2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Innledning
I februar 2020 mottok departementet universitets- og høyskolelovutvalgets utredning NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler. Utvalget foreslo en ny lov om universiteter og høyskoler. Enkelte av forslagene i NOU 2020: 3 ble vurdert og fulgt opp i juni 2021 gjennom Stortingets behandling av Prop. 111 L (2020–2021). I 2022 ble det gjort enkelte endringer i universitets- og høyskoleloven på bakgrunn av Prop. 74 L (2021–2022), blant annet endringer i reglene om NOKUTs oppgaver og i reglene om permisjon og tilrettelegging for studentene.
I mars 2022 mottok departementet NOU 2022: 2 Akademisk ytringsfrihet – God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag. Utvalget foreslo endringer i reglene om akademisk frihet i universitets- og høyskoleloven.
I juni 2022 sendte departementet forslag til flere endringer i universitets- og høyskoleloven på høring. Høringen inneholdt forslag til endringer på bakgrunn av regjeringens politiske plattform og basert på innspill til og erfaringer med dagens lov.
Lovforslaget i denne proposisjonen bygger på NOU 2020: 3, NOU 2022: 2, departementets høring og høringsinnspillene til disse forslagene, i tillegg til lovendringene som ble vedtatt i 2021 og 2022.
2.2 NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler
I februar 2020 mottok departementet universitets- og høyskolelovutvalgets utredning, NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler.
Utvalgets mandat var å foreta en helhetlig gjennomgang og vurdering av regelverket for universiteter og høyskoler. Siste gang regelverket for universiteter og høyskoler ble helhetlig vurdert var i NOU 2003: 25 Ny lov om universiteter og høyskoler. Siden 2005 har universitets- og høyskoleloven blitt revidert en rekke ganger, men det har bare blitt gjort endringer i avgrensede deler av loven. En viktig begrunnelse for at utvalget ble nedsatt var å gå gjennom hele loven – samtidig.
Målet for utvalgets arbeid var et regelverk som tydelig beskriver ansvar, rettigheter og plikter, både for universitetene og høyskolene, og for studenter og ansatte. Det fulgte av mandatet at regelverket ikke bør være mer omfattende enn nødvendig, og at det må være tilpasset institusjonenes ansvar og oppgaver. Videre skulle lovforslaget være skrevet i et klart og enkelt språk.
Utvalget foreslo en ny lov om universiteter og høyskoler, som skal avløse dagens lov. Utvalget foreslo å videreføre hovedtrekkene i dagens lov. Lovforslaget bygger på de samme prinsippene om akademisk frihet, gratisprinsippet og institusjonenes autonomi som dagens lov.
Utvalget foreslo omfattende endringer i strukturen og utformingen av loven. Utvalget foreslo også flere innholdsmessige endringer. Utvalget foreslo blant annet
å skille tydeligere enn dagens lov mellom hva som er universiteters og høyskolers formål, og hvilke oppgaver de har
å videreføre prinsippet om akademisk frihet og presisere institusjonenes ansvar for å verne om de ansattes utøvelse av den akademiske friheten
å oppheve reglene om såkalt blind sensur, som vil si at sensor i klagerunden ikke får tilgang til den opprinnelige karakteren, sensorens begrunnelse for denne eller begrunnelsen for klagen
å innføre et krav om to sensorer ved alle eksamener hvor karakteren er gradert, også ved lavere grad
å innføre en ny karakterskala med karakterene utmerket – bestått – ikke bestått, som kommer i tillegg til A–F-skalaen og bestått / ikke bestått
å ikke innføre en rett for studentene til å få filmet muntlig og utøvende eksamener
å ikke lovfeste en mentorordning for studentene
å justere enkelte regler for å styrke studentenes rett til å drive studentpolitisk arbeid og å være representert i institusjonens organer
å i det vesentligste videreføre reglene om fusk, falskt vitnemål, ulike former for uredelig opptreden, skikkethetsvurdering, krav om politiattest og bruk av reaksjoner
å klargjøre regulering av doktorgradskandidaters rettsposisjon
å samle alle paragrafene som gjelder ansettelser ved universiteter og høyskoler, i ett kapittel i loven, men ellers i hovedsak å videreføre reglene
å videreføre reglene om akkreditering av institusjoner og studietilbud, fullmakter for institusjonene til å opprette egne studietilbud, og reglene om NOKUTs virksomhet
Utvalget var delt i synet på styringsmodell for statlige universiteter og høyskoler. Et flertall i utvalget foreslo at statlige universiteter skal ha ekstern styreleder. Institusjonene bestemmer da selv om rektor skal ansettes eller velges. Mindretallet foreslo å videreføre dagens ordning med at statlige universiteter og høyskoler selv kan bestemme om de skal ha en ekstern styreleder og ansatt rektor eller om de skal ha valgt rektor, som også er styrets leder.
