5 En oversikt over gjeldende regler om samordning av pensjons- og trygdeytelser

5.1 En oversikt over kapittelet

I kapittel 4 ble det gitt en oversikt over de forskjellige pensjons- og trygdeordningene som gikk inn under sam­ordningsloven, og hvordan ytelsene fra disse ordningene ble beregnet. Formålet med dette kapittelet er å gi en oversikt over hvordan ytelsene fra de forskjellige ordningene blir tilpasset (samordnet med) hverandre.

Når en person har rett til ytelser fra flere pensjons- og trygdeordninger som går inn under samordningsloven, skal ytelsene samordnes i en bestemt rekkefølge. I samordningsforskrift 1 har Sosial- og helsedepartementet bestemt at samordningen skal skje slik:

1. Først skal man samordne de ytelsene som pensjonisten har rett til fra forskjellige tjenestepensjonsordninger.

2. Deretter skal man samordne de ytelsene som pensjonisten har rett til fra forskjellige personskadetrygder.

3. Så skal de samordnede tjenestepensjonene samordnes med de samordnede pensjonene fra personskadetrygdene.

4. Deretter skal de samordnede tjenestepensjonene ­samordnes med den pensjonen som pensjonisten har rett til fra folketrygden.

5. Til slutt skal de samordnede personskadetrygdpensjonene samordnes med den pensjonen som pensjonisten har rett til fra folketrygden.

Vi har disponert dette kapittelet på den måten som sam­ordningsforskrift 1 bestemmer at samordningen av de forskjellige pensjons- og trygdeytelsene skal skje i. For at man lettere skal forstå hvordan de forskjellige pensjonskombinasjonene skal samordnes, skal vi innenfor hver av de fem hovedgruppene servere en smørbrødliste av forskjellige kombinasjoner, og forklare hvordan samordningen skjer for hver enkelt av dem. På den måten kan dette kapittelet fungere som en samordningsnøkkel der man kan finne ut hvordan de forskjellige pensjonskombinasjonene skal samordnes.

Det er viktig å være klar over at framstillingen nedenfor tar sikte på bare å gi en innføring i regelverket. Av den grunn er det i liten grad tatt hensyn til forskjellige samordningsforskrifter som Sosial- og helsedepartementet har gitt med hjemmel i samordningsloven. Noe av dette stoffet vil bli trukket fram i de mer utførlige kapitlene 8, 9 og 10.

I og med at dette kapittelet er ment bare å gi en oversikt over de hovedprinsippene som samordningen skjer etter, har vi konsentrert oss om samordning av langtidsytelsene, det vil si alders-, uføre-, enke-, enkemanns- og barnepensjon. Dette betyr at bestemmelser om samordning med korttidsytelser som sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger og foreløpig uførestønad, ikke vil bli tatt opp. Det samme gjelder for samordning med ytelser fra ordninger om avtalefestet pensjon. Som en grov forenkling kan man likevel si at avtalefestet pensjon i den private sektoren og for 64-åringer i den offentlige sektoren likestilles med uførepensjon fra folketrygden, mens avtalefestet pensjon for ansatte i den offentlige sektoren i alderen 65 til 67 år likestilles med alderspensjon fra en tjenestepensjonsordningene.

5.2 Hvilken pensjons- eller trygdeordning skal redusere sine ytelser?

De pensjons- og trygdeordningene som går inn under samordningsloven, kan deles i tre hovedgrupper: Folketrygden, personskadetrygder og offentlige tjenestepensjonsordninger.

Utgangspunktet er at en generell befolkningsomfattende trygd som folketrygden betraktes som en grunn­ordning. Ut fra denne tanken blir ytelsene fra folketrygden gitt uten reduksjon når en person samtidig mottar ytelser fra andre pensjons- og trygdeordninger som går inn under samordningsloven. Populært sagt ligger folketrygden i bunnen av pensjons- og trygdesystemet. Når man skal samordne ytelser fra en tjenestepensjonsordning eller fra en personskadetrygd med ytelser fra folketrygden, er det derfor ytelsene fra tjenestepensjonsordningene eller fra personskadetrygdene som skal reduseres. Hvis en person har rett til for eksempel alderspensjon fra både folketrygden og en tjenestepensjonsordning, er det altså pensjonen fra tjenestepensjonsordningen som skal reduseres.

Når en person samtidig har rett til ytelser fra en personskadetrygd og fra en tjenestepensjonsordning, er forholdet at personkretsen som faller inn under personskadetrygdene, stort sett er mer generell enn personkretsen i tjenestepensjonsordningene, som dekker mer spesielle grupper av yrkesutøvere. Personskadetrygdene står derfor i omtrent samme forhold til tjenestepensjonsordningene som folketrygden står i forhold til personskadetrygdene og tjenestepensjonsordningene. Når man skal samordne ytelser fra en personskadetrygd med ytelser fra en tjenestepensjonsordning, er det derfor ytelsene fra tjenestepensjonsordningen som skal reduseres.

5.3 Samordning av pensjoner fra ­forskjellige tjenestepensjons­ordninger

5.3.1 En oversikt

Samordning av ytelser fra forskjellige tjenestepensjonsordninger er regulert i samordningsloven kapittel II. Bestemmelsene i dette kapittelet er ikke uttømmende. Det finnes også noen samordningsbestemmelser i lovene og vedtektene til en del av de tjenestepensjonsordningene som går inn under samordningsloven.

De lovbestemmelsene som regulerer samordning av to eller flere tjenestepensjoner, kan deles i to grupper. Den første gruppen utvider retten til pensjon, mens den andre gruppen setter et tak for hvor stor den samlede pensjonsinntekten kan være. Så lenge summen av ytelsene er lik eller mindre enn det tillatte pensjonsmaksimumet, beholder pensjonisten alle pensjonene uten reduksjon. I motsatt fall skal det skje en reduksjon i en eller flere av dem.

Bestemmelsene om samordning av to eller flere tjenestepensjoner kommer bare til anvendelse på rundt 10 prosent av de tilfellene der en person har rett til ytelser fra to eller flere tjenestepensjonsordninger. Dette skyldes at de fleste tjenestepensjonsordninger som går inn under samordningsloven, har inngått en avtale med Statens Pensjonskasse om overføring av opptjente pensjonsrettigheter. Pensjoneringen foregår da som om tjenestemannen har vært medlem i den ordningen han pensjoneres fra (den siste ordningen) hele tiden. I realiteten betyr dette at samordningsloven kapittel II er satt ut av kraft der overføringsavtalen gjelder: Vedkommende har jo rett til bare én tjenestepensjon. I punktene nedenfor forutsetter vi derfor at overføringsavtalen ikke kommer til anvendelse.

5.3.2 Sammenlegging av medlemstid for rett til ­pensjon

For å få rett til ytelser fra en eller flere av de tjenestepensjonsordningene som går inn under samordningsloven, er det et vilkår at tjenestemannen har vært medlem i ordningen en viss minstetid.

Et slikt minstekrav til opptjeningstid kan virke urimelig for en person som har vært medlem i flere ordninger, men som ikke fyller minstekravet for rett til pensjon i en eller flere av dem. Vedkommende kan da risikere å bli stående helt uten rett til tjenestepensjon. For å motvirke slike resultater bestemmer samordningsloven § 6 at en person som ikke fyller minstekravet til opptjeningstid i den ordningen som det søkes om pensjon fra, likevel får alderspensjon i forhold til opptjeningstiden i vedkommende ordning når

1. opptjeningstiden i ordningen minst utgjør 1/10 av full opptjeningstid, og

2. summen av opptjeningstidene i de forskjellige ordningene det søkes om pensjon fra, svarer til minstekravet til opptjeningstid i vedkommende ordning.

Bestemmelsen i § 6 gjelder også når det søkes om enke- og barnepensjon, se samordningsloven §§ 11 og 12. Den blir anvendt analogisk når det søkes om enkemannspensjon, men gjelder ikke for rett til uførepensjon.

Eksempel 1

En person som er 63 år gammel, søker om alderspensjoner fra pensjonstrygdene for skogsarbeidere og fiskere. Opptjeningstidene i de to ordningene er henholdsvis 600 og 500 uker. I begge ordningene er minstekravet til opptjeningstid for rett til pensjon 750 uker. Pensjonstrygden for skogsarbeidere gir full pensjon når opptjeningstiden i ordningen er 1 500 uker, mens Pensjonstrygden for fiskere gir det etter en opptjeningstid på 1 560 uker.

I dette tilfellet fyller ikke pensjonssøkeren minstekravet til opptjeningstid i noen av ordningene. Opptjeningstidene i hver av de to ordningene overstiger imidlertid 1/10 av full opptjeningstid (henholdvis 150 og 156 uker), se samordningsloven § 6 bokstav a. Videre er summen av opptjeningstidene (1100 uker) større enn minstekravet til opptjeningstid i begge ordningene, se samordningsloven § 6 bokstav b.

Etter samordningsloven § 6 får da pensjonssøkeren rett til alderspensjoner fra både Pensjonstrygden for skogsarbeidere og Pensjonstrygden for fiskere. Ytelsene fra de to ordningene blir beregnet ut fra den opptjeningstiden han har i hver av dem.

5.3.3 Alderspensjoner

Samordning av alderspensjoner fra forskjellige tjenestepensjonsordninger er regulert i samordningsloven § 7. Lovens nr. 1 gjelder når pensjonene er tjent opp i forskjellige tidsrom (etter hverandre), mens lovens nr. 2 gjelder når pensjonene er tjent opp i samme tidsrom.

I de tilfellene der pensjonene er tjent opp i forskjellige tidsrom (etter hverandre), skal pensjonsmaksimumet fastsettes etter samordningsloven § 7 nr. 1. Denne bestemmelsen bygger på et prinsipp om at den pensjonen som er tjent opp først, alltid skal gis uten reduksjon. Samordningsspørsmålet er derfor begrenset til hvor stor pensjon tjenestemannen kan få fra hver av de andre tjenestepensjonsordningene han har rett til ytelser fra. Etter lovens nr. 1 første ledd skal pensjonene fra hver av de andre ordningene ikke være større enn at de sammen med tidligere opptjent pensjon svarer til pensjon for full opptjeningstid i vedkommende ordning. Dermed innebærer denne regelen at tjenestemannens samlede pensjonsinntekt ikke skal være større enn pensjon for full opptjeningstid i den ordningen som han eller hun sist var medlem i.

Eksempel 2

En person har vært medlem i Statens Pensjonskasse og i Pensjonsordningen for apoteketaten. Han var først medlem i Statens Pensjonskasse.

I Statens Pensjonskasse har pensjonssøkeren et pensjonsgrunnlag på 150 000 kroner og en opptjeningstid på 20 år. Ordningen har en pensjonsprosent på 66, og den gir full pensjon etter 30 års opptjeningstid. Bruttostørrelsen på den pensjonen som er tjent opp i Statens Pensjonskasse, utgjør da 150 000 x 0,66 x 20/30 = 66 000 kroner.

I Pensjonsordningen for apoteketaten har pensjonssøkeren et pensjonsgrunnlag på 200 000 kroner og en opptjeningstid på 20 år. Ordningen har en pensjonsprosent på 66, og den gir full pensjon etter 30 års opptjeningstid. Bruttostørrelsen på den pensjonen som er tjent opp i Pensjonsordningen for apoteketaten, utgjør da 200 000 x 0,66 x 20/30 = 88 000 kroner.

Pensjonene fra de to ordningene blir samordnet slik:

Tabell 5-1 

Pensjonen fra Statens Pensjonskasse utgjør	kr 66 000
Pensjonen fra Pensjonsordningen for apoteketaten utgjør	kr 88 000
Summen av de to pensjonene utgjør	kr 154 000
Summen av pensjonene skal ikke være større enn (200 000 x 0,66 x 30/30)	kr 132 000
Pensjonen fra Pensjonsordningen for apoteketaten skal reduseres med	kr 22 000

Etter samordningsloven § 7 nr. 1 første ledd første setning skal summen av pensjonene ikke være større enn den pensjonen som kunne vært tjent opp med full opptjeningstid i Pensjonsordningen for apoteketaten. Det overskytende beløpet skal gå til fradrag i pensjonen fra Pensjonsordningen for apoteketaten.

Pensjonene fra de to ordningene kommer til utbetaling slik:

Tabell 5-2 

Statens Pensjonskasse (uten reduksjon)	kr 66 000
Pensjonsordningen for apoteketaten (88 000 – 22 000)	kr 66 000
Totalt til utbetaling	kr 132 000

Etter samordning får pensjonisten en samlet pensjonsinntekt på 132 000 kroner. Dette beløpet svarer til pensjon for full opptjeningstid i den tjenestepensjonsordningen han sist var medlem i (Pensjonsordningen for apoteketaten).

Når en person går over fra en tjenestepensjonsordning med et høyt pensjonsnivå til en tjenestepensjonsordning med et lavere pensjonsnivå, kan det føre til urimelige resultater hvis man alltid følger hovedregelen i § 7 nr. 1 første ledd. Dersom man tenker seg at en person først har vært medlem i en ordning der fullpensjonen utgjør 132 000 kroner, og så går over i en ordning der fullpensjonen utgjør 99 000 kroner, kan summen av pensjonene etter hovedregelen ikke være større enn 99 000 kroner. Hvis vedkommende hadde vært medlem i de to ordningene i motsatt rekkefølge, kunne summen av pensjonene utgjort 132 000 kroner. For å motvirke slike urimelige resultater, er hovedregelen modifisert i § 7 nr. 1 andre ledd. Her er det bestemt at dersom tidligere opptjent pensjon er større (kvalitativt bedre) enn den pensjonen som i samme tidsrom kunne vært tjent opp i den ordningen som beregner hvor stor pensjon den skal yte, skal differansen holdes utenfor samordning. I praksis legges dette kvalitetstillegget til maksimumet etter hovedregelen, slik at summen av pensjonene kan utgjøre et større beløp enn det som følger av denne regelen. Det er likevel satt et absolutt tak for hvor stor summen av pensjonene (inkludert kvalitetstillegget) kan være. Dette går fram av § 7 nr. 1 andre ledd andre setning som bestemmer at summen av pensjonene likevel ikke skal være større enn pensjon for full opptjeningstid i den av ordningene som har størst slik pensjon.

