i mange andre byer knyttet til handelsutvikling i sterk konkurranse med eksterne etableringer, behov for å styre nærings- og boligetableringer til sentrum og trafikkutfordringer med både lokaltrafikk og gjennomfartstrafikk.

Figur 4.23 Boliger, kontorer, skole og kulturscener på Verket, tidligere industriområde.

Foto: Tove Bråten

Programsatsingen «Byliv Moss» må ses i lys av byutvikling- og fornyelser som de siste årene er gjennomført, igangsatt eller er på trappene og som bidrar til å styrke motivasjon for å engasjere seg eller investere. Viktige hovedgrep er: (i) etablering og fornying av hovedakser gjennom byen, (ii) utvikling av sjøfronten og kanalområdet for rekreasjon, byliv og båtliv, (iii) utbygging på Verket med boliger, kontorer, skole og kulturscener der det tidligere var utilgjengelig industriområde, (iv) opprusting og lyssetting av elva/fossen med sin kulturhistorie med Verket og Møllebyen, (v) flytting av havn og fergested og ikke minst (vi) pågående arbeid med ny jernbanetrasé og stasjonsområde sentralt i byen.

Fysisk-estetiske forbedringer av byrom, parker og plasser, samt mange nye bygg eller renoverte gamle bygningsmiljøer, bidrar vesentlig til at Moss i dag fremstår langt penere og «rehabilitert». Det er planlagt en storstilt boligbygging som skal gjøre Moss til en attraktiv by også for pendlere til hovedstadsområdet når reisetiden med tog blir under 30 minutter. Høsten 2019 ble Moss kåret til «Årets sentrum» av Norsk sentrumsutvikling og deltakerne på Sentrumskonferansen 2019 i Bodø.

Samarbeidsmodell og hovedaktører

Partnerskapet Byliv Moss

Partnerskapet ble etablert som en 3-årig programsatsing for 2018-2020 der mange aktører samarbeider med tre hovedstrategier:

• Etableringer (med særlig vekt på næringsetableringer på bakkeplan)
• Arrangementer og fellesopplevelser
• Bymiljøtiltak

En bred innbyggerinvolvering med flere åpne møter lå forut for formannskapets vedtak om denne strategiplanen som la vekt på konkret samarbeid. Moss kommune ønsket å etablere et partnerskap etter modell fra Drammen, der de har gode erfaringer med å jobbe aktivt med flere aktører inn mot sentrumsutvikling.

Partnerskapet Byliv Moss består av kommunene Moss og Rygge ved ordførerne (blir 1 kommune i 2020), Moss gårdeierforening, Moss I Sentrum, Moss Industri – og næringsforening, samt representanter for kulturlivet og frivilligheten sine nettverk (en representant fra hver). Disse utgjør programstyret for Byliv Moss. Kommunen har tatt initiativ til å etablere et eget kulturnettverk for å samle offentlige og private kulturaktører. Det er også etablert et nettverk med de frivillige organisasjonene. Alle parter møtes jevnlig og bidrar aktivt i diskusjoner om bedre byliv. Kommuneplanleggeren leder sekretariatet for Byliv Moss med administrative representanter for partnerne i programstyret

Moss I Sentrum AS (MIS) er ved siden av kommunen en av hovedaktørene i Byliv Moss. Foreningen ble startet i 2016 for å styrke samarbeidet mellom gårdeiere og næringsutviklere, og for å fylle tomrommet etter at selskapet Visit Moss gikk konkurs i 2014. Moss I Sentrum har jevnlige styremøter og avholder i tillegg flere medlemsmøter og åpne møter om sentrumsutvikling. Gårdeierforeningen (se under) etablerte og er eier av Moss I Sentrum som et eget frittstående aksjeselskap.

Moss Gårdeierforening (MGF) ble etablert i 2014 og representerer de største gårdeierne i sentrum. Moss kommune som en betydelig gårdeier i sentrum er representert i gårdeierforeningen ved det kommunale foretaket Moss kommunale eiendomsselskap (MKE). Gårdeierforeningen er et talsorgan for gårdeierne for å bidra til en positiv og bærekraftig utvikling av sentrum.

Moss Industri- og Næringsforening (MIN) representerer næringslivet i programstyret. MIN er en politisk uavhengig interesseorganisasjon for næringsdrivende i Mosseregionen. Foreningen arbeider for å utvikle distriktets industrielle miljø, for bedre rammebetingelser for næringslivet og for å legge forholdene til rette for nyetableringer. Medlemmene spenner fra enkeltmannsforetak og personlige medlemmer til store internasjonale konsern.

