I

Lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser oppheves.

II

I lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 7-10 tredje ledd skal lyde:

Alderspensjon som tas ut før fylte 70 år, ytes på grunnlag av rettigheter opparbeidet før det året vedkommende fyller 67 år. Det kan medregnes et foreløpig poengtall for det året vedkommende fyller 66 år. Dette foreløpige poengtallet settes lik det poengtallet vedkommende har fått godskrevet for det foregående kalenderåret. Etter fylte 70 år omregnes pensjonen under hensyn til pensjonsrettigheter som er opparbeidet fra og med det kalenderåret vedkommende fylte 66 år.

§ 18-3 a (ny) skal lyde:

§ 18-3 a Utbetalings- og pensjonsregister

Trygdekontoret fører et register over pensjonister som er registrert som bosatt i kommunen og som har rett til ytelser fra pensjons- og trygdeordninger som nevnt i andre ledd. Folketrygdkontoret for utenlandssaker fører register over pensjonister som er fast bosatt i utlandet.

Registeret skal omfatte personer som har rett til ytelser i følgende pensjonsordninger:

1. Folketrygden.

2. Personskadetrygder fastsatt ved lov:

   1. Pensjoner etter særlovgivningen om yrkesskadetrygd.

   2. Pensjoner etter lovgivningen om krigspensjonering

3. Offentlige tjenestepensjonsordninger opptjent i arbeidsforhold eller yrke:

   1. Tjenestepensjonsordninger som er fastsatt ved lov eller vedtak av Stortinget.

   2. Tjenestepensjonsordninger som er opprettet av kommuner og fylkeskommuner for kommunale og fylkeskommunale tillitsmenn, tjenestemenn og arbeidere.

4. Avtalefestet pensjon med statstilskott og avtalefestet pensjon mellom 64 og 65 år i statlige og kommunale pensjonsordninger (AFP).

5. Pensjonsordninger for tjenestemenn eller arbeidere i selvstendige statlige eller kommunale foretak og i andre institusjoner av offentlig karakter.

Det skal foretas registrering selv om pensjons- eller trygdeytelsen ikke utbetales gjennom trygdekontorene. Det skal også foretas registrering selv om pensjons- eller trygde­ytelsen er bortfalt som følge av reduksjonsregler som gjelder for vedkommende pensjons- eller trygdeordning når pensjonisten samtidig har andre ytelser.

Departementet gir forskrift om registeret, herunder om hvilke opplysninger som skal registreres, og om utveksling av opplysninger mellom trygdekontorene og pensjons- og trygdeordningene. Departementet kan bestemme at private tjenestepensjoner som omfattes av regler gitt med hjemmel i skatteloven § 44 første ledd bokstav k, skal inngå i registreringsordningen.

§ 18-3 b (ny) skal lyde:

§ 18-3 b Rekkefølgen ved beregning av fradrag i pensjon

Når en pensjonist har rett til flere pensjons- og trygdeytelser som nevnt i § 18—3 a andre ledd, og som skal tilpasses hverandre etter særskilte bestemmelser i lov eller vedtekter, skal reguleringen foretas i følgende rekkefølge:

1. 1. Innbyrdes regulering av tjenestepensjoner.

   2. Innbyrdes regulering av pensjoner fra personskadetrygd.

2. Regulering av tjenestepensjon med pensjon fra personskadetrygd.

3. Regulering av tjenestepensjon med ytelser fra folketrygden. Fradrag beregnes i denne rekkefølge: Tilleggs­pensjon, særtillegg og grunnpensjon.

4. Regulering av pensjon fra personskadetrygd med ytelser fra folketrygden. Fradrag beregnes i denne rekkefølge: Tilleggspensjon, særtillegg og grunnpensjon.

III

I lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner gjøres følgende endringer:

§ 3 nr. 1 skal lyde:

1. Under krigsbetinget sykdom som nevnt i kapittel I ytes fri sykebehandling og sykepenger etter bestemmelsene i denne paragraf. Retten til fri sykebehandling og sykepenger faller likevel bort i den utstrekning tilsvarende ytelser gis etter lov om folketrygd, for offentlig regning etter annen lovgivning eller fra fremmed stat.

§ 3 a fjerde ledd (nytt) skal lyde:

Dersom det ytes invalidepensjon etter denne bestemmelsen eller lovens § 4 samtidig med sykepenger etter lov om folketrygd, kommer sykepengene fra folketrygden til fradrag i den utstrekning ytelsene dekker samme tap av ervervsevne.

