8 Velferdstjenestens fremtidige målsetting og status
8.1 GENERELT
Utgangspunktet for Velferdstjenestens virksomhet må være at den, sammen med de øvrige VUPIKT-tjenestene, fremstår som et apparat i nærmiljøet som personellet, og spesielt soldatene, kan spille på og som gir støtte i den daglige tjenesten og løser problemer. Den har en sentral rolle når det gjelder å ivareta de vernepliktige mannskapers behov utenom de som er knyttet til den militære opplæring og tjeneste.
I hovedsak bør Velferdstjenestens målsetting fortsatt være å bidra til å skape trygghet og trivsel i tjenesten. Imidlertid må denne målsettingen i større grad enn i dag orienteres i forhold til de andre velferdsrelaterte tjenester, dvs gis en klarere plass innenfor det totale velferdskonsept. Det er i denne sammenheng viktig å sette opp realistiske mål innenfor definerte rammer. Virkemidlene må fastlegges på grunnlag av behovene til de målgrupper som Velferdstjenestens innsats skal rettes mot. Behovene vil ikke være statistiske, men endre seg over tid.
8.2 FREMTIDIGE MÅLGRUPPER
Mens Velferdstjenestens virksomhet tidligere var rettet mot de vernepliktige mannskaper, har den fra 1983 omfattet alle personellgrupper i Forsvaret. De vernepliktige er imidlertid fortsatt den primære målgruppen for tjenestens virksomhet.
På et møte med Forsvarsdepartementet i forbindelse med opprettelsen av Velferdsutvalget, ga de tilsattes organisasjoner uttrykk for at Velferdstjenesten fortsatt må være en tjeneste for alt personell i Forsvaret. Utvalget har i denne sammenheng innhentet organisasjonenes syn på hva de mener Velferdstjenesten konkret bør yte overfor de sivilt og militært tilsatte. Tjenestemannsorganisasjonene understreker i sine uttalelser Velferdstjenestens betydning som et aktivt redskap i Forsvarets personellpolitikk. Etter organisasjonenes syn må Velferdstjenesten, i tillegg til de tjenester som ytes overfor soldatene, også være et service- og støtteorgan for de øvrige personellgrupper. I den omstillings- og reduksjonsprosess som nå pågår i Forsvaret, er det viktig å styrke og samordne alle velferdsrettede tiltak som kan fremme trivsel og sosial trygghet for personellet.
Tillitsmannsordningens syn på betydningen av de velferdsrelaterte tjenester kommer til uttrykk gjennom en rekke vedtak på de årlige landskonferanser og i Landsutvalget for tillitsvalgte. Gjennom flere år har en økning av velferdsbudsjettet, flere frie hjemreiser, utvidet rabattilbud på kommunikasjoner, voksenopplæring og tiltak mot arbeidsledighet vært prioriterte krav fra TMO. Et gjennomgående syn er at velferd i videste forstand er vesentlig for soldatens trivsel, motivasjon og effektivitet og at de vernepliktige må være den primære målgruppen for Velferdstjenestens virksomhet.
Sett på bakgrunn av organisasjonenes og TMO's uttalelser og de synspunkter som tidligere er kommet til uttrykk i denne innstillingen, vurderer utvalget det slik at Velferdstjenestens målgrupper også i fremtiden bør være de vernepliktige mannskaper og det sivilt og militært tilsatte personell.
Utvalget mener imidlertid at de vernepliktige mannskaper fortsatt bør være den primære målgruppen, og at det fremtidige velferdstilbud må ta utgangspunkt i denne gruppens behov. De tilsattes behov for velferd må også tillegges vekt, men dette bør ikke skje på bekostning av de tiltak som er rettet mot de vernepliktige.
Hvis det skulle bli nødvendig å iverksette særlige velferdstiltak for å støtte de tilsatte i den omstillingsprosessen som nå pågår, bør det tilføres midler spesielt for dette formål.
