Drammen: «Byen vår Drammen» som samarbeidsarena

Målsettinger

Overordnet mål er å få vekst i befolkningen og bidra til etablering av nye arbeidsplasser, skape et levende sentrum for trivsel og tilhørighet, styrke byens omdømme og få flere til å få lyst til å flytte til Drammen. Flere større strategiske samarbeidsprosjekter skal bidra til dette:

• Omdømmeprosjekt for å bedre omdømmet og lysten til å flytte til Drammen
• Bylivsprogram for å styrke publikumsrettet virksomhet i sentrum
• Næringsvekstprosjekt for å gi vekst i antall arbeidsplasser
• Arrangementer for å skape trivsel og tilhørighet og mer liv i sentrum

Samarbeidsmodell og hovedaktører

«Byen vår Drammen» (BVD) ble etablert som sentrumsorganisasjon allerede i 1992. Initiativtakere var Drammen kommune, Sentrumsgårdeierne (gårdeierforening) og Drammen City (tidligere Drammen Handelstandsforening). Den tidligere Gårdeierforeningen og Handelstandsforeningen opphørte ved etableringen av BVD og inngikk som faglige grupperinger for hhv. gårdeiere/eiendom og handel/servering under BVD. Samarbeidet i Drammen er formalisert gjennom aksjeselskapet BVD, der styret består av 1 representant for handelsnæringen, 1 for eiendom, 1 for hotell/servering, 1 for annen næringsvirksomhet og 1 fra Drammen kommune. Selvstendige større prosjekter (se under) gjennomføres som partnerskap eller andre former for samarbeid.

Figur 4.13 Ypsilon bro har fått status som kjennemerke og er byens stolthet.

Kilde: Foto Trine Justad/Byen Vår Drammen

Samarbeidseksemplene nedenfor viser at det er etablert forpliktende partnerskap rundt flerårige prosjekter og årlige større arrangementer. BVD er en brobyggende aktør mellom kommunen og andre offentlige aktører på den ene siden og næringslivet og frivilligheten på den andre siden. Næringslivsaktørene som er involvert kommer fra handelsnæringer, hotell- og serveringsbedrifter, eiendomsutviklere/gårdeiere, kultur- og opplevelsesbedrifter og næringsforeningen. Fra offentlig sektor er kommunen involvert med virksomhetsområde for Byutvikling og for Kultur, idrett og byliv, samt med aktører for næringsutvikling, byggesak og planlegging. Topplederne for de ulike virksomhetsområder har for øvrig en samarbeids-gruppe internt i kommunen.

Forpliktende samarbeid er etablert for hvert enkelt prosjekt og arrangement, der Drammen kommune i en del tilfeller også går inn med økonomiske midler og næringslivet stiller opp med tilsvarende eller høyere beløp. Forpliktelser dreier seg også om å bære ansvaret for prosjekter og prosesser sammen og bidra med kunnskapsressurser og nettverksressurser.

Det er et viktig poeng at BVD opererer fritt mellom offentlig og privat sektor og drar fordel av å både være en del av kommunen og samtidig være eiet av mange næringsaktører. De sier dette gir en frihet i forhold til selskapets formål og overordnede rolle og at det bidrar til troverdighet og tillit både hos det offentlige og i næringslivet, blant annet fordi de oppfattes som en (mer) nøytral aktør. Fra kommunens side sies det at det er viktig BVD ikke er et kommunalt organ og at BVD tenker annerledes enn det kommunen og næringslivet kan gjøre hver for seg. Når BVD erfarer at de blir lyttet til i begge sektorer handler det også om at de med «ett bein i hver leir» har opparbeidet kunnskap om og forståelse for hver sektor sine betingelser, handlingsrom, agendaer og interesser. Samtidig som BVD er en brobygger-aktør ivaretar de en konstruktiv vaktbikkjerolle med blikk i begge retninger. For eksempel kan tilspissede diskusjoner om parkering i sentrum dempes når den fasiliteres av en nøytral brobygger som forstår argumentasjonen fra både de restriktive og de som vil ha fritt frem. Kommunale samarbeidspartnere ser BVD som en moderator som «får bort negativitet og får inn det positive». Dessuten oppfattes BVD å ha en pådriver-rolle; de kan dra i gang en del utviklingsprosjekter og arrangementer som kommunen ikke kunne ha gjort.

