2 Samordningsutvalgets sammensetning, mandat og arbeid

2.1 Bakgrunnen for oppnevningen av samordningsutvalget

Ved kongelig resolusjon av 30. april 1981 ble det oppnevnt et utvalg til å foretaen samlet gjennomgang av folketrygdloven og andre lover og forskrifter somhadde tilknytning til denne loven, med sikte på å gjøre dette regelverket såenkelt og tilgjengelig som mulig. Utvalget, som kalte seg Trygdelovutvalget,avgav den 11. oktober 1990 innstillingen Forenklet folketrygdlov (NOU 1990: 20).

Trygdelovutvalget hadde som mandat også å utrede muligheten for å oppnå forenklingeri lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser.Denne loven ble imidlertid ikke behandlet i utvalgets innstilling. Sombegrunnelse uttalte utvalget:

«Samordningsloven er ikke behandlet i denne omgang. Forenklingsproblematikken isamordningslovens regelverk er av en annen karakter og kan derfor ikke tas opp sammenmed en forenkling av folketrygdloven. Da forenklingsarbeidet knyttet til folketrygdlovenhar vært meget omfattende og tidkrevende, har det vært umulig for utvalget samtidig åutrede samordningsloven. 1 »

Som en forlengelse av Trygdelovutvalgets arbeid oppnevnte Sosial- og helsedepartementetden 2. april 1991 et utvalg til å vurdere det regelverket somregulerer samordning av pensjons- og trygdeytelser, med sikte på å få til enforenkling av dette regelverket og å gjøre det lettere tilgjengelig for den enkelte.

2.2 Samordningsutvalgets sammensetning

Samordningsutvalget har hatt følgende medlemmer:

• Professor, dr. jur. Asbjørn Kjønstad, Universitetet i Oslo (leder)

• Ekspedisjonssjef Knut Brofoss, Sosial- og helsedepartementet

• Kontorsjef, nå avdelingsdirektør, Helen Karlberg Pettersen, Statens Pensjonskasse

• Byråsjef, nå underdirektør, Jan Kristensen, Administrasjonsdepartementet

• Underdirektør, nå avdelingsdirektør, Ole Chr. Moen, Statens Pensjonskasse

• Byråsjef, nå underdirektør, Aase Rokvam, Sosial- og helsedepartementet

• Førstekonsulent Bente Sletbak, Rikstrygdeverket

• Juridisk direktør Johan Theisen, KLP Forsikring.

Ekspedisjonssjef Knut Brofoss bad i februar 1993 om å bli fritatt for arbeidet iutvalget. Det ble ikke oppnevnt noe nytt medlem til å erstatte ham.

Bjørn Bogstad har vært sekretær for utvalget.

Avdelingsdirektørene Lars R. Bærøe og Erling Kristiansen, begge Pensjonstrygdenfor sjømenn, har bistått utvalget med sakkyndig hjelp når detgjelder samordning med ytelser fra pensjonstrygdene for sjømenn, fiskere ogskogsarbeidere.

Lovrådgiver Espen Bergh, Justisdepartementet, har i avslutningsfasen bistått utvalgetmed å utforme lovtekster.

Språkkonsulent Snorre Benum har vært rådgiver når det gjelder språkføringen iutvalgets utredning.

2.3 Samordningsutvalgets mandat

Samordningsutvalget fikk følgende mandat:

«Samordningsloven er av 6. juli 1957 og omfattet opprinnelig samordning av tjenestepensjon, personskadetrygder og alderstrygd. Alderstrygden var forholdsvis enkel, og detsamme var tilfelle med uføretrygden som kom i 1961.

De forskjellige pensjons- og trygdeordninger har senere endret karakter, og nye ordningerer kommet til. Etter at folketrygden kom 1. januar 1967, har samordningsforholdet blittmer komplisert og mindre oversiktlig.

På den annen side har samarbeidsavtaler mellom offentlige tjenestepensjonsordninger førttil forenklinger når det gjelder samordning (tilpassing) av pensjoner fra flere slikeordninger. Private tjenestepensjonsordninger (nettoordninger) faller nå helt utenforsamordningen.

Enkelte pensjonsordninger er tilpasset folketrygden på særskilt måte (pensjonstrygdenefor sjømenn, for fiskere og for skogsarbeidere) med bestemmelser i egne lover. Denvidere samordning med andre ytelser kan imidlertid være etter samordningsloven.

Samordningsloven inneholder – bortsett fra § 6 – bestemmelser som reduserer samledepensjons- og trygderettigheter, og blir ofte ikke uten videre akseptert av pensjonistene.Det byr ofte på problemer for pensjonistene å forstå bestemmelsene, også fordi denspråklige utformingen kan være unødvendig komplisert.