Eksempel 3

Forutsetningene er som i eksempel 2, men vi forutsetter at tjenestemannen var medlem i de to ordningene i motsatt rekkefølge, det vil si først i Pensjonsordningen for apoteketaten og så i Statens Pensjonskasse. Samordningen av de to pensjonene blir slik:

Tabell 5-3 

Pensjonen fra Pensjonsordningen for apoteketaten utgjør		kr 88 000
Pensjonen fra Statens Pensjonskasse utgjør		kr 66 000
Summen av pensjonene utgjør		kr 154 000
Summen av pensjonene skal ikke overstige
Hovedregelen (150 000 x 0,66 x 30/30)	kr 99 000
Pluss kvalitetstillegg (88 000 – (150 000 x 0,66 x 20/30))	kr 22 000
Totalt		= kr 121 000
Pensjonen fra Statens Pensjonskasse skal reduseres med		kr 33 000

Etter samordningsloven § 7 nr. 1 andre ledd første setning skal differansen mellom den tidligere opptjente pensjonen og den pensjonen som i samme tidsrom kunne vært tjent opp i Statens Pensjonskasse, holdes utenfor samordning. Dette skjer ved at man øker maksimumet etter hovedregelen med et kvalitetstillegg.

Pensjonene fra de to ordningene kommer til utbetaling slik:

Tabell 5-4 

Pensjonsordningen for apoteketaten (uten reduksjon)	kr 88 000
Statens Pensjonskasse (66 000 – 33 000)	kr 33 000
Totalt til utbetaling	kr 121 000

Reglene om kvalitetstillegg fører til at summen av pensjonene kan utgjør et større beløp enn etter hovedregelen. Etter hovedregelen kan summen av pensjonene utgjøre 99 000 kroner. Når man forhøyer maksimumet med et kvalitetstillegg, kan summen av pensjonene utgjøre 121 000 kroner, det vil si 22 000 kroner mer enn etter hovedregelen. Summen av pensjonene kan imidlertid ikke utgjøre et så stort beløp som om vedkommende hadde hatt den minste inntekten først og den største inntekten til slutt, se eksempel 2 ovenfor, hvor summen av pensjonene kunne utgjøre 132 000 kroner.

De reglene som det er gjort rede for ovenfor, gjelder for samordning av pensjoner som er tjent opp i forskjellige tidsrom. Når pensjonsopptjeningen har foregått i samme tidsrom, skal samordningen skje etter samordningsloven § 7 nr. 2. Her er det bestemt at summen av pensjonene ikke skal utgjøre et større beløp enn den pensjonen som i samme tidsrom kunne vært tjent opp i Statens Pensjonskasse med summen av pensjonsgrunnlagene i de forskjellige stillingene, beregnet etter denne ordningens regler og satser. Dersom en av stillingene i samtidighetsperioden har gitt rett til medlemsskap i en ordning som har større maksimalpensjon enn det Statens Pensjonskasse har, skal beregningen foregå etter bestemmelsene i den bedre ordningen.

Så lenge summen av pensjonene ikke overstiger det tillatte pensjonsmaksimumet, beholder pensjonisten alle pensjonene uten reduksjon. I motsatt fall skal det overskytende beløpet (samordningsfradraget) fordeles i forhold til bruttostørrelsene på pensjonene. Samordningsfradraget blir altså fordelt på en annen måte enn når pensjonene er tjent opp i forskjellige tidsrom.

Eksempel 4

En person har rett til alderspensjoner fra Pensjonsordningen for apoteketaten og fra Statens Pensjonskasse. Pensjonene er tjent opp på grunnlag av to stillinger som vedkommende har hatt samtidig i 20 år. Pensjonsgrunnlaget i Pensjonsordningen for apoteketaten utgjør 200 000 kroner, mens det utgjør 180 000 kroner i Statens Pensjonskasse. Begge ordningene har en pensjonsprosent på 66, og de gir fulle pensjoner etter 30 års opptjeningstid. Størrelsen på den pensjonen som er tjent opp i Pensjonsordningen for apoteketaten, utgjør da 200 000 x 0,66 x 20/30 = 88 000 kroner, mens den pensjonen som er tjent opp i Statens Pensjonskasse, utgjør 180 000 x 0,66 x 20/30 = 79 200 kroner. Det største pensjonsgrunnlaget som er mulig å ha i Pensjonsordningen for apoteketaten, er 358 704 kroner (se lov om pensjonsordning for apoteketaten § 5), mens det er 355 413 kroner i Statens Pensjonskasse (se lov om Statens Pensjonskasse § 14 første ledd). Maksimalpensjonen i Pensjonsordningen for apoteketaten utgjør da 236 745 kroner og i Statens Pensjonskasse 234 573 kroner.

Pensjonene fra de to ordningene blir samordnet slik:

Tabell 5-5 

Pensjonen fra Pensjonsordningen for apoteketaten utgjør	kr 88 000
Pensjonen fra Statens Pensjonskasse utgjør	kr 79 200
Summen av pensjonene utgjør	kr 167 200
Summen av pensjonene skal ikke overstige (358 704 x 0,66 x 20/30)	kr 157 830
Summen av pensjonene skal reduseres med	kr 9 370

Etter samordningsloven § 7 nr. 2 skal summen av pensjonene ikke være større enn den pensjonen som kunne vært tjent opp (i samtidighetsperioden) i den ordningen som har størst maksimalpensjon (Pensjonsordningen for apoteketaten) med summen av pensjonsgrunnlagene i de to stillingene, beregnet etter denne ordningens regler og satser. Det overskytende beløpet skal fordeles i forhold til størrelsene på bruttopensjonene, slik at pensjonen fra Pensjonsordningen for apoteketaten skal reduseres med 88 000 : 167 200 x 9 370 = 4 932 kr, mens pensjonen fra Statens Pensjonskasse skal reduseres med 79 200 : 167 200 x 9 370 = 4 438 kroner. Det totale samordningsfradraget blir da 4 932 + 4 438 = 9 370 kroner.

Pensjonene fra de to ordningene kommer til utbetaling slik:

Tabell 5-6 

Pensjonsordningen for apoteketaten ­(88 000 – 4 932)	kr 83 068
Statens Pensjonskasse (79 200 – 4 438)	kr 74 762
Totalt til utbetaling	kr 157 830

5.3.4 Uførepensjoner

Samordning av uførepensjoner fra forskjellige tjenestepensjonsordninger er regulert i samordningsloven § 9. Her er det bestemt at samordningen skal skje etter de bestemmelsene som gjelder for samordning av to eller flere alderspensjoner, se samordningsloven § 7 og punkt 5.3.3.

5.3.5 Uførepensjon og alderspensjon

Samordning av kombinasjonen alders- og uførepensjon fra forskjellige tjenestepensjonsordninger er regulert i samordningsloven § 10. Her er det bestemt at samordningen skal skje etter de bestemmelsene som gjelder for samordning av to eller flere alderspensjoner, se samordningsloven § 7 og punkt 5.3.3.

5.3.6 Enke- eller enkemannspensjoner

Samordning av enkepensjoner fra forskjellige tjenestepensjonsordninger er regulert i samordningsloven § 11. Her er det bestemt at samordningen skal skje etter de bestemmelsene som gjelder for samordning av to eller flere alderspensjoner, se samordningsloven § 7 og punkt 5.3.3.

Samordningsloven § 11 gjelder etter sin ordlyd ikke for enkemannspensjoner. I praksis blir den anvendt analogisk på disse pensjonene.

5.3.7 Barnepensjoner

Samordning av barnepensjoner fra forskjellige tjenestepensjonsordninger er regulert i samordningsloven § 12. Her er det bestemt at samordningen skal skje etter de bestemmelsene som gjelder for samordning av to eller flere alderspensjoner, se samordningsloven § 7 og punkt 5.3.3.

5.3.8 Samme person har rett til alders- eller uførepensjon og enke- eller enkemannspensjon

Som nevnt innledningsvis er ikke samordning av ytelser fra to eller flere tjenestepensjonsordninger uttømmende regulert i samordningsloven. For kombinasjonen ervervs­prøvd enke- eller enkemannspensjon og uføre- eller alderspensjon finnes det nemlig bestemmelser om sam­ordning i lovene og vedtektene til en del av de tjenestepensjonsordningene som går inn under samordningsloven.

Et eksempel på en slik samordningsbestemmelse finnes i lov om Statens Pensjonskasse § 34 a tredje ledd. Her er det bestemt at enke- eller enkemannspensjonen ikke skal utbetales med et større beløp enn at enken eller enkemannens samlede pensjon svarer til summen av 60 prosent av vedkommendes alders- eller uførepensjon og 60 prosent av den pensjonen som den avdøde ektefellen hadde rett til som uførepensjonist etter hel arbeidsuførhet eller som alderspensjonist.

Det finnes bestemmelser med tilsvarende innhold i blant annet lov om Pensjonsordningen for apoteketaten § 15 a tredje ledd og lov om Pensjonsordningen for sykepleiere § 21 a tredje ledd. Videre er det tatt inn slike bestemmelser i vedtektene til de fleste kommunale- og fylkeskommunale tjenestepensjonsordningene som går inn under samordningsloven, se for eksempel Felles kommunal pensjonsordning § 9 nr. 3 a tredje ledd.

Eksempel 5

En kvinne har rett til alderspensjon fra Pensjonsordningen for apoteketaten og enkepensjon fra Statens Pensjonskasse. Pensjonsgrunnlagene i de to ordningene utgjør 200 000 kroner (i hver av dem). Opptjeningstidene i hver av de to ordningene er 30 år, noe som svarer til den tiden som kreves for rett til full pensjon. Pensjonsprosenten i Pensjonsordningen for apoteketaten er 66, mens den er 39,6 i Statens Pensjonskasse. Den avdøde mannen ble medlem i Statens Pensjonskasse den 30. oktober 1976. Bruttopensjonen fra Pensjonsordningen for apoteketaten utgjør da 200 000 x 0,66 x 30/30 = 132 000 kroner, mens den utgjør 200 000 x 0,396 x 30/30 = 79 200 kroner i Statens Pensjonskasse.

Pensjonene fra de to ordningene blir samordnet slik:

Tabell 5-7 

Pensjonen fra Pensjonsordningen for apoteketaten utgjør	kr 132 000
Pensjonen fra Statens Pensjonskasse utgjør	kr 79 200
Summen av pensjonene utgjør	kr 211 200
Summen av pensjonene skal ikke overstige
((200 000 x 0,66 x 30/30) + (200 000 x 0,66 x 30/30)) x 0,60	kr 158 400
Pensjonen fra Statens Pensjonskasse reduseres med	kr 52 800

Etter lov om Statens Pensjonskasse § 34 a tredje ledd skal enkepensjonen fra Statens Pensjonskasse ikke utbetales med et større beløp enn at summen av de pensjonene som enken har rett til, svarer til 60 prosent av enkens alderspensjon og 60 prosent av den pensjonen som den avdøde ville fått som uførepensjonist etter hel uførhet eller som alderspensjonist.

Pensjonene fra de to ordningene utbetales slik:

Tabell 5-8 

Pensjonsordningen for apoteketaten (uten reduksjon)	kr 132 000
Statens Pensjonskasse (79 200 – 52 800)	kr 26 400
Totalt til utbetaling	kr 158 400

Dersom den avdøde ektemannen i eksempel 5 hadde blitt medlem i Statens Pensjonskasse én måned tidligere, det vil si den 30. september 1976, ville enken fått begge pensjonene uten reduksjon. Grunnen er at enkepensjon som gis etter menn med medlemsskap i Statens Pensjonskasse før 1. oktober 1976, ikke er gjenstand for ervervsprøving. Og de bestemmelsene vi har gjort rede for ovenfor, gjelder som nevnt bare for ervervsprøvde enke- og enkemannspensjoner.

5.4 Samordning av pensjoner fra forskjellige personskadetrygder

5.4.1 En oversikt

Med pensjon fra en personskadetrygd forstår man ytelser som gis etter lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner (militærloven), lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for sivilpersoner (sivilloven) og lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd (yrkesskadetrygdloven). Samordningen av ytelsene fra de forskjellige ordningene er regulert dels i lovene om personskadetrygd og dels i samordningsloven.

Det interne forholdet mellom ytelsene fra krigspensjonslovene reguleres av bestemmelsene i disse lovene og ikke etter samordningsloven. Grunnen er at krigspensjoneringen regnes som én personskadetrygd. Man opererer derfor med to personskadetrygder i samordningssammenheng: Krigspensjoneringen og yrkesskadetrygden.

5.4.2 Uførepensjoner

Samordning av uførepensjoner fra forskjellige personskadetrygder er regulert i militærloven § 18 a første ledd og sivilloven § 24 første ledd. Her er det bestemt at summen av pensjonene ikke skal utgjøre et større beløp enn den pensjonen som pensjonisten ville fått ved hel (100 prosent) arbeidsuførhet i den ordningen som gir størst slik pensjon. Så lenge summen av pensjonene ikke overstiger det tillatte pensjonsmaksimumet, beholder pensjonisten begge pensjonene uten reduksjon. I motsatt fall skal bare den største av dem utbetales.

5.4.3 Uførepensjon og enke- eller enkemannspensjon

Samordning av uførepensjon og enke- eller enkemannspensjon fra forskjellige personskadetrygder er regulert i samordningsloven § 14. Her går det fram at summen av pensjonene ikke skal utgjøre et større beløp enn den største av dem med tillegg av et beløp som svarer til 1/4 av grunnbeløpet i folketrygden, når uførepensjonen er regnet etter en uføregrad på 100 prosent. Dersom uførepensjonen gis for mindre enn hel (100 prosent) uførhet, skal tillegget utgjøre så mye av fullt tillegg som uføregraden utgjør av hel uføregrad.

Så lenge summen av pensjonene ikke er større enn det tillatte pensjonsmaksimumet, blir begge pensjonene gitt uten reduksjon. I motsatt fall bestemmer samordningsloven § 14 andre ledd at enke- eller enkemannspensjonen skal reduseres med det overskytende beløpet.