Når det gjelder oppnevning av eksterne styremedlemmer, foreslo et flertall i utvalget at institusjonene selv oppnevner to av de eksterne styremedlemmene og departementet de andre to. Et mindretall mente at departementet bør oppnevne alle de eksterne medlemmene.
Der rektor velges, mente et flertall av utvalgsmedlemmene at det ikke bør være ulik vekting av stemmene til grupper av ansatte. Et mindretall mente at dagens regler om vekting av stemmene til de ansatte bør videreføres.
Et flertall i utvalget foreslo å innføre en ny regel om at tre eller flere styremedlemmer ved en statlig institusjon kan kreve lovlighetskontroll av et styrevedtak. Et mindretall i utvalget støttet ikke dette forslaget.
NOU 2020: 3 ble sendt på høring 19. februar 2020 med høringsfrist 22. mai 2020. På grunn av koronasituasjonen ble fristen utsatt til 5. juni 2020. En liste over høringsinstansene som utredningen ble sendt til, og en liste over høringsinstansene som departementet mottok høringssvar fra, finnes i Prop. 111 L (2020–2021) punkt 2.1.2.
2.3 Tidligere oppfølging av forslag i NOU 2020: 3
Enkelte av forslagene i NOU 2020: 3 ble vurdert av Stortinget i 2021 på grunnlag av Prop. 111 L (2020–2021). Stortinget vedtok blant annet endringer i regler om følgende temaer:
universiteters og høyskolers oppgaver og formål
stedlig virkeområde
krav om to sensorer
åremål
godkjenning av utdanning
opptak
studentenes rettigheter og plikter
styring og ledelse
Det var også enkelte forslag som ble lagt fram for Stortinget i Prop. 111 L (2020–2021), men hvor det var foreslått å ikke gå videre med universitets- og høyskolelovutvalgets forslag. Dette gjaldt blant annet følgende av utvalgets forslag:
endring i ledelsesmodellen for institusjonene
innføring av en ny karakterskala
opphevelse av ordningen med blind sensur
Etter forslag i Prop. 111 L (2020–2021) ble det også vedtatt endringer i universitets- og høyskoleloven om behandling av personopplysninger og digitale tjenester.
I 2022 vedtok Stortinget endringer i universitets- og høyskoleloven på grunnlag av Prop. 74 L (2021–2022). Bakgrunnen for endringene var blant annet omorganiseringen av departementets underliggende organer innenfor høyere utdanning. Universitets- og høyskolelovutvalgets forslag om strukturen på reglene om læringsmiljø og formålet med utdanningsplanen ble også fulgt opp i dette vedtaket.
I dette lovvedtaket ble det blant annet gjort endringer i følgende:
plasseringen av oppgavene til departementets underliggende organer
tilrettelegging ved graviditet osv. og nasjonale regler om permisjon
universell utforming og individuell tilrettelegging
utdanningsplan
institusjonens læringsmiljøutvalg og nemnd for studentsaker
klager på vedtak om godkjenning av utenlandsk utdanning
valg av skriftspråk på eksamen
I dette lovvedtaket ble det også varslet om at innføringen av kravet om to sensorer ved alle eksamener skulle utsettes.