Selv om de trivsels- og trygghetsmessige aspekter bør legges til grunn for utformingen av velferdstilbudet til alle målgruppene, må hovedvekten legges på de tjenester som ytes de vernepliktige mannskaper. Velferdsapparatet skal også være tilgjengelig for de tilsatte, men for dette personellet vil en rekke sosial-, miljø- og velferdsytelser være dekket gjennom Arbeidsmiljøloven og tariffavtalene og bli fulgt opp lokalt av dette personellets tillitsvalgte, bl a i miljøutvalgene.
8.3 FREMTIDIG MÅLSETTING
Som det er pekt på innledningsvis i dette kapitlet, må det settes realistiske mål for Velferdstjenestens fremtidige virksomhet. Disse mål må ligge innenfor klare rammer og tilpasses et totalt velferdskonsept.
Utvalget drøftet i kap 7 hvilke aktiviteter og tjenester som bør omfattes av det fremtidige totale velferdstilbud. Det ble her pekt på betydningen av velferdstiltak av forebyggende karakter knyttet til den daglige tjenesten. Dette vil først og fremst si tiltak som skaper større trivsel og trygghet i nærmiljøet. God ledelse og en effektiv og meningsfull tjeneste vil være avgjørende i denne sammenheng, men Velferdstjenestens rolle vil også være av vesentlig betydning. Den må være gitt en slik form at den kan bidra til å dekke personellets behov på velferds- og sosialsektoren. Innenfor rammen av det totale velferdstilbud må alle berørte ledd samarbeide mot en felles målsetting. For å oppnå dette vil det være behov for en større grad av integrert virksomhet enn idag ikke minst for å utnytte soldatenes tid best mulig ved innføring av kortere tjenestetid. Et nært samarbeid med lokalsamfunnet vil også være nødvendig. Derfor må et godt forhold til det sivile samfunn inngå i målsettingen.
De forskjellige personellkategorier vil ha ulike behov. For de vernepliktige mannskaper som under militærtjenesten er underlagt Forsvarets omsorg på alle områder, vil avhengigheten av de velferdstilbud som gis være meget stor. Dette vil nødvendigvis måtte innebære at denne målgruppen vil legge beslag på den største andel av de disponible ressurser. Ikke minst gjelder dette på sosialsektoren hvor både økonomi- og kuratorfunksjonene vil være omfattende.
De tilsatte vil nyte godt at de tjenester som samfunnet tilbyr på disse områdene. Behovet for ytelser fra Forsvarets side skulle av den grunn ikke bli så omfattende for denne målgruppen. Imidlertid vil omstillingsprosessen, samt hyppige beordringer og mye flytting for befal og vervede skape særskilte behov hvor Forsvarets velferdstilbud vil være et supplement til det etablerte tilbud fra samfunnet for øvrig.
Ved utformingen av den fremtidige målsetting må det legges vekt på at den organiserte Velferdstjenesten er en del av Forsvarets totale velferdstilbud. Hovedmålene for innsatsen på dette området vil derfor også være Velferdstjenestens målsetting. På dette grunnlag kan Velferdstjenestens fremtidige målsetting formuleres slik:
ivareta den sosiale omsorg for de vernepliktige mannskaper
skape et variert og engasjerende miljø som grunnlag for trivsel og personlig utvikling og med vekt på egenaktivisering
bidra til sosial trygghet for de militært og sivilt tilsatte
bidra til å utvikle et godt forhold mellom Forsvaret og det sivile samfunn.
8.4 VELFERDSTJENESTENS FREMTIDIGE STATUS
Velferdstjenestens oppgaver er ikke begrenset til å vise film og arrangere hyggeaftener for soldatene. En kan imidlertid ofte få inntrykk av at dette er en oppfatning som gjør seg gjeldende på forskjellige nivåer i Forsvaret og som gir seg negative utslag både når det gjelder Velferdstjenestens rolle i tjenestlig sammenheng og med hensyn til utnyttelse av velferdspersonellets kvalifikasjoner. Selv om forståelsen for at de velferdsrelaterte tjenestene er en viktig del av Forsvarets virksomhet har bedret seg i senere år, er det likevel utvalgets inntrykk at Velferdstjenesten har vanskelig for å hevde seg i forhold til andre tjenestefunksjoner. Utvalget mener å ha registrert at innsikt og forståelse med hensyn til Velferdstjenestens rolle og potensiale ofte ikke er god nok. Dette fører til at tjenestens muligheter i mange tilfeller ikke blir godt nok utnyttet ute ved avdelingene.
