4 Velferdstjenestens oppgaver og organisasjon i dag

4.1 VELFERDSTJENESTENS RETNINGSLINJER OG MÅLSETTING

De fleste tjenesteområder i Forsvaret reguleres gjennom Tjenestereglement for Forsvaret, TfF. Dette gjelder ikke Velferdstjenesten som ikke har noen samlet oversikt over regler og bestemmelser. Disse blir imidlertid nå innarbeidet i TfF og vil foreligge i løpet av høsten 94.

Hittil har grunnlaget for tjenesten vært Forsvarssjefens retningslinjer for Velferdstjenesten i Forsvaret. Disse retningslinjene er inntatt i Kunngjøring til Forsvaret, Avdeling I/1983, og har følgende ordlyd:

I. HENSIKT

Hensikten med retningslinjene er å fastsette formål, ansvar og omfang og å gi prinsipielle retningslinjer for gjennomføringen av velferdstjeneste i Forsvaret.

II. FORMÅL

Velferdstjenesten har som formål:

• å fremme trivsel og sosial trygghet for Forsvarets personell med sikte på å øke Forsvarets effektivitet

• å bidra til å sikre personellets sosiale omsorg og rettigheter

• å bidra til å skape et variert og engasjerende miljø som grunnlag for den enkeltes personlige og sosiale utvikling

• å bidra til å utvikle et godt forhold mellom de enkelte personellkategorier og mellom Forsvaret og det sivile samfunn

III. OMFANG

Velferdstjenesten omfatter alt personell og har følgende oppgaver:

• sosialt arbeid, herunder opplysnings- og kuratorvirksomhet, og andre tiltak som tar sikte på å hjelpe og veilede andre

• kultur- og opplysningsvirksomhet, herunder bibliotek, film, teater, sang og musikk, foredrag, utstillinger, ekskursjoner, massemedia, leiraviser, hobbyvirksomhet, klubbvirksomhet, konkurranser, turneringer og andre tiltak av kulturell- og opplysningsmessig art

• servicevirksomhet, herunder formidling av fritidsjobber, reiseservice, organiserte turer og andre tiltak av servicemessig art.

IV. ANSVAR OG ORGANISASJON

Forsvarssjefen vil gjennom FO/P/Velferdstjenesten

• gi faglige retningslinjer

• utarbeide felles budsjettforslag

• behandle saker som angår flere forsvarsgrener

Generalinspektørene er ansvarlige for velferdstjenesten i forsvarsgrenene. Velferdsinspektørene leder, samordner og kontrollerer velferdstjenesten i egen forsvarsgren.

Forsvarets velferdsforum er et organ som skal drøfte saker av faglig karakter, gi gjensidige orienteringer og fremme forslag til FSJ om gjennomføringen av velferdstjenesten.

Referat fra møtene sendes FSJ gjennom Sjef FO/P.

V. GJENNOMFØRING

1. Velferdstjenesten gjennomføres som en del av den totale personelltjeneste og i takt med utviklingen av den kulturelle og sosiale virksomhet i samfunnet for øvrig.

2. Det skal legges vekt på kontaktskapende virksomhet og egenaktivitet blant personellet.

3. Det skal legges særlig vekt på gjennomføringen av en tilfredsstillende velferdstjeneste ved avsidesliggende og små avdelinger.

4. Kontakt med sivile myndigheter, institusjoner og organisasjoner skal etableres med sikte på felles utnyttelse av ressurser på de kulturelle og sosiale områder.

5. Tjenesten skal gjennomføres i samarbeid med tillitsmanns- og miljøutvalg, voksenopplæringen, idretts-, feltprest-, sanitets- og kantinetjenesten, og andre tjenesteområder av betydning for velferdstjenesten.

6. Velferdstjenesten skal gjennomføres etter samme prinsipper og retningslinjer i alle forsvarsgrener og fellesinstitusjoner.