Under behandlingen i Stortinget har det gjentatte ganger blitt anført at samordningsbestemmelsenemå gjøres enklere og mer forståelige. Således uttalte Forbruker- ogadministrasjonskomiteen bl.a. i Innst. O. nr. 60 for 1989–90:

«Flertallet viser til at Stortinget ved flere anledninger har uttalt atsamordningsloven er vanskelig å forstå. Senest uttalte sosialkomiteendette i Innst. O. nr. 7 for 1989–90 i forbindelse medbehandlingen av Ot.prp. nr. 19 for 1988–89:

«Komiteen er kjent med at departementet har sattned et utvalg som skal se på samordningsloven ogkomme med eventuelle forslag til endringer.Komiteen vil gi uttrykk for at ikke bare lovens reelleinnhold må vurderes. Komiteen mener også at detbør gjøres en innsats for å finne fram til enklerespråk i trygdelovgivningen.»

Flertallet mener at en gjennomgang av samordningsloven er nødvendig. Det er viktig at lover gjøres forstålige slik at enkeltmennesketsrettssikkerhet ivaretas og at administrative feil unngås.»

Utvalget skal vurdere samordningsloven og andre bestemmelser om samordning avpensjons- og trygdeytelser med sikte på forenkling og lettere tilgjengelighet av bestemmelsene. Det kan også foretas endringer i pensjonslovene dersom dette kan forbedreog forenkle sam­ordningen.

Gjennomgangen må baseres på gjeldende samordningsprinsipper.

De økonomiske og administrative konsekvensene av utvalgets forslag forutsettes klarlagt.

Utvalgets arbeid vil ligge på det juridiske og lovtekniske område, og skal ikke påvirkepensjons- og trygdeordningenes utgiftsnivå. Forslag om begrensede materielle endringer iregelverket kan likevel tas opp dersom disse vil innebære klare forenklinger og samletsett ikke medfører merutgifter for pensjonsordningene.»

Av mandatet går det fram at utvalget skal beskjeftige seg primært med delovtekniske og redaksjonelle sidene av samordningsregelverket. Forslag ombegrensede materielle endringer i dette regelverket kan likevel tas opp dersom devil føre med seg klare forenklinger.

Det er ikke nærmere presisert hva som ligger i uttrykket begrensede materielleendringer. Utvalget antar at uttrykket må forstås slik at det kan foreslåsmaterielle endringer som sett under ett har begrensede økonomiske konsekvenser. Vi forutsetter at hovedprinsippene og hovedstrukturen i samordningsregelverketskal beholdes.

Mandatet er restriktivt når det gjelder utgifter. Det er et klart direktiv at endringenesett under ett ikke må føre til merutgifter for pensjons- og trygdeordningene. Dette betyr at dersom utvalget vil foreslå endringer som fører tilmerutgifter på kortere eller på lengre sikt, må det samtidig foreslås andreendringer som vil føre med seg minst like store innsparinger.

Etter at utvalget hadde arbeidet i rundt tre år, ble mandatet utvidet til å vurdereogså problemet med såkalt negativ effekt. Bakgrunnen for utvidelsen avutvalgets mandat var denne:

Ved lov 5. juni 1992 nr. 53 fikk samordningsloven § 23 nr. 2 et nytt femte ledd.I dette leddet ble det bestemt at Kongen skulle gi forskrifter som gavpensjonistene en delvis kompensasjon for den negative effekten.

Sosial- og helsedepartementet nedsatte den 18. juni 1992 en arbeidsgruppe til åutarbeide et utkast til de forskriftene som skulle gis i medhold av samordningsloven§ 23 nr. 2 femte ledd. Gruppen avgav sin rapport den 14. juni1994. Den anbefalte ikke det utkastet til forskrift som den la fram, men tilråddeat rapporten ble sendt over til Samordningsutvalget, slik at spørsmålet blevurdert i en mer helhetlig sammenheng.

I Sosial- og helsedepartementets brev av 29. august 1994, der arbeidsgruppensrapport ble sendt til høring, uttalte departementet at det var enig i at Samordningsutvalgetburde vurdere både den negative effekten og mulige løsninger pådette problemet.

2.4 Samordningsutvalgets arbeid

Samordningsutvalget hadde sitt første møte den 13. september 1991, og har i althatt 52 møter. Flere av disse møtene har vært heldagsmøter. Utvalget har foretattstudieturer til Sverige, Finland, Danmark og Belgia (EU).

Deler av utvalgets innstilling er ført i pennen av enkelte utvalgsmedlemmer: Juridiskdirektør Johan Theisen har skrevet utkast til punkt 9.2. AvdelingsdirektørOle Chr. Moen har skrevet utkast til punktene 9.6 og 9.7, og førstekonsulentBente Sletbak har skrevet utkast til kapittel 10 samt vedlegg 1 og 2. Ellers harsekretæren skrevet utkast til resten av innstillingen. Alle utkastene har værtdrøftet og bearbeidet av utvalget.