I tillegg til ovennevnte aktører samarbeides det tett med Mosseregionens Næringsutvikling AS (MNU) som er det operative organet for næringsutviklingen i Mosseregionen. Selskapet eies av de fire kommunene i regionen, (Moss, Rygge. Råde og Våler), Moss Industri- og Næringsforening, Moss, og Sparebank 1 Østfold-Akershus. I forhold til sentrumsutviklingen jobber MNU spesielt med etablering av statlige arbeidsplasser.

Figur 4.24 Mosseelva.

Foto Terje Madsen.

Formalia og økonomiske spleiselag

Programsatsingen Byliv Moss defineres som et partnerskap, men de har ingen formell samarbeidsavtale med skriftlige kontrakter, - samarbeidet er basert på vedtak i formannskapet og interesse fra aktørene. Byliv Moss er altså politisk forankret i formannskapet i kommunen, og rapporterer dit hvert halvår.

Moss kommune går inn med ca. 2. mill. kr. årlig som sin andel i programsatsingen. I tillegg kjøpes det konkrete sentrumstjenester av Moss I Sentrum i størrelsesorden 1. mill. kr. årlig. De kommunale midlene skal bidra til å utløse midler og arbeidsinnsats fra næringsdrivende og frivillige knyttet til de prioriterte satsingsområdene i bylivsprogrammet. De siste par årene har private gitt gaver til det kommende byjubileet som alle blir viktige prosjekter i bylivsarbeidet; som belysningen av Mossefossen (3,3 mill.kr.), scene i Nesparken (ca. 5 mill.kr.), stupetårn og badstu (4.4 mill kr.) og aktivitetspark i Fleischerparken (200 000 kr.). Moss har hentet inspirasjon til denne måten å organisere arbeidet på bl.a. fra Vejle kommune, som regner at de får igjen 7 ganger så mye for hver kommunale krone som det investeres i sentrumsutviklingen.

De ser at det kan være aktuelt å inngå bindende/forpliktende avtaler der de har felles, litt større prosjekter, som for eksempel «Belysning av Mossefossen»; en gave fra Sparebank 1 Østfold- Akershus til jubileums- og byliv-prosjektet. Et slikt tiltak til flere millioner krever formalisering i forhold til både anskaffelse og videre drift.

Eksempler på innhold og organisering av samarbeidet

Det er flere samarbeidskonstellasjoner som går over i hverandre under paraplyorganisasjonen Byliv Moss, der de deltakende foreningene også hver for seg jobber med ulike former for sentrumsutvikling. Gårdeierforeningen jobber som interesseorganisasjon mer med de store byutviklingsprosjektene / strukturene som samferdsel og utbyggingsprosjekter, mens Moss I Sentrum rendyrker mer sentrumsutvikling og levende sentrum.

Hva samarbeides det om i partnerskapet ByLiv Moss?

Bylab Moss. Programsatsingen Byliv Moss drives med basis i Bylab Moss som ble etablert av Moss kommune som et plankontor og informasjonssenter for byutvikling i forbindelse med utarbeidelse av sentrumsplanen i 2013. Bylab holder til midt i gågata i Moss. I 2018 flyttet sentrumsforeningen Moss I Sentrum inn og prosjektledelsen for Moss 2020 – byens 300 års jubileum. Bylab’n er også prosjektkontor for kommuneplanarbeidet, for byantikvar og for folkehelsekoordinator. Bylab huser også Miljøløftet Moss som ble etablert i 2014 som et samarbeid mellom Rygge kommune, Østfold Fylkeskommune, Statens vegvesen, BaneNOR og Jernbanedirektoratet. Her er det etablert en forpliktende samarbeidsavtale for areal- og transportutvikling i Mosseregionen. De jobber blant annet med bypakke for Moss med fokus på gang- og sykkelvei, samt kollektivtilbud. Dette går rett inn i sentrumsutviklingen i Moss. Samlokaliseringen på Bylab Moss bidrar sterkt til formelt og uformelt samarbeid mellom de som jobber med utvikling av Moss og til en utadrettet profil som er inviterende for byens innbyggere og næringsliv.

Figur 4.25 Bylab med mangfoldige funksjoner midt i gågata i Moss.

Foto Terje Pettersen.

Etableringer i sentrum. Det legges særlig vekt på etableringer på bakkenivå langs den vedtatte sentrumsaksen der det skal «lyse i alle vinduer». Det jobbes med å fylle ledige lokaler både gjennom temporære tiltak og mer varige etableringer. Med bakgrunn i vedtatt fylkesplan og kommuneplan jobbes det strategisk for å styrke offentlige utadrettede arbeidsplasser i sentrum, samt å hente statlige arbeidsplasser til Moss.

