1 Grunnlag
1.1 BAKGRUNN
Velferdstjenesten i Forsvaret har gjennom årene vært gjenstand for flere vurderinger. Dette har skjedd gjennom utvalg og arbeidsgrupper som dels har sett på tjenesten spesielt eller vurdert Velferdstjenesten som en del av et videre mandat.
Felles for de fleste av disse utredningene har vært at de ikke har sett Velferdstjenesten i et særlig bredt perspektiv. Det har derfor lenge vært ønskelig med en bred gjennomgang av velferd i Forsvaret.
I sin innberetning til Stortinget om virksomheten i tiden 1 jan - 31 des 1991 (Dokument nr 5 for 1991-92) tok Ombudsmannsnemnda opp spørsmålet om Velferdstjenesten i forbindelse med omstruktureringen i Forsvaret. Nemnda uttalte i denne forbindelse:
I likhet med Forsvarets øvrige virksomhet er velferdstjenesten gjenstand for utredninger og vurderinger. Nemnda tillater seg i denne forbindelse å peke på at en eventuell komprimert og innkortet førstegangstjeneste ikke reduserer mannskapenes behov for omsorg, trivsel og adspredelse. De mannskapsrelaterte tiltak innen velferdstjenesten bør sikres under eventuelle omorganiseringstiltak.
I forbindelse med forestående organisasjonsmessige endringer i Forsvaret vil nemnda særlig understreke betydningen av at de serviceytende institusjoner for personellet ikke blir svekket kapasitetsmessig. Nemnda vil anta at økt samarbeid på regionsnivå mellom avdelinger fra forskjellige våpengrener vil kunne gi muligheter for økonomiske og personellmessige innsparinger uten reduksjon av servicetilbudene overfor personellet.
Nemnda antar at aktuelle samarbeidsområder i denne sammenheng kan være velferdstjenesten, personelltjenesten, forsyningstjenesten, prest, lege, tannlege, psykologtjeneste, voksenopplæring etc
I Innst. S. nr. 155 (1991-92) har Forsvarskomitéen anført følgende angående dette:
Komitéen har ellers merket seg nemndas påpeking av at de mannskapsrelaterte tiltak innen velferdstjenesten bør sikres under eventuelle omorganiseringstiltak i Forsvaret
I debatten i Stortinget uttalte daværende statsråd Johan Jørgen Holst at det ville bli nedsatt et utvalg som skulle se nærmere på Velferdstjenesten.
I dok nr. 5 (1992-93) følger Ombudsmannsnemnda opp spørsmålet, og uttaler der blant annet:
I sin innberetning for 1991 tillot nemnda seg å påpeke at de pågående og kommende omstillinger av vårt Forsvar neppe vil medføre reduserte behov for omsorg, trivsel og adspredelse blant mannskapene. Nemnda tillot seg på denne bakgrunn å minne om at de mannskapsrelaterte tiltak innen velferdstjenesten bør sikres. Nemnda vil ikke utelukke at et mer intensivert tjenestemønster under en komprimert førstegangstjeneste vil kunne øke behovet for trivselsfremmende tiltak. Nemnda har med tilfredshet merket seg at en bred utredning av Velferdstjenestens organisering og virksomhet nå er igangsatt i særskilt utvalg
1.2 UTVALGETS OPPNEVNING OG SAMMENSETNING
Utvalget ble oppnevnt av Regjeringen den 19 november 1992. I skriv av 26 november kunngjorde Det kgl forsvarsdepartement oppnevningen og sammensetningen.