Lovens Kapittel V (nytt) skal lyde:

Kapittel V. Forholdet til andre pensjons- og trygdeytelser

§ 18 Tilpassing av pensjon ved rett til andre pensjons- og trygdeytelser

Pensjon etter denne loven skal tilpasses andre pensjons- og trygdeytelser som vedkommende samtidig har rett til fra en eller flere offentlige pensjons- og trygdeordninger som nevnt i folketrygdloven § 18-3 a andre ledd.

Dersom pensjon etter denne loven faller bort eller reduseres fordi ytelser fra annen pensjons- eller trygdeordning som nevnt i folketrygdloven § 18-3 a andre ledd er innvilget eller forhøyet med tilbakevirkning, kan beløp som er utbetalt for meget trekkes i sistnevnte ytelse for samme tidsrom.

Departementet gir forskrifter om gjennomføring av bestemmelsene i dette kapittel.

§ 18 a Tilpassing av flere samtidige ytelser fra krigspensjoneringen

1. Ved rett til invalidepensjon etter denne loven og invalidepensjon etter lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner (sivilloven), skal samlet utbetaling ikke overstige full pensjon etter den loven som gir høyest ytelse.

2. Ved rett til invalidepensjon etter denne loven og enkepensjon etter denne loven eller etter sivilloven, skal invalidepensjonen reduseres med 50 prosent, dog ikke utover 50 prosent av enkepensjonen.

3. Bestemmelsene i nr. 1 og 2 gjelder tilsvarende ved rett til sykepenger etter lovene om krigspensjonering.

4. Ved rett til barnepensjon etter begge foreldre etter lovene om krigspensjonering, skal bare den høyeste av pensjonene ytes.

§ 18 b Tilpassing av pensjonsytelser ved samtidig rett til ytelser etter lov om yrkesskadetrygd

1. Ved rett til uførepensjon eller sykepenger etter denne loven og etter lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd, skal samlet utbetaling ikke overstige den høyeste av ytelsene beregnet etter 100 prosent uførhet. Ytelsen etter denne loven settes ned med det overskytende beløpet.

2. Ved rett til

   • invalidepensjon etter denne loven og enkepensjon etter lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd, eller

   • enkepensjon etter denne loven og uførepensjon etter lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd,

   skal samlet utbetaling ikke overstige et beregnet pensjonsmaksimum. Pensjon etter denne loven settes ned med det overskytende beløpet.

   Pensjonsmaksimum er summen av

   1. den høyeste av pensjonene når

      • uførepensjonen beregnes etter 100 prosent uførhet,

      • enkepensjonen beregnes som full enkepensjon, og

   2. 1/4 av folketrygdens grunnbeløp.

   Dersom uførepensjonen er fastsatt etter en lavere uføregrad enn 100 prosent, reduseres tillegget etter bokstav b forholdsmessig.

3. Ved rett til enkepensjon etter denne loven og enkepensjon etter lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd, skal krigspensjonen settes ned med et beløp som utgjør så stor forholdsmessig del av yrkesskadepensjonen som krigspensjonen utgjør av full krigspensjon.

   Nedsettelse etter første ledd skal likevel ikke føre til at samlet utbetaling blir lavere enn summen av

   1. den høyeste av pensjonene og

   2. 1/4 av folketrygdens grunnbeløp.

4. Ved rett til barnepensjon til samme barn etter denne loven og lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd, skal bare den høyeste av pensjonene ytes.

§ 18 c Tilpassing av tjenestepensjon ved samtidig rett til pensjon etter denne loven

1. Ved rett til

   • uførepensjon (invalidepensjon) etter denne loven og uførepensjon, alderspensjon, enkepensjon eller enkemannspensjon fra tjenestepensjonsordning eller

   • enkepensjon etter denne loven og uførepensjon eller alderspensjon fra tjenestepensjonsordning, skal samlet utbetaling ikke overstige et beregnet pensjonsmaksimum. Tjenestepensjonen settes ned med det overskytende beløpet.

   Pensjonsmaksimum er summen av

   1. den høyeste av pensjonene når

      • tjenstepensjonen beregnes etter full tjenestetid,

      • uførepensjonen beregnes ut fra 100 prosent uførhet,

      • enkepensjonen beregnes som full enkepensjon, og

   2. 1/4 av folketrygdens grunnbeløp.

   Dersom uførepensjonen etter denne loven er fastsatt etter en lavere uføregrad enn 100 prosent, reduseres tillegget etter bokstav b forholdsmessig. Tilsvarende gjelder dersom enkepensjon etter denne loven er fastsatt lavere enn full enkepensjon.

