22 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet foreslår flere språklige og strukturelle endringer sammenlignet med dagens lov. I tillegg har departementet samlet relevant tolkningsinformasjon i særmerknadene til den nye loven. Dette vil gjøre det enklere å finne fram i og forstå loven, noe som kan være ressursbesparende for de ulike brukerne av loven. Å innføre en ny lov vil i seg selv ha økonomiske og administrative konsekvenser, uavhengig av innholdet i loven. Departementet antar at besparelsene man vil oppnå med et språk og en oppbygning som er mer brukervennlig over tid vil være høyere enn kostnadene ved å ta i bruk en ny lov.

Departementet foreslår i punkt 6.3 å innføre et tilsvarende ansvar for samisk fagspråk som for norsk fagspråk. Departementet foreslår videre å innføre et krav om at undervisningsspråket som hovedregel er norsk eller samisk og innføre en hjemmel for å kunne fastsette forskriftsregler om institusjonenes ansvar for fagspråk. Forslaget om samisk fagspråk og forslaget om undervisningsspråk er langt på vei en konkretisering av det ansvaret institusjonene har i dag. Forslaget innebærer ikke en vesentlig utvidelse av ansvaret og vil ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Hvilke konsekvenser eventuelle forskriftskrav vil ha, vil være avhengig av hvilke krav som eventuelt innføres.

Departementet foreslår i punkt 8.2.4.2 at myndigheten til å beslutte nedleggelse av studiesteder legges til Kongen i statsråd. Forslaget vil trolig ikke ha noen praktisk betydning med det første. Dersom slike saker oppstår, vil endringen føre til noe administrasjon for regjeringen og institusjonen, men departementet mener det ikke vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Dersom en institusjon foreslår å legge ned et studiested, men regjeringen likevel beslutter å beholde det av samfunnshensyn, kan dette påvirke det økonomiske handlingsrommet for institusjonen.

Departementet foreslår i punkt 11.4, 11.6 og 11.7 flere innstramminger i adgangen til midlertidige ansettelser ved universiteter og høyskoler. Forslagene innebærer at institusjonene før utlysing må gjøre en grundig vurdering av om kompetansebehovet er varig eller midlertidig. Dette bør føre til at flere blir ansatt fast, noe som igjen kan bety reduksjon i ressursene som blir brukt på rekrutteringsprosesser. Forslaget anses imidlertid ikke å ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Departementet foreslår i punkt 15.7.4.3 å modifisere kravet om to sensorer som Stortinget vedtok i 2021 på bakgrunn av Prop. 111 L (2020–2021). Forslaget til endringer i tosensorordningen innebærer at kravet om to sensorer vil gjelde for færre eksamener enn det Stortinget vedtok i 2021. Forslaget vil dermed ikke medføre økte kostnader. Departementet viser ellers til omtalen av økonomiske og administrative konsekvenser ved kravet om to sensorer i Prop. 111 L (2020–2021) punkt 7.1.

De øvrige forslagene innebærer i hovedsak videreføring, presiseringer eller endringer som ikke pålegger universitetene og høyskolene nye eller utvidede oppgaver. Forslagene vil ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Departementet legger til grunn at lovforslaget ikke krever tilleggsbevilgninger til institusjonene. Institusjonene må selv sørge for nødvendige prioriteringer.