2.4 NOU 2022: 2 Akademisk ytringsfrihet – God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag
2.4.1 Om utredningen
I mars 2022 mottok departementet Kierulf-utvalgets utredning NOU 2022: 2 Akademisk ytringsfrihet – God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag.
Utvalgets mandat var å beskrive mulige trusler mot den akademiske ytringsfriheten, blant annet med utgangspunkt i internasjonale utviklingstrekk. Utvalget skulle gi et grunnlag for å diskutere forutsetninger for akademias bidrag til samfunnsdebatten og foreslå tiltak for å tydeliggjøre vitenskapelig ansattes akademiske ytringsfrihet og institusjonenes ansvar for å fremme den. Utvalget påpekte at akademisk ytringsfrihet for den enkelte er en nødvendig forutsetning for akademisk virksomhet overhodet. Utvalget formulerte dette slik: «Den frie ytring er livsnerven i akademia». I likhet med forarbeidene til dagens bestemmelse om akademisk frihet i universitets- og høyskoleloven § 1-5, mente utvalget at begrunnelsen for den akademiske ytringsfriheten ikke primært er hensynet til forskerne selv, men samfunnets behov for sannhetssøken som det kan festes bred tillit til. Samfunnet trenger at etablerte sannheter utfordres. Andre viktige begrunnelser, ifølge utvalget, er behovet for en opplyst demokratisk debatt, sosialt, kulturelt og politisk mangfold, og innovasjon og konkurranseevne.
Utredningen omhandlet ytringsfrihet innenfor både forskning, utdanning og formidling, men legger særlig vekt på formidling, som utvalget mente får for lite oppmerksomhet. Videre mente utvalget at den individuelle akademiske ytringsfriheten er så grunnleggende at bestemmelsen i universitets- og høyskoleloven som omhandler dette temaet bør endres for å gi den et bedre vern. Utvalget foreslo å endre reglene om faglig frihet i universitets- og høyskoleloven § 1-5 ved:
å endre begrepsbruken fra «faglig frihet» til «akademisk frihet»
å ta inn i første ledd at universiteter og høyskoler også skal verne om dem som utøver den akademiske ytringsfriheten
å ta inn et nytt ledd om at universiteter og høyskoler skal sikre at ansatte og studenter får tilstrekkelig opplæring i og forutsetninger for utøvelse av akademisk frihet, inkludert akademisk ytringsfrihet
å ta inn «innholdet i formidlingen» i opplistingen i dagens tredje ledd over det institusjonene ikke kan gis pålegg eller instruks om
å ta inn et nytt ledd om rett til og faglig ansvar for å drive formidling for dem som gir undervisning, og dem som er ansatt i stillinger hvor forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid inngår i arbeidsoppgavene.
Utredningen er gitt en bredere omtale og drøfting i Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032, se omtale i punkt 6.2.