Formalisering av kommunens rolle er et viktig poeng i samarbeidsmodellen. I aksjeselskapet BVD eier Drammen kommune 32,9% mens de resterende aksjer er fordelt på ca. 175 bedrifter med relativt lik fordeling av eierandeler. Kommunen har bevisst holdt sin eierandel under negativ kontroll iht. aksjeloven, nettopp for ikke å dominere selskapet. Et annet bevisst valg er at kommunens representant i styret for BVD ikke er en politiker eller en med sentral stilling i administrasjonen, blant annet for at selskapet skal være fristilt fra politikk og viktige beslutninger/prosesser i administrasjonen. BVD har et utstrakt samarbeid med Drammen kommune på mange områder, men fremholder at alt gjøres forretningsmessig og uavhengig av interne prosedyrer og byråkrati i kommuneadministrasjonen.

Figur 4.14 Bragernes torg, det klassiske bybildet.

Kilde: Foto Trine Justad/Byen Vår Drammen

Eksempler på innhold og organisering av samarbeidet

Omdømmeprosjektet Drammen (2005–2016)

Omdømmeprosjektet handlet om å fortelle omverdenen om alle endringene etter den store bytransformasjonsprosessen og med mål om å styrke byens omdømme, skape lyst til å flytte til Drammen og å skape arbeidsplasser der. Et annet viktig mål var å involvere innbyggere og skape stolthet over egen kommune. De utviklet merkevaren Elvebyen Drammen, drev nettsiden drammen.no som blant annet rommet et digitalt næringslivsmagasin, og gjennomførte en lang rekke kommunikasjonstiltak og omdømmebyggende aktiviteter. Drammen gikk fra å være helt på bunn omdømmemessig til en plassering i toppen på barometermålinger.

Prosjektet ble etablert som et 50/50- samarbeid mellom Drammen kommune og næringslivet. Drammen kommune bidro med kr. 2 millioner årlig og næringslivet bidro med tilsvarende beløp gjennom en partnerskapsmodell som ble etablert med ca. 100 bedrifter. BVD var prosjektleder og ledet styringsgruppen, som for øvrig bestod av 2 representanter fra Drammen kommune og 2 fra næringslivet.

Bylivsprogrammet i Drammen (2014-2019)

Programmet er igangsatt på initiativ fra BVD og er organisert som et uavhengig prosjekt i selskapet. Målet med prosjektet er å styrke publikumsrettet virksomhet i sentrumsområdet. Virkemidlene er midlertidige og varige tiltak som bidrar til å gjøre sentrum mer levende og mer attraktivt. Eksempler: (i) eget prosjekt med graffiti i mørke underganger og større veggmalerier i byrom, til sammen rundt 5000m2 dekorert, (ii) Strømsø torgopprusting ved trafikknutepunktet ved jernbanestasjonen, (iii) omgjøring av Tollbugata til gågate med fokus på placemaking og publikumsopplevelser, (iv) ulike tiltak for grønn mobilitet for alle, inkludert el-sykkelutlån over en lengre periode fra biblioteket (v) midlertidige installasjoner og utstillinger i butikklokaler som har stått tomme. Det er om lag 25 prosjekter i programmet, hvorav ca. 1/3 er ferdigstilt.

Figur 4.15 Tollbugata en urban «up & coming» gate. Drammens svar på Grünerløkka.

Kilde: Foto Trine Justad/Byen Vår Drammen

Programstyret består av aktører som er opptatt av og har påvirkning på livet og attraktiviteten i sentrum: 2 representanter fra Drammen kommune, 1 fra Idrettssrådet, 1 fra Statens Vegvesen, 1 fra eiendomsbransjen, 1 fra serverings- og hotellbransjen, 1 fra handelsvirksomheter, 1 fra kultursektoren, 1 fra næringsforeningen, 1 innleiet prosjektleder for programmet fra selskapet Insam AS (Innovasjon- og samfunn), samt leder av styringsgruppen fra BVD. Programmet er forankret både i administrasjonen og på politisk nivå i kommunen, men de har ingen dominerende innflytelse på programmet eller prosjektene. Kommunen er med og støtter programmet også finansielt, men med en relativt liten andel. Øvrig finansiering har kommet fra fylket, staten ved departementer og direktorater, samt fra næringslivet.

Næringsvekst 2020 (NV2020)

Dette er et 4-årig program med formål å skape flere arbeidsplasser i Drammen. Omdømmeprosjektet hadde levert svært godt på målsettingen om styrket omdømme og befolkningsvekst/ønske om å flytte til Drammen, men dårligere på målsettingen om vekst i antall arbeidsplasser. NV2020 skal fungere som en forsterker for vekst og innovasjon og gjennomfører kommunikasjonstiltak for å sette fokus på Drammen som by for etablering av virksomhet, samt konkrete tiltak for å skape arbeidsplasser.