Utvalget har hatt følgende sammensetning:
Vidar Bjørnstad, nestleder LOs internasjonale avdeling, stortingsrepresentant fra 1993 (utvalgsleder)
Arvid Petterson, historiker, Kulturkontoret, Porsanger kommune
Lisbeth K Schjelde, løytnant, velferdsoffiser, Infanteriets øvingsavdeling nr 1. Sanitetsregimentet fra 1 aug 94
Else Staven, førstekonsulent, Forsvarsdepartementet
Geir Winnæss, orlogskaptein, Forsvarets overkommando, Nes fort fra 1 aug 93
Eivind Aase, oberst I, Bodø Hovedflystasjon
Stein Inge Leirbekk, menig, Landsutvalget for Tillitsvalgte i Forsvaret/Sekretariatet til sep 93
Ulf Tore Isaksen, menig, Landsutvalget for Tillitsvalgte i Forsvaret/Sekretariatet fra sep 93 til sep 94
Olve Klevmo Møller, menig, Landsutvalget for Tillitsvalgte i Forsvaret/Sekretariatet fra sep 94
Hans-Petter Nyquist, engasjert førstekonsulent, Forsvarsdepartementet, utvalgets sekretær til februar 94
Tor Tandberg, rådgiver, Forsvarets rasjonaliseringstjeneste, sekretær fra februar 94
1.3 MANDAT
Utvalget fikk meddelt sitt mandat gjennom FDs skriv av 26 november 1992. Mandatet hadde følgende ordlyd:
Utvalget skal beskrive og vurdere Velferdstjenestens oppgaver og organisering i dag. Utvalget skal ta stilling til hvilke oppgaver som bør være tillagt Velferdstjenesten i framtiden, og hvordan Velferdstjenesten bør være organisert for å løse disse oppgavene på best mulig måte.
Utvalget skal vurdere om sosialt arbeide, herunder økonomisk sosialhjelp er blitt så omfattende at dette går på bekostning av kultur- og opplysningsvirksomheten inkludert sivilt/militært kultursamarbeid. Utvalget skal gi en spesiell vurdering av Velferdspersonellets utdanning og om denne er i samsvar med Velferdstjenestens oppgaver. Andelen befal i forhold til sivilt ansatte skal vurderes. Utvalget skal vurdere Velferdstjenestens status i Forsvaret og komme med forslag til forbedringer dersom den blir vurdert til å være for lav.
Det er en målsetting at Velferdstjenesten skal styrkes. Med styrking menes at Velferdstjenesten skal være optimalt tilpasset dagens samfunn og Forsvar. Utvalget skal vurdere om redusert tjenestetid for deler av rekruttmassen bør medføre differensiering av velferdstilbud slik at man på denne måten oppnår byrdeutjevning.
Utvalget bør kritisk gjennomgå aktivitetsomfang og ressursbruk i de enkelte deler av Velferdstjenesten og foreslå omdisponeringer i den utstrekning utvalget anser at budsjettmidler kan brukes bedre og mer formålstjenlig.I tilknytning til eventuelle reelle ressursøkningsforslag til Velferdstjenesten, skal det utabeides minst ett alternativ basert på uendret eller redusert ressursramme. Arbeidet bør avsluttes innen 1 juli 1993
I skriv fra Forsvarsdepartementet av 21 april 1993, ble utvalget gitt et tilleggsmandat. I skrivet heter det følgende:
Forsvarsdepartementet viser til henvendelse fra Velferdsutvalget v/lederen Vidar Bjørnstad. Under henvendelsen viste lederen til møte med Statsråden den 2 desember 92. Lederen og representanter fra Vernepliktsseksjonen i departementet var til stede på møtet. Formålet med møtet var blant annet å få noen overordnede føringer for utvalgets arbeid.
På møtet hadde Statsråden en del synspunkter på utvalgets arbeid som utvalgets leder nå ønsker formalisert gjennom et tilleggsmandat. Også Statsrådens uttalelse om at utvalgsarbeidet skal framlegges som en NOU, ønskes formalisert. På bakgrunn av de momentene som framkom på møtet gir Forsvarsdepartementet følgende tilleggsmandat (vår uthevelse) til utvalget:
«Utvalget skal i tillegg til det opprinnelige mandatet vurdere soldatenes totale velferdstilbud. Herunder kommer tilgrensende samarbeidsområder innenfor for eksempel voksenopplæring, prestetjeneste, idrettstjeneste, kantinedrift og tillitsmannsordning.