2. Ved rett til enkepensjon etter denne loven (krigspensjon) og enkepensjon fra tjenestepensjonsordning, skal tjenestepensjonen settes ned med en så stor forholdsmessig del som krigspensjonen utgjør av full krigspensjon.

   Nedsettelse etter første ledd skal likevel ikke føre til at samlet utbetaling blir lavere enn summen av

   1. den høyeste av pensjonene og

   2. 1/4 av folketrygdens grunnbeløp.

3. Ved rett til barnepensjon etter denne loven og fra tjenestepensjonsordning, skal samlet utbetaling ikke overstige den høyeste av pensjonene når tjenestepensjonen beregnes etter full tjenestetid. Tjenestepensjonen settes ned med det overskytende.

§ 18 d Fradrag i pensjon for tilleggspensjon og særtillegg fra folketrygden

1. Pensjon etter denne loven reduseres med tilleggspensjon fra folketrygden. Dersom pensjonisten mottar invalidepensjon etter denne loven som er fastsatt etter lavere uføregrad enn 100 prosent, begrenses likevel fradraget til en så stor del av full tilleggspensjon som invalidepensjonen utgjør av hel pensjon. Tilsvarende gjelder dersom enkepensjon etter denne loven er fastsatt lavere enn full enkepensjon. Er pensjonsgivende inntekt i folketrygden større enn full invalidepensjon etter denne loven tillagt 50 prosent, skal fradraget svare til tilleggspensjon beregnet på grunnlag av full invalidepensjon tillagt 50 prosent.

   Fradragsbestemmelsene gjelder for alle ytelser etter folketrygdloven som er sammensatt av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. Det samme gjelder avtalefestet pensjon med statstilskott og avtalefestet pensjon mellom 64 og 65 år i statlige og kommunale pensjonsordninger (AFP).

2. Bestemmelsene i nr. 1 gjelder tilsvarende for ventetillegg og særtillegg fra folketrygden.

3. Bestemmelsene i nr. 1 og 2 gjelder tilsvarende når barnepensjon er gitt etter § 15 andre ledd.

§ 18 e Fradrag i pensjon for grunnpensjon fra folketrygden

1. Pensjon etter denne loven reduseres med grunnpensjonen fra folketrygden. Fradraget utgjør 3/4 av folketrygdens grunnbeløp.

   Dersom grunnpensjonen er beregnet på grunnlag av mindre enn 40 års trygdetid, skal fradraget begrenses forholdsmessig. Dersom pensjonisten mottar invalidepensjon etter denne loven som er fastsatt etter en lavere uføregrad enn 100 prosent, begrenses fradraget til en så stor del av full grunnpensjon som invalidepensjonen utgjør av hel pensjon. Tilsvarende gjelder dersom enkepensjon etter denne loven er fastsatt lavere enn full enkepensjon.

   Departementet gir forskrift om begrensning av fradrag når grunnpensjonen fra folketrygden er fastsatt etter en lavere uføregrad enn 100 prosent eller er redusert fordi pensjonisten har arbeidsinntekt.

   Fradragsbestemmelsene gjelder for alle ytelser etter folketrygdloven som er sammensatt av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. Det samme gjelder ordninger med avtalefestet pensjon med statstilskott og avtalefestet pensjon mellom 64 og 65 år i statlige og kommunale pensjonsordninger (AFP).

2. Barnepensjon etter denne loven reduseres med barnepensjon fra folketrygden. Dersom barnepensjon ytes etter § 15 annet ledd med et beløp som svarer til enkepensjon, skal barnepensjonen reduseres etter reglene i nr. 1.

§ 18 f Fradrag i pensjon for utenlandsk pensjon

Pensjon etter denne loven reduseres med uføre-, alders- og etterlattepensjon som vedkommende har rett til i medhold av utenlandsk lov. Er krigspensjonen gitt etter lavere grad enn 100 prosent, skal fradragsbeløpet avkortes forholds­messig.

I tillegg til den resterende pensjon gis et beløp som svarer til 1/4 av folketrygdens grunnbeløp, eller en forholds­messig del av dette beløpet dersom krigspensjonen er gradert. Tillegget skal likevel ikke overstige fradraget i henhold til første ledd. Tillegg gis ikke til barnepensjon som er gitt etter § 15 første ledd.

Departementet kan gi regler om gjennomføring av bestemmelsene i første og andre ledd, herunder regler om eventuell begrensning av fradraget og i hvilken rekkefølge fradrag (regulering og begrensning) skal foretas når vedkommende også har rett til annen norsk pensjon ved siden av utenlandsk pensjon.