Eksempel 6

En enke har rett til full enkepensjon fra krigspensjoneringen og uførepensjon fra yrkesskadetrygden etter en uføregrad på 100 prosent. Krigspensjonen gis etter et opprinnelig pensjonsgrunnlag på 10 000 kroner, noe som gir en bruttopensjon på 112 536 kroner. Yrkesskadetrygdpensjonen gis etter en Yg-faktor 1 på 2,20. Når grunnbeløpet i folketrygden utgjør 38 080 kroner, gir dette en brutto yrkesskadetrygdpensjon på 83 772 kroner. Samordningen av de to pensjonene blir slik:

Tabell 5-9 

Krigspensjonen utgjør	kr 112 536
Yrkesskadetrygdpensjonen utgjør	kr 83 772
Summen av pensjonene utgjør	kr 196 308
Summen av pensjonene skal ikke overstige (112 536 + (38 080 x 1/4))	kr 122 056
Krigspensjonen skal reduseres med	kr 74 252

Etter samordningsloven § 14 første ledd skal summen av pensjonene ikke utgjøre et større beløp enn den største av dem (krigspensjonen) med tillegg av et beløp som svarer til 1/4 av grunnbeløpet i folketrygden. Det overskytende beløpet skal gå til fradrag i krigspensjonen, se samordningsloven § 14 andre ledd. Pensjonene fra de to ordningene kommer til utbetaling slik:

Tabell 5-10 

Krigspensjoneringen (112 536 – 74 252)	kr 38 284
Yrkesskadetrygden (uten reduksjon)	kr 83 772
Totalt til utbetaling	kr 122 056

5.4.4 Enke- eller enkemannspensjoner

Samordning av enkepensjoner fra forskjellige personskadetrygder er regulert i militærloven § 18 a tredje ledd og sivilloven § 24 tredje ledd. Her er det bestemt at så lenge summen av de to pensjonene ikke er større enn den største av dem med tillegg av et beløp som svarer til 1/4 av grunnbeløpet i folketrygden, får enken beholde begge pensjonene uten reduksjon. I motsatt fall skal enken ha utbetalt en samlet pensjonsinntekt som svarer til det største beløpet av a) yrkesskadetrygdpensjonen pluss krigspensjonen redusert med så stor del av yrkesskadetrygdpensjonen som krigspensjonen utgjør av full krigspensjon, og b) yrkesskadetrygdpensjonen tillagt et beløp som svarer til 1/4 av grunnbeløpet i folketrygden. I de tilfellene der summen av pensjonene er større enn den største av dem med tillegg av et beløp som svarer til 1/4 av grunnbeløpet, må man altså foreta to alternative sam­ordningsberegninger, slik at man kommer fram til det resultatet som er gunstigst for pensjonisten.

Sivilloven § 24 tredje ledd gjelder etter sin ordlyd ikke for enkemannspensjoner. I praksis blir den likevel anvendt analogisk på disse pensjonene.

Eksempel 7

En person har rett til enkepensjoner fra krigspensjoneringen (militærloven) og fra yrkesskadetrygden. Krigspensjonen gis med 2/3 av full enkepensjon, og blir ­beregnet ut fra et opprinnelig pensjonsgrunnlag på 10 000 kroner. Bruttopensjonen utgjør dermed 112 536 x 2/3 = 75 024 kroner. Yrkesskadetrygdpensjonen blir beregnet ut fra en Yg-faktor på 1,79. Når grunnbeløpet i folketrygden utgjør 38 080 kroner, gir dette rett til en brutto yrkesskadetrygdpensjon på 68 160 kroner.

Summen av de to bruttopensjonene utgjør 75 024 + 68 160 = 143 184 kroner. Dette beløpet er større enn den største av dem (krigspensjonen) tillagt et beløp som svarer til 1/4 av grunnbeløpet i folketrygden, det vil si 75 024 + (38 080 x 1/4) = 84 544 kroner. Man må da foreta to alternative samordningsberegninger for å komme fram til det resultatet som gir gunstigst resultat for pensjonisten.

De to samordningsberegningene blir slik:

Tabell 5-11 

Alternativ 1 (militærloven § 18 a tredje ledd første setning):
Yrkesskadetrygdpensjonen	kr 68 160
Tillagt den samordningsfrie delen av krigspensjonen (75 024 – (68 160 x 2/3))	kr 29 584
Summen av pensjonene utgjør	kr 97 744
Alternativ 2 (militærloven § 18 a tredje ledd tredje setning):
Yrkesskadetrygdpensjonen	kr 68 160
Tillagt 1/4 av grunnbeløpet (38 080 x 1/4)	kr 9 520
Summen av pensjonene utgjør	kr 77 680

Her ser man at det er den første samordningsberegningen (alternativ 1) som gir det gunstige resultatet for pensjonisten. De to pensjonene skal derfor samordnes etter militærloven § 18 a tredje ledd første setning.

5.4.5 Barnepensjoner

Samordning av barnepensjoner fra forskjellige personskadetrygder er regulert i samordningsloven § 15. Her er det bestemt at bare den største av dem skal utbetales.

5.5 Samordning av pensjon fra en ­tjenestepensjonsordning med ­pensjon fra en personskadetrygd

5.5.1 En oversikt

Bestemmelser om samordning av ytelser fra en tjenestepensjonsordning med ytelser fra en personskadetrygd finnes i samordningsloven §§ 16, 17 og 18. Felles for disse bestemmelsene er at summen av de forskjellige ytelsene ikke skal overstige et maksimum. Dersom summen av pensjonene er mindre eller lik det tillatte pensjonsmaksimumet, beholder pensjonisten alle pensjonene uten reduksjon. I motsatt fall bestemmer samordningsloven § 16 nr. 1 andre setning at pensjonen fra tjenestepensjonsordningen skal reduseres med det overskytende beløpet.

5.5.2 Uførepensjon fra både tjenestepensjons­ordningen og personskadetrygden

Samordning av uførepensjon både fra en tjenestepensjonsordning og fra en personskadetrygd er regulert i samordningsloven § 16. Lovens nr. 2 gjelder når pen­sjonene gis på grunnlag av samme skadetilfelle, mens lovens nr. 3 gjelder når pensjonene gis på grunnlag av forskjellige skadetilfeller.

Etter samordningsloven § 16 nr. 2 skal uførepensjoner som gis på grunnlag av samme skadetilfelle, sammenlagt ikke overstige den største av dem med tillegg av et beløp som svarer til 1/4 av grunnbeløpet i folketrygden. Dersom pensjonen fra personskadetrygden gis for mindre enn hel (100 prosent) uførhet, skal tillegget multipliseres med uføregraden i personskadetrygden.

Eksempel 8

En person har rett til uførepensjoner fra krigspensjoneringen og fra Statens Pensjonskasse. Pensjonene gis på grunnlag av samme skadetilfelle.

I krigspensjoneringen har pensjonssøkeren en uføregrad på 70 prosent og opprinnelig pensjonsgrunnlag på 9 000 kroner, noe som gir en bruttopensjon på 160 992 x 0,70 = 112 694 kroner. Grunnbeløpet i folketrygden utgjør 38 080 kroner. I Statens Pensjonskasse har pensjonssøkeren et pensjonsgrunnlag på 200 000 kroner, og en opptjeningstid på 20 år. Ordningen har en pensjonsprosent på 66, og gir full pensjon etter 30 års opptjeningstid. Uføregraden er 100 prosent. Bruttopensjonen fra Statens Pensjonskasse utgjør da 200 000 x 0,66 x 20/30 = 88 000 kroner.

Samordningen med krigspensjonen blir slik:

Tabell 5-12 

Tjenestepensjonen utgjør	kr 88 000
Krigspensjonen utgjør	kr 112 694
Summen av pensjonene utgjør	kr 200 694
Summen av pensjonene skal ikke overstige (112 694 + (38 080 x 1/4 x 0,70))	kr 119 358
Tjenestepensjonen skal reduseres med	kr 81 336

Etter samordningsloven § 16 nr. 2 skal summen av pensjonene ikke overstige den største av dem (krigspensjonen) med tillegg av et beløp som svarer til 1/4 av grunnbeløpet i folketrygden multiplisert med uføregraden i krigspensjoneringen. Det overskytende beløpet skal gå til fradrag i tjenestepensjonen.

Pensjonene fra de to ordningene kommer til utbetaling slik:

Tabell 5-13 

Statens Pensjonskasse (88 000 – 81 336)	kr 6 664
Krigspensjoneringen (uten reduksjon)	kr 112 694
Totalt til utbetaling	kr 119 358

Etter samordningsloven § 16 nr. 3 skal uførepensjoner som gis på grunnlag av forskjellige skadetilfeller, sammenlagt ikke overstige den største av dem når man forutsetter at begge pensjonene gis etter en uføregrad på 100 prosent, og tjenestepensjonen dessuten gis for full opptjeningstid, med tillegg av et beløp som svarer til 1/4 av grunnbeløpet i folketrygden. Dersom pensjonen fra personskadetrygden gis for mindre enn hel (100 prosent) arbeidsuførhet, skal tillegget multipliseres med uføregraden i personskadetrygden.

Eksempel 9

Forutsetningene er som i eksempel 6, men her gis pensjonene på grunnlag av forskjellige skadetilfeller. Ved full opptjeningstid utgjør bruttopensjonen fra Statens Pensjonskasse 200 000 x 0,66 x 30/30 = 132 000 kroner, mens bruttopensjonen fra krigspensjoneringen ved hel uførhet utgjør 160 992 kroner.

Samordningen av de to pensjonene blir slik:

Tabell 5-14 

Tjenestepensjonen utgjør	kr 88 000
Krigspensjonen utgjør	kr 112 694
Summen av pensjonene utgjør	kr 200 694
Summen av pensjonene skal ikke overstige (160 992) + (38 080 x 1/4 x 0,70))	kr 167 656
Tjenestepensjonen skal reduseres med	kr 33 038

Etter samordningsloven § 16 nr. 3 skal summen av pensjonene ikke overstige den største av dem når man forutsetter at begge pensjonene gis etter en uføregrad på 100 prosent, og tjenestepensjonen dessuten gis for full opptjeningstid, med tillegg av et beløp som svarer til 1/4 av grunnbeløpet i folketrygden multiplisert med uføregraden i krigspensjoneringen. Det overskytende beløpet skal gå til fradrag i tjenestepensjonen.

Pensjonene fra de to ordningene kommer til utbetaling slik:

Tabell 5-15 

Statens Pensjonskasse (88 000 – 33 038)	kr 54 962
Krigspensjoneringen	kr 112 694
Totalt til utbetaling	kr 167 656

Som det går fram av det ovenstående, blir pensjonsmaksimumet beregnet på forskjellige måter når pensjonene gis på grunnlag av samme og forskjellige skadetilfeller, se samordningsloven § 16 nr. 2 og 3. Ved fastsettingen av pensjonsmaksimumet for samme skadetilfelle (§ 16 nr. 2), skal man legge til grunn de faktiske uføregradene og den faktiske opptjeningstiden i tjenestepensjonsordningen, mens man ved fastsettingen av pensjonsmaksimumet for forskjellige skadetilfeller (§ 16 nr. 3) skal regne med at uføregradene i begge ordningene er 100 prosent, og tjenestepensjonen dessuten gis for full opptjeningstid.

Denne forskjellen gjør normalt at pensjonsmaksimumet ved samordning av uførepensjoner som gis for forskjellige skadetilfeller, blir større enn når pensjonene gis på grunnlag av samme skadetilfelle. Hvis man sammenligner pensjonsmaksimumet i eksemplene 6 og 7, ser man at maksimumet i eksempel 6 utgjør 119 358 kroner, mens det i eksempel 7 utgjør 167 656 kroner, altså ca 50 000 kroner mer.

5.5.3 Alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen og uførepensjon fra ­personskadetrygden

Samordning av alderspensjon fra en tjenestepensjonsordning med uførepensjon fra en personskadetrygd er regulert i samordningsloven § 17 bokstav a. Her er det bestemt at samordningen skal skje etter den bestemmelsen som regulerer samordning av to uførepensjoner som gis for forskjellige skadetilfeller, se samordningsloven § 16 nr. 3 og punkt 5.5.2.

5.5.4 Uføre- eller alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen og enke- eller enkemannspensjon fra personskadetrygden

Samordning av alders- eller uførepensjon fra en tjenestepensjonsordning med enkepensjon fra en personskadetrygd er regulert i samordningsloven § 17 bokstav b. Her er det bestemt at samordningen skal skje etter den bestemmelsen som regulerer samordning av uførepensjoner som gis for forskjellige skadetilfeller, se samordningsloven § 16 nr. 3 og punkt 5.5.2.

Samordningsloven § 17 bokstav b gir etter sin ordlyd ikke hjemmel for samordning i de tilfellene der pensjonen fra personskadetrygden er en enkemannspensjon. I praksis blir den anvendt analogisk på disse tilfellene.

5.5.5 Enke- eller enkemannspensjon fra tjenestepensjonsordningen og uførepensjon fra personskadetrygden

Samordning av enkepensjon fra en tjenestepensjonsordning med uførepensjon fra en personskadetrygd er regulert i samordningsloven § 17 bokstav c. Her er det bestemt at samordningen skal skje etter den bestemmelsen som regulerer samordning av uførepensjoner som gis for forskjellige skadetilfeller, se samordningsloven § 16 nr. 3 og punkt 5.5.2.

Samordningsloven § 17 bokstav c gir etter sin ordlyd ikke hjemmel for samordning i de tilfellene der pensjonen fra tjenestepensjonsordningen er en enkemannspensjon. I praksis blir den anvendt analogisk på disse tilfellene.

5.5.6 Enke- eller enkemannspensjon fra både ­tjenestepensjonsordningen og personskade­trygden

Samordning av enkepensjon fra både tjenestepensjonsordningen og personskadetrygden er regulert i samordningsloven § 18 nr. 1 og 2. Bestemmelsen i nr. 1 gjelder i de tilfellene der enkepensjonen fra personskadetrygden er fra yrkesskadetrygden, mens bestemmelsen i nr. 2 gjelder i de tilfellene der pensjonen fra personskadetrygden er fra krigspensjoneringen. Verken nr. 1 eller nr. 2 gir etter sin ordlyd hjemmel for å samordne enkemannspensjoner. I praksis blir de anvendt analogisk på disse pensjonene.