Ansvarsforhold bør drøftes i denne forbindelse. Også andre velferdsrelaterte tilbud som NSB-avtalen og gratis hjemreiser må vurderes, jfr i denne sammenheng mandat for Effektiviseringsutvalget. Utvalget skal vurdere aktuelle problemer forbundet med ledighet ved dimisjon og ulik kulturell bakgrunn blant soldatene. Selvmordsproblematikken bør også drøftes. Utvalgets innstilling skal framlegges som en NOU
Tolking av mandat og tilleggsmandat
Sentralt i utvalgets mandat står utredning og vurdering av hvilke oppgaver som bør være tillagt Velferdstjenesten i fremtiden og hvordan den bør være organisert for å løse disse oppgavene på best mulig måte. Videre har utvalget fått som tilleggsmandat å vurdere soldatenes totale velferdstilbud og ansvarsforhold i denne forbindelse. Utvalget ser en klar sammenheng mellom disse to deler av mandatet.
Den organiserte velferdstjenesten i Forsvaret har i løpet av de siste 10-15 år vært vurdert av flere utvalg og arbeidsgrupper, enten spesielt eller som en del av større utredninger. Det synes derfor nødvendig at det ved denne anledning blir lagt vekt på å gi en bredere vurdering som omfattet alle tjenester og tiltak som på en eller annen måte kan defineres som velferd overfor Forsvarets personell.
Utformingen av den fremtidige velferdstjeneste må derfor ta utgangspunkt i en klargjøring av selve velferdsbegrepet. Dette er i Forsvaret knyttet til den organiserte Velferdstjenesten. Men begrepet kan ha en bredere betydning. I Forsvaret allokeres ressurser til et bredt spekter av formål som kan defineres som velferd. I en slik sammenheng favner begrepet også tiltak som fritidsidrett, prestetjeneste, voksenopplæring, permisjoner, fri hjemreiser, tograbatter mm. I samfunnsmessig sammenheng innbefatter det bl a et utbygd helse- og sosialtilbud, trygdesystem, rett til arbeid osv, dvs trygghet og trivsel for den enkelte.
Overført til Forsvaret betyr dette at det gjennom en meningsfylt og profesjonelt ledet tjeneste, hvor det enkelte mannskap blir respektert som selvstendig individ, legges grunnlag for følelsen av trygghet og trivsel. Forsvaret må ta ansvar for de vernepliktige mannskapenes totale hverdag. Å ivareta soldatenes velferd er ved siden av den militære opplæringen, Forsvarets hovedoppgave under førstegangstjenesten. Utvalget mener at en slik tolkning av velferdsbegrepet blant annet innebærer at forebyggende tiltak må vektlegges i minst like stor grad som tiltak av mer reparerende karakter. Dette betinger at velferdstiltak i vid betydning, i større utstrekning enn hva som synes å være tilfellet i dag, ses i nærmere sammenheng med den daglige tjenesten. På denne bakgrunn har utvalget lagt til grunn at en vurdering av det totale velferdstilbud må danne basis for utforming av den fremtidige velferd for personellet og for fastleggingen av hvilke oppgaver som skal tillegges Velferdstjenesten i fremtiden. Velferd berører alt personell, men i særlig grad de vernepliktige mannskaper fordi vi har et vernepliktsforsvar.
Utvalget er i sitt tilleggsmandat bedt om å vurdere aktuelle problemer forbundet med ledighet ved dimisjon og ulik kulturell bakgrunn blant de vernepliktige, samt drøfte selvmordsproblematikken. Utvalget ser det ikke som sin oppgave å foreta en bred vurdering av disse spørsmålene. Dette arbeidet er ivaretatt av andre instanser i Forsvaret. Utvalget tolker mandatet slik at det skal gi sitt syn på de aktuelle problemstillinger sett i velferdssammenheng og ta forhold som har betydning for Velferdstjenesten med i sin vurdering av tjenestens fremtidige oppgaver og organisering.
Det heter i mandatet at Det er en målsetting at Velferdstjenesten skal styrkes. Det går imidlertid også frem at det ved eventuelle reelle ressursøkningsforslag, skal utarbeids minst ett alternativ basert på uendret eller redusert budsjettramme. Utvalgets tolkning av mandatet på dette punkt er at det skal fremmes forslag innenfor realistiske budsjettrammer og utvalget har derfor ikke lagt frem ulike alternativer.