Velferdstjenestens virksomhet spenner over en rekke viktige områder på personellsektoren, både tjenestlig og sosialt, men tjenestens stilling ute ved avdelingene varierer. Dette har etter utvalgets syn i første rekke sammenheng med at tjenestens status som en fullverdig profesjon ikke er fullt ut akseptert. Velferdstjenesten kan synes å være et for smalt funksjonsområde til å bli godtatt på linje med andre tjenesteområder.
Skal Velferdstjenesten bli tatt på alvor, må velferdsfunksjonene i større grad integreres i den øvrige tjenesten og velferdsbefalets tjenestemønster må utvides slik at de utdannings- og karrieremessig kommer på linje med de øvrige befalsgrupper. Samtidig må det komme klarere frem at ivaretakelse av personellets velferd er et sjefsansvar. Dette vil være nødvendige tiltak for å gi Velferdstjenesten en organisatorisk og statusmessig basis som sikrer at de viktige oppgavene som tjenesten er ansvarlig for, blir ivaretatt på en fullverdig måte. Utvalget anser tiltak på dette området for å være like viktige som tilføring av nye ressurser når det gjelder å styrke velferdsinnsatsen i Forsvaret.
Det bør vurderes iverksatt tiltak på følgende områder:
En større grad av integrering i den øvrige tjenesten. Velferdstjenesten er en del av personelltjenesten, og det bør gis overordnede og ensartede retningslinjer for dens organisatoriske plassering og ansvarsområde. En slik integreringsprosess bør også omfatte de øvrige VUPIKT-tjenestene.
Bedre karrieremuligheter for velferdsbefal. For å oppnå dette bør de rekrutteres og utdannes gjennom Forsvarets ordinære system, samtidig som kravet til relevant kompetanse opprettholdes. Det må utarbeides tjenesteplaner som gir befalet variert tjeneste (jfr kap 12.)
Det må gis bedre kunnskap om betydningen av Velferdstjenestens virksomhet når det gjelder å ivareta personellets miljømessige og sosiale behov. Det er særlig viktig at disse sidene ved personellforvaltningen behandles i undervisningen på befals- og krigsskolene.
8.5 DELKONKLUSJON
I den omstillingsprosess som nå pågår i Forsvaret, er det viktig å legge vekt på de velferdsrettede tiltak som kan fremme trivsel og motivasjon. Velferdstjenesten bør derfor også i fremtiden ha alt personell i Forsvaret som målgruppe for sitt arbeid. De vernepliktige mannskaper bør imidlertid fortsatt være den primære målgruppen.
Hensikten med de tiltak Forsvaret iverksetter på velferdssektoren, er å styrke personellets moral og motivasjon gjennom større trivsel og sosial trygghet. Dette er et sjefsansvar som må gå klart frem på alle nivåer.
Velferdstjenesten spiller en sentral rolle i per-sonellomsorgen. Hovedmålene for innsatsen på denne sektoren kan formuleres slik:
ivareta den sosiale omsorg for de vernepliktige mannskaper
skape et variert og engasjerende miljø som grunnlag for trivsel og personlig utvikling og med vekt på egenaktivisering
bidra til sosial trygghet for militært og sivilt tilsatte
bidra til å utvikle et godt forhold mellom Forsvaret og det sivile samfunn.
Det synes i dag som om Velferdstjenestens status som fullverdig tjenestefelt ikke er fullt ut akseptert. For å rette opp dette misforholdet må velferdsfunksjonene i større grad enn idag integreres i den øvrige tjenesten og velferdsbefalets utdannnings- og tjenestemønster utvides slik at de karrieremessig kommer på linje med de øvrige befalskategorier. Det er også viktig at Forsvarets utdanningssystem gir bedre kunnskap om Velferdstjenestens virksomhet når det gjelder å ivareta personellets miljømessige og sosiale behov. Personellforvaltning, herunder velferdsfag, bør inngå i forvaltningsutdanningen på alle nivåer.