«Opplev Rendalen»: BID-modell for samarbeid

Bakgrunn

Rendalen del av et større utviklingsprosjekt

«Opplev Rendalen» retter seg både mot tilreisende, egne innbyggere og lokalt næringsliv. Rendalen i Østerdalen, med 1787 innbyggere, er den 3.største hyttekommunen i Hedmark med om lag 2600 hytter. Reiselivsnæringen har både hyttebesøkende og andre tilreisende som målgruppe og har mye å si for det lokale næringsliv og tilbud av lokale arbeidsplasser. Kulturbaserte identitetsprosjekter og arrangementer er av betydning både for besøkende og de som bor der.

Figur 4.34 Kulturarrangement på Fiskvollen. Sølen i bakgrunnen.

Foto John Fiskvik.

Prosjektet bygger på tidligere erfaringer fra deltakelse i et Interreg-prosjekt mellom Fjellregionen i Norge og Dalarne i Sverige om utprøving av en såkalt BID-modell (Business Improvement District (se under) for lokal nærings- og stedsutvikling. Planen var å videreføre dette for å utvikle en skandinavisk modell med frivillig deltakelse av partnere, der både geografisk og tematisk BID kunne testes. Dette betinget økonomisk tilskudd fra Hedmark fylke, noe de i 2018 ikke fikk. Derimot gav fylket nabokommunen Stor-Elvdal støtte til et nærings- og samfunnsutviklingsprosjekt som bygger oppunder fylkets «Regional plan for opplevelsesnæringer». Forutsetningen var at Rendalen med sin erfaring ble koblet på som samarbeidspartner. Derfor jobbes det nå med en felles overbygning «Opplev Østerdalen» der reiseliv, næringsutvikling, stedsidentitet og bolyst ses i sammenheng. I presentasjonen her er det imidlertid kun Rendalens prosjekt som beskrives ettersom de er kommet lengst og viderefører erfaringene fra Interreg-prosjektet og er i prosess med en ekstern prosessleder. BID-formaliseringen er i skrivende stund på skissestadiet i denne tematiske «Turisme/besøks-BID», en BID-type som er en kjent organisering i utlandet, men ikke her til lands. Skissen med samarbeidsområder, deltakere og forpliktelser beskrives lenger ut. Opplegget er overførbart til sentrumsarbeid i byer.

Hva er BID?

BID ble først igangsatt i Canada på 1970-tallet som et verktøy for å utvikle sentrumskjernen i byer for å møte konkurransen fra eksterne kjøpesentre. Siden den gang er det prøvd ut ulike BID-modeller for praktisk og økonomisk samarbeid mellom berørte parter; som kommune, gårdeiere, handel og organisasjoner innen et gitt geografisk eller tematisk område. I dag finnes det 1300 BIDs verden over. I 2013 tok Länsstyrelsen i Dalarna i Sverige og Fjellregionen i Hedmark initiativ til å teste ut BID med sikte på å finne frem til grenseregionale samarbeidsmodeller som fletter sammen bedriftsutvikling og stedsutvikling:

BID-arbeidet i grenseregionen startet ut fra et slikt grunnlag:

• Definere et avgrenset geografisk/tematisk område
• Fremstille en felles visjon, mål og forretningsplan
• Utforme en tydelig ansvarsfordeling og finansieringsplan
• Danne en fungerende arbeids- og referansegruppe
• Utpeke en BID-manager som leder det operative arbeidet lokalt

Et annet særtrekk er at denne BID-modellen tar deltakerne fra næringsliv og kommune gjennom en prosesssystematisert i 7 steg i en periode på 1,5 år. Hvert steg samordnes av BID-manageren (i Norge har en person dekket flere kommuner) og for hvert steg finnes det tilgjengelige coaching-ressurser for deltakerne.

Mens BID-modeller i andre land som oftest er regulert ved forpliktende deltakelse, er frivillighet sentralt i Sverige og Norge. Regjerningen støtter mer forpliktende offentlig- privat samarbeid, men ønsker frivillighet i deltakelsen lokalt. I Sverige ser Riksdagen BID-modellen som et godt samarbeidsverktøy og støtter prosjekter for å fremskaffe mer erfaring. Målet er å utvikle dette videre til en skandinavisk modell som kan anvendes også i andre type kommuner/byer. Mangelen på lovverk (frivillighet i stedet for tvang) kan analyseres som en styrke og ikke en svakhet når den indre motivasjonen for å oppnå resultater sammen øker.

Samarbeidsmodell og hovedaktører

Mye av planleggingsarbeidet er gjennomført og det foreligger en skisse til samarbeidsavtale. De er i prosess med å formalisere samarbeidet som BID.