1.4 ARBEIDSMÅTE, MØTER, REISER MV.
Utvalget har avholdt 15 møter og fått orientering av og drøftet forskjellige sider ved mandatet med følgende personell:
Ombudsmannen for Forsvaret Per Utsi
Oberst II Rolf Nilsen, sj FO/P/Velferdstjenesten
Orlkapt Arne Gundersen, FO/P/Velferdstjenesten
Adm dir Kari Skrolsvik, Statens Kantiner (SK)
Avd dir Leif Bjerklund, SK/Avd Forsvarets Kantiner
Ktrsj Odd Myrland, sj FO/P/Voksenopplæringskontoret
Oblt Per Veiby, sj FO/PIII/Kontoret for fysisk fostring
Oberst II Helge Utaker, feltprost
Orlkapt Gunnar Pedersen, Forsvarets rekrutterings- og mediesenter
Førstekonsulent Jan Eggum, FO/P/velferdstjenesten
Oblt Frank Andersen, sj FO/PI/Plankontoret.
Major Jan-Fr Berthelsen, velferdssjef/DKØ
Major Jørgen Enger, velferdsinspektør for Hæren
Orlkapt Jon Martin Madsen, velferdsinspektør for Sjøforsvaret
Major Geir Nordstrand, velferdsinspektør for Luftforsvaret.
I tillegg har utvalgets leder og sekretær hatt møter med Generalinspektøren for Hæren, generalmajor Sven Sved, Generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Kjell A. Prytz, Generalinspektøren for Luftforsvaret, generalmajor Einar K Smedsvig og sjefen for FO/ Personellstaben, oberst I Gunnar Lundberg.
Utvalget har gjennomført tre reiser. Hensikten med reisene har vært å få nødvendig informasjon direkte fra Velferdstjenestens brukere, utøvere og de ansvarlige sjefer på grunnplanet. Samtidig har utvalget søkt å legge sine befaringer til avdelinger som er representative for den enkelte forsvarsgren, og det er også tatt hensyn til avdelingenes størrelse og beliggenhet. Befaringene har vært lagt opp med sikte på å sette utvalget inn i situasjonen ved store avdelinger som ligger geografisk avsides, små avdelinger med samme geografiske beliggenhet, og sentralt plasserte mindre avdelinger og store avdelinger som er lokalisert i nærheten av byer. Utvalget har også hatt en befaring ombord i et av Marinens fartøyer.
Følgende avdelinger har vært besøkt:
Reise 1:
Søndefjeldske dragonregiment, Trandum
Gardermoen flystasjon, Gardermoen.
Reise 2:
Vestlandet sjøforsvarsdistrikt, Håkonsvern
Marineinspektoratet, Håkonsvern
KNM Narvik, Håkonsvern
KNM Harald Hårfagre, Madla
Høgskolesentret i Rogaland.
Reise 3:
Brigaden i Nord Norge, Heggelia
Velferdskontoret, Heggelia forvaltningsavdeling, Heggelia
Panserbataljonen/Brig N, Setermoen
Infanteribataljon nr 2/Brig N, Skjold
Bardufoss flystasjon, Bardufoss
Rødbergodden fort, Kårvikhavn.
Ved hver avdeling har utvalget hatt møter og samtalt med avdelingssjef, velferdsoffiser og de vernepliktiges hovedtillitsvalgte.
Utvalgets leder har deltatt på Landskonferansen for tillitsvalgte i Forsvaret i 1993 og 94, og på Fagkonferansen for velferdspersonell i 1993 og 94.
1.5 TIDLIGERE UTREDNINGER
Det har vært foretatt en rekke forskjellige utredninger som direkte eller indirekte har behandlet velferdstjenesten. I det følgende skal kort omtales de mest sentrale utvalg og arbeidsgrupper som har berørt dette saksområdet.
Andersen - utvalget
Dette utvalget ble nedsatt av Forsvarssjefen i 1975 og leverte sin innstilling 1 juli 1976. Mandatet var å vurdere og komme med forslag til rekruttering og utdanning av personell til Velferdstjenesten. Utvalget ble ledet av daværende velferdsinspektør for Sjøforsvaret, orlogskaptein Gunnar Andersen.
I hovedtrekk gikk utvalget inn for rekruttering til en felles befalskole for de tre Forsvarsgrenene. I prinsippet var dette et forslag om gjenoppretting av Velferdslinjen ved Befalsskolen for Hærens sanitet. Utvalget holdt det allikevel åpent for grunnleggende befalsutdanning i de respektive forsvarsgrener. Det sentrale i utvalgets innstilling var forslaget om at det skulle iverksettes utdanning av velferdsbefal ved Rogaland Distriktshøgskole.
