17 Doktorgradsutdanninger
17.1 Innledning
Doktorgrader er det tredje nivået i strukturen (gradssystemet) for høyere utdanning. Doktorgradsutdanningen har over tid blitt stadig mer innlemmet i regelverket for universiteter og høyskoler, men det har vært spørsmål om hvilke av reglene som gjelder doktorgradsutdanningene og hvilke som ikke gjelder.
Over 20 norske universiteter og høyskoler kan i dag tilby doktorgrad. En doktorgrad er en del av høyere utdanning. Doktorgradsstudier er dels regulert i universitets- og høyskoleloven med forskrifter, dels i de enkelte institusjonenes doktorgradsforskrifter, i tillegg til de generelle reglene i forvaltningsloven om saksbehandling og klage mv. Doktorgradsstudiet skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet der det blir stilt høye krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenking, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske normer.
Doktorgradskandidater, det vil si de som er tatt opp til et studium som leder til graden doktorgrad (philosophiae doctor (ph.d.) eller ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid, se gradssystemet i forslaget til § 3-7) ved et universitet eller høyskole, har ofte et ansettelsesforhold som stipendiat ved institusjonen. De er dermed også omfattet av det generelle regelverket for ansatte, og spesielle regler som gjelder for ansettelse av stipendiater på åremål, se punkt 11.7. Doktorgradsutdanningene har i dag flere obligatoriske elementer underveis i doktorgradsstudiet, for eksempel kurs med avsluttende eksamen, og andre typer obligatoriske aktiviteter. Doktorgradskandidatene er derfor i en del sammenhenger gitt de samme rettigheter og plikter som studenter på bachelor- og masternivå.
Doktorgraden dr.philos. skiller seg fra de to andre ved at det er selvstendig studium der kandidaten ikke har krav på veiledning eller skolering fra den gradsgivende institusjonen. En person som framstiller seg for prøve (disputas) for graden dr.philos., vil ikke være tatt opp til en doktorgradsutdanning, og er derfor ikke å regne som doktorgradskandidat før det tidspunktet en søknad om doktorgradsprøve er godkjent.
Dr.philos.-graden har krav til forskerkompetanse og doktorgradsavhandlingen er også her et forskningsarbeid som er omfattet av forskningsetikkloven. En gradsgivende institusjon som oppdager eller blir gjort kjent med mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer har etter forskningsetikkloven § 6 plikt til å følge opp saken. Dette gjelder uavhengig av om det er en ph.d.-grad eller en dr.philos.-grad.
Universitets- og høyskolelovutvalget og flere av høringsinstansene påpekte behovet for å klargjøre hvilke regler som gjelder for doktorgradskandidater. I forslaget til ny universitets- og høyskolelov foreslår departementet å bruke uttrykket «student» gjennomgående, og så fastslå særskilt hvilke regler som skal gjelde for doktorgradskandidater.
Departementet er enig i utvalgets vurderinger knyttet til behov for særregler for doktorgradskandidater, men foreslår å samle særreglene om doktorgradsutdanningene i et eget kapittel i loven, se kapittel 13. Forslagene viderefører i hovedsak innholdet i dagens regler, i noe endret struktur. Dette er i samsvar med universitets- og høyskolelovutvalgets forslag i innhold, samtidig som forslagene ivaretar høringsinstansenes ønske om noe bedre struktur og større klarhet i regelverket.
Departementet drøfter i punkt 17.2 hvilke regler som skal gjelde for doktorgradsutdanningene og -kandidatene, og behovet for forskriftshjemmel. I punkt 17.3 drøftes reglene for tvungen avslutning av doktorgradsutdanninger.
17.2 Om doktorgradsutdanningene
17.2.1 Dagens regler
Reglene om eksamen og obligatoriske aktiviteter (omtalt i punkt 15) gjelder også for doktorgradskandidater. Reglene om eksamenssensur gjelder likevel ikke for vurderingen av selve doktoravhandlingen. Bedømmelsen og klage på bedømmelsen på avhandlingen reguleres av forvaltningsloven og av institusjonenes forskrifter for doktorgradsutdanningene. Universitets- og høyskoleloven har ikke har egne regler om fusk og annen uredelig oppførsel knyttet til doktoravhandlingen. Bakgrunnen for dette er at en doktorgradsavhandling er et forskningsarbeid som er regulert av forskningsetiske regler, blant annet i forskningsetikkloven, se nærmere i punkt 17.3.