2.4.2 Om høringen
NOU 2022: 2 ble sendt på høring 1. april 2022, med høringsfrist 25. juni 2022. Høringen ble sendt til følgende:
Departementene
Datatilsynet
De nasjonale forskningsetiske komiteene
Det nasjonale publiseringsutvalget
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Helsetilsynet
Innovasjon Norge
Komite for kjønnsbalanse og mangfold i forskning
Nasjonalbiblioteket
Nasjonalt fagskoleråd
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
Norges forskningsråd
Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
Språkrådet
Statens lånekasse for utdanning
Riksrevisjonen
Sametinget
De regionale helseforetakene
Fylkeskommunene
Regionale forskningsfond
Universiteter og høyskoler (statlige og private)
Arkivverket
Folkehelseinstituttet
Forsvarets forskningsinstitutt
Havforskningsinstituttet
Meteorologisk institutt
Norges geologiske undersøkelse
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norsk institutt for bioøkonomi
Norsk polarinstitutt
Norsk utenrikspolitisk unstitutt
Chr. Michelsens Institutt
CICERO Senter for klimaforskning
Det Norske Nobelinstitutt
Forskningsstiftelsen Fafo
Fridtjof Nansens Institutt
Institutt for energiteknikk
Institutt for fredsforskning
Institutt for samfunnsforskning
Møreforsking AS
Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling
Nofima AS
NORCE Norwegian Research Centre AS
NIFU - Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning
Nordlandsforskning AS
NORSAR – Norwegian Seismic Array
Norsk institutt for kulturminneforskning
Norsk institutt for luftforskning
Norsk institutt for naturforskning
Norsk institutt for vannforskning
Norsk Regnesentral
Norsk institutt for bærekraftsforskning AS
Norges Geotekniske Institutt
NTNU Samfunnsforskning AS
RURALIS Institutt for rural- og regionalforskning
Samfunns- og næringslivsforskning AS
Simula AS
SSB
STAMI
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning
Stiftelsen SINTEF
Stiftelsen Telemarksforskning
Stiftinga Vestlandsforsking
Transportøkonomisk institutt
Veterinærinstituttet
Academia Borealis, Nord-Norges Vitenskapsakademi
Agder Vitenskapsakademi
Akademiet for yngre forskere
Akademikerne
ANSA – Association of Norwegian Students Abroad
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Den norske Forleggerforening
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Det Norske Videnskaps-Akademi
Forfatterforeningen
Forskerforbundet
Forskningsinstituttenes fellesarena
Hovedorganisasjonen Virke
International Students’ Union of Norway
KS – Kommunesektorens organisasjon
Landsorganisasjonen i Norge
NITO
Noregs mållag
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
Norsk fag- og friskolers forbund
Norsk journalistlag
Norsk Målungdom
Norsk presseforbund
Norsk redaktørforening
Norsk studentorganisasjon
Norges Tekniske Vitenskapsakademi
Nynorsk kultursentrum
Næringslivets Hovedorganisasjon
Organisasjon for norske fagskolestudenter
Riksmålsforbundet
Stipendiatorganisasjonene i Norge
SNL.no – Store norske leksikon
Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdanna
Universitets- og høgskolerådet
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Vitenskapsakademiet i Stavanger
Departementet mottok høringsinnspill fra 63 høringsinstanser. Disse høringsinstansene hadde kommentarer til utredningen:
Justisdepartementet
De nasjonale forskningsetiske komiteene
Direktoratet for høyere utdanning og forskning
Norges forskningsråd
Språkrådet
NIM - Norges institutt for menneskerettigheter
Forsvaret/Forsvarets høgskole
Høgskolen i Østfold
Høgskulen i Volda
Høgskulen på Vestlandet
Høyskolen Kristiania
Kriminalomsorgens høyskole og utdanningssenter
Kunsthøgskolen i Oslo
Nord universitet
Norges handelshøyskole
Norges musikkhøgskole
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
OsloMet – storbyuniversitetet
Politihøgskolen
Steinerhøyskolen
Universitetet i Agder
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Sørøst-Norge
VID vitenskapelige høyskole
Folkehelseinstituttet
Havforskningsinstituttet
Norsk polarinstitutt
Institutt for fredsforskning
Norsk institutt for bioøkonomi
Statens arbeidsmiljøinstitutt
Simula AS
Veterinærinstituttet
Abelia
Akademibevegelsen i Norge (Academia Borealis, Nord-Norges Vitenskapsakademi, Academia Europaea, Bergen Knowledge Hub, Agder Vitenskapsakademi, Akademiet for yngre forskere, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Det Norske Videnskaps-Akademi, Norges Tekniske Vitenskapsakademi, Norges Vitenskapsakademi for Polarforskning, Vitenskapsakademiet i Stavanger)
Akademiet for yngre forskere
Akademikerne
Den norske Forleggerforening
Forskerforbundet
Forskerforbundet/Parat ved NLA
Forskningsinstituttenes fellesarena
Den norske legeforening
Noregs Mållag
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
Norsk journalistlag
Norsk redaktørforening
Norsk studentorganisasjon
Nynorsk kultursentrum /Musea for skriftkultur
Stipendiatorganisasjonene i Norge
Studenttinget NTNU
Studentunionen Høgskolen Kristiania/BI
Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdanna
Universitets- og høgskolerådet
Utdanningsforbundet
Fem privatpersoner
Disse høringsinstansene hadde ikke merknader til forslagene:
Samferdselsdepartementet
SSB
Helse Midt-Norge RHF
Helse Nord RHF
2.5 Departementets høring
2.5.1 Om forslagene i høringen
I juni 2022 sendte departementet forslag til flere endringer i universitets- og høyskoleloven på høring. Høringen inneholdt forslag til endringer på bakgrunn av regjeringens politiske plattform. I høringen var det også forslag til endringer basert på innspill til og erfaringer med dagens lov, og forslag til endringer for å gjøre regelverket tydeligere og mer oppdatert.