Videre gikk utvalget inn for:
rekruttering til utdanning og tjeneste som velferdsbefal
eget, felles tjeneste- og avansementsfelt
all kvalifiserende tjeneste skulle skje innen dette tjenestefeltet, og beordring til annen tjeneste måtte bare skje dersom personellet selv ønsket det.
Andersen-utvalget gikk altså klart inn for en spesialisering av arbeidet som velferdsbefal. Dette ble ikke tatt til følge, men ordningen med utdanning ved RDH ble opprettet.
Helle-utvalget
Dette var en arbeidsgruppe ledet av daværende Kom II Bård Helle, som ble nedsatt av Forvarsdepartementet i desember 1978. Mandatet var som følger:
Gruppen skal legge fram forslag til sammensetning av og mandat for et velferdsråd som skal være rådgivende organ for Forsvarssjefen i spørsmål som angår velferdsarbeidet for Forsvarets personell og hvor det også inngår samarbeid med kommuner og fylker.
Gruppen skal vurdere og fremme forslag til eventuelle endringer når det gjelder velferdstjenestens organisasjonsform og tilknytning til FD/FO.
Videre skal gruppen fremme forslag om hvilke større oppgaver velferdstjenesten sentralt bør prioritere i sitt daglige arbeid
Et flertall i gruppen var av den oppfatning at den beste organisasjonsmessige løsningen for Velferdstjenesten, ville være å opprette et felles velferdskorps på tvers av forsvarsgrenene. Begrunnelsen var at dette ville sikre en effektiv, felles utnyttelse av de personellmessige og økonomiske ressurser som Velferdstjenesten til en hver tid disponerte.
Mindretallet mente at Velferdstjenesten ved den enkelte avdeling neppe ville bli bedre ivaretatt ved et felles velferdskorps. Mindretallet pekte også på at dette ville være en tilbakvending til en organisasjonsform som hadde eksistert tidligere, og at en slik løsning ville bety økt byråkratisering med behov for større personelloppsetninger på sentralt plan.
For øvrig gikk gruppen enstemmig inn for blant annet:
opprette et bredt sammensatt Velferdsråd
heve status for Velferdstjenestens øverste ledelse (høyere grader) samt tilføre nødvendige personellressurser
regulere velferdsoffiserenes status og organisasjonsmessige plassering ved avdelingene, samt foreta en personnellmessig styrking i forhold til avdelingenes størrelse
opprette koordineringsstillinger for Hærens avdelinger i Nord-Norge og for Sjøforsvarets fartøyer
Arbeidsgruppen foreslo at følgende arbeidsområder skulle prioriteres:
det sivil/militære kultursamarbeidet
sosialt arbeid, alkohol/narkotikaproblemene
utdanning av velferdsbefal
arbeidsformidling for dimittenter.
Så langt dette utvalg har konstatert, er det ikke foretatt vesentlige endringer med hensyn til gradsnivåplassering av velferdsbefal ved avdeling. Sjefen for FO/P/Velferdstjenesten er gitt grad som oberst II, men forsvarsgrenenes velferdsinspektører har samme grad som tidligere (maj/tilsv).
Velferdsrådet ble etablert ganske raskt etter at innstillingen forelå. Rådet ble ledet av stortingsrepresentant Liv Stubberud, og var sammensatt med representanter fra bl. a. Kirke- og undervisningsdepartementet, Sosialdepartementet, Forsvarsdepartementet, Arbeidsdirektoratet og sekretariatet i Landsutvalget for tillitsvalgte i Forsvaret (LTF/S).
Velferdsrådet ble imidlertid nedlagt etter bare et drøyt års virke i forbindelse med en bred gjennomgang av statlige utvalg og råd.
Synnevåg-utvalget
Forsvarets overkommando besluttet i desember 1989 å foreta en vurdering av FOs organisasjon. Det ble blant annet opprettet en studiegruppe for feltet personellforvaltning (Personellstudien). Arbeidet ble ledet av genmaj Heming Synnevåg.