Etter samordningsloven § 18 nr. 1 skal enkepensjon fra en tjenestepensjonsordning samordnes med enkepensjon fra yrkesskadetrygden ved at summen av pensjonene ikke skal overstige den største av dem når tjenestepensjonen blir beregnet for full opptjeningstid.

Eksempel 10

En person har rett til enkepensjoner fra yrkesskadetrygden og fra Statens Pensjonskasse. Grunnbeløpet i folketrygden utgjør 38 080 kroner.

Yrkesskadetrygdpensjonen blir beregnet ut fra en Yg-faktor på 1,79, og utgjør dermed 68 160 kroner. Tjenestepensjonen blir beregnet ut fra et pensjonsgrunnlag på 200 000 kroner og en pensjonsprosent på 39,6. Opptjeningstiden er 20 år, og full pensjon gis etter 30 års opptjeningstid. Bruttopensjonen utgjør da 200 000 x 0,396 x 20/30 = 52 800 kroner, mens den ved full opptjeningstid ville utgjort 200 000 x 0,396 x 30/30 = 79 200 kroner.

Samordningen med yrkesskadetrygdpensjonen blir slik:

Tabell 5-16 

Tjenestepensjonen utgjør	kr 52 800
Yrkesskadetrygdpensjonen utgjør	kr 68 160
Summen av pensjonene utgjør	kr 120 960
Summen av pensjonene skal ikke overstige	kr 79 200
Tjenestepensjonen skal reduseres med	kr 41 760

Etter samordningsloven § 18 nr. 1 skal summen av pensjonene ikke utgjøre større beløp enn den største av dem når tjenestepensjonen blir beregnet for full opptjeningstid (tjenestepensjonen). Det overskytende beløpet skal gå til fradrag i tjenestepensjonen.

Pensjonene fra de to ordningene kommer til utbetaling slik:

Tabell 5-17 

Statens Pensjonskasse (52 800 – 41 760)	kr 11 040
Yrkesskadetrygden	kr 68 160
Totalt til utbetaling	kr 79 200

Samordning av enkepensjon fra en tjenestepensjonsordning med enkepensjon fra krigspensjoneringen er regulert i samordningsloven § 18 nr. 2. Her er det bestemt at så lenge summen av de to pensjonene ikke er større enn den største av dem tillagt et beløp som svarer til 1/4 av grunnbeløpet i folketrygden, får enken beholde begge pensjonene uten reduksjon. I motsatt fall skal enken ha utbetalt en samlet pensjonsinntekt som svarer til det største beløpet av a) krigspensjonen pluss tjenestepensjonen redusert med så stor del som krigspensjonen utgjør av full krigspensjon, og b) krigspensjonen tillagt et beløp som svarer til 1/4 av grunnbeløpet i folketrygden. I de tilfellene der summen av pensjonene er større enn den største av dem med tillegg av et beløp som svarer til 1/4 av grunnbeløpet, må man altså foreta to alternative samordningsberegninger, slik at man kommer fram til det resultatet som er gunstigst for pensjonisten.

Eksempel 11

En kvinne har rett til enkepensjoner fra krigspensjoneringen og fra Pensjonsordningen for apoteketaten. Grunnbeløpet i folketrygden utgjør 38 080 kroner.

Krigspensjonen gis med 2/3 av full pensjon, og blir beregnet ut fra et opprinnelig pensjonsgrunnlag på 10 000 kroner. Bruttostørrelsen på krigspensjonen utgjør da 112 536 x 2/3 = 75 024 kroner. Tjenestepensjonen blir beregnet ut fra et pensjonsgrunnlag på 200 000 kroner og en pensjonsprosent på 39,6. Opptjeningstiden er 30 år, og det svarer til den tiden som kreves for rett til full pensjon. Bruttostørrelsen på tjenestepensjonen utgjør da 200 000 x 0,396 x 30/30 = 79 200 kroner.

Summen av bruttopensjonene utgjør 79 200 + 75 024 = 154 224 kroner. Dette beløpet er større enn den største av pensjonene (apotek) med tillegg av et beløp som svarer til 1/4 av grunnbeløpet i folketrygden, det vil si 79 200 + (38 080 x 1/4) = 88 720 kroner. Man må derfor foreta to samordningsberegninger for å finne fram til det resultatet som er gunstigst for pensjonisten.

De to ­samordningsberegningene blir slik:

Tabell 5-18 

Alternativ 1 (samordningsloven § 18 nr. 2 første ledd):
Krigspensjonen	kr 75 024
Tillagt 1/3 av tjenestepensjonen (79 200 x 1/3)	kr 26 400
Etter samordning utgjør summen av pensjonene	kr 101 424
Alternativ 2 (samordningsloven § 18 nr. 2 andre setning):
Krigspensjonen	kr 75 024
Tillagt 1/4 av grunnbeløpet (38 080 x 1/4)	kr 9 520
Etter samordning utgjør summen av pensjonene	kr 84 544

Av de alternative samordningsberegningene ser man at det er alternativ 1 som gir den største pensjonsutbetalingen til pensjonisten. Det er derfor denne måten de to enkepensjonene skal samordnes på.

5.5.7 Barnepensjon fra både tjenestepensjons­ordningen og personskadetrygden

Samordning av barnepensjon fra en tjenestepensjonsordning med barnepensjon fra en personskadetrygd er regulert i samordningsloven § 18 nr. 3. Her er det bestemt at samordningen skal skje etter bestemmelsen i § 18 nr. 1, se punkt 5.5.6. For barnepensjoner fra krigspensjoneringen gis det altså ikke noe tillegg på 1/4 av grunnbeløpet i folketrygden, slik det blir gjort når krigspensjonen er en enke- eller enkemannspensjon.

5.6 Samordning av pensjon fra en ­tjenestepensjonsordning med ­pensjon fra folketrygden

5.6.1 En oversikt

De samordningsbestemmelsene som det ble gjort rede for i punktene 5.2 til 5.6, var såkalte takregler. Det vil si at pensjonisten fikk beholde alle pensjonene uten reduksjon så lenge summen av dem ikke var større enn det tillatte pensjonsmaksimumet (taket). For samordning av ytelser fra en tjenestepensjonsordning med ytelser fra folketrygden gjelder det ikke slike takregler, men såkalte fradragsregler. Dette innebærer at det skal beregnes samordningsfradrag for de forskjellige delene av folketrygdpensjonen. Etter samordningsforskrift 15 skal beregningen foregå i denne rekkefølgen: Tilleggspensjon, særtillegg og grunnpensjon.

5.6.2 Alderspensjon fra både tjenestepensjons­ordningen og folketrygden

Samordning med tilleggspensjon fra folketrygden er regulert i samordningsloven § 23 nr. 1 første ledd bokstav a og § 23 nr. 2 første og andre ledd. Når man ser disse reglene i sammenheng, får man denne regelen: Samordningsfradraget for tilleggspensjonen skal svare til den tilleggs­pensjonen som medlemmet i tjenestepensjonsordningen har tjent opp i folketrygden. Ved beregningen skal man legge til grunn det laveste av a) sluttpoengtallet i folketrygden, og b) et beregnet (et fiktivt) sluttpoengtall som svarer til den pensjonsgivende inntekten i tjenestepensjonsordningen. Dette betyr at i de tilfellene det fiktive sluttpoengtallet er lavere enn det originale sluttpoengtallet, blir en del av tilleggspensjonen holdt utenfor samordning. Denne delen kalles ofte for fiktivfordelen.

I de tilfellene der tjenestepensjonen gis for mindre enn full opptjeningstid, bestemmer samordningsloven § 23 nr. 1 første ledd bokstav a første ledd at samordningsfradraget for tilleggspensjonen skal multipliseres med opptjeningsbrøken i tjenestepensjonsordningen, som er forholdet mellom faktisk opptjeningstid og den tiden som kreves for rett til full pensjon.

Eksempel 12

En person har rett til alderspensjoner fra folketrygden og fra Statens Pensjonskasse. I folketrygden har han et sluttpoengtall på 4,50 og en opptjeningstid på 40 år, som er lik den tiden som kreves for rett til full tilleggspensjon. Tilleggspensjonsprosenten er 42, og grunnbeløpet utgjør 38 080 kroner. I Statens Pensjonskasse har vedkommende en pensjonsgivende inntekt på 200 000 kroner, og en opptjeningstid på 30 år, som svarer til den opptjeningstiden som kreves for rett til full pensjon fra denne ordningen.

Etter samordningsloven § 23 nr. 1 første ledd bokstav a og § 23 nr. 2 første og andre ledd, skal samordningsfradraget for tilleggspensjonen fra folketrygden svare til den tilleggspensjonen som pensjonssøkeren har tjent opp når denne pensjonen blir beregnet ut fra det laveste av a) sluttpoengtallet i folketrygden (4,50), og b) et fiktivt sluttpoengtall som svarer til den pensjonsgivende inntekten i Statens Pensjonskasse ((200 000 – 38 080) : 38 080 = 4,25). Dette betyr at samordningsfradraget for tilleggspensjonen skal svare til det beløpet denne pensjonen utgjør når den blir beregnet ut fra det et sluttpoengtall på 4,25. Samordningsfradraget for tilleggspensjonen skal derfor utgjøre 38 080 x 4,25 x 0,42 x 40/40 = 67 972 kroner, og ikke 38 080 x 4,50 x 0,42 x 40/40 = 71 971 kroner som er den tilleggspensjonen som faktisk er tjent opp i folketrygden. Differansen mellom de to tilleggspensjonene på 71 971 – 67 972 = 3 999 kroner blir holdt utenfor samordning. Dette er fiktivfordelen.

Dersom opptjeningstiden i Statens Pensjonskasse hadde vært for eksempel 20 år, skulle samordningsfradraget vært multiplisert med opptjeningsbrøken i denne ordningen (20/30). Fradraget skulle da utgjort 67 972 x 20/30 = 45 314 kroner.

Samordning med særtillegg fra folketrygden er regulert i samordningsloven § 23 nr. 1 andre ledd. Her er det bestemt at samordningsfradraget for denne delen av folketrygdpensjonen skal svare til hele tillegget, det vil si det tillegget som pensjonisten får utbetalt. Dersom tjenestepensjonen gis for mindre enn full opptjeningstid, skal samordningsfradraget for særtillegget multipliseres med opptjeningsbrøken i tjenestepensjonsordningen.

Eksempel 13

En enslig pensjonist har rett til alderspensjoner fra ­folketrygden og fra Pensjonsordningen for apoteketaten. Begge pensjonene gis for full opptjeningstid (henholdsvis 40 og 30 år). Grunnbeløpet i folketrygden utgjør 38 080 kroner.

Pensjonisten har ikke tjent opp noen pensjonspoeng i folketrygden, og får da rett til et særtillegg som svarer til 61,55 prosent av grunnbeløpet, det vil si 38 080 x 0,6155 = 23 438 kroner. Etter samordningsloven § 23 nr. 1 andre ledd skal samordningsfradraget for denne delen av folketrygdpensjonen svare til det særtillegget som pensjonisten får utbetalt, det vil si 23 438 kroner.

Samordning med grunnpensjon fra folketrygden er regulert i samordningsloven § 19 første ledd nr. 1. Her er det bestemt at samordningsfradraget for denne delen av folketrygdpensjonen skal svare til 3/4 av grunnbeløpet i folketrygden. Dersom tjenestepensjonen gis for mindre enn full opptjeningstid, skal samordningsfradraget for grunnpensjonen multipliseres med opptjeningsbrøken i tjenestepensjonsordningen.

Eksempel 14

En enslig pensjonist har rett til alderspensjoner fra folketrygden og fra Pensjonsordningen for sykepleiere. Begge pensjonene gis for full opptjeningstid (henholdsvis 40 og 30 år). Grunnbeløpet i folketrygden utgjør 38 080 kroner.

Fra folketrygden får pensjonisten en grunnpensjon som svarer til grunnbeløpet, det vil si 38 080 kroner. Etter samordningsloven § 19 første ledd nr. 1 første ledd skal samordningsfradraget for denne delen av folketrygdpensjonen svare til 3/4 av grunnbeløpet. Samordningsfradraget for grunnpensjonen skal derfor utgjøre 38 080 x 3/4 = 28 560 kroner.

Etter denne redgjørelsen skal vi nedenfor gi et eksempel som viser hvordan samordningsfradragene blir beregnet når man ser alle bestemmelsene i sammenheng.

Eksempel 15

En person har rett til alderspensjoner fra folketrygden og fra Statens Pensjonskasse.

I folketrygden har pensjonssøkeren et sluttpoengtall på 5,00 og en opptjeningstid på 40 år. Tilleggspensjonsprosenten er 42. Grunnbeløpet utgjør 38 080 kroner. Fra folketrygden har pensjonssøkeren da rett til en grunnpensjon som svarer til grunnbeløpet (38 080 kroner), og en tilleggspensjon som utgjør 38 080 x 5,00 x 0,42 x 40/40 = 79 968 kroner. Den samlede folketrygdpensjonen utgjør dermed 38 080 + 79 968 = 118 048 kroner.

I Statens Pensjonskasse har pensjonssøkeren en pensjonsgivende inntekt på 200 000 kroner og en opptjeningstid på 25 år. Ordningen har en pensjonsprosent på 66, og gir full pensjon etter 30 års opptjeningstid. Bruttopensjonen fra Statens Pensjonskasse utgjør dermed 200 000 x 0,66 x 25/30 = 110 000 kroner. Poengtallet som svarer til den pensjonsgivende inntekten, utgjør (200 000 – 38 080) : 38 080 = 4,25.

Samordningen med folketrygdpensjonen blir slik:

Tabell 5-19 

Bruttostørrelsen på tjenestepensjonen utgjør		kr 110 000
Minus samordningsfradrag for folketrygdpensjonen
Tilleggspensjonen (38 080 x 4,25 x 0,42 x§  25/30)	kr 56 644
Grunnpensjonen (38 080 x 3/4 x  25/30)	kr 23 800
Totalt samordningsfradrag		= kr 80 444
Netto tjenestepensjon til utbetaling		kr 29 556

Etter samordningsloven § 23 nr. 1 første ledd bokstav a første og andre ledd sammenholdt med nr. 2 første og andre ledd, skal samordningsfradraget for tilleggspensjonen svare til det beløpet tilleggspensjonen utgjør når det blir beregnet ut fra det minste av a) sluttpoengtallet i folketrygden (5,00) og det poengtallet som svarer til den pensjonsgivende inntekten i tjenestepensjonsordningen (4,25), multiplisert med opptjeningsbrøken i tjenestepensjonsordningen (25/30).