   Tjenesten kan imidlertid avpasses spesielle forhold i den enkelte forsvarsgren/fellesinstitusjon

Velferdstjenesten har et klart uttalt hovedformål, nemlig å bidra til økt effektivitet. Den har som målgruppe alt personell i Forsvaret. Tjenesten bidrar til å øke Forsvarets effektivitet gjennom sitt arbeid med trivselsfremmende tiltak. Velferdstjenestens arbeidsområde dekker såvel sosialt arbeid med ren sosialkuratorvirksomhet og behandling av økonomiske sosialsaker og botillegg via utstrakt servicecirksomhet til kulturell virksomhet som kinodrift, bibliotekdrift og sivilt/militært kultursamarbeid.

Velferdstjenesten har formulert sin målstruktur med utgangspunkt i Forsvarssjefens retningslinjer.

OVERORDNET mål er:

Bidra til økt effektivitet ved å fremme trivsel og sosial trygghet for Forsvarets personell

På denne bakgrunn er følgende fire hovedmål utledet:

Hovedmål 1:

Bidra til å sikre personellets sosiale omsorg og rettigheter

Hovedmål 2:

Bidra til å skape et variert og engasjerende miljø som grunnlag for personlig utvikling, samt å utvikle et godt forhold mellom de ulike personellkategorier og mellom Forsvaret og det sivile samfunn

Hovedmål 3:

:

Planlegge, lede, samordne og kontrollere velferdstjenesten og Forsvarets musikk

Hovedmål 4:

Sikre kompetanse for velferds- og Forsvarets musikkpersonell ved faglig oppdatering i form av kurs, stipendier, konferanser og seminarer

4.2 VELFERDSTJENESTENS OPPGAVER

Den organiserte Velferdstjenesten i Forsvaret spenner over et vidt felt. Sett bort fra de administrative og forvaltningsmessige gjøremål, deles vanligvis tjenestens faglige oppgaver inn i tre hovedsektorer; sosialsektoren, kultursektoren og servicesektoren. I det følgende beskrives disse sektorene nærmere.

Sosialsektoren

Sosialsektoren har en sentral plass i Velferdstjenestens arbeid. I hovedsak kan en si at arbeidet innenfor denne sektoren er rettet mot den enkelte vernepliktige, og at arbeidet i stor grad er av reparerende karakter. Således er det fastslått i TfF undergruppe 571 Direktiv for sosialtjenesten i Forsvaret at målgruppen for praktisk sosialt arbeid i Forsvaret er mannskaper under førstegangstjeneste.

Velferdstjenestens ansvars- og arbeidsomfang innen sosialsektoren, er fastlagt slik i Direktiv for sosialtjenesten i Forsvaret::

Forsvarets overkommando presiserer at det er Velferdstjenesten lokalt og sentralt som er ansvarlig for sosialtjenesten i Forsvaret.

Velferdsoffiser/sosialkurator i hovedfunksjon er å betrakte som fagmyndighet for enhetens sjef på lokalt plan.

Ved avdelinger som ikke har velferdspersonell, vil det være naturlig at enhetens sjef beordrer annet personell til å ivareta saksbehandlerfunksjonen.

Det forutsettes imidlertid at personellet gis en grundig opplæring.

Opplæringsbehovet må eventuelt tas opp med egen forsvarsgren som melder behovet til Forsvarets overkommando/Velferdstjenesten

Sosialtjenesten omfatter økonomisk sosialhjelp, informasjonsvirksomhet og psykososialt arbeide. Velferdstjenesten (FO/P8) utarbeider TfF u.gr. 571, som er et detaljert regelverk for økonomisk sosialhjelp. Dette regelverket approberes av Forsvarsdepartementet.

I økonomiske sosialsaker av en viss størrelse er Velferdstjenesten tillagt avgjørelsesmyndighet og er også klageinstans i saker som er avgjort lokalt. I saker som er avgjort av FO/P8 er FD klageinstans.

De fleste sosial- og botilleggsaker behandles lokalt. Ved avdelinger som har egen velferdsavdeling, er det denne som skal behandle sakene. Ved mindre enheter er dette tillagt andre funksjoner, som administrasjonsoffiser, intendant etc. Sosialsaker behandles ikke i forvarsgrenstabene.

