Narvik: transformasjon i hjertet i byen

Ett utviklingsprosjekt forandret sentrumskjernen

Midt i bykjernen, med rådhuset og deler av Storgata som nærmeste naboer, var det et stort areal med en lite brukt park og en parkeringsplass, en sliten drosjebu og et gatekjøkken. Nå ligger det et stort nytt bygg der som huser Sparebanken Narvik, Narvik bibliotek med caféen Punktum, Narvik Krigsmuseum og krigsdokumentasjonssenteret «Stiftelsen Narviksenteret», Ofoten Tingrett, «Vekst og trivsel» (møtested for kultur og kulturnæringer), Visit Narvik og turistkontoret og andre bedriftsleietakere. Utenfor er det anlagt et nytt og bedre torv og en stor lekepark. Det er i dag om lag 100 arbeidsplasser i bygget, samtidig som virksomhetene tiltrekker seg kunder, forbindelser, brukere og besøkende.

Dette komplekset, kalt «Det 4.hjørnet», er eksempelet på offentlig – privat samarbeid fra Narvik. Hvordan kom dette samarbeidet i stand, hvilke aktører var med på laget, hvordan er det finansiert, hvordan rigget de prosessen og hvilke erfaringer har de om forutsetninger og utfordringer?

Figur 4.30 Narvik torg i 2013 (til venstre) og i 2019 (til høyre) med lekeplass og grøntanlegg, bibliotek, kafé, turistkontor, museum, sparebank, tingrett mm..

Foto Kristoffer Klem Bergersen.

Bakgrunn og initiativ

Narvik ble etablert som «malmby» ved forrige århundreskiftet. Årlig fraktes nå mer enn 20 millioner tonn over Ofotbanen fra Norrbotten i Nord-Sverige til Narvik - og skipes ut over Narvik havn. For 30-40 år sidene lå malmdungene åpent tett inntil bysentrum og preget bybildet. Det store arealet på «Det 4. hjørnet» i sentrum var som nevnt ikke spesielt pent. Tanken var at det nye anlegget skulle forskjønne sentrum med et spesielt signalbygg og med fine uterom med grøntareal, lekeplasser og sitteplasser. Et kvalitativt bedre sentrum som kanskje også kan bidra til det som øker bolysten.

Prosjektet er drevet frem av stiftelsen «Forte Narvik», som er stiftet av Sparebanken Narvik, og har som «allmennyttig formål å bidra til langsiktig vekst i Narvikregionen gjennom investeringer i næringsvirksomhet». Mer attraktiv Narvik-region skal skje ved (i) etablering av arbeidsplasser, (ii) styrke bolyst, trivsel og aktivitet og (iii) byutvikling.

Sparebanken Narvik og dets stiftelse Forte Narvik så en mulighet for samhandling mellom flere aktører da sparebanken selv trengte nye lokaler. Biblioteket i byen holdt til i nedslitte og dårlige lokaler i kjelleren på baksiden av rådhuset. Narviksenteret, som er krigsmuseum og dokumentasjonssenter, hadde også kummerlige forhold. Turistkontoret trengte en mer sentral beliggenhet. Sparebanken så muligheter for samarbeid og samlokalisering med alle disse aktørene om et nytt bygg på denne sentrale tomten. Stiftelsen Forte Narvik fikk ansvaret og realiserte prosjektet i samarbeid med kommune, fylkeskommune og stat, samt de ulike aktørene som hadde behov for nye lokaler.

Prosessen med å få ulike aktører med på prosjektet

Kommunen gjennom sitt eiendomsutviklingsselskap Narvikgården AS eide arealet og et bygg som sto på deler av tomta. En reguleringsplan-prosess ble startet opp i samarbeid mellom Forte Narvik og Narvikgården. Parallelt ble en erfaren lokal leder med et stort lokalt og regionalt nettverk engasjert som prosjektansvarlig. På vegne av Forte Narvik og prosjektet startet han prosessen med å få finansiering og samarbeid på plass, selv om det formelle med regulering og annet ikke var i havn, - en risiko banken og stiftelsen hadde råd til å ta.

Et viktig grep var å gå bredt ut i alle nettverk for å forankre prosjektet og få tilslutning blant både private, kommuneadministrasjonen og politikere. Prosjektet er drevet frem av tverrpolitisk enighet hele vegen. Det som er lokalpolitisk behandlet er reguleringen av arealet og kjøpet av bibliotekseksjonen (se under om seksjonering). Kommunen stilte krav i henhold til rekkefølgebestemmelser om torvet, offentlige trapper i sentrum, en ny vei og kulvert på baksida av bygget, parken og lekeplassen, samt heis- og trappeadgang til p-hus under gatenivå.

Figur 4.31 Lekeplassen brukes mye, sommer som vinter. Bygd av privat aktør, vedlikeholdes av kommunen.

Foto Forte Narvik.