Etter samordningsloven § 19 første ledd nr. 1 andre ledd skal samordningsfradraget for grunnpensjonen fra folketrygden svare til 3/4 av grunnbeløpet multiplisert med opptjeningsbrøken i tjenestepensjonsordningen (25/30).

Pensjonene fra de to ordningene kommer til utbetaling slik:

Tabell 5-20 

Folketrygden (uten reduksjon)	kr 118 048
Statens Pensjonskasse (110 000 – 80 444)	kr 29 556
Totalt til utbetaling	kr 147 604

5.6.3 Alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen og uførepensjon fra folketrygden

Samordningen med tilleggspensjon fra folketrygden er regulert i samordningsloven § 23 nr. 1 første ledd bokstav a og § 23 nr. 2 første og andre ledd. Her kommer det fram at samordningsfradraget skal beregnes på samme måte som når folketrygdpensjonen er en alderspensjon, se derfor punkt 5.6.2. Et unntak gjelder likevel når ­uføregraden i folketrygden er mindre enn 100 prosent. Ved beregningen av samordningsfradraget for tilleggs­pensjonen må man i disse tilfellene ta hensyn til uføregraden i folketrygden, slik at samordningsfradraget for tilleggspensjonen står i forhold til den tilleggspensjonen som kommer til utbetaling. For samordning av uførepensjoner fra både tjenestepensjonsordningen og folketrygden finnes denne regelen uttrykt i samordningsforskrift 19, mens Sosial- og helsedepartementet har uttalt at den skal gjelde tilsvarende i de tilfellene der tjenestepensjonen er en ­alderspensjon. 2

For samordning med særtillegg fra folketrygden finnes det bestemmelser i samordningsloven § 23 nr. 1 andre ledd. Her går det fram at samordningen skal skje på samme måte som når folketrygdpensjonen er en ­alderspensjon, se derfor punkt 5.6.2. Dersom uføregraden i folketrygden er mindre enn 100 prosent, skal samordningsfradraget for særtillegget begrenses på samme måte som for tilleggspensjonen.

Samordning med grunnpensjonen fra folketrygden er regulert i samordningsloven § 19 andre ledd. Denne bestemmelsen sier at samordningen skal skje på samme måte som når folketrygdpensjonen er en alderspensjon. Et unntak gjelder likevel når uføregraden i folketrygden er mindre enn 100 prosent. Da er det bestemt at samordningsfradraget for grunnpensjonen skal multipliseres med uføregraden i folketrygden.

Eksempel 16

Forutsetningene er de samme som i eksempel 13, men vi forutsetter at pensjonen fra folketrygden er en uførepensjon som gis etter en uføregrad på 70 prosent. Folketrygdpensjonen utgjør dermed 38 080 x 0,70 = 26 656 kroner (grunnpensjonen) og 79 968 x 0,70 = 55 978 kroner (tilleggspensjonen), tilsammen 82 634 kroner.

Samordningen av de to pensjonene blir slik:

Tabell 5-21 

Bruttostørrelsen på tjenestepensjonen utgjør		kr 110 000
Minus samordningsfradrag for folketrygdpensjonen
Tilleggspensjonen (38 080 x 4,25 x 0,42 x 25/30 x 0,70)	kr 39 650
Grunnpensjonen (38 080 x 3/4 x 25/30 x 0,70)	kr 16 660
Totalt samordningsfradrag		= kr 56 310
Netto tjenestepensjon til utbetaling		kr 53 690

Samordningsberegningen skjer på samme måte som i eksempel 13. Siden folketrygdpensjonen gis etter en uføregrad på 70 prosent, må man ta hensyn til dette når samordningsfradragene for de forskjellige delene av folketrygdpensjonen blir beregnet.

Pensjonene fra de to ordningene kommer til utbetaling slik:

Tabell 5-22 

Folketrygden (uten reduksjon)	kr 82 634
Statens Pensjonskasse (110 000 – 56 310)	kr 53 690
Totalt til utbetaling	kr 136 324

5.6.4 Alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen og enke- eller enkemannspensjon fra folketrygden

En person kan ha rett til alderspensjon fra en tjenestepensjonsordning etter en særaldersgrense og enke- eller enkemannspensjon fra folketrygden. I disse tilfellene skal det ikke gjøres noe samordningsfradrag for tilleggs­pensjonen fra folketrygden. Grunnen er samordningsloven § 23 nr. 2 andre som bestemmer at det skal sam­ordnes bare med medlemmets tilleggspensjon. Medlemmet (den gjenlevende) har imidlertid ikke rett til noen tilleggspensjon fra folketrygden før hun eller han får rett til alders- eller uførepensjon fra denne trygdeordningen.

Samordning med særtillegg fra folketrygden er regulert i samordningsloven § 23 nr. 1 andre ledd og nr. 1 første ledd bokstav a andre ledd. Her går det fram at samordningsfradraget for særtillegget skal svare til hele tillegget. Dersom tjenestepensjonen gis for mindre enn full opptjeningstid, skal samordningsfradraget multipliseres med opptjeningsbrøken i tjenestepensjonsordningen.

Samordningen med grunnpensjonen fra folketrygden er regulert i samordningsloven § 22 nr. 2 og 3. Her kommer det fram at samordningsfradraget skal svare til 3/4 av grunnbeløpet i folketrygden. Dersom tjenestepensjonen gis for mindre enn full opptjeningstid, skal fradraget multipliseres med opptjeningsbrøken i tjenestepensjonsordningen.

Eksempel 17

En kvinne har rett til enkepensjon fra folketrygden og alderspensjon fra Kommunal Landspensjonskasse etter en særaldersgrense.

I folketrygden har den avdøde ektefellen et sluttpoengtall på 5,00 og en opptjeningstid på 40 år. Tilleggs­pensjonsprosenten er 42, og full pensjon gis etter en opptjeningstid på 40 år. Enkepensjonen (tilleggspensjonen) utgjør 55 prosent av den tilleggspensjonen den avdøde ektefellen ville fått som alderspensjonist. Grunnbeløpet utgjør 38 080 kroner. Fra folketrygden får da enken en grunnpensjon på 38 080 kroner og en tilleggs­pensjon på 38 080 x 5,00 x 0,42 x 0,55 = 43 982 kroner, tilsammen 38 080 + 43 982 = 82 062 kroner.

I Kommunal Landspensjonskasse har enken et pensjonsgrunnlag på 200 000 kroner og en opptjeningstid på 25 år. Ordningen har en pensjonsprosent på 66, og gir full pensjon etter 30 års opptjeningstid. Bruttopensjonen fra Kommunal Landspensjonsksse utgjør dermed 200 000 x 0,66 x 25/30 = 110 000 kroner.

Samordningen med folketrygdpensjonen blir slik:

Tabell 5-23 

Bruttostørrelsen på tjenestepensjonen utgjør	kr 110 000
Minus samordningsfradrag for folketrygdpensjonen
Grunnpensjonen (38 080 x 3/4 x 25/30)	kr 23 800
Netto tjenestepensjon til utbetaling	kr 86 200

Etter samordningsloven § 22 nr. 2 skal samordningsfradraget for grunnpensjonsdelen av folketrygden svare til 3/4 av grunnbeløpet multiplisert med opptjeningsbrøken i tjenestepensjonsordningen (25/30).

Det skal ikke gjøres noe samordningsfradrag for tilleggspensjonsdelen av folketrygdpensjonen. Grunnen er at enken ikke har rett til sin egenopptjente tilleggspensjon før hun får rett til egen alders- eller uførepensjon fra folketrygden.

Tabell 5-24 

Folketrygden (uten reduksjon)	kr 82 062
Kommunal Landspensjonskasse (110 000 – 23 800)	kr 86 200
Totalt til utbetaling	kr 168 202

5.6.5 Uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen og alderspensjon fra folketrygden

Samordningen med tilleggspensjon fra folketrygden er regulert i samordningsloven § 23 nr. 1 første ledd bokstav a og § 23 nr. 2 første og andre ledd. Her kommer det fram at samordningsfradraget skal beregnes på samme måte som når folketrygdpensjonen er en alderspensjon, se derfor punkt 5.6.2. Dersom uføregraden i tjenestepensjonsordningen er mindre enn 100 prosent, skal samordningsfradraget for tilleggspensjonen multipliseres med uføregraden i tjenestepensjonsordningen.

For samordning med særtillegg fra folketrygden finnes det bestemmelser i samordningsloven § 23 nr. 1 andre ledd. Her går det fram at samordningen skal skje på samme måte som når folketrygdpensjonen er en alderspensjon. Dersom uføregraden i tjenestepensjonsordningen er mindre enn 100 prosent, skal samordningsfradraget multipliseres med uføregraden i tjenestepensjonsordningen.

Samordning med grunnpensjonen fra folketrygden er regulert i samordningsloven § 19 første ledd nr. 1. Denne bestemmelsen sier at tjenestepensjonen skal reduseres med et beløp som svarer til 3/4 av grunnbeløpet i folketrygden. Dersom tjenestepensjonen gis for mindre enn full opptjeningstid, skal samordningsfradraget multipliseres med opptjeningsbrøken i tjenestepensjonsordningen. Videre følger det av samordningsforskrift 19 at i de tilfellene uføregraden i tjenestepensjonsordningen er mindre enn 100 prosent, skal samordningsfradraget multipliseres med uføregraden i tjenestepensjonsordningen.

5.6.6 Uførepensjon fra både tjenestepensjons­ordningen og folketrygden

Samordning av uførepensjon fra en tjenestepensjonsordning med uførepensjon fra folketrygden er regulert i samordningsloven § 23 nr. 1 første ledd bokstav a og § 23 nr. 2 første og andre ledd (tilleggspensjonsdelen), § 23 nr. 1 andre ledd (særtilleggsdelen) og § 19 andre ledd (grunnpensjonsdelen). Disse bestemmelsene innebærer at samordningen skal skje på samme måte som når tjenestepensjonen er en alderspensjon, se derfor punktene 5.6.2 og 5.6.3.

Et unntak gjelder likevel i de tilfellene der uføregraden i tjenestepensjonsordningen er mindre enn uføregraden i folketrygden. Da går det fram av samordningsforskrift 19 at man ved beregningen av samordningsfradragene for de forskjellige delene av folketrygdpensjonen skal legge til grunn det laveste av uføregraden i tjenestepensjonsordningen og uføregraden i folketrygden. Dermed blir pensjonene samordnet bare så langt uføregradene i de to ordningene dekker hverandre.

Eksempel 18

En person har rett til uførepensjoner fra folketrygden og fra Statens Pensjonskasse.

I folketrygden har pensjonssøkeren et sluttpoengtall på 5,00 og en opptjeningstid på 40 år. Tilleggspensjonsprosenten er 42. Uføregraden er 70 prosent, og grunnbeløpet utgjør 38 080 kroner. Fra folketrygden har pensjonssøkeren da rett til en grunnpensjon som svarer til 70 prosent av grunnbeløpet (38 080 x 0,70 = 26 656 kroner), og en tilleggspensjon som utgjør 38 080 x 5,00 x 0,42 x 0,70 x 40/40 = 55 978 kroner. Den samlede folketrygdpensjonen utgjør dermed 26 656 + 55 978 = 82 634 kroner.

I Statens Pensjonskasse har pensjonssøkeren en pensjonsgivende inntekt på 200 000 kroner og en opptjeningstid på 30 år. Ordningen har en pensjonsprosent på 66, og gir full pensjon etter 30 års opptjeningstid. Uføregraden er 60 prosent. Bruttopensjonen fra Statens Pensjonskasse utgjør dermed 200 000 x 0,66 x 0,60 x 30/30 = 79 200 kroner. Poengtallet som svarer til den pensjonsgivende inntekten, utgjør (200 000 – 38 080) : 38 080 = 4,25.

Samordningen med folketrygdpensjonen blir slik:

Tabell 5-25 

Bruttostørrelsen på tjenestepensjonen utgjør		kr 79 200
Minus samordningsfradrag for folketrygdpensjonen
Tilleggspensjonen (38 080 x 4,25 x 0,42 x 0,60)	kr 40 783
Grunnpensjonen (38 080 x ­ 3/4 x 0,60)	kr 17 136
Totalt samordningsfradrag		= kr 57 919
Netto tjenestepensjon til utbetaling		kr 21 281

Siden folketrygdpensjonen gis etter en uføregrad på 70 prosent og tjenestepensjonen gis etter en uføregrad på 60 prosent, skal man ved beregningen av samordningsfradragene for de forskjellige delene av folketrygdpensjonen legge til grunn det laveste av uføregraden i tjenestepensjonsordningen (70 prosent) og uføregraden i tjenestepensjonsordningen (60 prosent). Ved samordningen med tilleggspensjonen ser man at det fiktive sluttpoengtallet i tjenestepensjonsordningen er mindre enn det originale sluttpoengtallet i folketrygden. ­Samordningsfradraget for tilleggspensjonen skal da beregnes ut fra dette sluttpoengtallet.

Pensjonene fra de to ordningene kommer til utbetaling slik:

Tabell 5-26 

Folketrygden (uten reduksjon)	kr 82 634
Statens Pensjonskasse (79 200 – 57 919)	kr 21 281
Totalt til utbetaling	kr 103 915

5.6.7 Uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen og enke- eller enkemannspensjon fra folketrygden

Samordning av uførepensjon fra en tjenestepensjonsordning med enke- eller enkemannspensjon fra folketrygden er regulert i samordningsloven § 23 nr. 1 første ledd bokstav a og § 23 nr. 2 første og andre ledd (tilleggspensjon), § 23 nr. 1 andre ledd (særtillegg) og § 22 nr. 2 og 3 (grunnpensjon). Disse bestemmelsene innebærer at samordningen skal skje på den måten som er beskrevet i punkt 5.6.4.