Næringsforeningen for Drammensregionen er prosjektleder for NV2020 og leder av styringsgruppen som består av 2 representanter fra næringslivet, 2 fra Drammen kommune, og 1 fra BVD. NV2020 er organisert som en partnerskapsmodell hvor Drammen kommune går inn med kr. 2 millioner årlig og hvor det hentes et enda høyere beløp fra 65 bedriftspartnere totalt. Arbeidet er organisert i 4 hovedsatsningsområder basert på strukturen i Drammens næringsliv og de mulighetene som er definert som prioriterte områder; «Eiendom/kontorarbeidsplasser», «Helse og helseteknologi», «Besøksnæringen inkl. handel» og «Gründerbedrifter». Hver av satsningsområdene ledes av en prosjektleder, 3 fra Næringsforeningen og 1 fra BVD.

Figur 4.16 Union brygge. Boliger, næring og møteplasser som del av ny turtrasé langs elveløpet.

Foto Guri Mette Vestby

Arrangementer i bykjernen

Drammen har bevisst brukt arrangementer som strategisk virkemiddel for å bygge omdømme, utvikle arrangørkompetanse, skape trivsel og tilhørighet for innbyggere og bidra til økt besøk til byen. De mest markante arrangementene er disse:

Elvefestivalen, er en stor byfest og musikkfestival som tiltrekker seg 120.000 – 150.000 besøkende i fire augustdager. De første årene etter etableringen i 1995 ble den arrangert av kommunen. I dag er det BVD som er eier og hovedansvarlig for gjennomføring, gjennom datterselskapet Arrangement Drammen AS, men festivalen gjennomføres med ressurser, kompetanse og finansiering både fra kommunen, næringslivet og BVD.

World Cup Drammen (WCD) har siden 2003 vært et fast skiarrangement midt i byen. Det er blitt et av de mest populære World Cup arrangementene og de internasjonale skiløperne er svært fornøyde med arrangementet og stemningen i byen. WCD eies av Konnerud Idrettslag, Drammen kommune og BVD med 1/3 hver. BVD representerer i denne sammenheng næringslivet i byen gjennom sine ca. 175 eierbedrifter. Kommunen forplikter seg også ved å gå inn med økonomisk tilskudd til idrettslaget og med underskuddsgaranti. Dette treparts-samarbeidet har vært en helt avgjørende suksessfaktor og det hentes ressurser fra alle de tre partene til å besette nøkkelroller for å gjennomføre et såpass krevende arrangement.

Globus internasjonal mat – og kulturfestival trekker rundt 20 000 besøkende til mat, show og musikk, familieorienterte leker og aktiviteter med røtter i land og regioner fra hele verden. Drammen har innvandrere fra 150 nasjonaliteter og mange nasjonsforeninger og over 600 er frivillige på festivalen. Globus er organisert som et topartssamarbeid mellom Drammen kommune og næringslivet representert ved BVD. BVD er prosjektleder og eier av arrangementet, mens Drammen kommunes virksomhetsområde for kultur, samt kommunens avdeling for «Interkultur», samarbeider om gjennomføringen. Drammen Minoritetsråd og Buskerud Innvandrerråd er også delaktige initiativtakere og sitter i styringsgruppen sammen med 2 representanter fra Drammen kommune og 2 fra BVD.

Figur 4.17 Ny stor lekepark i Drammen.

Kilde: Foto Trine Justad/Byen Vår Drammen

Erfaringer, forutsetninger og utfordringer

Kommunens deltakelse beskrives som svært viktig for at det er blitt mer dialog og flere samarbeidsprosjekter. BVD er en viktig møteplass for meningsutveksling, informasjon og dialog med kommunen i andre former enn formelle møter. Dette bidrar til at sentrumsforeningen er tettere på strategiske vurderinger og har større innflytelse. For kommunen innebærer deltakelsen at den får en kanal ut mot næringslivet; for å lytte til markedet, diskutere utviklingen i byen og selv å informere utad mot de private aktørene.

Byen vår Drammen - nøytral aktør og møteplass for begge leire. En slik sentrumsforening som kjenner både offentlig og privat sektor, som har opparbeidet solide relasjoner både mot næringslivet, eiendomsaktører og kommunen, anføres som svært viktig for utviklingsprosjektene og arrangementene i sentrum. Og for å få til dialog der alle tar samfunnsansvar, ikke minst at private aktører «tenker bredere» og ser sin bedrift eller sin eiendom som del av en større helhet i byen. BVD oppfattes som en nøytral moderator og pådriver som blir lyttet til i begge leire og som slik også er en brobygger og en konstruktiv vaktbikkje. Som nøytral møteplass er BVD viktig: der er det rom for diskusjon og debatt, der deltakerne kan si det de mener og lytte til andres virkelighetsforståelser.