Regjeringen har som mål å «greie ut lovfesting av om nedlegging av studiestader og avvikling av sentrale profesjonsfag med stor regional tyding ikkje kan avgjerast av styret ved institusjonen aleine, men må behandlast politisk av Stortinget». Regjeringen vil føre en ambisiøs og offensiv kunnskapspolitikk og bygge sterke profesjonsutdanninger av høy kvalitet i hele landet. Regjeringen vil styrke det regionale utdanningstilbudet slik at utdanning og livslang læring blir tilgjengelig der folk bor, og bedrifter og kommuner kan rekruttere bredere og få tilgang på flere fagfolk.
På bakgrunn av dette målet, foreslo departementet i høringen å gjøre nedleggelser av studiesteder og avviklingen av sentrale profesjonsfag med stor regional betydning til en politisk beslutning. Begrunnelsen for forslaget er at avgjørelser om nedleggelse av studiesteder og avvikling av sentrale profesjonsfag har en side til distriktspolitiske mål. Dersom en institusjon legger ned et studiested eller avvikler et sentralt profesjonsfag, kan dette få stor betydning for både arbeidsplasser og befolkningen i området. Slike beslutninger kan dessuten hindre regjeringen å nå målet om god tilgang til utdanning over hele landet. Oppfølgingen av høringen av dette forslaget er omtalt i punkt 8.2.4.2.
Bruken av midlertidige stillinger er høyere i statlig sektor enn i norsk arbeidsliv ellers, og den er særlig høy i universitets- og høyskolesektoren (se punkt 3.2.1). Regjeringen har som mål å begrense midlertidighet og bruk av deltid i offentlig sektor, inkludert å «stramme inn regelverket for bruk av midlertidige stillingar» i høyere utdanning. Å redusere midlertidige ansettelser er viktig både for arbeidstakerne og for å styrke rekrutteringen til universiteter og høyskoler.
På bakgrunn av regjeringens mål foreslo departementet flere endringer i reglene i universitets- og høyskoleloven om midlertidige ansettelser. Oppfølgingen av høringen av disse forslagene er omtalt i punkt 11.4 til 11.7.
Regjeringen har også som mål å «sørgje for at norsk språk blir løfta fram i høgare utdanning og forsking». Norskspråklig undervisning, vitenskapelig publisering og formidling har stor betydning for universitetenes og høyskolenes samfunnsrelevans, spesielt fordi de aller fleste studentene skal ut i et norskspråklig arbeidsliv. Det raske fallet i bruken av norsk språk i akademia har ført til økt oppmerksomhet om norsk som fagspråk. Sterk engelsk dominans trekkes særlig fram som et problem i undervisningen og i kontakten mellom akademia og norsk samfunns- og arbeidsliv (se punkt 3.2.2).
På bakgrunn av målet om å løfte fram norsk språk drøftet departementet i høringen om og eventuelt hvordan institusjonenes ansvar for å vedlikeholde og å videreutvikle norsk fagspråk kan tydeliggjøres i den nye universitets- og høyskoleloven. Oppfølgingen av høringen om dette er omtalt i punkt 6.3.