Et unntak gjelder likevel når uføregraden i tjenestepensjonsordningen er mindre enn 100 prosent. Da følger det av samordningsloven § 22 nr. 2 og 3 at samordningsfradraget for grunnpensjonenfra folketrygden multipliseres med uføregraden i tjenestepensjonsordningen. I praksis blir dette gjort også ved samordningen med særtillegget.

5.6.8 Enke- eller enkemannspensjon fra tjenestepensjonsordningen og alderspensjon fra ­folketrygden

Samordning med tilleggspensjon fra folketrygden er regulert i samordningsloven § 23 nr. 1 første ledd bokstav b og § 23 nr. 2 første, andre og fjerde ledd. Her kommer det fram at man må skille mellom de tilfellene der tjenestepensjonen gis med ervervsprøving, og de tilfellene der den gis uten ervervsprøving. All enkemannspensjon er gjenstand for erversprøving, mens det for enkepensjoner bare er de pensjonene som gis etter personer som første gang ble medlem i tjenestepensjonsordningen etter 1. oktober 1976, 3 som er gjenstand for ervervsprøving.

Dersom tjenestepensjonen gis med ervervsprøving, går det fram av samordningsloven § 23 nr. 1 første ledd bokstav b sammenholdt med § 23 nr. 2 første og andre ledd, at samordningsfradraget for tilleggspensjonen skal svare til 55 prosent av den tilleggspensjonen som den avdøde ektefellen har tjent opp i folketrygden når denne pensjonen blir beregnet ut fra det laveste av a) den avdødes sluttpoengtall i folketrygden, og b) det sluttpoengtallet som svarer til den avdødes pensjonsgivende inntekt i tjenestepensjonsordningen. Dersom tjenestepensjonen gis for mindre enn full opptjeningstid, skal sam­ordningsfradraget multipliseres med opptjenings­brøken i tjenestepensjonsordningen.

I de tilfellene der tjenestepensjonen gis uten ervervs­prøving, går det fram av samordningsloven § 23 nr. 2 fjerde ledd at enkens egenopptjente tilleggspensjon skal betraktes som en fridel og holdes utenfor samordning. Med hjemmel i denne bestemmelsen har Sosial- og helsedepartementet i samordningsforskrift 17 b bestemt at samordningsfradraget skal beregnes på denne måten: Samordningsfradraget for tilleggspensjonen skal svare til den eventuelle differansen mellom a) 55 prosent av summen av de tilleggspensjonene som den gjenlevende og den avdøde har tjent opp, når tilleggspensjonen til den gjenlevende blir beregnet ut fra det laveste av sluttpoengtallet i folketrygden og det sluttpoengtallet som svarer til vedkommende pensjonsgivende inntekt i tjenestepensjonsordningen, og b) den tilleggspensjonen som den gjenlevende har tjent opp i folketrygden. Dersom tjenestepensjonen gis for mindre enn full opptjeningstid, skal samordningsfradraget multipliseres med opptjeningsbrøken i tjenestepensjonsordningen.

Samordning med særtillegg fra folketrygden er regulert i samordningsloven § 23 nr. 1 andre ledd. Her er det bestemt at samordningsfradraget for denne delen av folketrygdpensjonen skal svare til hele særtillegget. Dersom tjenestepensjonen gis for mindre enn full opptjeningstid, skal fradraget multipliseres med opptjeningsbrøken i tjenestepensjonsordningen.

For samordning med grunnpensjon fra folketrygden finnes det bestemmelser i samordningsloven § 19 første ledd nr. 1. Her kommer det fram at tjenestepensjonen skal reduseres med et beløp som svarer til 3/4 av grunnbeløpet i folketrygden. Dersom tjenestepensjonen gis for mindre enn full opptjeningstid, skal fradraget multipliseres med opptjeningsbrøken i tjenestepensjonsordningen.

Eksempel 19

En person har rett til alderspensjon fra folketrygden og enkepensjon fra Statens Pensjonskasse.

I folketrygden har både den gjenlevende og den avdøde et sluttpoengtall på 4,25 og en opptjeningstid på 40 år. Tilleggspensjonsprosenten er 42, og full pensjon gis etter en opptjeningstid på 40 år. Grunnbeløpet utgjør 38 080 kroner. Grunnpensjonen fra folketrygden utgjør da 38 080 kroner, mens tilleggspensjonen, etter folketrygdloven § 7–4 nr. 1 andre ledd, skal svare til det største beløpet av a) 55 prosent av summen av de tilleggs­pensjonene som den gjenlevende og den avdøde har tjent opp, og b) 100 prosent av den tilleggspensjonen som den gjenlevende selv har tjent opp. Tilleggspensjonen etter alternativ a utgjør da ((38 080 x 4,25 x 0,42) + (38 080 x 4,25 x 0,42)) x 0,55 = 74 770 kroner, mens den etter alternativ b utgjør 38 080 x 4,25 x 0,42 = 67 973 kroner. Enken får da en grunnpensjon på 38 080 kroner og en tilleggspensjon på 74 770 kroner (alternativ a), noe som gir en samlet folketrygdpensjon på 38 080 + 74 770 = 112 850 kroner.

I Statens Pensjonskasse har den avdøde ektefellen en pensjonsgivende inntekt på 200 000 kroner og en opptjeningstid på 30 år. Han ble medlem i ordningen 30. oktober 1976. Ordningen har en pensjonsprosent på 39,6, og gir full pensjon etter 30 års opptjeningstid. Bruttostørrelsen på enkepensjonen fra denne ordningen utgjør da 200 000 x 0,396 x 30/30 = 79 200 kroner.

Samordningen med folketrygdpensjonen blir slik:

Tabell 5-27 

Bruttostørrelsen på tjenestepensjonen utgjør		kr 79 200
Minus samordningsfradrag for folketrygdpensjonen
Tilleggspensjonen (38 080 x 4,25 x 0,42 x 0,55)	kr 37 385
Grunnpensjonen (38 080 x 3/4)	kr 28 560
Totalt samordningsfradrag		= kr 65 945
Netto tjenestepensjon til utbetaling		kr 13 255

Etter samordningsloven § 23 nr. 1 første ledd bokstav b sammenholdt med § 23 nr. 2 første og andre ledd, skal samordningsfradraget for tilleggspensjonen fra folketrygden i dette tilfellet svare til 55 prosent av den tilleggs­pensjonen som den avdøde ektefellen har tjent opp i folketrygden. Samordningsfradraget for grunnpensjonen fra folketrygden skal etter samordningsloven § 19 første ledd nr. 1 første ledd svare til 3/4 av grunnbeløpet i folketrygden.

Pensjonene fra de to ordningene kommer til utbetaling slik:

Tabell 5-28 

Folketrygden (uten reduksjon)	kr 112 850
Statens Pensjonskasse (79 200 – 65 945)	kr 13 255
Totalt til utbetaling	kr 126 105

Dersom man tenker seg at den avdøde ektefellen var blitt medlem i Statens Pensjonskasse én måned tidligere, det vil si den 30. september 1976, ville enkepensjonen fra tjenestepensjonsordningen ikke vært erversprøvd. Da ville samordningen med folketrygdpensjonen blitt slik:

Tabell 5-29 

Bruttostørrelsen på tjenestepensjonen utgjør		kr 79 200
Minus samordningsfradrag for folketrygdpensjonen
Tilleggspensjonen ((((38 080 x 4,25 x 0,42) + (38 080 x 4,25 x 0,42)) x 0,55) – (38 080 x 4,25 x 0,42)	kr 6 797
Grunnpensjonen (38 080 x 3/4)	kr 28 560
Totalt samordningsfradrag		= kr 35 357
Netto tjenestepensjon til utbetaling		kr 43 843

Etter samordningsloven § 23 nr. 2 fjerde ledd sammenholdt med samordningsforskrift 17 b, skal samordningsfradraget for tilleggspensjonen fra folketrygden i dette tilfellet svare til differansen mellom a) 55 prosent av de tilleggspensjonene som den gjenlevende og den avdøde har tjent opp, og b) 100 prosent av den tilleggs­pensjonen som den gjenlevende selv har tjent opp. Samordningsfradraget for grunnpensjonen fra folketrygden skal etter samordningsloven § 19 første ledd nr. 1 første ledd svare til 3/4 av grunnbeløpet i folketrygden.

Pensjonene fra de to ordningene ville kommet til utbetaling slik:

Tabell 5-30 

Folketrygden (uten reduksjon)	kr 112 850
Statens Pensjonskasse (79 200 – 35 357)	kr 43 843
Totalt til utbetaling	kr 156 693

Av eksempel 19 ser man at enker med rett til ikke-erversprøvde enkepensjoner fra tjenestepensjonsordningen får en langt gunstigere samordning enn enker med rett til erversprøvde enkepensjoner. Grunnen er at i de tilfellene der enkepensjonen gis uten ervervsprøving, skal et beløp som svarer til enkens egenopptjente tilleggspensjon holdes utenfor samordningen med tjenestepensjon. I eksempelet gjør dette at enken med den ikke-ervervsprøvde enkepensjonen får en samlet pensjonsinntekt etter samordning som er 156 693 – 126 105 = 30 588 kroner større enn enken med rett til den ervervsprøvde enkepensjonen.

5.6.9 Enke- eller enkemannspensjon fra ­tjenestepensjonsordningen og uførepensjon fra folketrygden

Samordning av enke- eller enkemannspensjon fra en tjenestepensjonsordning med uførepensjon fra folketrygden er regulert i samordningsloven § 23 nr. 1 første ledd bokstav b og § 23 nr. 2 første, andre og fjerde ledd (tilleggspensjon), § 23 nr. 1 andre ledd (særtillegg) og § 19 andre ledd (grunnpensjon). Disse bestemmelsene innebærer at samordningen skal skje på den måten som er beskrevet i punkt 5.6.8. I de tilfellene der uføregraden i folketrygden er mindre enn 100 prosent, må man likevel ta hensyn til uføregraden når man beregner samordningsfradragene for de forskjellige delene av folketrygdpensjonen.

5.6.10 Enke- eller enkemannspensjon fra både ­tjenestepensjonsordningen og folketrygden

Samordning med tilleggspensjon fra folketrygden er regulert i samordningsloven § 23 nr. 1 første ledd bokstav b og § 23 første og andre ledd. Her går det fram at tjenestepensjonen skal reduseres med et beløp som svarer til 55 prosent av den tilleggspensjonen som medlemmet i tjenestepensjonsordningen har tjent opp, når tilleggspensjonen blir beregnet ut fra det laveste av a) sluttpoengtallet i folketrygden, og b) det sluttpoengtallet som svarer til den avdødes pensjonsgivende inntekt i tjenestepensjonsordningen. Dersom tjenestepensjonen gis for mindre enn full opptjeningstid, skal samordningsfradraget multipliseres med opptjeningsbrøken i tjenestepensjonsordningen.

For samordning med særtillegg fra folketrygden finnes det bestemmelser i samordningsloven § 23 nr. 1 andre ledd. Her er det bestemt at tjenestepensjonen skal reduseres med et beløp som svarer til det særtillegget som enken- eller enkemannen får utbetalt. Dersom tjenestepensjonen gis for mindre enn full opptjeningstid, skal samordningsfradraget multipliseres med opptjeningsbrøken i tjenestepensjonsordningen.

Samordningen med grunnpensjon fra folketrygden er regulert i samordningsloven § 22 nr. 2 og 3. Her kommer det fram at tjenestepensjonen skal reduseres med et beløp som svarer til 3/4 av grunnbeløpet i folketrygden. Dersom tjenestepensjonen gis for mindre enn full opptjeningstid, skal samordningsfradraget multipliseres med opptjeningsbrøken i tjenestepensjonsordningen.

Eksempel 20

En kvinne har rett til enkepensjon fra folketrygden og enkepensjon fra Pensjonsordningen for apoteketaten.

I folketrygden har den avdøde ektefellen et sluttpoengtall på 6,00 og en opptjeningstid på 40 år. Tilleggs­pensjonsprosenten er 42, og full pensjon gis etter en opptjeningstid på 40 år. Enkepensjonen (tilleggspensjonen) utgjør 55 prosent av den tilleggspensjonen som den avdøde ektefellen ville fått som alderspensjonist. Grunnbeløpet utgjør 38 080 kroner. Fra folketrygden får da enken en grunnpensjon på 38 080 kroner og en tilleggs­pensjon på 38 080 x 6,00 x 0,42 x 0,55 = 52 779 kroner, tilsammen 38 080 + 52 779 = 90 859 kroner.

I Pensjonsordningen for apoteketaten har den avdøde ektefellen en pensjonsgivende inntekt på 200 000 kroner og en opptjeningstid på 30 år. Ordningen har en pensjonsprosent på 39,6, og gir full pensjon etter 30 års opptjeningstid. Bruttopensjonen fra Pensjonsordningen for apoteketatene utgjør dermed 200 000 x 0,396 x 30/30 = 79 200 kroner. Det fiktive sluttpoengtallet som svarer til den pensjonsgivende inntekten, utgjør (200 000 – 38 080) : 38 080 = 4,25. Samordningen med folketrygdpensjonen blir slik:

Tabell 5-31 

Bruttostørrelsen på tjenestepensjonen utgjør		kr 79 200
Minus samordningsfradrag for folketrygdpensjonen
Tilleggspensjonen (38 080 x 4,25 x 0,42 x 0,55)	kr 37 385
Grunnpensjonen (38 080 x 3/4)	kr 28 560
Totalt samordningsfradrag		= kr 65 945
Netto tjenestepensjon til utbetaling		kr 13 255

Etter samordningsloven § 23 nr. 1 bokstav b sammenholdt med § 23 nr. 2 første ledd, skal samordningsfradraget for tilleggspensjonen fra folketrygden svare til det beløpet tilleggspensjonen utgjør når den blir beregnet ut fra det laveste av a) den avdødes sluttpoengtall i folketrygden (6,00), og b) det sluttpoengtallet som svarer til den avdødes pensjonsgivende inntekt i tjenestepensjonsordningen (4,25). Etter samordningsloven § 22 nr. 2 skal samordningsfradraget for grunnpensjonen fra folketrygden svare til 3/4 av grunnbeløpet i folketrygden. Pensjonene fra de to ordningene kommer til utbetaling slik:

Tabell 5-32 

Folketrygden (uten reduksjon)	kr 90 859
Pensjonsordningen for apoteketaten (79 200 – 65 945)	kr 13 255
Totalt til utbetaling	kr 104 114

5.6.11 Barnepensjon fra både tjenestepensjons­ordningen og folketrygden

Samordning av barnepensjon fra en tjenestepensjonsordning med barnepensjon fra folketrygden er regulert i samordningsloven § 22 nr. 1. Her går det fram at tjenestepensjonen skal reduseres med et beløp som svarer til barnepensjonen fra folketrygden. Dersom tjenestepensjonen gis for mindre enn full opptjeningstid, skal sam­ordningsfradraget multipliseres med opptjeningsbrøken i tjenestepensjonsordningen.