Formål og innhold i samarbeidet

«Opplev Rendalen» skal arbeide for å (i) ivareta mulighetene for næring i et definert område, (ii) tiltrekke seg og ta vare på virksomheter og (iii) etablere arbeidsplasser og ta vare på livskvaliteten for dem som bruker området. Næringsutvikling og verdiskaping er det sentrale, sammen med styrking av stedsidentitet og bolyst. Strategiske mål beskrives slik:

• Styrke samarbeid og kompetanse. Vi arbeider sammen i en ny plattform og med en ny retning med basis i bærekraftighet. Dette utløser engasjement og utvikling.
• Ivareta verdier, utvikle omgivelser og ressurser. Våre attraksjoner og historiske omgivelser må tilrettelegges slik at vi skaper lokal stolthet og styrer de besøkende til gode opplevelser.
• Øke oppmerksomhet og særpreg. Vi bygger økt oppmerksomhet og synlighet for Rendalen. Denne er spisset mot de fortrinn vi har i vår natur, kultur og menneskelige ressurser.
• Skape salgbare opplevelser. Vår tilnærming til opplevings- og attraksjonsutvikling skaper særpreg og kvalitet. Det leder til et titalls salgbare kvalitetsprodukter, samt arrangement med overskudd.

Figur 4.35 Multetur i Rendalen.

Foto Hilde Fiskvik.

Hovedaktører i samarbeidet

Lokalt næringsliv, Sølen landskapsvernområde og Rendalen kommune er de viktigste samarbeidsaktørene. Styringsgruppa for «Opplev Rendalen» består nå av:

• Rendalen kommune: kultursjef, nærings- og samfunnsutvikler og organisasjonskonsulent
• Ordfører
• Leder i Næringsforeningen i Rendalen
• Leder av «Rendalen Naturligvis» (felles overbygning for reiselivsbedriftene)
• Verneområdeforvalter Sølen LVO (Fylkesmannen i Hedmark)
• Leder Anno museum: Museene i Nordøsterdalen
• Ekstern konsulent

Interessenter og framtidige partnere i en BID-avtale vil (sannsynligvis) være Rendalen Næringsforening, Rendalen Naturligvis, Sølen verneområdestyre, Fjellregionen (regionråd), enkeltbedrifter som Øiseth hotell AS, Storsjøsenteret AS, Lia gård (retreatsenter) og organisasjoner som Bygdemuseets venner, Rendalen bygdekvinnelag, Pilegrimsnettverket Østerdalen og landbruks- og grunneierorganisasjoner.

Samhandling, forventninger og forpliktelser i et BID-samarbeid

BID skal sikre en systematisk, langsiktig samhandling mellom private og offentlige deltakere mot felles mål og med en forpliktende plan for satsingen. BID-samarbeidet vil bygge på en felles forretningsplan og årlige handlingsplaner. I skissen til samarbeidsavtale er forventninger og forpliktelser til deltakende parter slik beskrevet:

• Deltaking på arbeidsverksteder og i arbeidsgrupper. Samarbeidspartnerne deltar på nærmere bestemte arbeidsverksteder og i relevante arbeidsgrupper.
• Utvikling av samarbeidskultur og nettverk. Samarbeidspartnerne bidrar til utvikling av samarbeid på tvers av bransjer og organisasjoner, samt en kultur for kunnskapsdeling, nettverksbygging og entreprenørskap.
• Kvalitet og bærekraft. Samarbeidspartnerne bidrar til å utvikle Opplev Rendalen med en høy kvalitetsstandard på produkter og innhold med en basis i bærekraft (Jfr. de 10 prinsipper for et bærekraftig reiseliv).
• Kompetanse. Samarbeidspartnerne bidrar til kompetanseutvikling ved å bidra med egen kompetanse i utvikling av tilbud og tiltak.

Samvirkeforetak som formalisering

Det er aktuelt å formalisere BID-samarbeidet i form av et Samvirkeforetak (SA). Hovedformålet i et samvirkeforetak er å fremme medlemmenes økonomiske interesser; gjennom samarbeid får de oppfylt sine økonomiske interesser, enten som ansatt, leverandør eller kunde hos samvirkeforetaket. Dette formålet tolkes vidt og samvirkeforetak kan da benyttes av sammenslutninger av personer som i ulik grad driver næringsvirksomhet. For eksempel er et veilag eller et grunneierlag egnet som samvirkeforetak selv om den økonomiske virksomheten ikke er stor. Ellers er medlemmenes behov for samarbeid viktigere enn at foretaket går med mest mulig overskudd.