Universitets- og høyskoleloven har en rekke regler om studentenes rettigheter og plikter, se nærmere omtale i punkt 16. Dersom en student opptrer på en uakseptabel måte, har institusjonene mulighet til å ilegge ulike reaksjoner. Adgangen til å annullere eksamen etter uhl. § 4-7 gjelder også for eksamen og prøver som kandidatene tar som en del av doktorgradsutdanningen. Utestenging og bortvisning er mulige reaksjoner ved fusk. Uhl. § 4-8 tredje ledd siste punktum fastslår imidlertid at adgangen til utestenging og til å fratas retten til å ta eksamen, ikke gjelder for kandidater som er ansatt ved institusjonen. Bakgrunnen for dette er at utestenging i realiteten ville innebære en suspensjon fra stillingen for den som er ansatt i stipendiatstilling ved institusjonen, og slike virkemiddel må eventuelt vurderes på grunnlag av arbeidsavtalen.
En doktorgradskandidat som ikke er ansatt ved institusjonen, kan etter § 4-8 tredje ledd utestenges eller fratas retten til å gå opp til eksamen ved universiteter og høyskoler. Etter § 4-8 femte ledd har en kandidat rett til å la seg bistå av advokat og få dekket utgiftene i saker som gjelder bortvisning eller utestenging.
Uhl. § 4-13 tredje ledd slår fast at klager på ikke godkjent doktorgradsutdanning skal behandles av institusjonens nemnd for studentsaker. Uhl. § 4-13 fjerde ledd gir institusjonene hjemmel til å fastsette forskrift om doktorgradsutdanningen.
17.2.2 Universitets- og høyskolelovutvalgets forslag
Universitets- og høyskolelovutvalget pekte i NOU 2020: 3 på at dagens regler er uklare, særlig fordi doktorgradskandidater av og til er ansatte. Utvalget ønsket derfor å tydeliggjøre hvilke regler som gjelder for ph.d.- kandidatene når de tar eksamen, studieemner og prøver underveis i doktorgradsprogrammet.
Utgangspunktet for utvalgets vurdering var at doktorgradskandidatene skal behandles tilsvarende som andre studenter, så lenge det ikke foreligger særlige grunner som tilsier noe annet. Utvalget mente at doktorgradskandidater bør behandles som andre studenter når de tar eksamener, studieemner og prøver underveis i doktorgradsutdanningen uavhengig av om de er ansatt ved et universitet eller en høyskole.
Utvalget foreslo å videreføre det materielle innholdet i dagens regler for ph.d.-kandidater. Utvalget foreslo nye regler for å klargjøre hvilke regler om reaksjonsmuligheter som gjelder for ph.d.-kandidatene, avhengig av om de har et ansettelsesforhold ved institusjonen eller ikke. Videre foreslo utvalget å videreføre uhl. § 4-13 om tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen ved vitenskapelig uredelighet mv., se også punkt 17.3. Utvalget foreslo å ikke videreføre begrepet «kandidat» i betydningen både studenter og ph.d.-kandidater.
17.2.3 Høringsinstansenes syn
Ni universiteter og høyskoler kommenterte forslagene fra universitets- og høyskolelovutvalget om justeringene i reglene for doktorgradskandidater: Kunsthøyskolen, MF vitenskapelig høyskole, OsloMet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Sørøst-Norge og VID vitenskapelige høgskole. Ingen gikk imot forslagene, de fleste støttet forslagene og noen ba om noe mer klargjøring og bedre struktur.
17.2.4 Departementets vurdering
Departementet foreslår å følge opp universitets- og høyskolelovutvalgets forslag til regulering av forhold som gjelder doktorgradskandidater, men foreslår noen endringer i struktur og språk. Dette er i hovedsak en videreføring av dagens regler, samtidig som det ivaretar høringsinstansenes ønske om noe bedre struktur og større klarhet i regelverket.
Departementet er enig med utvalget i at doktorgradskandidater så langt som mulig bør likestilles med studenter. Utvalget peker på to forhold som begrunner unntak fra prinsippet.