Studiegruppen pekte blant annet på at Velferdskontoret i FO/P i tillegg til å skulle planlegge, koordinere og samordne Velferdstjenesten også har en rekke direkte utøvende funksjoner. Her ble spesielt behandlingen av økonomiske sosialsaker og turnévirksomheten trukket frem. Gruppen pekte også på at en del utdanningsvirksomhet var lagt til kontoret.
Konkret foreslo studiegruppen at stillingene som velferdsinspektører i forsvarsgrenene burde nedlegges, og at ledelsen inngår som en integrert del av FO/P. Videre mente studiegruppen at velferdsbegrepet burde utvides til å gjelde arbeidsmiljøet for alle grupper personell i Forsvaret, og forslo at behandlingen av sosiale stønadssaker ble overført til en egen økonomiavd/stab i FO.
Også for områdene Voksenopplæring og Fysisk fostring, foreslo gruppen at ledelsen ble overtatt av FO/P og forsvarsgrenelementene nedlagt.
Rent organisasjonsmessig foreslo studiegruppen følgende løsning:
FO/P III - Avdeling for utdanning og miljø
Denne avdelingen er en vesentlig utbygging av nåværende P III.
Den tar opp i seg funksjoner som har vært i forsvarsgrensstabene, i tidligere P III og for øvrig spredt i P-staben. Avdelingen bør bestå av tre kontorer:
- P III-7 - Utdanning
Utdanning som er felles for forsvarsgrenene
Avtaler med sivile skoler
Utdanning av sivile
Voksenopplæring
Styrende stabsledd for FPPS og FRM.
Kontoret skal være ansvarlig for utdannelse i Forsvaret som ikke skjer i forsvarsgrenenes regi. Voksenopplæringen i Forsvaret samles under en ledelse. Kontoret skal være styrende stabsledd for FPPS og FRM og følge utviklingen når det gjelder informasjon, media, rekruttering og organisasjonsutvikling.
- P III-8 - Idrett
Idrettstjenesten i Forsvaret
TfF
Direktiv, bestemmelser
Nasjonale og internasjonale konkurranser
Råd og utvalg
NIH.
Kontoret skal lede idrettstjenesten i hele Forsvaret og være koordinerende organ for virksomheter av nasjonal og internasjonal karakter. Stillingene som idrettsinspektører i forsvarsgrenene nedlegges.
- P III-9 - Velferd og miljø
Planleggende og delvis utøvende organ for Velferdstjenesten i Forsvaret
Arbeidsmiljøloven og vernetjenesten
Sekretariat for FSMU
Tillitsmannsordningen.
Kontoret er forutsatt å samle en rekke beslektede funksjoner som har med miljøet på arbeidsplassen å gjøre for alle kategorier arbeidstakere. Vi forutsetter at velferdskontoret (nåværende) flytter til Huseby, og at arbeidet med sosiale stønadssaker overføres til Økonomistaben
Synnevåg-gruppens anbefalinger er ikke blitt tatt til følge. Imidlertid har gruppens innstilling gitt grunnlag for senere utredninger av de samme spørsmål.
Pedersen-utvalget
Som en videreføring av Synnevåg-gruppens arbeidet besluttet FO i januar 1991 at en arbeidsgruppe med medlemmer fra Forsvarets rasjonaliseringstjeneste og FO/P skulle studere nærmere personellstudiens anbefalinger på en del områder. Dette gjaldt blant annet Velferdstjenesten.
Arbeidsgruppen som ble ledet av daværende underdirektør Odd Pedersen i Forsvarets rasjonaliseringstjeneste, foretok en grundig vurdering av Velferdstjenestens sentrale ledelse og anbefalte følgende:
FSJs ansvar for Velferdstjenesten i Forsvaret ivaretas stabsmessig av FO/P/Velferdstjenesten
Stillingene som velferdsinspektører i forsvarsgrenene nedlegges
Velferdstjenesten flytter fra sine lokaler i Oslo sentrum og integreres i FO/P i Forsvarsbygget på Huseby
Disse forslagene innebar en total reduksjon av stillingsrammen i FO fra 14 til 7 stillinger. I tillegg til velferdsinspektørene foreslo arbeidsgruppen nedlagt 1 stilling som kontorfullmektig, 1 saksbehandlerstilling på sosialsektoren, bibliotekarstillingen, stillingen med ansvar for kurs og informasjon og stillingen ved Turnékontoret. Ingen av forslagene er realisert til nå.