Kirketorget og Kirkeparken, som var det gamle handelstorget utenfor Moss kirke, ble i 2016 bygget om fra parkeringsplass til et bilfritt byrom med lekeplass, gressarealer, benker og fontener. Det ble også etablert en ny restaurant med uteservering på torget. Det er Moss kommune som sto for opprustingen, planlagt i åpen dialog med byens innbyggere med innspillsrunder på Bylab Moss. I 2017 ble det også anlagt en flott kunstfrossen skøytebane i den tilliggende Kirkeparken. Her har Lions sponset fine Vestre-benker rundt skøytebanen, matchet med tilsvarende beløp fra Byliv Moss, mens Kirkens Bymisjon driver gratis utlån av skøyter og annet fritidsutstyr gjennom «Skattekammer-ordningen» som to av byens banker har bidratt til med nærmere 100 000 kr.. Lag og foreninger drifter kiosken «Kråkebua» som Moss kommune har satt opp gjennom midler fra bl.a. Byliv Moss.

Figur 4.26 Vinter og skøytestemning ved Paviljongen

Foto: Anne Manglerud.

Bymiljøtiltak. Gjennom Byliv Moss gjennomføres det en rekke mindre fysiske bymiljøtiltak i samarbeid mellom kommunen og private aktører. Dette er tiltak som kommer i tillegg til de store investeringene knyttet til etableringen av blant annet Kirketorget (se over). For eksempel er det satt ut store «Audunstoler» i flere av parkene, bekostet av lokal bank og Moss kommune, oppgradering av Fleischerparken ved Mossesundet med ny aktivitetspark gitt av Moss Idrettsråd, samt bade- og badstuanlegg gitt som gave fra DnB-stiftelsen.

Kunst i offentlig rom. Byliv Moss har inngått en 3-årig samarbeidsavtale med Østfold Kulturutvikling om gjennomføring av årlige kunstarrangementer i offentlige byrom i perioden 2018-2020. Moss kommune har mottatt midler fra LOK-ordningen til KORO for å videreutvikle dette til en varig strategisk satsing etter 2020. Det samarbeides nært med bl.a. Galleri F15 og med samtidskunstfestivalen Momentum.

Felles åpningstider. Handelsstanden samarbeider om å ha felles åpningstider. 80-90 % kjører nå de samme åpningstidene.

Arrangementer og opplevelser i sentrum. Av og til er det kommunen som står for arrangementer, andre ganger er det bare sentrumsforeningen eller gårdeierforeningen, noen ganger fellestiltak. Det er utarbeidet et årshjul der alle arrangementene er satt opp så det skal være oversiktlig og forutsigbarhet.

Eksempler er:

• Christian Frederik - dagene er en årlig tidagers feiring i august til minne om Mossekonvensjonen og freden i 1814. Moss kommune er hovedansvarlig, men arrangementene gjennomføres i nært samarbeid med en lang rekke aktører innen byens kultur- og næringsliv. som f. eks, Mossefossens venner. 14. august er offisiell flaggdag i Moss til minne om Mossekonvensjonen, og da serveres det «fossefrokost» i regi av Mossefossens venner.
• Mossedagene er sentrums årlige markedsdager i juni der mange ulike aktører samarbeider om en lang rekke arrangementer som f.eks. foodtruckfestival, Bondens Marked m.m. Dette er en felles innsats der mange bidrar, f.eks. gir gårdeiere strøm til uterommene der det trengs (belysning, til boder etc) og handelsstanden og mange frivillige bidrar for å fylle gatene med liv.
• NonStop Internasjonale Teaterfestival arrangeres i september hvert år. Festivalen eies og drives av privatpersonene Geir Meum Olsen og Per Olav Sørensen med kommunal støtte og den gjennomføres i nært samarbeid med Moss kulturhus, Moss I Sentrum m.fl.
• Arrangementer i Moss kulturhus. De involverer ulike aktører, også næringslivet, til sine arrangementer som f.eks. Musikkfest Moss i juni og byfest under Christian Frederikdagene i august. Moss kulturhus er nyetablert som en kommunal kulturvirksomhet. Oppusset og totalrenovert kulturhus åpner i januar 2020.
• Kulturell pub-runde. Byliv Moss har bidratt til at utelivsbransjen samarbeider på nye måter. Moss I Sentrum (MIS) inviterte til idémøte som resulterte i utprøving av kulturell pub-runde, der utestedene inviterte ulike typer artister og musikere til sin pub en felles lørdag i april. MIS var koordinator. Allerede det første året (2018) ble dette en suksess med 500 besøkende på dagtid, året etter kom det 700, flere kom fra andre steder enn Moss. Utelivsbransjen har økt som følge av dette. Neste år skal det utarbeides kart over hva som skjer hvor.

Figur 4.27 Mossedager.