For det første så vil doktorgradskandidater ofte ha et ansettelsesforhold ved institusjonen. Samtidig har doktorgradsutdanningene i dag flere obligatoriske elementer underveis i utdanningen, for eksempel kurs med avsluttende eksamen, og andre typer prøver og innleveringer. I disse sammenhengene har en kandidat behov for de samme rettigheter og plikter som studenter på for eksempel bachelor- og masternivå.
Videre mener utvalget at det er saklig grunn til å ha særregler for selve doktoravhandlingen og vurderingen av denne. Bakgrunnen for at universitets- og høyskoleloven ikke har egne særskilte regler om fusk og annen uredelig oppførsel knyttet til selve doktoravhandlingen er at dette er et forskningsarbeid som er regulert av forskningsetiske regler, blant annet i forskningsetikkloven. Videre er det slått fast i forarbeider til dagens lov at bedømming og klage på bedømming av doktorgradsavhandlingen reguleres av de alminnelige reglene i forvaltningsloven og ikke av universitets- og høyskoleloven.
Departementet vurderer det som mest hensiktsmessig å samle innholdet i utvalgets forslag om to paragrafer med regulering av hvilke regler i universitets- og høyskoleloven som skal gjelde for doktorgradskandidater, i én paragraf, sammen med andre regler som gjelder doktorgradsutdanninger generelt.
Departementet mener det bør klargjøres i loven at doktorgradskandidater har samme rettigheter og plikter som studenter etter lovforslagets kapittel 11 Undervisning, eksamen, sensur, klage og vitnemål og kapittel 12 Regler om adferd og reaksjoner. Disse reglene gjelder ved gjennomføring av eksamen og obligatoriske aktiviteter, og ikke for vurdering av selve doktorgradsavhandlingen.
Departementet foreslår å videreføre at en doktorgradskandidat som er ansatt ved et universitet eller høyskole, er unntatt fra reglene om bortvisning og utestenging. Dette unntaket gjelder de som er ansatt i stipendiatstillinger ved et universitet eller høyskole. Dersom institusjonen har tatt opp kandidater på doktorgradsutdanningen som er ansatt andre steder enn ved et universitet eller høyskole, for eksempel gjennom ordningene offentlig ph.d. eller nærings-ph.d., så vil disse ikke være omfattet av unntaket. Slike kandidatene vil derfor kunne utestenges eller bortvises ved fusk på eksamen eller prøve, i tillegg til andre reaksjoner etter lovforslaget kapittel 12.
En doktorgradskandidat som er ansatt ved institusjonen, kan etter dette ikke ilegges reaksjonene bortvisning og utestenging. Andre reaksjoner etter kapittel 12 kan benyttes. Departementet foreslår å videreføre gjeldende regler for dekning av advokatutgifter i saker om bortvisning og utestenging for doktorgradskandidater som ikke er ansatt ved institusjonen.
Departementet foreslår at regelen om at det er institusjonens nemnd for studentsaker som behandler klager på ikke godkjent doktorgradsavhandling tas inn i ny § 13-1. Dette følger i og for seg direkte av forslaget til § 14-1, men foreslås presisert da det har vært usikkerhet om saker knyttet til doktorgradsavhandlinger følger de vanlige reglene for saksbehandling og klage ved institusjonene.
Departementet foreslår å videreføre en hjemmel for at universiteter og høyskoler kan gi forskrift om doktorgradsutdanningene. Hjemmelen er generelt utformet. Det er ikke nødvendig å presisere i loven at den også gir hjemmel for regler om tvungen avslutning.
17.2.5 Departementets forslag
Departementet foreslår
å lovfeste doktorgradskandidatenes rettigheter og plikter etter loven, se forslaget til § 13-1 første ledd
å videreføre unntaket fra reglene om bortvisning og utestenging i uhl. § 4-8 tredje ledd og fra reglene om dekning av advokatutgifter og kostnader med søksmål, for doktorgradskandidater som er ansatt, se forslaget til § 13-1 andre ledd
å videreføre regelen i uhl. § 4-13 fjerde ledd om behandling av klage på ikke godkjent doktorgradsavhandling, se forslaget til 13-1 tredje ledd
å videreføre regelen i uhl. § 4-13 femte ledd om institusjonenes rett til å gi forskrifter om doktorgradsutdanningene, se forslaget til § 13-1 fjerde ledd
17.3 Tvungen avslutning av doktorgradsutdanninger
17.3.1 Dagens regler
Universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 4-13 første til tredje ledd regulerer tvungen avslutning av doktorgradsutdanninger. Regelen kom inn i loven i 2014 for å gi doktorgradskandidater bedre rettsvern og forutsigbarhet. Tvungen avslutning var inntil da bare omtalt i veiledende retningslinjer fra Universitets- og høgskolerådet. Det var også behov for å avklare forholdet til reglene om vitenskapelig uredelighet i forskningsetikkloven.