Felles og tydelig mål er en viktig forutsetning, selv om det ikke alltid er like enkelt i praksis når mål skal konkretiseres i delmål og tiltak må gjennom omfattende politiske beslutningsprosesser. Ulike oppfatninger om løsninger og prioriteringer kan gi forandringer i planer og satstinger og derved medføre visse utfordringer. For BVD er det derfor viktig å ha kunnskap om det politiske systemet og ha jevnlig kontakt med lokale politikere.

Dialog med lokale politikere. Kontakten mellom BVD og politikerne beskrives som en viktig forutsetning for å lykkes. Dette skjer både gjennom løpende ad hoc – kontakt og gjennom en årlig samtale der hver av de politiske gruppelederne med følge møter styreleder og daglig leder i BVD. Årssamtalene som de kalles er viktige både for å diskutere konkrete saker og prosjekter og for å bygge relasjoner.

Spleiselag og økonomiske forpliktelser. Når man får til prosjekter der mange legger inn penger i potten, er erfaringen at synergieffekten blir tydelig. Dette motiverer for senere spleiselag. Det er viktig at det som er gevinster og synergier på lengre sikt gis spesiell oppmerksomhet siden det ikke er så synlig her og nå.

Regelverk og byliv. Det finnes flere typer regelverk som hver for seg skal sikre kvalitet eller sikkerhet på sine felt og som det offentlige skal forvalte; alt fra regelverk i Plan- og bygningsloven knyttet til arealbruk og bygningshøyder til politivedtekter, fasaderegler, uteservering eller snøbrøyting. Dette inngår i samhandling og forhandling mellom offentlige og private aktører og legger føringer og representerer i noen tilfelle utfordringer eller begrensninger for næringsdrivende. De offentlige ansatte sin jobb er å håndheve reglene, men i visse tilfeller kan det være rom for (større) skjønn og en smidig praktisering.

Regelverk, verdisyn og estetikk. Det kan være en utfordring at det er et regelverk som kan tolkes strengt i møte med ulike oppfatninger om hva som bør tillates og estetiske vurderinger rundt dette. Et eksempel er tiltak for å skape mer liv på torget med flere uteserveringer og salgsboder: «Hva er fint? Hva er bra for torgliv i byen?» Semipermanente uteløsninger med pergolaer og uterom ved serveringene støter av og til mot estetisk ivaretakelse av fasader på gamle og i en del tilfelle verneverdige bygninger. Salgsboder kan være juglete og redusere kvaliteten på det estetiske helhetsinntrykk av torget. En løsning på bod-debatten er blitt at BVD har fått midler til å kjøpe inn flyttbare boder som de skal leie ut i perioder og på et definert område på torget, noe som gjør at de samtidig har en kontroll på hvem som leier og hva slags varer som selges.

Parkeringsregler- og praksis. Private eiendomsaktører, handels- og servicedrivere og kommunen har sammenfallende interesser i å få folk til sentrum og redusere bilbaserte turer til kjøpesentre utenfor. I Drammen har de nå innført en ny parkeringsordning. Ett grep har vært å redusere tid på gateparkering fra 5 til 3 timer; da fikk man bort mye av arbeids-parkeringen, dvs. at de som jobbet i sentrum i stedet parkerer inne i parkeringshus. Gateparkering frigjøres. At man fra politisk hold har innført gratis parkering i kommunens p-hus etter kl. 16 hverdager og etter kl. 12 lørdager virker i samme retning; de som skal stå lenge benytter da p-hus, noe som sikrer enklere tilgjengelighet til sentrumsbutikker for de som bare skal hente noe, gjøre et kjapt ærend eller handle kun et eller et par steder. BVD hører fra flere butikker at det er bra at tilgangen til gateparkering har bedret seg. Nå er det mindre klaging og hissige diskusjoner. BVD tror at det også er en psykologisk faktor her; via BVD ble butikkdrivere involvert i drøftinger og høringsprosess i forbindelse med det nye p-regimet. «Butikkene føler at de får støtte og blir lyttet til, noe som bidrar til «ro i båten» og tro på at kommunen faktisk ønsker å legge til rette for handel i sentrum» sier BVD. Når parkeringsdiskusjonen var tilbakelagt ble det mer fokus på andre tiltak og løsninger for å trekke folk sentrum.