Velferdspersonellet behandler følgende stønadsordninger:

• Sosiale lån til vernepliktige mannskaper

• Sosial stønad til dekning av gjeldsrenter og omkostninger på lån til nødvendig utstyr/verktøy i forbindelse med arbeid i hovedfunksjon

• Sosial stønad til dekning av gjeldsrenter og omkostninger på lån til yrkesrettede studier

• Sosial stønad til selvstendig næringsdrivende

• Forsikringsstønader

• Sosial stønad til dekning av utgifter i forbindelse med spesialtannbehandling/konserverende tannbehandling

• Behovsprøvet botillegg for gifte, samboende og samboende med felles barn

• Behovsprøvet botillegg for bofellesskap

• Behovsprøvet botillegg for enslige

• Stønad på sosialt grunnlag.

Det var en drastisk økning i utbetalingene av sosialstønad og botillegg i siste halvdel av 1980-årene. Dette hadde sammenheng med den generelle økonomiske utviklingen i samfunnet og ikke minst de gjeldsproblemene som oppsto som følge av høyere lånerenter.

Fra 1990 har utbetalingene av sosiale stønader blitt betydelig redusert. Det er flere grunner til dette, bl a at det i 1991 ble foretatt en innstramming i reglene for utbetaling av rentestønad til lån ved kjøp av yrkesnødvendig bil. Rentefallet de siste årene og den gradvise bedring i samfunnsøkonomien har også bidratt til lavere stønadsutbetalinger.

Nivået for utbetaling av botillegg synes nå å flate ut, men noen markert nedgang er foreløpig ikke registrert.

De etterfølgende diagrammer viser utviklingen når det gjelder utbetaling av botillegg og sosialstønad siden 1988.

Utviklingen gjenspeiler også arbeidsmengden for Velferdstjenesten. Det ble ikke gitt økt bemanning i denne perioden. Dette resulterte i at en stor del av ressursene i Velferdstjenesten ble brukt til å løse økonomiske sosialsaker. Situasjonen er den samme i dag, selv om det er registrert en nedgang i utbetalingene.

Med hensyn til antall saker til behandling ute ved de enkelte avdelinger er det registrert en viss nedgang når det gjelder sosial stønad og en utflating i antall botillegg de siste årene, men sakene har blitt tyngre og mere tidskrevende. Mange soldater har økonomiske/sosiale problemer før de møter til førstegangstjenesten. De må betale for seg hjemme pga familiens anstrengte økonomiske situasjon. Noen soldater er sosialklienter før de møter til førstegangstjenesten. Dette medfører et mere utstrakt samarbeid med sosialkontoret, trygdekontoret og barnevernet.

Disse type saker blir mer omfattende og krevende, og tar lengre tid når det gjelder samtaler og saksbehandling for hver enkelt stønad.

Det er en målsetting at de vernepliktige skal få løst sine sosial- og bosaker i løpet av rekruttperioden. For å oppnå denne målsettingen, er følgende tiltak iverksatt:

• konvertering av stillinger fra befal til sivil for å få tilsatt profesjonelle sosialarbeidere.

• anskaffelse av EDB.

• veiledning på stedet fra FO/P8.

• økt kursvirksomhet.

• utvidede fullmakter.

Dette har til en viss grad gitt effekt, men med dagens arbeidsmengde er ikke dette tilstrekkelig til å nå målsettingen fullt ut.

Ved FO/P8 er det tilsatt to personer som arbeider med sosialsaker for vernepliktige. Disse behandler ca 1200 enkeltsaker i året. I tillegg kommer årlig revisjon av Direktiv for sosialtjenesten, veiledning til klienter og saksbehandlere, undervisning ved kurs, veiledning til kredittinstitusjoner, advokater etc.

TfF u.gr. 571 pålegger også Velferdstjenesten å drive hjelp til selvhjelp. Dette innebærer bl a tilretteleggelse av tjenesten og etablering av sosialt nettverk for at den hjelpsøkende skal kunne takle sine problemer på egen hånd. Dette arbeidet bør gis høy prioritet. Da det ikke er mulig å nedprioritere arbeidet med enkeltsaker av økonomisk art, blir imidlertid denne siden av sosialarbeidet skadelidende. Arbeidet må sees som et viktig bidrag i sammenheng med de selvmordsforebyggende tiltak.