I tillegg er regjeringens mål om tillitsreform og om å bedre kjønnsbalansen i universitets- og høyskolesektoren et viktig grunnlag for de avveiningene som ligger til grunn for departementets forslag i denne proposisjonen.
I høringen foreslo departementet å
endre kravet om to sensorer (se punkt 15.7.4.3)
stramme inn reglene om midlertidige ansettelser og åremål (se punkt 11.4 til 11.7)
legge myndigheten for nedleggelse av studiesteder mv. til Kongen i statsråd (se punkt 8.2.4.2)
innføre en tydeligere hjemmel for positiv særbehandling ved opptak, endre begrepsbruken og oppheve regler om adgang til åpne studier (se punkt 12.1 og 12.4)
innføre en lovregel om ansvaret for samisk fagspråk og innføre en forskriftshjemmel for å kunne fastsette nærmere krav til norsk og samisk som fagspråk (se punkt 6.3)
tydeliggjøre hjemmelen for å fastsette regler i forskrift om disponering av statstilskudd og egenbetaling, inkludert ved avvikling av akkreditert virksomhet (se punkt 10.1)
flytte regler om reaksjoner i tilsyn med kvalitetsarbeid mv. fra forskrift til lov for å samle sentrale elementer i NOKUTs tilsyn i loven, og gjøre noen mindre endringer i reglene (se punkt 7.6)
innføre en lovregel om gradssystemet, overføre myndigheten til å etablere nye grader fra Kongen til departementet og gjøre enkelte andre presiseringer og mindre endringer (se punkt 7.7)
gjøre språklige endringer, presiseringer og oppdateringer av lovteksten
2.5.2 Om høringen
Forslaget til endringer i universitets- og høyskoleloven (grunnlag for ny universitets- og høyskolelov) ble sendt på høring 21. juni 2022 med høringsfrist 14. oktober 2022.
Høringen ble sendt til følgende instanser:
Departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Datatilsynet
De nasjonale forskningsetiske komiteene
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Helsedirektoratet
Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Nasjonalt fagskoleråd
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
Norges forskningsråd
Norsk utenrikspolitisk institutt
Regelrådet for næringslivet
Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
Språkrådet
Statens lånekasse for utdanning
Statistisk sentralbyrå
Statsforvalterne
Utdanningsdirektoratet
Riksrevisjonen
Sametinget
De regionale helseforetakene
Fylkeskommunene
Universitetene og høyskolene (statlige og private)
Akademiet for yngre forskere
Akademikerforbundet
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Arkitektenes Fagforbund
Association of Norwegian Students Abroad ANSA
Bibliotekarforbundet
Creo – forbundet for kunst og kultur
Delta
Den norske jordmorforening
Den norske legeforening
Den norske tannlegeforening
Den norske veterinærforening
Det Norske Diakonforbund
Det Norske Videnskaps-Akademi
Econa
Elevorganisasjonen
Fagskolene
Forskerforbundet
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Hovedorganisasjonen Virke
Kristne Friskolers Forbund
KS
Landsorganisasjonen i Norge
Lærernes Yrkesforbund
Naturviterne
Noregs Mållag
Norges Farmaceutiske Forening
Norges Handikapforbund
Norges ingeniør- og teknologorganisasjon
Norges Juristforbund
Norsk Ergoterapeutforbund
Norsk Fysioterapeutforbund
Norsk Lektorlag
Norsk Målungdom
Norsk psykologforening
Norsk Radiografforbund
Norsk studentorganisasjon
Norsk Sykepleierforbund
Norsk Tjenestemannslag
Næringslivets Hovedorganisasjon
Organisasjon for norske fagskolestudenter
Parat
Presteforeningen
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner
Samfunnsviterne
Samfunnsøkonomene
Samskipnadsrådet
Skolelederforbundet
Skolenes landsforbund
STAFO
Steinerskoleforbundet
Stipendiatorganisasjonene i Norge
Studentsamskipnadene
Synshemmede Akademikeres Forening
Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening
Unge funksjonshemmede
Unio
Universitets- og høgskolerådet
Utdanningsforbundet
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Departementet mottok høringsinnspill fra 91 høringsinstanser. Disse høringsinstansene hadde merknader til forslagene:
Forsvarsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
Norges forskningsråd
Norsk institutt for bioøkonomi
Nynorsksenteret (Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa)
Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
Språkrådet
Helse Sør-Øst RHF
Helse Bergen HF, Haukeland universitetssjukehus
Oslo universitetssykehus HF
Nordland fylkeskommune
Trøndelag fylkeskommune
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Bergen arkitekthøgskole
Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning
Handelshøyskolen BI
Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk
Høgskolen i Østfold
Høgskulen i Volda
Høgskulen på Vestlandet
Høyskolen for dansekunst
Høyskolen Kristiania
Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter
Kunsthøgskolen i Oslo
MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn
NLA Høgskolen
Nord universitetet
Norges handelshøyskole
Norges idrettshøgskole
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet ved klagenemda
Norges musikkhøgskole
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
OsloMet – storbyuniversitetet
Politihøgskolen
Samisk høgskole – Sámi allaskuvla
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet ved samisk faggruppe ved institutt for språk og kultur, mfl.