5.7 Samordning av pensjon fra en ­personskadetrygd med pensjon fra folketrygden

5.7.1 En oversikt

Med pensjon fra en personskadetrygd forstår man ytelser som gis etter lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner (militærloven), lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for sivilpersoner (sivilloven) og lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd (yrkesskadetrygdloven).

Bestemmelser om samordning av pensjon fra en personskadetrygd med pensjon fra folketrygden finnes dels i samordningsloven og dels i lovene om personskadetrygd. Samordningen med tilleggspensjonen og særtillegget fra folketrygden er regulert i lovene til de forskjellige personskadetrygdene, mens samordningen med grunnpensjonen fra folketrygden er regulert i samordningsloven §§ 20 og 22.

I samordningsforskrift 30 har Sosial- og helsedepartementet bestemt at samordningen med de forskjellige delene av folketrygdpensjonen skal skje på samme måte som for tjenestepensjonsordningene. Det vil si at man først skal beregne samordningsfradrag for tilleggspensjonen, så for særtillegget og til slutt for grunnpensjonen.

5.7.2 Uførepensjon fra både personskadetrygden og folketrygden

Samordning med tilleggspensjon fra folketrygden er regulert i militærloven § 18 nr. 1 første ledd, sivilloven § 23 nr. 1 første ledd og yrkesskadetrygdloven § 12 nr. 3 andre ledd. Her går det fram at pensjonen fra personskadetrygden skal reduseres med det beløpet tilleggspensjonen utgjør når den blir beregnet ut fra det laveste av a) sluttpoengtallet i folketrygden, og b) et sluttpoengtall som svarer til den pensjonsgivende inntekten i personskadetrygden. Dersom uføregraden i personskadetrygden er mindre enn 100 prosent, skal samordningsfradraget multipliseres med uføregraden i personskadetrygden.

Den pensjonsgivende inntekten i krigspensjoneringen og i yrkesskadetrygden blir beregnet på forskjellige måter. I krigspensjoneringen kommer man fram til den pensjonsgivende inntekten ved å øke fullpensjonen (det beløpet uførepensjonen utgjør når uføregraden er 100 prosent) med 50 prosent, se militærloven § 18 nr. 1 andre setning og sivilloven § 23 nr. 1 andre setning, og så runde dette beløpet ned til nærmeste hundrekrone. 4 Hvis uførepensjonen fra krigspensjoneringen utgjør for eksempel 160 992 kroner pr år, kommer man fram til den pensjonsgivende inntekten i krigspensjoneringen slik: 160 992 + (160 992 x 50 : 100) = 241 488 kroner. Sluttpoengtallet i krigspensjoneringen utgjør da (241 400 – 38 080) : 38 080 = 5,34.

I yrkesskadetrygden kommer man fram til den pensjonsgivende inntekten ved å dividere fullpensjonen (det beløpet uførepensjonen utgjør når uføregraden er 100 prosent) med 0,6, se yrkesskadetrygdloven § 57 nr. 3, og så runde dette beløpet ned til nærmeste hundrekrone. 5 Hvis uførepensjonen fra yrkesskadetrygden utgjør for eksempel 102 048 kroner pr år, kommer man fra til den pensjonsgivende inntekten i yrkesskadetrygden slik: 102 048 : 0,60 = 170 080 kroner. Sluttpoengtallet i yrkesskadetrygden utgjør da (170 000 – 38 080) : 38 080 = 3,47.

For samordning med særtillegget fra folketrygden finnes det bestemmelser i militærloven § 18 nr. 1 sjuende ledd, sivilloven § 23 nr. 1 sjuende ledd og yrkesskadetrygdloven § 12 nr. 3 femte ledd. Her går det fram at pensjonen fra personskadetrygden skal reduseres med et beløp som svarer til det særtillegget som pensjonisten får utbetalt. Dersom uføregraden i personskadetrygden er mindre enn 100 prosent, skal samordningsfradraget multipliseres med uføregraden i personskadetrygden.

Samordning med grunnpensjon fra folketrygden er regulert i samordningsloven § 20 første, andre og tredje ledd. Her kommer det fram at pensjonen fra personskadetrygden skal reduseres med et beløp som svarer til 3/4 av grunnbeløpet i folketrygden. Dersom uføregraden i personskadetrygden er mindre enn 100 prosent, skal samordningsfradraget multipliseres med uføregraden i personskadetrygden. Hvis uføregraden i folketrygden er mindre enn 100 prosent, skal samordningsfradraget multipliseres med uføregraden i folketrygden.

Eksempel 21

En person har rett til uførepensjon fra både krigspensjoneringen og folketrygden. Krigspensjonen gis etter en uføregrad på 70 prosent, mens folketrygdpensjonen gis etter en uføregrad på 80 prosent.

I folketrygden har pensjonisten et sluttpoengtall på 6,00 og en opptjeningstid på 40 år. Tilleggspensjonsprosenten er 42, og full pensjon gis etter 40 års opptjeningstid. Grunnbeløpet utgjør 38 080 kroner. Fra folketrygden får da pensjonisten en grunnpensjon på 38 080 x 0,80 = 30 464 kroner og en tilleggspensjon på 38 080 x 6,00 x 0,42 x 0,80 = 76 769 kroner. Folketrygdpensjonen utgjør dermed 30 464 + 76 769 = 107 233 kroner.

I krigspensjoneringen (miltærloven) har pensjonisten et opprinnelig pensjonsgrunnlag på 9 000 kroner. Bruttostørrelsen på krigspensjonen utgjør dermed 160 992 x 0,70 =112 694 kroner. Den pensjonsgivende inntekten i krigspensjoneringen utgjør 160 992 + (160 992 x 50 : 100) = 241 488 kroner, og det gir et sluttpoengtall på (241 400 – 38 080) : 38 080 = 5,34.

Samordningen med folketrygdpensjonen blir slik:

Tabell 5-33 

Bruttostørrelsen på krigspensjonen utgjør		kr 112 694
Minus samordningsfradrag for folketrygdpensjonen
Tilleggspensjonen (38 080 x 5,34 x 0,42 x 0,70)	kr 59 784
Grunnpensjonen (38 080 x 3/4 x 0,70 x 0,80)	kr 15 993
Totalt samordningsfradrag		= kr 75 777
Netto krigspensjon til utbetaling		kr 36 917

Etter militærloven § 18 nr. 1 skal samordningsfradraget for tilleggspensjonen fra folketrygden svare til det beløpet denne pensjonen utgjør når den blir beregnet ut fra det laveste av a) sluttpoengtallet i folketrygden (6,00), og b) sluttpoengtallet i krigspensjoneringen (5,34) multiplisert med uføregraden i krigspensjoneringen (70 prosent). Samordningsfradraget for grunnpensjonen fra folketrygden skal svare til 3/4 av grunnbeløpet i folketrygden multiplisert med uføregraden i både krigspensjoneringen (70 prosent) og folketrygden (80 prosent), se samordningsloven § 20 første, andre og tredje ledd.

5.7.3 Uførepensjon fra personskadetrygden og ­alderspensjon fra folketrygden

Samordning med tilleggspensjonen og særtillegget fra folketrygden er regulert i militærloven § 18 nr. 1 andre og sjuende ledd, sivilloven § 23 nr. 1 andre og sjuende ledd og yrkesskadetrygdloven § 12 nr. 3 tredje og femte ledd, mens samordning med grunnpensjonen fra folketrygden er regulert i samordningsloven § 20 første og andre ledd. Av disse bestemmelsene går det fram at samordningen med de forskjellige delene av folketrygdpensjonen skal skje på samme måte som når pensjonen fra folketrygden er en uførepensjon.

5.7.4 Uførepensjon fra personskadetygden og enke- eller enkemannspensjon fra folketrygden

Samordning med tilleggspensjonen og særtillegget fra folketrygden er regulert i militærloven § 18 nr. 1 andre og sjuende ledd, sivilloven § 23 nr. 1 andre og sjuende ledd og yrkesskadetrygdloven § 12 nr. 3 tredje og femte ledd. Av disse bestemmelsene går det fram at samordningen skal skje på samme måte som når folketrygdpensjonen er en uførepensjon.

Samordning med grunnpensjonen fra folketrygden er regulert i samordningsloven § 22 nr. 2 og 3. Dersom pensjonen fra personskadetrygden er fra yrkesskadetrygden, skal samordningen skje etter § 22 nr. 2 første ledd. Her er det bestemt at yrkesskadetrygdpensjonen skal reduseres med et beløp som svarer til 3/4 av grunnbeløpet i folketrygden. I de tilfellene uføregraden i yrkesskadetrygden er mindre enn 100 prosent, skal samordningsfradraget multipliseres med uføregraden i yrkesskadetrygden. Hvis pensjonen fra personskadetrygden er fra krigspensjoneringen, skal samordningen skje etter § 22 nr. 2 andre ledd. Her går det fram at krigspensjonen skal reduseres med et beløp som svarer til 3/4 av den grunnpensjonen som enken eller enkemannen får utbetalt fra folketrygden.

5.7.5 Enke- eller enkemannspensjon fra person­skadetrygden og alderspensjon fra folketrygden

Samordning med tilleggspensjonen fra folketrygden er regulert i militærloven § 18 nr. 1 fjerde ledd, sivilloven § 23 nr. 1 fjerde ledd og yrkesskadetrygdloven § 19 nr. 1 andre ledd. Her er det bestemt at pensjonen fra personskadetrygden skal reduseres med et beløp som svarer til det beløpet tilleggspensjonen utgjør når den blir beregnet ut fra det laveste av a) sluttpoengtallet i folketrygden, og b) det sluttpoengtallet som svarer til den pensjonsgivende inntekten i personskadetrygden. Dersom uføregraden i krigspensjoneringen er lavere enn 100 prosent, skal samordningsfradraget for tilleggspensjonen multipliseres med uføregraden i krigspensjoneringen. 6

For yrkesskadetrygdens vedkommende blir den pensjonsgivende inntekten fastsatt på en annen måte enn når yrkesskadetrygdpensjonen er en uførepensjon. Etter ­yrkesskadetrygdloven § 57 nr. 3 kommer man fram til den pensjonsgivende inntekten ved å dividere full enkepensjon med 0,4, og ikke med 0,6, som man skal gjøre når yrkesskadetrygdpensjonen er en uførepensjon. For krigspensjoneringens vedkommende blir den pensjonsgivende inntekten beregnet på samme måte som når krigspensjonen er en uførepensjon, det vil si at man øker full (ugradert) krigsinvalidepensjon med 50 prosent.

Bestemmelser om samordning med særtillegg fra folketrygden finnes i militærloven § 18 nr. 1 sjuende ledd, sivilloven § 23 nr. 1 sjuende ledd og yrkesskadetrygdloven § 19 nr. 1 fjerde ledd. Her er det bestemt at pensjonen fra personskadetrygden skal reduseres med et beløp som svarer til det særtillegget pensjonisten får utbetalt fra folketrygden. I de tilfellene krigspensjonen er beregnet ut fra en uføregrad som er mindre enn 100 prosent, skal samordningsfradraget – på samme måte som ved samordning med tilleggspensjonsdelen av folketrygdpensjonen – multipliseres med uføregraden i krigspensjoneringen.

Samordning med grunnpensjonen fra folketrygden er regulert i samordningsloven § 20 første og andre ledd. Her går det fram at pensjonen fra personskadetrygden skal reduseres med et beløp som svarer til 3/4 av grunnbeløpet i folketrygden. Dersom krigspensjonen er beregnet ut fra en uføregrad som er mindre enn 100 prosent, skal samordningsfradraget for grunnpensjonen multipliseres med uføregraden i krigspensjoneringen. Man kan ikke lese dette ut av samordningsloven § 20 andre ledd (som bare nevner uførepensjon), men i rundskriv 15 kommer det fram at ordet uførepensjon i disse tilfellene skal leses som om det står også enke- eller enkemannspensjon.

Eksempel 22

En kvinne har rett til alderspensjon fra folketrygden og enkepensjon fra krigspensjoneringen (miltærloven).

I folketrygden har enken et sluttpoengtall på 4,00 og en opptjeningstid på 40 år. Tilleggspensjonsprosenten er 42, og full pensjon gis etter 40 års opptjeningstid. Grunnbeløpet utgjør 38 080 kroner. Enken får da en grunnpensjon som utgjør 38 080 kroner, og en tilleggspensjon som utgjør 38 080 x 4,00 x 0,42 = 63 974 kroner. Folketrygdpensjonen utgjør dermed 38 080 + 63 974 = 102 054 kroner.

I krigspensjoneringen har den avdøde ektemannen et opprinnelig pensjonsgrunnlag på 9 000 kroner. Med en grunnbeløpsverdi på 38 080 kroner gir dette til en brutto invalidepensjon på 160 992 kroner. Enkepensjonen utgjør 2/3 av dette beløpet, det vil si 160 992 x 2/3 = 107 328 kroner. Den pensjonsgivende inntekten i krigspensjoneringen utgjør 160 992 + (160 992 x 50 : 100) = 241 488, noe som gir et sluttpoengtall på (241 400 – 38 080) : 38 080 = 5,34.