Tvungen avslutning kan brukes i to ulike situasjoner. Etter § 4-13 første ledd kan doktorgradsutdanningen avsluttes dersom doktorgradskandidaten har opptrådd vitenskapelig uredelig etter reglene i forskningsetikkloven § 8 andre ledd. Etter § 4-13 andre ledd kan institusjonen vedta tvungen avslutning dersom en kandidat i vesentlig grad ikke oppfyller sine forpliktelser etter doktorgradsavtalen.
Etter § 4-13 tredje ledd kan institusjonen, ved fusk på eksamen eller prøver underveis i doktorgradsutdanningen, vurdere om disse skal annulleres etter § 4-7 første ledd, eller om forholdet er så alvorlig at det gir grunnlag for tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen etter første og andre ledd.
Reglene om tvungen avslutning gjelder alle doktorgradskandidater, uansett tilknytning til institusjonen doktorgraden avlegges ved. Mange som tas opp til doktorgradsutdanninger, er ansatt ved institusjonen i en stipendiatstilling. I slike tilfeller vil det forholdet som er grunnlag for tvungen avslutning av avtalen, også danne grunnlag for eventuelle reaksjoner etter statsansatteloven eller arbeidsmiljøloven. Det vil da være en to-trinns prosess, der institusjonen først avklarer konsekvensene av vitenskapelig uredelighet eller manglende oppfyllelse av doktorgradsavtalen, og deretter konsekvensene for ansettelsesforholdet.
Forskningsetikkloven har i tillegg til reglene om vitenskapelig uredelighet, også regler for forskeres aktsomhetsplikt og institusjonens opplæringsansvar. Dette er regler som gjelder for alle forskere ved universiteter og høyskoler, også doktorgradskandidater.
17.3.2 Høringsforslaget
Universitets- og høyskolelovutvalget foreslo i NOU 2020: 3 å videreføre innholdet i dagens regler for ph.d.-kandidater, og foreslo å videreføre dagens § 4-13 med enkelte språklige justeringer.
Departementet foreslo i høringsnotatet fra juni 2022 en endring i tittelen på uhl. § 4-13. Endringen ble begrunnet med at dagens tittel kan være misvisende. I notatet drøftet departementet hva denne regelen er ment å omfatte, og innholdet i begrepet «doktorgradsutdanning». Det omfatter doktorgradsutdanninger til ph.d., til dr.philos.-graden og også ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid. Videre viste departementet til universitets- og høyskolelovutvalgets forslag om regler for ph.d. kandidater, og foreslo at denne gruppen omtales som doktorgradskandidater.
17.3.3 Høringsinstansenes syn
Ni universiteter og høyskoler kommenterte universitets- og høyskolelovutvalgets forslag til justeringene i reglene for doktorgradskandidater. Dette er Kunsthøyskolen, MF vitenskapelig høyskole,Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, OsloMet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Sørøst-Norge og VIDvitenskapelige høgskole. Ingen gikk imot forslagene, de fleste støttet forslagene og noen ba om noe mer klargjøring.
Ti høringsinstanser kommenterte departementets høringsforslag fra 2022. Dette var Helse Bergen HF, NLA Høgskolen, Norges musikkhøgskole, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, VID vitenskapelige høgskole, NMBUs klagenemnd, Forskerforbundet, Tekna og Olaug Husabø. Ingen gikk imot forslagene, de fleste støttet forslagene og flere pekte på behovet for klargjøring av regelverket for doktorgradskandidater.
Ni andre høringsinstanser kommenterte generelt til forslagene i høringsnotatet kapittel 12 samlet. Det var Handelshøyskolen BI,Høgskolen i Innlandet, Høgskolen i Østfold, Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter, Nord universitet, Universitetet i Bergen og Universitets- og høgskolerådet. Alle enten støttet eller oppfordret til ytterligere rydding og begrepsavklaring.