I tillegg til økonomisk sosialhjelp for soldatene, har Velferdstjenesten siden 1990 drevet økonomisk rådgivningstjeneste (ØR) for befal, sivilt tilsatte og vervede. Bakgrunnen er at et økende antall av de tilsatte har fått problemer med sin privatøkonomi, bl a som en følge av den gjeldskrisen som gjorde seg gjeldende i det norske samfunn i slutten av 1980-årene.

På bakgrunn av de alvorlige konsekvensene dette medfører både tjenestlig og for personellet og deres familier, har Forsvaret funnet det nødvendig å etablere en slik rådgivningstjeneste. Det har også vært et sterkt ønske fra personellets organisasjoner om at en slik tjeneste ble igangsatt.

Rådgivningstjenesten ivaretas av en førstekonsulent i fast stilling ved FO/Velferdstjenesten (FO/P8). I tillegg til økonomisk rådgivning består virksomheten av informasjonstjeneste og utarbeidelse av undervisningsmateriell om privat økonomi til bruk ved befals- og krigsskolene. Det er også en del reisevirksomhet. Det er ikke etablert noen lokal rådgivningstjeneste.

ØR har i perioden fra 1990 registrert en økende pågang. De som tar kontakt får hjelp til økonomiske- og/eller gjeldsforhandlinger. Gjennomsnittlig behandlingstid for gjeldsforhandlinger er 6 måneder. ØR har til enhver tid ca 20-25 saker av denne kategori. Alle gjeldsforhandlinger der klienten ikke selv har trukket seg har fått et vellykket resultat.

Kultursektoren

Velferdstjenesten har hovedansvaret for kulturarbeidet i Forsvaret. Under kultursektoren hører underholdsningsarrangementer, bibliotektjenesten, kinodrift, film- og videoprogrammer, Forsvarets musikk samt sivilt/militært kultursamarbeid.

1. Underholdningsarrangementer

   Velferdstjenesten er pålagt å gi et kultur- og underholdningstilbud til Forsvarets personell. Som et ledd i dette arbeidet er det etablert et turnekontor ved FO/P8. Kontoret er bemannet med en offiser og to menige assistenter. Turnekontoret disponerer ca 1,2 mill kroner på årsbasis. Kontorets hovedoppgave er å forhandle med kunstnere/artister og inngå kontrakter med disse. I samarbeid med avdelingene legges turneene opp i detalj med reiserute, overnattinger, flybestillinger etc. Kontoret ordner også opp i de økonomiske forhold så som honorar, skattetrekk, arbeidsgiveravgift etc.

   Det ble i 1993 gjennomført 318 arrangementer i turnekontorets regi. I tillegg kommer noen arrangementer i samarbeid med Folkeakademiene.

   Turnekontoret formidlet samme år 1200 billetter til redusert pris til sivile arrangement i Østlandsområdet. I tillegg kommer en utstrakt billettformidling ved de lokale velferdskontor.

2. Bibliotektjenesten

   Det er pr i dag etablert 65 bibliotek i Velferdstjenestens regi. Størrelsen på bibliotekene varierer fra ca 1000 til 5000 bind. I tillegg kommer FN-styrkene og bokkasser til mindre avdelinger og Sjøforsvarets fartøyer. To av bibliotekene drives sammen med kulturadministrasjonen i vertskommunene. Dette gjelder ved Ramsund orlogsstasjon og Setermoen.

   Tildelingen til bibliotektjenesten var i 1993 kr 820.000,-. Bibliotekene betjenes av ufaglært personell, velferdsassistenter, lotter og sivile deltidstilsatte. Den faglige styringen foregår fra FO/P8 hvor det er tilsatt en leder for bibliotektjenesten (fagutdannet bibliotekar).