Også når det gjaldt Voksenopplæringen og Idrettstjenesten, foreslo arbeidsgruppen at forsvarsgrensleddene skulle nedlegges og at ledelsen av disse to fagfeltene skulle utøves fra FO/P. Heller ikke disse forslagene er gjennomført.
Sunde-utvalget
Utvalget til vurdering av Forsvarets øverste ledelse ble nedsatt av FSJ i desember 1990 som et ledd i tilpasningsarbeidet til reduserte økonomiske rammer for drift og investeringer i Forsvaret. Genlt Hjalmar Sunde ledet utvalget.
Vedrørende Velferdstjenesten sa utvalget seg i prinsippet enig i det som fremkommer i personellstudien med hensyn til dublerende funksjoner i FO/P og forsvarsgrensstabene. Imidlertid mente utvalget at det var grunnlag for ytterligere nedskjæringer blant annet på velferdssektoren. Utvalget stilte spørsmål ved det relativt store antall stillinger Velferdstjenesten har i den sentrale ledelsen. Sunde-utvalget hevdet at velferdstjeneste i sammenligning med mange av Forsvarets øvrige oppgaver, må betraktes som lavere prioritert. Utvalget fremholdt at dette sammen med reduksjoner av budsjetter og kortere førstegangstjeneste, tilsier at det bør tas større nedskjæringer innen dette felt enn på øvrige områder. Såvel Velferdstjenesten som Voksenopplæringen lokalt må i større grad kunne styres av fellesstaben gjennom direktiver, tildeling av midler og omfordeling av oppgaver, mente utvalget.
Krogsæter-utvalget
Utvalget ble oppnevnt av FD i februar 1992. Målsettingen var å vurdere og fremme forslag til endringer i Forsvarets personellforvaltningssystem. Utvalgets leder var underdirektør Sylvi Krogsæter FD.
Utvalget ga ingen omfattende vurdering av Velferdstjenesten, men viste til Synnevåg-utvalget, Pedersen-utvalget og Sunde-utvalget med hensyn til at Velferdstjenestens stabsfunksjoner i FO bør samles i FO/P og at velferdsinspektørfunksjonene i forsvarsgrenene nedlegges. Utvalget omtalte også Velferdstjenesten, Voksenopplæringen, Feltpresttjenesten og Idrettstjenesten og pekte på at det alltid har vært og fortsatt er delte meninger om disse tjenestefeltenes status og plass i organisasjonen.
Det heter blant annet:
Skal man få ro omkring disse tjenestenes plass og organisasjonsform i framtiden, bør framtidige vurderinger av disse skje innenfor den nye styringsmodellens prinsipper som forutsetter enhetlige kommando-, ressurs- og forvaltningslinjer, og ikke i lys av deres egenart. Dette utvalg har ikke sett det som sin oppgave å gjennomføre en slik totalvurdering
Voksenopplæringsprosjektet
Forsvarsdepartementet ba i skriv av 5 februar 1992 Forsvarets overkommando om å utarbeide en prosjektbeskrivelse for hvordan Voksenopplæringen i Forsvaret (VO) bør videreutvikles.
Prosjektarbeidet i FO ble tilrettelagt av en styringsgruppe ledet av voksenopplæringssjef i Luftforsvaret Hjalmar Rande. Styringsgruppens sluttrapport forelå i mars 1994. Gruppen har bl a gitt følgende konklusjoner:
De erfaringer som er gjort med VO hittil gir et godt grunnlag for videre utvikling av virksomhet.
Målgruppen må være utskrevne og vervede mannskaper samt befal under etatsopplæring. Andre kan delta når dette er hensiktsmessig.
Det må legges vekt på å gi VO en helhetlig identitet.
Det bør vurderes om betegnelsen Voksenopplæring er dekkende for virksomheten.
VOs organisasjon og dens innpassing i Forsvaret må klargjøre.
Effektiviseringsutvalget
Utvalget ble oppnevnt av Regjeringen 11 mars 1993 og ledet av redaktør Norulv Øvrebotten. Mandatet var å utrede hvordan førstegangstjenesten kan gjøres mest mulig effektiv slik at tidligere utdanningsplatform bibeholdes i størst mulig grad. Hensikten var å finne frem til tiltak som gir en kosteffektiv utnyttelse av både tilgjengelig tid, personellmessige ressurser og tildelte midler.