17.3.4 Departementets vurdering
Departementet foreslår å videreføre hovedinnholdet i reglene som gjelder tvungen avslutning av doktorgradsutdanninger, noe forenklet og endret i struktur. Dette er i samsvar med universitets- og høyskolelovutvalgets forslag i innhold, samtidig som forslagene ivaretar høringsinstansenes ønske om noe bedre struktur og større klarhet i regelverket.
Regelen gjelder doktorgradsutdanning generelt, det vil si at den gjelder doktorgradsutdanninger til philosophiae doctor (ph.d.) og til ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid. Den gjelder, som omtalt i høringsnotatet fra juni 2022, i prinsippet også for dr.philos.-graden. Denne graden er imidlertid et selvstendig studium der kandidaten ikke har krav på veiledning eller skolering fra den gradsgivende institusjonen. Kandidaten vil til vanlig ikke ha fått opptak til en doktorgradsutdanning, og ikke være omfattet av en doktorgradsavtale. Dr. philos. -graden har krav til forskerkompetanse, og doktorgradsavhandlingen er også her et forskningsarbeid som er omfattet av forskningsetikkloven. En gradsgivende institusjon som oppdager eller blir gjort kjent med mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer, har etter forskningsetikkloven § 6 plikt til å følge opp saken. Dette gjelder uavhengig av om det er en ph.d.-grad eller en dr.philos.-grad.
Departementet foreslår å videreføre reglene i nåværende uhl. § 4-13 første og andre ledd om vilkår for tvungen avslutning av doktorgradsutdanninger. Vurdering av vitenskapelig uredelighet etter første ledd skal følge definisjonen som er fastsatt i forskningsetikkloven § 8 andre ledd. Institusjonene skal følge samme saksbehandlingsregler for vurdering av vitenskapelig uredelighet for doktorgradskandidater som for andre forskere, se særlig forskningsetikkloven § 6 og 8 første ledd.
Tvungen avslutning med grunnlag i at doktorgradskandidaten i vesentlig grad ikke oppfyller doktorgradsavtalen kan skyldes mange forhold, og hvert tilfelle må vurderes konkret. Forhold knyttet til reglene om adferd i lovforslagets kapittel 12 kan også være relevante her. Formuleringen gir institusjonene stor frihet til å foreta en konkret og skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Pliktene som anses brutt, må framgå av avtalen. Det vanlige vil være manglende framdrift. Institusjonen må gi kandidaten varsel dersom det er fare for at kravene ikke oppfylles, og også gi støtte slik at kandidaten har mulighet til å forbedre seg.
For ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid vil adgangen til å vedta tvungen avslutning på grunn av vitenskapelig uredelighet, som definert i forskningsetikkloven, i dag være noe begrenset. Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora er utarbeidet av den forskningsetiske komitéen for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Deres utgangspunkt er at forskningsetikken også omfatter kunstnerisk utviklingsarbeid. I retningslinjenes innledning er dette formulert som at retningslinjene «kan anvendes i kunstnerisk utviklingsarbeid og museal praksis». I den grad det forekommer vesentlig brudd på etiske regler eller annet som ikke er innenfor forskningsetikk, men som er knyttet til det kunstneriske arbeidet som ligger til grunn for doktorgradsarbeidet, så vil tvungen avslutning kunne vedtas etter andre ledd om brudd på forpliktelser etter doktorgradsavtalen. Institusjonene har ansvaret for at den enkelte doktorgradsavtalen er tydelig på hvilke forpliktelser som ligger på den enkelte doktorgradskandidaten. Departementet er kjent med at Universitets- og høgskolerådets fagstrategiske enhet for kunst-, design- og arkitekturfag arbeider med å utvikle etiske retningslinjer for kunstnerisk utviklingsarbeid. Departementet vil vurdere om slike retningslinjer, dersom de blir anerkjent i sektoren, kan inntas som generelt krav til denne doktorgradsutdanningen.