   Lederen for bibliotektjenesten koordinerer innkjøpsordninger, holder kontakt med biblioteksentralen, forlag og bibliotektilsynet. Stillingen er også tillagt ansvar for opplæring av personell, inspeksjon av tjensten og konsulentvirksomhet ifm lokaler, innredning etc.

3. Kinodrift, film- og videoprogrammer

   Antallet militære kinoer har i løpet av de senere år sunket fra 35 til 19 og skyldes i hovedsak nedslitte kinomaskiner. Dette er svært kostbart materiell som det ikke har vært rom til å dekke over de ordinære budsjettildelinger. Dels skyldes det også at videomarkedet har overtatt mye av kinofilmens gamle rolle. Videomaskiner og - filmer er svært billige i forhold til 35 mm spillefilm. Det er imidlertid ikke tillatt å leie ordinære videokassetter for visning i militære forlegninger. Dette har medført at Velferdstjenesten har inngått leieavtaler med to videodistributører. Utvelgelse og distribusjon av film og video blir utført av FRM.

4. Forsvarets musikk

   Forsvarets musikk består i dag av 7 profesjonelle korps. De respektive distriktskommandoer (tilsvarende) har kommando over korpsene, mens Musikkinspektøren har det musikkfaglige ansvar. Han står kommandomessig og administrativt under sjefen for Velferdstjenesten. Musikkinspektøren forestår den faglige ledelse og koordinering av all musikkvirksomhet i Forsvaret. Han er det faglige bindeledd utad overfor offentlige og private institusjoner som arbeider med musikk.

   Forsvarets musikk skal i første rekke dekke behovet for militær musikk innen Forsvaret. Dette kan være sermonielle oppdrag i form av parader, oppstillinger, kirkeparader, avslutningshøytider, åpen leir mm. Videre blir det også arrangert konserter i garnisonene, ofte med populære artister som solister.

   Forsvarets musikks fremtidige rolle ble behandlet av Stortinget i 1993 (jfr St meld nr 19 (1992-93)), som sluttet seg til FD's anbefaling om at alle 7 korps blir opprettholdt og styrket for bedre å kunne ivareta sine oppgaver.

5. Sivilt/militært kultursamarbeid

   Med utgangspunkt i Velferdstjenestens målsetting har Forsvarets avdelinger sammen med fylkeskommunale eller kommunale kulturkontor, og andre aktuelle institusjoner, utarbeidet rutiner for et sivilt/militært kultursamarbeid. Samarbeidet avhenger av de militære avdelingenes art og beliggenhet i forhold til lokalmiljøene og det gjensidige behovet for samarbeid.

   På noen steder kan kultursamarbeidet foregå i kortere perioder. Det kan også være systematisert gjennom avtaler og etablerte kontaktorgan.

   Der sivilt/militært kultursamarabeid har vært gjennomført, har det vist seg at utbyttet av satsinger på felles kulturtiltak har stor betydning både for lokalsamfunnet og for vernepliktige og ansatte i Forsvaret.

Servicesektoren

Servicesektoren dekker i hovedsak områdene utlån av velferdsmateriell, formidling av fritidsjobber, organisering og drift av hobbyklubber, opplegg av organiserte permisjonsturer, generell reiseservice (billettformidling) og utlån av velferdshytter. Velferdstjenesten vektlegger aktiviseringstiltak, og spesielt egenaktivisering.

Utlån av velferdsmateriell er en omfattende virksomhet. Det dreier seg om blant annet camping/turutstyr, fiskeutstyr, båter, musikkinstrumenter, spill av forskjellig art. På dette området er det i stor grad opp til den enkelte avdeling og spesielt tillitsmannsutvalgene å avgjøre hva som skal anskaffes.

Formidling av fritidsjobber foregår også ved flere avdelinger. Velferdskontoret virker her kun som kontaktformidler mellom oppdragsgiver og vernepliktige. Alle avtaler og oppgjør skjer direkte mellom partene. Denne form for formidling kommer således ikke i konflikt med Sysselsettingsloven, og Arbeidsdirektoratet har ikke hatt innvendinger mot ordningen.