Kommunen og prosjektansvarlige samhandlet godt med Nordland fylkeskommune, for å få de til å bidra med kultur- og stedsutviklingsmidler. Det samme gjaldt den politiske prosessen med å få nytt nordnorsk krigsmuseum på statsbudsjettet. En Stoltenberg-regjering bevilget de første midlene, og Solberg-regjeringen fulgte dette opp. Narvik kommune vedtok å kjøpe det gamle museumsbygget som Røde Kors eide og selge det til Narvikgården (eiendomsselskapet til kommunen). Fra kommunens side har rådmannsteamet vært tett på prosjekteringsgruppa og involvert hele vegen.

Idéen ble unnfanget i 2010, forankringer, prosjektering, omregulering, finansiering etc. foregikk fra 2011 til 2014, da byggingen startet. I 2016 sto det hele ferdig, bygd innenfor budsjettet på 360 mill.kr. (inkl. mva).

Eierskapsmodell og økonomisk spleiselag

Komplekset er basert på seksjonering med underliggende kontrakter: Narvikgården eier grunnen og fester til sameiet «Det 4. hjørnet», kommunen eier bibliotekseksjonen, lokalene til krigsmuséet og dokumenstasjonsenteret eies av Stiftelsen Narviksenteret (finansiert av staten), Sparebanken Narvik eier bankseksjonen og stiftelsen Forte Narvik eier det øvrige. Stiftelsen leier ut til andre «allmenne» virksomheter, som tingretten, caféen, turistkontoret og det nordnorske Bompengeselskapet Nord AS. Man har altså valgt en sameiermodell der hver enkelt eier sine egne lokaler (seksjoner), bortsett fra de som er leietakere. Vedlikehold av bygningen («skallet») og drift av bygg og utearealer finansieres av leieinntekter og det som seksjonseierne betaler i «felleskostnader».

Prosjektet hadde en totalkostnad på drøyt 360 mill.kr. Økonomisk er byggingen et spleiselag mellom flere offentlige og private aktører (tall i mill.kr.), der hovedbidragsytere er disse:

• Stiftelsen Forte Narvik som byggherre og eier av 2 seksjoner (ca. 81 mill.kr.)
• Sparebanken kjøpte bankseksjonen (ca. 82 mill.kr.)
• Kommunen som eier av bibliotekseksjonen (ca. 84 mill.kr.)
• Narviksenteret/krigsmuseum, via Kunnskapsdepartementet (ca. 111 mill.kr.)

Bakom tallene og prosjektet ligger også:

• Stiftelsen Forte Narvik var byggherre og tok sammen med banken initielle kostnader
• Narviksenteret/krigsmuseet var medbyggherre
• Kommunens selskap Narvikgården AS var grunneier og avgjørende samarbeidsaktør
• Nordland fylkeskommune medfinansierte med kulturhusmidler 20 mill.kr. til bibliotek mv. I tillegg stedsutviklingsmidler til utearealer i et nabostrøk
• Sparebanken Narvik sponset bibliotek med 20 mill.kr.
• Forte Narvik betaler Narvik kommunes renter på lån til formålet i fire år

Bygget fikk av fylkeskommunen status som regionalt kulturhus, gitt det nye biblioteket og kulturmøteplassen, og fikk derfor betydelige kulturhusmidler derfra. I tillegg bevilget fylket stedsutviklingsmidler til andre arealer i sentrum.

Erfaringer, forutsetninger og utfordringer

Byggingen av dette nye næringsbygget/samfunnshuset med tilhørende utearealer midt i hjertet av byen har i stor grad transformert sentrum. Det beskrives som et kjempeløft for hvordan sentrum fremstår. Folk i byen er veldig positive, bygget og uteområdet er i ivrig bruk året rundt, det er blitt en ny møteplass, og det er blitt mer liv i sentrum. Biblioteket har gått fra å være nærmest usynlig til å bli et mini-kulturhus, en debatt- og møtearena, og har tre-doblet besøkstallet.

Lokalavisa Fremover fulgte prosessen nøye og bidro til transparens i prosjektet, også til kritiske blikk på hva som foregikk og på uavklarte spørsmål underveis. Avisen var positiv til forskjønningen, møteplassen og samfunnshuset i sentrum, og da den refererte fra åpningen ble ord som «flott», «utrolig», «et samfunnskollektiv» og «kunnskapshus» tatt i bruk.

En gjennomgående erfaring er at ulike offentlige og private aktører har en del sammenfallende interesser og at det er helt nødvendig å samarbeide bredt for å få til slike større byutviklingsprosjekter. Biblioteket, muséet og banken hadde alle dårlige og lite egnede lokaler og beliggenheter – og det offentlige arealet i sentrum var lite innbydende og lite brukt av allmennheten. Ingen ville alene ha bygd – eller fått lov til å bygge - nye lokaler på denne tomten. Men sammen kunne de skape et nærings- og samfunnsbygg – og nå er de altså samlokalisert med hverandre og en rekke andre virksomheter.

De har gjort seg mange erfaringer om viktige forutsetninger, samtidig som de forteller om typiske utfordringer med et slikt anlegg og en komplisert prosess.