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Sørøst-Norge
VID vitenskapelige høgskole
Abelia
Akademiet for yngre forskere
Akademikerne
BI Studentorganisasjon
Creo - Forbundet for kunst og kultur
Den norske Forleggerforening
Econa
Fagforbundet
Forskerforbundet
Forskningsinstituttenes fellesarena
Industri Energi
Legeforeningen for leger i vitenskapelige stillinger
LO Norge
NHO
NITO
Noregs Mållag
Norges Døveforbund
Norges Farmaceutiske Forening
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
Norsk Industri
Norsk Logopedlag
Norsk studentorganisasjon
Norsk Sykepleierforbund
Nynorsk forum
Nynorsk kultursentrum
Samskipnadsrådet
Seniorer for livslang læring
Stiftelsen for Norsk Folkemuseum
Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen
Studentparlamentet ved UIO
Studentparlamentet ved UIT – Norges arktiske universitet
Studenttinget NTNU
Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening
Unio
Universitets- og høgskolerådet
Utdanningsforbundet
Utdanningsforbundet ved Høgskulen i Volda
Fire privatpersoner
Disse høringsinstansene hadde ikke merknader til forslagene:
Klima- og miljødepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Samferdselsdepartementet
Helse Midt-Norge RHF
2.6 Konsultasjon med Sametinget
Departementet har konsultert med Sametinget om lovforslaget. Departementet og Sametinget har hatt flere møter i arbeidet med lovproposisjonen. Sametinget har fått tilsendt oversikt over forslagene som har vært til vurdering i arbeidet med ny lov, og oppsummering av høringsinnspillene. Sametinget har videre fått oversendt departementets foreløpige vurderinger og utkast til lovtekst for de forslagene som Sametinget ønsket konsultasjon om. Når det gjelder forslaget i punkt 6.3 om samisk fagspråk, har Sametinget også fått oversendt utkast til proposisjonstekst.
Departementet og Sametinget har hatt konsultasjon om følgende forslag i lovproposisjonen om ny universitets- og høyskolelov: samisk fagspråk (punkt 6.3), nedleggelse av studiesteder (8.2.4.2), kunstnerisk åremål (punkt 11.7) og bistillinger (11.8).
Sametinget støtter forslaget om samisk som fagspråk, men understreker at det må være dialog med de aktuelle institusjonene om forventninger og prioriteringer. Departementet vil i styringsdialogen med Samisk Høgskole, Nord universitet og Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet ta opp forventninger og prioriteringer i arbeidet med å bruke, utvikle og styrke samisk fagspråk.
Sametinget støtter forslaget om å videreføre hjemlene for kunstneriske åremål og bistillinger. Når det gjelder forslaget om at nedleggelse av studiesteder skal besluttes av Kongen i statsråd, har Sametinget understreket at det er opptatt av at det finnes samiske studietilbud som dekker hele landet. Departementet er enig i målet om å opprettholde samiske studietilbud.