Hobbyklubber finnes innenfor flere områder og ved mange avdelinger, f.eks. motorklubber/bilverksteder, fotoklubber/mørkerom, snekkerklubber/snekkerrom. Enkelte avdelinger benytter også intern TV og radio som en form for organisert klubbvirksomhet ved å trekke med ressurspersoner på de forskjellige områdene.

Opplegg av organiserte permisjonsturer finnes ved de fleste avdelingene. Flere avdelinger har minigolfanlegg. Disse forvaltes også av den lokale velferdstjenesten.

4.3 VELFERDSTJENESTENS ORGANISASJON

Sentral organisasjon

Forsvarssjefens retningslinjer for Velferdstjenesten slår fast at den er en del av personelltjenesten. Likeledes er Velferdstjenesten et sjefsansvar i alle ledd. I utgangspunktet følger den organisasjonsmessige plasseringen av Velferdstjenesten disse to forutsetninger.

Den sentrale ledelse er organisert som en avdeling i Personellstaben i FO. Den består av 6 befal og 6 sivilt tilsatte. I hver forsvarsgren er det en velferdsinspektør.

Ute ved Forsvarets avdelinger er Velferdstjenesten bemannet med ca 70 befal, 23 sivile og 90 menige velferdsassistenter samt 50 befal og sivile på deltid.

Den faglige koordinerende virksomheten er lagt til FO/Personellstaben. Her inngår Velferdstjenesten organisasjonsmessig som en avdeling (P8). FO/P8 er iht. Direktiv for tjenesten ved Forsvarets overkommando ansvarlig for å planlegge, lede, samordne og kontrollere Velferdstjenesten og Forsvarets musikk. Dette innbefatter utforming av faglige retningslinjer, utarbeidelse av felles budsjettforslag og behandling av saker som angår flere forsvarsgrener.

Den utøvende virksomheten er lagt til den enkelte forsvarsgrensstab når det gjelder personellforvaltning, befalsutdanning og budsjetter, mens FO/P8 har ansvaret for sosialtjenesten for de vernepliktige, økonomisk rådgivningstjeneste for tilsatte, turnetjeneste, bibliotektjeneste og kursvirksomhet for velferdspersonell.

Forsvarsgrenenes velferdsinspektører er kommandomessig underlagt sjefen for forsvarsgrenstabenes personellavdeling, men faglig direkte underlagt FO/P8. Velferdspersonellet ute ved avdelingene er administrativt og kommandomessig underlagt sin avdeling, men faglig underlagt sine respektive velferdsinspektører.

Regional organisasjon

Det finnes ingen helhetlig struktur på regionalt nivå hva angår Velferdstjenestens organisasjon. Det finnes ingen regionale ledd med ansvar på tvers av forsvarsgrenene.

Hæren har to stillinger på Distriktskommando-nivå; velferdsoffiser/DKØ og velferdsoffiser/DKN. De øvrige DKer har ikke tilsvarende stillinger i sine fredsoppsetninger.

Sjøforsvaret har velferdsoffiserer ved alle Sjøforsvarsdistrikter. Disse stillingene har også ansvar for underliggende avdelinger som kystartillerifort, mindre stasjoner ol.

Luftforsvaret har ingen regionale ledd innen velferdstjenesten.

Lokal organisasjon

Lokalt finnes det ingen enhetlig praksis med hensyn til velferdsenhetenes organisasjonsmessige plassering. Det finnes ingen sentrale direktiver/retningslinjer som gir bestemmelser om dette. At velferdstjenesten er et sjefsansvar, er imidlertid klart fastslått. Likeledes at den er en del av personelltjenesten. Praksis viser at det er store variasjoner i den organisasjonsmessige plassering fra avdeling til avdeling, også innen samme forsvarsgren.

I Hæren inngår velferdskontoret enten i enhetenes forvaltnings- eller personellavdeling. I Sjøforsvaret er velferdskontoret underlagt personell- og stasjonsavdelingen. Ved enkelte tjenestesteder er velferdsoffiseren imidlertid direkte underlagt enhetens sjef. I Luftforsvaret inngår velferdsavdelingen i enhetens forvaltningsavdeling.