Kilde: Foto Ingeborg Thorsland

Erfaringer, forutsetninger og utfordringer

Erfaringer med denne samarbeidsformen. Moss kommune trekker frem samlokaliseringen med flere samarbeidspartnere i ByLab (se over) som en viktig suksessfaktor; partene som jobber med byutvikling er nær «der det skjer noe» ute i byen og nær hverandre. I følge kommunen blir det en helt ny måte å tenke byutvikling på. Erfaringen er også at ByLab trekker andre typer folk inn med andre input som det er viktig å sette sammen. Tidligere var det en tendens til liten kommunikasjon mellom aktører på «hver sin tue». Etter at samarbeidet Byliv Moss kom i gang ser aktørene nye måter å jobbe på og de samarbeider bedre og annerledes. Det er viktig at man møtes jevnlig og ikke bare har skriftlig kommunikasjon. Nå arbeider aktørene i mye større grad for det felles målet å styrke sentrum. Det har skjedd mye positivt de siste årene, også ved at de frivillige foreningene har kommet mer med og vil ta del i utviklingen av Moss.

Erfaringen er at det tar tid å utvikle tettere samarbeid og at det er viktig å vurdere ulike måter å formalisere samarbeid på, avhengig av type prosjekt eller prosess. Mye av det som skjer nå er tillitsbasert, noe som i seg selv er verdifullt, men en sterkere formalisering av samarbeid kan bidra til at det ikke blir så personavhengig, men følger prosjekter. Dette vil samtidig styrke forutsigbarheten. Oppfatningen er ellers at en sterkere formalisering vil bidra til at det blir tydeligere hva som forventes av et samarbeid og at det ikke bare er kommunen som «eier» prosjektene, men også private aktører. På den måten blir det mer likeverdig samarbeid.

Moss kommune har for øvrig gjennom «Levende Lokaler»-prosjektet etablert et samarbeid med Hamar og Skien der man i samarbeid med NIBR/OsloMet og Doga søker midler til et utviklingsprosjekt for å styrke samarbeid og partnerskap i sentrumsarbeidet.

Å se gevinster. En viktig forutsetning er at partene opplever at det ligger gevinst for dem på kort eller lengre sikt. Det er ikke alltid like lett å få private aktører til å se gevinstene av samarbeidet, selv om det skjer en positiv endring med nyere generasjoner; de ser mer muligheter og er mer åpne for nye samarbeidsformer.

Å integrere nykommere. Pendelen er nå i ferd med å snu; fra at alt skulle ut av sentrum til at det nå skal tilbake. Det er viktig å ta vare på de som skal etablere seg i byen, integrere dem og ta vare på dem, hjelpe dem til å bli kjent så de får en god start. Moss I Sentrum fungerer som en aktiv brobygger og koblingsaktør der nye bedriftsaktører introduseres for så vel andre private i byen som offentlige aktører på rådhuset og ByLab’n. Aktive hilserunder og invitasjon til møter er viktig i dette.

Figur 4.28 Lekeplass og møteplass på Kirketorget.

Foto Vibeke Arnesen.

Tverrsektoriell oppslutning i kommunen. Byutvikling forutsetter at ulike kommunale etater og aktører samarbeider; fra plan og byggesak til næring og kultur. De som jobber internt i kommunen med sentrum må samarbeide og tenke «likt», dvs. dra i samme retning mot et felles mål om bedre byliv og passe på så de ikke snakker med «to tunger» overfor private.

Kommunens samfunnsutviklerrolle aktiveres. Kommunen må gå ut av forvaltnings- og myndighetsrollen og mer inn i samfunnsutviklerrollen. Byutvikling i samarbeid med private aktører i næringsliv, innbyggere og sivilsamfunn fordrer en ny rolleforståelse og større likeverd. I Moss er det dessuten en klar erkjennelse at frivilligheten må med på laget med alle sine ressurser og at det etableres et tillits- og dialogbasert samarbeid med dem.

Fylkeskommunens rolle som utviklingsaktør. Det er viktig at det kommer tydelige signaler fra myndighetene om arealbruk og de store strategiske plangrepene. I Moss har de erfart at Fylkeskommunen har gjort mye riktig de siste 10-12 årene med å legge føringer for detaljhandel, lokalisering av offentlige arbeidsplasser. Fylkeskommunen har vært tydelige på at alle funksjonene skal være i sentrum.

Formalisering av offentlig – privat samarbeid. Erfaringen er at en sterkere formalisering og tydelig avtale vil kunne bidra til mer forutsigbarhet, at forventninger til partene klargjøres og at eierskapet til prosjektene styrkes blant flere. Moss kommune ønsker seg et bedre verktøy for hvordan de skal jobbe videre, gjerne skulle de ønske å gå videre med BID. Oppfatningen er at det må være en god balanse mellom restriktive virkemidler og god utvikling.

Figur 4.29 Kirkeparken i sentrum.

Kilde: Foto Vibeke Arnesen