9 Økonomiske og administrative konsekvenser

9.1 Økonomiske konsekvenser

9.1.1 Medisinsk nødmeldetjeneste

De økonomiske konsekvensene som følger av utvalgets forslag til krav og anbefalinger for medisinsk nødmeldetjeneste, er i første rekke knyttet til:

• Fylkeskommunal etablering av teknisk driftsorganisasjon, ledet av en teknisk systemansvarlig for utbygging, drift og vedlikehold av helseradionettet.

• Utvikling og implementering av databaserte registrerings- og lagringssystemer for aktivitetsregistering, dokumentasjon og kvalitetssikring.

• Utbygging av en felles kompetanseorganisasjon for nødmelde- og ambulansetjenesten med ansvar for utvikling av prosedyrer og opplæring.

Samlede kostnader vil først kunne anslås når de konkrete utviklings- og utbyggingsbehovene er klarlagt.

9.1.2 Kommunal legevakt

De økonomiske konsekvensene som følger av utvalgets forslag til krav og anbefalinger for kommunal legevakt, er knyttet til:

• Kostnader ved å etablere egne legevaktlokaler i alle vaktdistrikt. Hvor mange vaktdistrikt som i dag ikke oppfyller dette kravet, er ikke kjent.

• Kostnader ved å ansette annet helsepersonell i tillegg til leger ved alle legevakter i vaktdistrikt som dekker mer enn henholdsvis 8.000 og 12.000 innbyggere. Hvor mange vaktdistrikt det finnes av denne størrelsen og som ikke har ansatt hjelpepersonell, er ikke kjent.

• Etablering av legevaktordning på dagtid i alle kommuner, der vaktansvarlig lege kan rykke ut, eventuelt med ambulanse. Hvor mange vaktdistrikt dette vil gjelde, er ikke kjent.

• Kostnader knyttet til etablering og drift av felles akuttmottak (FAM). Hvor mange steder dette er aktuelt, er ikke kjent. Erfaringer fra eksisterende FAM tilsier at etablering og drift blir dekket av kommuner og fylkeskommuner i henhold til avtaler.

Mange usikkerhetsfaktorer gjør at det ikke er mulig å anslå de totale kostnader som følger av utvalgets forslag vedrørende kommunal legevakttjeneste.

9.1.3 Ambulansetjeneste

Lokale endringer i bosettingsmønster og kommunikasjoner, sammen med de faktiske endringene som gjennomføres i sykehusstrukturen, vil avgjøre dimensjoneringen av bil- og båtambulansetjenesten. Totalkostnadene kan ikke beregnes før disse endringene er klarlagt. Visse kostnadselementer er imidlertid kjente.

En ny bilambulanse med utstyr koster ca. kr 800 000 i anskaffelse, fordelt på

• kr 500.000 til ambulansebilen

• kr 300.000 til medisinsk-teknisk- og redningsteknisk utstyr, kommunikasjonsutstyr og GPS.

Kostnadene knyttet til bemanning og vakttype vil også påvirkes av endringer i bosetting, kommunikasjoner og sykehusstruktur. Dette gjelder:

• Krav om to-mannsbetjente ambulanser. Hvor mange ambulanser som ikke oppfyller dette kravet i dag, er ikke kjent.

• Antall døgnambulanser, dagambulanser og reserveambulanser med fordeling av aktiv og passiv vakt. Fordelingen vil framgå ved revidering av fylkeskommunale ambulanseplaner.

Utifter til to-mannsbetjent ambulanse:

• ca. 3 millioner kroner pr år med 24 timers aktiv vakt

• ca. 1,8 millioner kroner pr år med 8 timer aktiv vakt og 16 timers passiv vakt.

Kostnader knyttet til endringer i antall turer og kjørte kilometer vil bl.a. være en funksjon av evt endringer i sykehusstrukturen og dermed av transportbehovet.

Totalutgiftene kan først beregnes når de fylkeskommunale ambulanseplanene er revidert i henhold til ny sykehusstruktur. Erfaringer fra tidligere planprosjekter kan imidlertid illustrere hvordan kostnader til ambulansetjenesten endrer seg, gitt endringer i strukturen på den akuttmedisinske beredskapen ved sykehusene, inkludert endinger i organiseringen av fødetilbudet. Regneeksemplene som er hentet fra henholdsvis Helgelandsprosjektet og Sykehusene i Østfold - struktur og arbeidsfordeling, illustrerer hvordan både eksisterende sykehusstruktur og lokale, geografiske og demografiske forhold påvirker løsninger jfr. eksemplet i figur 7.2. Dette fører til forskjeller både i lønnsutgifter og i variable utgifter.

Endringer i oppgavefordelingen mellom sykehusene vil utløse endringer for ambulansetjenesten fordi:

• både antall oppdrag og antall kjørte kilometer vil endres

• forholdet mellom aktiv og passiv vakt på ambulansene vil endres

• behovet for antall ambulansebiler vil endres.

På Helgeland ble det foreslått en ny sykehusstruktur. Eksisterende struktur har tre sykehus med akuttmedisinsk beredskap, alle tilnærmet utvalgets forslag til Modell B-sykehus. Forslaget besto i å endre denne strukturen til to tilnærmet Modell A-sykehus og ett tilnærmet Modell C-sykehus.

Denne endringen førte til følgende beregnede endringer i ambulansetjenesten:

• økning på ca. 480 bilambulanseoppdrag pr år

• økning på ca. 190.000 kjørte kilometer pr år

• anskaffelse av tre ambulansebiler (investeringskostnader på 2,4 millioner kroner).