Samordningen med folketrygdpensjonen blir slik:

Tabell 5-34 

Bruttostørrelsen på krigspensjonen utgjør		kr 107 328
Minus samordningsfradrag for folketrygdpensjonen
Tilleggspensjonen (38 080 x 4,00 x 0,42)	kr 63 974
Grunnpensjonen (38 080 x 3/4)	kr 28 560
Totalt samordningsfradrag		= kr 92 534
Netto krigspensjon til utbetaling		kr 14 794

Etter militærloven § 18 nr. 1 fjerde ledd skal samordningsfradraget for tilleggspensjonen fra folketrygden svare til det beløpet denne pensjonen utgjør når den blir beregnet ut fra det laveste av a) sluttpoengtallet i folketrygden (4,00), og b) et sluttpoengtall som svarer til den pensjonsgivende inntekten i krigspensjoneringen (5,34). Samordningsfradraget for grunnpensjonen fra folketrygden skal, etter samordningsloven § 20 nr. 1, svare til 3/4 av grunnbeløpet.

5.7.6 Enke- eller enkemannspensjon fra person­skadetrygden og uførepensjon fra folketrygden

Samordningen med tilleggspensjonsdelen og særtilleggsdelen av folketrygdpensjonen er regulert i militærloven § 18 nr. 1 fjerde og sjuende ledd, sivilloven § 23 nr. 1 fjerde og sjuende ledd og yrkesskadetrygdloven § 19 nr. 1 andre og fjerde ledd, mens samordningen med grunnpensjonsdelen av folketrygdpensjonen er regulert i samordningsloven § 20 tredje ledd. Av disse bestemmelsene går det fram at samordningen skal skje på samme måte som når folketrygdpensjonen er en alderspensjon. Dersom uføregraden i folketrygden er mindre enn 100 prosent, skal likevel samordningsfradraget for de forskjellige delene av folketrygdpensjonen multipliseres med uføregraden i folketrygden.

5.7.7 Enke- eller enkemannspensjon fra både ­personskadetrygden og folketrygden

Samordningen med tilleggspensjonen og særtillegget fra folketrygden er regulert i militærloven § 18 nr. 1 fjerde og sjuende ledd, sivilloven § 23 nr. 1 fjerde og sjuende ledd og yrkesskadetrygdloven § 19 nr. 1 andre og fjerde ledd. Her går det fram at samordningen skal skje på samme måte som når pensjonen fra folketrygden er en alderspensjon, se punkt 5.7.5.

Samordning med grunnpensjonen fra folketrygden er regulert i samordningsloven § 22 nr. 2 og 3. Dersom pensjonen fra personskadetrygden er fra yrkesskadetrygden, skal samordningen skje etter § 22 nr. 2 første ledd. Her er det bestemt at yrkesskadetrygdpensjonen skal reduseres med et beløp som svarer til 3/4 av grunnbeløpet i folketrygden. I de tilfellene uføregraden i yrkesskadetrygden er mindre enn 100 prosent, skal samordningsfradraget multipliseres med uføregraden i yrkesskadetrygden. Hvis pensjonen fra personskadetrygden er fra krigspensjoneringen, skal samordningen skje etter § 22 nr. 2 andre ledd. Her går det fram at krigspensjonen skal reduseres med et beløp som svarer til 3/4 av den grunnpensjonen som enken eller enkemannen får utbetalt fra folketrygden.

5.7.8 Barnepensjon fra både personskadetrygden og folketrygden

Samordning av barnepensjon fra en personskadetrygd med barnepensjon fra folketrygden er regulert i samordningsloven § 22 nr. 1. Her kommer det fram at personskadetrygdpensjonen skal reduseres med et beløp som svarer til barnepensjonen fra folketrygden.

5.8 Trekantsamordning

5.8.1 Begrensning av fradraget for de forskjellige delene av folketrygdpensjonen

I de tilfellene der pensjonisten har rett til en eller flere pensjoner fra de tre hovedgruppene av pensjons- og trygdeordninger som går inn under samordningsloven, skal samordningen av de forskjellige ytelsene skje i denne rekkefølgen som samordningsforskrift 1 bestemmer. Det vil si slik:

1. Først skal man samordne de pensjonene som pensjonisten har rett til fra forskjellige tjenestepensjonsordninger, se punkt 5.3.

2. Så skal man samordne de pensjonene som pensjonisten har rett til fra forskjellige personskadetrygder, se punkt 5.4.

3. Deretter skal de samordnede pensjonene fra tjenestepensjonsordningene samordnes med de samordnede pensjonene fra personskadetrygdene, se punkt 5.5.

4. Så skal pensjonene fra tjenestepensjonsordningene samordnes med den pensjonen som pensjonisten har rett til fra folketrygden, se punkt 5.7.

5. Til slutt skal pensjonene fra personskadetrygdene samordnes med den pensjonen som pensjonisten har rett til fra folketrygden, se punkt 5.8.

Av punktene 4 og 5 ser man at både tjenestepensjonsordningene og personskadetrygdene skal samordne med pensjonen fra folketrygden. For å motvirke at det blir gjort fradrag for folketrygdpensjonen to ganger, er det gitt bestemmelser om at personskadetrygdenes fradrag for folketrygdpensjonen ikke skal overstige en viss grense. Denne grensen er avhengig av hvilken del av folketrygdpensjonen det blir samordnet med, men er uavhengig av hva slags ytelse som pensjonisten har rett til fra folketrygden.

For tilleggspensjonsdelen av folketrygdpensjonen har Sosial- og helsedepartementet bestemt at personskadetrygdens fradrag for tilleggspensjonen ikke skal være større enn differansen mellom a) den tilleggspensjonen som pensjonisten får utbetalt fra folketrygden, og b) det samordningsfradraget som tjenestepensjonsordningen allerede har gjort for tilleggspensjonen. Det samme gjelder for særtilleggsdelen av folketrygdpensjonen.

For samordning med grunnpensjonsdelen av folketrygdpensjonen bestemmer samordningsloven § 21 at personskadetrygdens fradrag for grunnpensjonen skal svare til den eventuelle differansen mellom a) det fradraget som personskadetrygden kunne gjort for grunnpensjon dersom det ikke hadde foreligget rett til tjenestepensjon, og b) det fradraget som tjenestepensjonsordningen allerede har gjort for grunnpensjonen.

Eksempel 23

En person har rett til alderspensjoner fra både folketrygden og Kommunal Landspensjonskasse. Videre har han rett til uførepensjon fra krigspensjoneringen.

I folketrygden har vedkommende et sluttpoengtall på 4,25 og en opptjeningstid på 40 år. Tilleggspensjonsprosenten er 42, og full pensjon gis etter 40 års opptjeningstid. Grunnebløpet utgjør 38 080 kroner. Fra folketrygden har da vedkommende rett til en grunnpensjon på 38 080 kroner og en tilleggspensjon på 38 080 x 4,25 x 0,42 = 67 973 kroner, tilsammen 38 080 + 67 973 = 106 053 kroner.

I Kommunal Landspensjonskasse har vedkommende en pensjonsgivende inntekt på 200 000 kroner og en opptjeningstid på 30 år. Ordningen har en pensjonsprosent på 66, og gir full pensjon etter 30 års opptjeningstid. Bruttostørrelsen på tjenestepensjonen utgjør da 200 000 x 0,66 x 30/30 = 132 000 kroner. Sluttpoengtallet som svarer til den pensjonsgivende inntekten, utgjør (200 000 – 38 080) : 38 080 = 4,25.

I krigspensjoneringen (militærloven) har vedkommende et opprinnelig pensjonsgrunnlag på 10 000 kroner og en uføregrad på 100 prosent. Bruttostørrelsen på krigspensjonen utgjør da 168 804 kroner. Den pensjonsgivende inntekten i krigspensjoneringen utgjør dermed 168 804 + (168 804 x 50 : 100) = 253 206 kroner, noe som gir et sluttpoengtall på (253 200 – 38 080) : 38 080 = 5,65.

Samordningen av de forskjellige pensjonene blir slik:

Tabell 5-35 

Tjenestepensjonen med krigspensjonen:
Bruttostørrelsen på tjenestepensjonen utgjør	kr 132 000
Bruttostørrelsen på krigspensjonen utgjør	kr 168 804
Summen av pensjonene utgjør	kr 300 804
Summen av pensjonene skal ikke overstige (168 804 + (38 080 x 1/4))	kr 178 324
Tjenestepensjonen skal reduseres med	kr 122 480
Etter samordning med krigspensjonen utgjør tjenestepensjonen (132 000 – 122 480)	kr 9 520

Etter samordningsloven § 17 bokstav a skal summen av pensjonene ikke overstige den største av den (krigspensjonen) med tillegg av et beløp som svarer til 1/4 av grunnbeløpet i folketrygden. Det overskytende beløpet skal gå til fradrag i tjenestepensjonen.

Tabell 5-36 

Tjenestepensjonen med folketrygdpensjonen:
Rest tjenestepensjon etter samordning med krigspensjonen	kr 9 520
Minus samordningsfradrag for folketrygdpensjonen
Tilleggspensjonen (38 080 x 4,25 x 0,42)	kr 67 973
Netto tjenestepensjon etter samordning med folketrygdpensjonen	kr   0

Etter samordningloven § 23 nr. 1 bokstav a skal tjenestepensjonen reduseres med et beløp som svarer til det beløpet tilleggspensjonen utgjør når den blir beregnet ut fra det laveste av sluttpoengtallet i folketrygden og det sluttpoengtallet som svarer til den pensjonsgivende inntekten i tjenestepensjonsordningen (de to sluttpoengtallene er like store). Det samordningsfradraget som kan gjøres for tilleggspensjonen, er imidlertid større enn det som er igjen av tjenestepensjonen etter at den er samordnet med krigspensjonen. Fradraget for tilleggspensjonen skal derfor begrenses til det beløpet tjenestepensjonen utgjør etter samordning med krigspensjonen (9 520 kroner).

Tabell 5-37 

Samordning av pensjonen fra krigspensjoneringen med folketrygdpensjonen:
Bruttostørrelsen på krigspensjonen utgjør		kr 168 804
Minus samordningsfradrag for folketrygdpensjonen
Tilleggspensjonen ((38 080 x 4,25 x 0,42) – 9 520)	kr 58 453
Grunnpensjonen (38 080 x 3/4)	kr 28 560
Totalt samordningsfradrag		= kr 87 013
Netto krigspensjon til utbetaling		kr 81 791

Etter militærloven § 18 nr. 1 andre ledd skal krigspensjonen reduseres med et beløp som svarer til det beløpet tilleggspensjonen utgjør når den blir beregnet ut fra det laveste av sluttpoengtallet i folketrygden (4,25) og det sluttpoengtallet som svarer til den pensjonsgivende inntekten i krigspensjoneringen (5,65). I det beregnede fradraget må imidlertid krigspensjoneringen trekke ut det samordningsfradraget som tjenestepensjonsordningen allerede har gjort for tilleggspensjonen (9 520 kroner). Siden det tidligere ikke er gjort noe samordningsfradrag for grunnpensjondelen av folketrygdpensjonen, kan krigspensjoneringen gjøre fullt fradrag for denne delen av folketrygdpensjonen.

Pensjonene fra de tre ordningene kommer til utbetaling slik:

Tabell 5-38 

Folketrygden (uten reduksjon)	kr 106 053
Kommunal Landspensjonskasse (132 000 – (122 480 + 9 520))	kr   0
Krigspensjoneringen (168 804 – 87 013)	kr 81 971
Totalt til utbetaling	kr 187 844

5.8.2 Garantiregler

Av og til kan trekantsamordningen føre til uheldige samordningsresultater. Det kan forekomme at en person som får innvilget uførepensjon fra en personskadetrygd etter en høyere uføregrad enn tidligere, noe som normalt skulle føre til at vedkommende får behov for en større samlet pensjon etter samordning, faktisk får en mindre samlet pensjonsinntekt enn tidligere. Det kan også fore­komme at en person som har pensjon fra en personskadetrygd og får innvilget pensjon fra en tjenestepensjonsordning, eller som har pensjon fra en tjenestepensjonsordning og får innvilget pensjon fra en personskadetrygd, vil få en mindre samlet pensjonsinntekt etter samordning enn tidligere etter at den andre pensjonsytelsen er innvilget og samordnet med folketrygdpensjonen.

Når trekantsamordningen kan gi slike resultater, skyldes det hovedsaklig at de samordningsreglene som gjelder for henholdsvis samordning av pensjon fra en tjenestepensjonsordning med pensjon fra en personskadetrygd, og samordning av pensjon fra tjenestepensjonsordningen med pensjon fra folketrygden (eller samordning av pensjon fra en personskadetrygd med pensjon fra folketrygden), legger forskjellige samordningsprinsipper til grunn.

For samordning av pensjon fra en tjenestepensjonsordning med pensjon fra en personskadetrygd (samordningsloven §§ 16, 17 og 18) gjelder det begrensningsregler og ikke fradragsregler, slik at det blir satt et tak for hvor stor summen av pensjonene etter samordning kan være. Dette taket varierer lite med uføregraden. Når summen av pensjonene når taket, spiller det liten rolle for pensjonenes størrelse hvor høy uføregraden er. Uføregraden vil derimot ha stor betydning for det samordningsfradraget som man kan gjøre for tilleggspensjonsdelen av pensjonen fra folketrygden etter at pensjonene fra tjenestepensjonsordningen og fra personskadetrygden er samordnet. Samordningsfradraget for tilleggspensjonen vil da øke mer enn det summen av de samordnede ytelsene fra tjenestepensjonsordningen og fra personskadetrygden øker med.

For å hindre en slik nedgang i samlet pensjonsinntekt, har Sosial- og helsdepartementet i samordningsforskriftene 34 og 34 a gitt særskilte garantibestemmelser. Disse bestemmelsene går ut på at man skal redusere fradraget i pensjonen fra personskadetrygden, slik at pensjonisten ikke taper på å få innvilget en høyere uføregrad i personskadetrygden enn tidligere eller på å få innvilget en ny pensjonsytelse.

Garantibestemmelsene gjelder ikke for nedgang i egen utbetalt pensjon som skyldes at også ektefellen får pensjon fra folketrygden (grunnpensjonen reduseres i disse tilfellene i regelen fra 1/1 til 3/4 av grunnbeløpet i folketrygden). Dessuten gjelder de bare for synlig nedgang. Man trenger derfor ikke å foreta kontrollberegninger for å finne fram til den pensjonskombinasjonen som alltid gir pensjonisten en høyest mulig samlet pensjon.