IV

I lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner gjøres følgende endringer:

§ 4 skal lyde:

Under krigsbetinget sykdom som nevnt i kapittel I, ytes fri sykebehandling og sykepenger etter bestemmelsene i denne paragrafen. Retten til fri sykebehandling og sykepenger faller likevel bort i den utstrekning tilsvarende ytelser gis etter lov om folketrygd, for offentlig regning etter annen lovgivning eller fra fremmed stat.

§ 8 femte ledd (nytt) skal lyde:

Dersom det ytes invalidepensjon etter denne bestemmelsen eller lovens § 9 samtidig med sykepenger etter lov om folketrygd, kommer sykepengene fra folketrygden til fradrag i den utstrekning ytelsene dekker samme tap av ervervsevne.

Lovens kapittel VI overskrift og §§ 23, 23 a-23 f skal lyde:

Kapittel VI. Forholdet til andre pensjons- og trygde­ytelser.

§ 22 (opphevet ved lov 13. juni 1980 nr. 45).

§ 23 Tilpassing av pensjon ved rett til andre pensjons- og trygdeytelser

Pensjon etter denne loven skal tilpasses andre pensjons- og trygdeytelser som vedkommende samtidig har rett til fra en eller flere offentlige pensjonsordninger og trygder som nevnt i folketrygdloven § 18-3 a andre ledd.

Dersom pensjon etter denne loven faller bort eller reduseres fordi ytelser fra annen pensjons- eller trygdeordning som nevnt i folketrygdloven § 18-3 a andre ledd er innvilget eller forhøyet med tilbakevirkning, kan beløp som er utbetalt for meget trekkes i sistnevnte ytelse for samme tidsrom.

Departementet gir forskrifter om gjennomføring av bestemmelsene i dette kapittel.

§ 23 a Tilpassing av flere samtidige ytelser fra krigspensjoneringen

1. Ved rett til invalidepensjon etter denne loven og invalidepensjon etter lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner (militærloven), skal samlet utbetaling ikke overstige full pensjon etter den loven som gir høyest ytelse.

2. Ved rett til invalidepensjon og enkepensjon etter denne loven eller etter militærloven, skal invalidepensjonen reduseres med 50 prosent, dog ikke ut over 50 prosent av enkepensjonen.

3. Bestemmelsene i nr. 1 og 2 gjelder tilsvarende ved rett til sykepenger etter lovene om krigspensjonering.

4. Ved rett til barnepensjon etter begge foreldrene etter lovene om krigspensjonering, skal bare den høyeste av pensjonene ytes.

§ 23 b Tilpassing av pensjonsytelser ved samtidig rett til ytelser etter lov om yrkesskadetrygd

1. Ved rett til uførepensjon eller sykepenger etter denne loven og etter lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd, skal samlet utbetaling ikke overstige den høyeste av ytelsene beregnet etter 100 prosent uførhet. Ytelsene etter denne loven settes ned med det overskytende beløpet.

2. Ved rett til

   • invalidepensjon etter denne loven og enkepensjon etter lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd, eller

   • enkepensjon etter denne loven og uførepensjon etter lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd,

   skal samlet utbetaling ikke overstige et beregnet pensjonsmaksimum. Pensjon etter denne loven settes ned med det overskytende beløpet.

   Pensjonsmaksimum er summen av

   1. den høyeste av pensjonene når

      • uførepensjonen beregnes etter 100 prosent uførhet,

      • enkepensjonen beregnes som full enkepensjon, og

   2. 1/4 av folketrygdens grunnbeløp.

   Dersom uførepensjonen er fastsatt etter en lavere uføregrad enn 100 prosent, reduseres tillegget etter bokstav b forholdsmessig.

3. Ved rett til enkepensjon etter denne loven og enkepensjon etter lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd, skal krigspensjonen settes ned med et beløp som utgjør så stor forholdmessig del av yrkesskadepensjonen som krigspensjonen utgjør av full krigspensjon.

   Nedsettelse etter første ledd skal likevel ikke føre til at samlet utbetaling blir lavere enn summen av

   1. den høyeste av pensjonene og

   2. 1/4 av folketrygdens grunnbeløp.

4. Ved rett til barnepensjon til samme barn etter denne loven og lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd, skal bare den høyeste av pensjonene ytes.

§ 23 c Tilpassing av tjenestepensjon ved samtidig rett til pensjon etter denne loven

1. Ved rett til

   • uførepensjon (invalidepensjon) etter denne loven og

   • uførepensjon, alderspensjon, enkepensjon eller enkemannspensjon fra tjenestepensjonsordning eller

   • enkepensjon etter denne loven og uførepensjon eller alderspensjon fra tjenestepensjonsordning,

   skal samlet utbetaling ikke overstige et beregnet pensjonsmaksimum. Tjenestepensjonen settes ned med det overskytende beløpet.