Eksempler på innhold og organisering av samarbeidet

«Opplev Rendalen», Veidemannskulturprosjekt og natur- og kulturbasert opplevelsessenter. Dette dreier seg om å finne frem til og utvikle Rendalens identitet knyttet til villmarksliv, fangst, fiske, jordbruk og skogbruk, samt handel med produkter fra slike virksomheter. Veidemannskulturprosjektet (2010 – 2013) dannet grunnlaget for innsatser som kunne gi enda mer verdiskapning enn det tradisjonelle landbruket og skogbruket. Dernest kom en forstudie av Rendalen bygdemuseum med sikte på å utvikle dette til et natur- og kulturbasert opplevelsessenter og en videreføring inn i BID-satsingen med Fjellregionen/Dalarna (2016-2018). Erfaringene med BID som prosessverktøy og det offentlig-private samarbeidsgrunnlaget fra dette tas nå videre i «Opplev Rendalen» og «Opplev Østerdalen».

Figur 4.36 Fiskvollen ved Sølensjøen. Landets største og best bevarte innlandsfiskvær.

Foto John Fiskvik.

Samarbeid med nabokommunen Stor-Elvdal er som beskrevet innledningsvis støttet av Hedmark fylke. «Opplev Rendalen» og «Opplev Stor-Elvdal» skal ha en fellesoverbygning i «Opplev Østerdalen» rettet mot at de begge er et reisemål i seg selv, samtidig som de vil styrke stopp-effekten på gjennomreisende. Den gamle Øst-Vest aksen på ca. 50 mil fra Trysil/Engerdal over til Gudbrandsdalen og helt til Luster i Sogn, har fått ny aktualitet. Den byr på mange muligheter til små og korte «avstikkere» til kultur- og historiebaserte opplevelser, nye reiselivsopplevelser og svært varierende naturopplevelser. Dette vil promoteres i et stort nybygg i sentrum av Koppang i Stor-Elvdal, samt på Rendalstunet i tilknytning til Rendalen Bygdemuseum rett nedenfor kommunesenteret i Rendalen. Potensialet vil forsterkes når den nye internasjonale flyplassen i Sälen rett innenfor svenskegrensen åpnes i desember 2019. I styringsgruppa for dette samarbeidet sitter ordførerne og næringssjefene i de to kommunene, kultursjef og organisasjonskonsulent i Rendalen, webredaktør/idrettskonsulent i Stor-Elvdal, leder for Norsk kultursenter og Stor-Elvdal hotell, samt leder i næringsforeningen i Rendalen.

«Opplev Rendalen»: nettbasert portal. Det pågår nå et omfattende og overgripende arbeid med å få etablert en digital portal som er nyttig og interessant for både tilreisende og fastboende: informasjon om opplevelser og arrangementer med kalender, gode turmål, kulturminner, overnattingsmuligheter, tjenester, tilbud og service, hyttetomter og boligtomter. Arbeidet dreier seg nå om å lage struktur, det tekniske og ikke minst innholdet. Her kan lokale næringsdrivende markedsføre seg, kulturlivet og frivilligheten kan spre informasjon, og det samme kan offentlige myndigheter gjøre. Å lage en slik digital portal vil også ha betydning for at det forpliktende BID-samarbeidet skal lykkes fordi partnere da vil få noe håndfast tilbake gjennom å inngå en samarbeidsavtale.

Veidemannsfestivalen har nå vært arrangert i 3 år; ulike kulturarrangement går av stabelen, næringsdrivende tilbyr sine lokale varer, samtidig som det arrangeres et fagseminar hvor interessante temaer innen veidemannskulturen- og historien belyses. I følge Kulturminneplanen, som nylig er laget, viser fylkesarkeologens utgravinger at det har vært bosettinger i Rendalen siden 4500 år f.Kr. og det er funnet stolpehull som antas å være fra 7500 år f.Kr. Det er tegn som tyder på at Rendalen har vært et maktsenter for internasjonal handel og kulturutveksling gjennom flere hundre år, blant annet på grunn fangst av rein og elg. Ønsket er å få etablert en kunnskapsbase for kulturminner, naturvern, forskning og dokumentasjon, noe som både kan bidra til styrket reiseliv og til nye kompetanse-arbeidsplasser.

Figur 4.37 Veidemannsfestivalen 2018. Marked, kulturliv og fagseminarer.

Foto Jo Stenersen.