Departementet foreslår å videreføre særregelen om at klager på tvungen avslutning ved vitenskapelig uredelighet skal behandles av departementet. Nasjonal klagebehandling kan sikre likebehandling på et område med svært få saker, og bidra til å utvikle lik praksis for alle saker om vitenskapelig uredelighet etter forskningsetikkloven. Dersom klagen dreier seg om saksbehandlingen, har departementet kunnskap og erfaring til å vurdere og avgjøre klagen. I de tilfellene hvor det klages over uttalelsens innhold, altså vurderingen av om det foreligger vitenskapelig uredelighet, har ikke departementet den nødvendige kunnskapen til å vurdere klagen. I slike tilfeller vil departementet be et særlig sakkyndig utvalg om en uttalelse, og deretter avgjøre klagen med utgangspunkt i den sakkyndige uttalelsen. Det vil være viktig å sikre, så langt mulig, samme praksis for disse vurderingene som for klagesaker etter forskningsetikkloven. Det kan derfor være aktuelt å be Granskingsutvalget, et organ oppnevnt etter forskningsetikkloven § 7, om å være sakkyndig utvalg i slike saker. Departementet vil også ha en mulighet til å oppnevne en egen klagenemnd for slike saker, dersom det skulle bli behov for det.
Klage på vedtak om tvungen avslutning på grunn av manglende oppfyllelse av pliktene i doktorgradsavtalen, skal behandles etter de ordinære reglene for klage, se forslag i § 14-1.
Tvungen avslutning er en alvorlig sanksjon, og vedtak på disse grunnlagene kan bare fattes etter en grundig saksbehandling. Institusjonene bør ha en todelt prosess, der det først avklares om det foreligger grunnlag for tvungen avslutning, enten på grunn av vitenskapelig uredelighet eller manglende oppfyllelse av doktorgradsavtalen, og om det skal vedtas tvungen avslutning. Deretter må institusjonen vurdere eventuelle andre konsekvenser. Dette kan være reaksjoner knyttet til doktorgradskandidatens forskningsarbeid, til ansettelsesforhold mv. Det må vurderes om det er aktuelt med reaksjoner uavhengig av om det blir vedtatt tvungen avslutning. Reaksjoner etter reglene i forslaget til kapittel 12 kan også vurderes.
I høringsinnspillene ble det påpekt at det er uheldig at det ikke er lovfestet hva som kan skje med en doktoravhandling når det er påvist vitenskapelig uredelighet i avhandlingen, eller det er påvist fusk (forfalskning, plagiat osv.) av noe mindre alvorlig karakter. Departementet vil her vise til forskningsetikkloven, som regulerer saker knyttet til vitenskapelig uredelighet, det vil si saker om mulig brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Det følger av forskningsetikkloven § 8 første ledd at en uttalelse i en slik sak også skal omfatte en vurdering av om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake. En sak om tvungen avslutning av en doktorgradsutdanning vil til vanlig skje før avhandlingen er godkjent. I så fall vil institusjonen kunne vedta at avhandlingen ikke skal vurderes (sensureres), eller avslutte pågående vurdering. Dersom avhandlingen er godkjent, så må institusjonen vurdere om godkjenningen skal trekkes tilbake. Det kan i noen tilfeller være grunner til å trekke tilbake en avhandling uavhengig av om doktorgradskandidaten/forskeren blir funnet å ha opptrådt vitenskapelig uredelig eller det blir vedtatt tvungen avslutning.
Universitets- og høyskolelovutvalget forslo å videreføre dagens uhl. § 4-13 tredje ledd om at en institusjon ved fusk på eksamen eller prøver kan vurdere å annullere eksamenen eller å vedta tvungen avslutning. Dette ble ikke begrunnet. Det er noe uklart for departementet hva som er det materielle innholdet i denne regelen. Forarbeidene (Prop. 59 L (2023–2014)) omtaler ikke dette leddet. Departementets forståelse er at den ikke har selvstendig betydning. Regelen kan leses som en presisering av at fusk på eksamen eller prøver underveis i doktorgradsutdanningen kan være (del av) grunnlaget for å vurdere tvungen avslutning etter første eller andre ledd. Etter departementets vurdering er dagens tredje ledd derfor en unødvendig regel, som ikke foreslås videreført.
17.3.5 Departementets forslag
Departementet foreslår
å videreføre reglene i uhl. § 4-13 første og andre ledd om tvungen avslutning av doktorgradsutdanninger, se forslaget til § 13-2
å ikke videreføre uhl. § 4-13 tredje ledd om institusjonenes vurdering av konsekvenser av fusk på eksamen underveis i en doktorgradsutdanning