Økningen i antall oppdrag tilsvarer gjennomsnittlig 1,3 turer pr døgn. Dette tilsier at behovet kan dekkes ved to-mannsbetjent ambulanse med 8 timer aktiv og 16 timers passiv vakt for alle tre bilene.

Den totale økningen i lønnskostnader er beregnet til 5,4 millioner kroner pr år, i tillegg kommer utgifter pr kjørte kilometer.

I Østfold ble det også gjort en modellberegning. Eksisterende struktur hadde fem sykehus med akuttmedisinsk beredskap; tre tilnærmet Modell A-sykehus, ett tilnærmet Modell B-sykehus og ett tilnærmet Modell C-sykehus. Forslaget besto i å endre denne strukturen til to tilnærmet Modell C-sykehus.

Dette førte til beregnede endringer i bilambulansetjenesten:

• økning på ca. 1.200 bilambulanseoppdrag pr år

• økning på ca. 149.000 kjørte kilometer pr år

• anskaffelse av tre ambulansebiler (investeringskostnader på 2,4 millioner kroner).

Økningen i antall oppdrag tilsvarer gjennomsnittlig 3,3 turer pr døgn. Dette tilsier at behovet kan dekkes ved to-mannsbetjent ambulanse med 8 timer aktiv og 16 timers passiv vakt for to av bilene og 24 timers aktiv vakt for en bil.

Den totale økningen i lønnskostnader ble beregnet til ca 6,6 millioner kroner pr år, i tillegg kommer utgifter pr kjørte kilometer.

9.1.4 Akuttmedisinsk beredskap i sykehus

De samlede økonomiske konsekvensene av utvalgets forslag til akuttmedisinsk beredskap i sykehus er ikke mulig å beregne før framtidig sykehusstruktur er fastlagt. Først når fylkeskommunene og de regionale helseutvalgene har fordelt funksjoner og vedtatt hvilke sykehus som skal ha hvilke typer beredskap, kan totale økonomiske konsekvenser beregnes. Det er imidlertid mulig å angi en oversikt over de kostnadselementer som vil inngå i beregningene og i noen grad angi størrelsen på de ulike elementene.

Følgende utgifter/inntekter ansees for å være tilnærmet like, uansett hva slags kombinasjon av modeller, dvs. sykehusstruktur, som velges i fylket/regionen:

• antall pasienter som behandles og dermed de samlede pasientavhengige kostnadene

• prisen på de ulike innsatsfaktorene

• administrative kostnader

• sykehusenes samlede inntekter ved poliklinisk behandling

• sykehusenes samlede inntekter som følge av innsatsstyrt finansiering (ISF).

Strukturavhengige kostnader, dvs. kostnader som er avhengig av hvilken kombinasjon av modeller som velges, er knyttet til følgende forhold:

• Lønnskostnader, som avhenger av bemanningsnorm og beredskapsnivå, sentrale- og lokale lønnsavtaler.

• Drifts- og vedlikeholdsutgifter for bygninger og utstyr.

• Investeringskostnader, som avhenger av behovet for ombygging/utbygging, og innkjøp av nytt utstyr som konsekvens av valgt beredskapsmodell ved det enkelte sykehus.

De følgende beregninger er gjort ut fra kravet til minimumsbemanning ved de ulike modeller for akuttmedisinsk beredskap i sykehus slik de er beskrevet i kapittel 7.4.

9.1.4.1 Modell A

Følgende stillingskategorier inngår i et vaktteam i et akuttsykehus av type Modell A:

9.1.4.2 Modell B

Følgende stillingskategorier inngår i et vaktteam i et akuttsykehus av type Modell B:

9.1.4.3 Modell C

Følgende stillingskategorier inngår i et vaktteam i et akuttsykehus av type Modell C:

9.2 Administrative konsekvenser

Utvalgets forslag innebærer ingen endringer i de ulike forvaltningsnivåenes ansvar for de ulike ledd i den akuttmedisinske kjede. Det vil si at:

• Kommunenes ansvar for organisering av legevakttjeneste og LV-sentraler blir som i dag.

• Fylkeskommunenes ansvar for organisering av akuttmedisinsk beredskap i sykehus, herunder fødetilbud, bil- og båtambulansetjeneste og AMK-sentraler, blir som i dag.

• Statens ansvar for godkjenning av regionale helseplaner, som også omfatter organisering av den akuttmedisinske beredskapen, forutsettes gjennomført som foreslått i Ot.prp. nr. 38 (1997-98). Når det gjelder ansvaret for framtidig planlegging og drift av luftambulansetjenesten, henvises til luftambulanseutvalgets innstilling.

Dette betyr også at utvalgets forslag ikke fører til endringer når det gjelder arbeidsgiveransvaret for ulike personellkategorier.

Følgende av utvalgets forslag til krav og anbefalinger vil få visse administrative konsekvenser:

• Utarbeidelse av forskrift for prehospital beredskap som omfatter medisinsk nødmeldetjeneste, ambulansetjeneste og døgnkontinuerlig legevakt i primærhelsetjenesten.

• Utvikling av et nasjonalt system for akuttmedisinsk registrering, dokumentasjon og kvalitetssikring.

• Etablering av driftsorganisasjon for nødmeldetjenesten og ambulansetjenesten som skal ivareta både medisinskfaglig og teknisk ledelse og utvikling.

• Etablering av felles akuttmottak (FAM) i samarbeid mellom kommunal legevakt og sykehus vil kreve samarbeidsavtaler mellom kommunene og sykehusene.