Samarbeid + spleiselag= ressurser. Samarbeid utløser midler fra ulike offentlige og private kilder, en forutsetning for å få finansiert så store prosjekter. I denne sammenheng blir «1+1 mer enn 2». Narvik kommune er klar på at de ikke kunne fått til dette anlegget. Men noen må ta initiativet, og her var det Sparebanken Narvik og Forte Narvik som så muligheten og fikk alle andre med. Det ses også som positivt at det ikke bare er kommunen som skal drive byutvikling, men at private aktører også ser seg i en aktiv rolle. Alliansebygging tidlig i prosjektet er svært viktig for at mange aktører involverer seg og drar lasset sammen.

Figur 4.32 Samdrift i moderne bygg. Bibliotek, turistkontor og krigsmuseum har samme kundesenter. Kaféen og tingretten har samme inngang.

Foto Forte Narvik.

Klare avtaler. Det er viktig med klare avtaler, også etterpå i drifts- og vedlikeholdsfasen. Dette sikrer felles forståelse for hvordan anlegg og arealer skal brukes, hvem som gjør hva og hvem som dekker kostnader til vedlikehold. Slik forebygges fremtidige konflikter, også for eventuelle nye samarbeidsprosjekt.

Hvem skal betale? Utfordringer i planlegging og prosjektering oppstår i en del tilfelle der det ikke er opplagt hvem som skal bekoste hva. I Narvik ble det f. eks. spørsmål om hvem som skulle betale nyanlegg av en vei bak «Det 4. hjørnet»- anlegget, for gangvegen forbi krigsmonumentet og nasjonalmonumentet Trinigon, for varmekabler fra hotellet via det nye anlegget til rådhusplassen, og for vedlikehold av grøntarealer på offentlig tilgjengelige områder i tilknytning til «Det 4. hjørnet». Slike mer og mindre uforutsette spørsmål kan det bli uenighet om, også internt i kommunen. Erfaringen er at man må avtalefeste så mye som mulig, være forberedt på å inngå kompromisser og å gå inn i bytteavtaler som gagner de ulike aktørene, «for man har jo til syvende og sist felles samfunnsinteresser!», som en sier det.

Tett dialog og transparens. Også tett dialog underveis bidrar til å minske misforståelser og at man hele tiden forsikrer seg om at alle parter har felles forståelse av kjernebeslutninger. Det viser seg at overaskende uenighet om detaljer kan forsure prosesser. Erfaringen er at transparens bygger tillitt; og i denne prosessen kjørte de med «åpen bok», dvs. at ingen tall i regnskapet ble holdt skjult.

Forandringer underveis er kostbart, også fordi det kan bidra til at prosesser stopper opp, penger kan da gå tapt og samarbeidsklima forverres. Derfor er det svært viktig at prosesser organiseres med god styring og kommunikasjon, med det som betegnes som et «godt hierarki». Organiseringen må både ivareta brukermedvirkning og åpne prosesser, og ha en entydig (ikke fragmentert) ledelse og en tydelig leder. I dette tilfelle var det én erfaren prosjektleder (sivilingeniør) som hadde styringen og alle avgjørelser måtte gå gjennom han for faglig og økonomisk vurdering. Prosjektleder rapporterte til daglig leder/prosjektansvarlig som igjen hadde en styringsgruppe over seg.

Politikere må være godt orientert hele vegen i slike omfattende prosjekter.

Figur 4.33 Det 4. hjørnet 2019, sett fra sør fra toppen av nytt Scandic hotel. I bakgrunnen det nyrenoverte rådhuset.

Foto Forte Narvik.

Anerkjenne initiativ og innsatser. Det er viktig å «heie» på dem som tar initiativ og som faktisk setter i gang brede prosesser. I dette tilfelle var det styreleder og banksjefen i Sparebanken Narvik som tok initiativet, direktøren i Narvikgården som hadde en visjon for sentrum, og daglig leder/prosjektansvarlig i Forte Narvik som holdt fart og hadde gjennomføringsvilje.

Gjensidig respekt er avgjørende. Slike store prosjekter som «Det 4. hjørnet» i Narvik krever mye av partene, de har forskjellige roller i prosessen og det er viktig å ha respekt for samarbeidspartnere og deltakere som har andre roller, ståsteder og interesser. Men det kan være krevende når kommunale beslutningssystemer- og kulturer møter de private. «Vi må dytte hverandre når vi skal realisere noe helt nytt, vi må forhindre at det blir somling….man må ha litt trøkk», sier en privat aktør. Respekt for hverandres roller handler også om at man i mindre byer, der engasjerte folk gjerne har flere fremtredende roller («hatter»), klarer å tone ned noen av sine andre roller som ikke er relevante i prosessen. Rolleutøvelsene bør preges av raushet og romslighet overfor samarbeidspartnere, da glir samarbeidet mye bedre.

Godt samarbeid med myndighetsaktører er viktig for private eiendomsutviklere. Forte Narvik fremhever betydningen av godt samarbeid med kommunen, fylkeskommunen og staten. Private må ha respekt for at kommunen har ulike roller å utøve, og her dreide det seg både om at kommunen både var interessent (bibliotekseksjonen), forvaltningsmyndighet og reguleringsmyndighet.