Fiskemesterskap. Rendalen er et rikt fiskeområde med lange tradisjoner i fjellvann og elver. Storsjøen er Norges åttende største innsjø og viden kjent for kraftige storørreter. I mange år er det arrangert fiskekonkurranser og fiskefester med et økende antall deltakere; som NM i isfiske og NM i fluefiske. I 2020 arrangeres EM i fluefiske i Rendalen og Stor-Elvdal, samt at de har fått tildelt historiens første VM i fluefiske for damer. Fiskere fra om lag 20-30 nasjoner verden over ventes til disse mesterskapene, som gjennomføres som et samarbeid mellom grunneiere/rettighetshavere, fiskeforeninger, campingplassdrivere, hoteller, sportsbutikk og kommunene. I Rendalen er det registrert en dobling av fiskekortsalget på et par år, noe som også fører til økt omsetning på andre servicenæringer.

Andre samarbeid. Aktørene i Rendalen har deltatt på både Camp Villmark og Hyttemessen, noe som både vært god læring og har båret frukter. På Hyttemessen i 2019 var samarbeidet med Stor-Elvdal etablert, og det ble solgt tomter og tegnet kontrakter med entreprenører som et resultat av satsingen. Ellers har Næringsforeningen og kommunen samarbeidet på flere områder som kan tas inn under BID-paraplyen. Blant annet har det vært arrangert vertskapskurs og digitale workshops for dem som driver næring og ønsker å registrere sine virksomheter på facebook, instagram, tripadvisor, google mybusiness og google maps.

Erfaringer, forutsetninger og utfordringer

Samarbeid på tvers av bransjer. I Rendalen er både reiselivsbedrifter, håndverksbedrifter, handel og service og en rekke andre invitert inn i samarbeidet. Dette er en forutsetning for å få til en helhetlig satsing, noe som for øvrig også vil gjelde i byer som ser sammenhengene mellom bostedsattraktivitet, næringsattraktivitet og besøksattraktivitet.

Lokalpatriotisme er en drivkraft. Slike samfunnsutviklingsprosjekter tjener på å involvere deltakere som er lokale og som brenner for hjemstedet sitt. Stedstilhørighet kan utløse stort engasjement og bli en viktig faktor for å lykkes. Samtidig ligger en ressurs i at de har lokalkunnskap og lokale nettverk som kan mobiliseres og utnyttes.

Figur 4.38 Historiefortelling samler tilreisende og fastboende.

Foto John Fiskvik.

Utfordring å få med småbedrifter. I dag er det et begrenset og fragmentert reiseliv. Det krever en utstrakt prosess å utvikle de små bedriftene, eller etablere nye bedrifter og produkter, parallelt med å etablere felles virkelighetsoppfatning, utvikle et sentralt fellesgode (Rendalen Bygdemuseum - Rendalstunet) og opptre samlet omkring felles profil.

Nye prosjekter kan møte skepsis. For å lykkes må man mobilisere de som er spesielt interesserte og har en (egen)interesse i å investere tid og penger i prosjektet. Da må også «helheten hamres inn», dvs. at enkeltprosjekter vinner på å inngå i en større helhet. Ikke sjelden møter man skepsis mot nye grep eller produkter, eller en mentalitet som ikke rommer «applaus for naboen som får til noe», - begge dele kan fungere som barrierer. Sentrale aktører i nye prosjekt må være forberedt på også å håndtere slike utfordringer.

Privat og offentlig sektor er ulike. Selv om de enes om et felles mål, oppstår utfordringer underveis med at sektorene er relativt ulike med hensyn til handlingsrom (hva kan de beslutte eller ha råderett over) og tidsvinduer (private er vant til å ta relativt hurtige avgjørelser og gjennomføre/realisere ting raskt, mens kommuner har lengre beslutningsveger- og systemer, må ta mer helhetlige hensyn, forvalter lover og regelverk og har en annen kultur for prosesser). Som mange andre steder opplever næringslivsaktører at fremdriften i prosjektet er for svak, dvs. at det er for lite dynamisk og går for sent. «Folk i næringslivet tar vare på tiden sin og tid er penger», som en av dem sier. Kommunens deltakere erfarer på sin side utålmodigheten hos private samarbeidspartnere.

Forpliktelser ser forskjellig ut avhengig av ståsted. En annen utfordring er at mens en kommune kan forplikte seg gjennom planer, politiske vedtak og intensjonsutredninger, så vil næringslivet ikke forplikte seg før de faktisk ser hva prosjektet konkret går ut på og hva det innebærer for dem. Gevinsten ved å bruke ressurser inn i et samarbeid bør ligge relativt nært i tid, i overskuelig fremtid, såfremt det ikke er en helt opplagt investering på lang sikt. Verdiskaping er helt sentralt og nødvendig for næringslivet.