Utvalget avga innstilling i juni 94. Følgende anbefalinger har særlig interesse i velferdssammenheng:
Det bør legges større vekt på grunnleggende soldatopplæring.
Sesjonen må forbedres, spesielt når det gjelder å fordele soldatene etter interesser og kvalifikasjoner samtidig som Forsvarets behov ivaretas.
Informasjon om formålet med tjenesten og de krav som stilles, må bli bedre. Forsvaret må i større grad stille krav til den enkelte vernepliktige.
Det må bli lettere å frita eller dimittere mannskaper av sosiale og økonomiske årsaker.
Forsvaret bør ikke ta inn flere soldater enn det kan gi god utdanning.
Det er nødvendig å sikre større kontinuitet og erfaring ved avdelingene. Befal som arbeider med soldatutdanning, må få høyere status.
Større differensiering av antall permisjonsreiser avhengig av tjenestetidens lengde og avstand til hjemstedet. Soldater som gjør tjeneste langt hjemmefra, bør få flere hjemreiser.
Forsvaret bør vurdere en ordning med avdelingsvis rekruttering fra samme geografiske område for å samordne transport- og permisjonsopplegg.
I tilknytning til Effektiviseringsutvalgets arbeid ble det gjennomført to undersøkelser blant førstegangssoldater og soldater på FN-tjeneste om deres syn på tjenesten i Forsvaret.
Når det gjelder velferdstiltak viser undersøkelsen at permisjonsreiser og adgang til radio, TV og aviser prioriteres høyest av soldatene. Videre vurderes gode kantinetilbud, voksenopplæring og godt opplegg for fysisk trening som særlig viktige velferdstilbud.
Arbeidsgruppen for vurdering av personellets rettigheter i et samordnet flyrutesystem
Denne arbeidsgruppen ble oppnevnt i februar 1994 og avga innstilling i juni samme år. Leder for gruppen var underdirektør Even Enge, Forsvarsdepartementet.
Arbeidsgruppens mandat var å utrede hvordan Forsvarets personelltransportbehov best kan ivaretas i det samordnete flyrutesystem og utarbeide forslag til revisjon av en del sentrale bestemmelser for transport i Forsvarets Lufttransportsystem bl a plassfordelingssystemet og disponering av seteplasser til personellkategoriene. Arbeidsgruppen anbefaler bl a følgende når det gjelder de vernepliktige mannskaper:
Alle vernepliktige som har 0+9 eller 0+12 måneders tjeneste i en annen landsdel enn de selv kommer fra, gis en ekstra hjemreise med fly.
Det fastsettes en egen kvote på såkalt ledig plass (haik) for vernepliktige.
1.6 ANNET BAKGRUNNSMATERIALE
Ut over de omtalte utredninger har utvalget hatt tilgang til et omfattende bakgrunnsmateriale. Det vises i denne forbindelse til vedlegg A, Referanseliste. Videre har utvalget, i tillegg til de orienteringer det har mottat i møter og ved spesielle orienteringer, tatt følgende utredninger og forhold med i sine vurdering:
Bakke-utvalgets innstilling (nov 1975). Denne gir en vurdering og anbefaling vedrørende overføring av Forsvarets forsørgertilleggsordning til administrasjonen for sosiale ytelser. Dette spørsmålet ble igjen tatt opp i 1985. På bakgrunn av en rapport fra en arbeidsgruppe med representanter fra Sosialdepartementet, Rikstrygdeverket og Forsvarsdepartementet, ble det lagt fram et utkast til regelverk i desember 1989.
Innstilling fra Frikortutvalget som vurderte et bedret reisetilbud for de vernepliktige (1980).
Utredning fra ekspertgruppen som har utredet forebyggelse av selvmord i Forsvaret. Dette arbeidet har relevans for det fremtidige velferdsarbeid (mai 1993).
Innstilling fra en arbeidsgruppe som har vurdert Forsvarets rekrutterings- og medietjenestes fremtidige organisasjon og virksomhet (januar 1993).