   Pensjonsmaksimum er summen av

   1. den høyeste av pensjonene når

      • tjenestepensjonen beregnes etter full tjenestetid,

      • uførepensjonen beregnes ut fra 100 prosent uførhet,

      • enkepensjonen beregnes som full enkepensjon, og

   2. 1/4 av folketrygdens grunnbeløp.

   Dersom uførepensjonen etter denne loven er fastsatt etter en lavere uføregrad enn 100 prosent, reduseres tillegget etter bokstav b forholdsmessig. Tilsvarende gjelder dersom enkepensjon etter denne loven er fastsatt lavere enn full enkepensjon.

2. Ved rett til enkepensjon etter denne loven (krigspensjon) og enkepensjon fra tjenestepensjonsordning, skal tjenestepensjonen settes ned med en så stor forholdmessig del som krigspensjonen utgjør av full krigspensjon.

   Nedsettelse etter første ledd skal likevel ikke føre til at samlet utbetaling blir lavere enn summen av

   1. den høyeste av pensjonene, og

   2. 1/4 av folketrygdens grunnbeløp.

3. Ved samtidig rett til barnepensjon etter denne loven og fra tjenestepensjonsordning, skal samlet utbetaling ikke overstige den høyeste av pensjonene når tjenestepensjonen beregnes etter full tjenestetid. Tjenestepensjonen settes ned med det overskytende beløpet.

§ 23 d Fradrag i pensjon for tilleggspensjon og særtillegg fra folketrygden

1. Pensjon etter denne loven reduseres med tilleggspensjon fra folketrygden. Dersom pensjonisten mottar invalidepensjon etter denne loven som er fastsatt etter lavere uføregrad enn 100 prosent, begrenses likevel fradraget til en så stor del av full tilleggspensjon som invalidepensjonen utgjør av hel pensjon. Tilsvarende gjelder dersom enkepensjon etter denne loven er fastsatt lavere enn full enkepensjon. Er pensjonsgivende inntekt i folketrygden større enn full invalidepensjon etter denne loven tillagt 50 prosent, skal fradraget svare til tilleggspensjon beregnet på grunnlag av full invalidepensjon tillagt 50 prosent.

   Fradragsbestemmelsene gjelder for alle ytelser etter folketrygdloven som er sammensatt av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. Det samme gjelder avtalefestet pensjon med statstilskott og avtalefestet pensjon mellom 64 og 65 år i statlige og kommunale pensjonsordninger (AFP).

2. Bestemmelsene i nr. 1 gjelder tilsvarende for ventetillegg og særtillegg fra folketrygden.

3. Bestemmelsene i nr. 1 og 2 gjelder tilsvarende når barnepensjon er gitt etter § 15 andre ledd.

§ 23 e Fradrag i pensjon for grunnpensjon fra folketrygden

1. Pensjon etter denne loven reduseres med grunnpensjonen fra folketrygden. Fradraget utgjør 3/4 av folketrygdens grunnbeløp.

   Dersom grunnpensjonen er beregnet på grunnlag av mindre enn 40 års trygdetid, skal fradraget begrenses forholdmessig. Dersom pensjonisten mottar invalidepensjon etter denne loven som er fastsatt etter en lavere uføregrad enn 100 prosent, begrenses fradraget til en så stor del av full grunnpensjon som invalidepensjonen utgjør av hel pensjon. Tilsvarende gjelder dersom enkepensjon etter denne loven er fastsatt lavere enn full enkepensjon.

   Departementet gir forskrift om begrensning av fradrag når grunnpensjonen fra folketrygden er fastsatt etter en lavere uføregrad enn 100 prosent eller er redusert fordi pensjonisten har arbeidsinntekt.

   Fradragsbestemmelsene gjelder for alle ytelser etter folketrygdloven som er sammensatt av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. Det samme gjelder ordninger med avtalefestet pensjon med statstilskott og avtalefestet pensjon mellom 64 og 65 år i statlige og kommunale pensjonsordninger (AFP).

2. Barnepensjon etter denne loven reduseres med barnepensjon fra folketrygden. Dersom barnepensjon ytes etter § 15 annet ledd med et beløp som svarer til enkepensjon, skal barnepensjonen reduseres etter reglene i nr. 1.

§ 23 f Fradrag i pensjon for utenlandsk pensjon

Pensjon etter denne loven settes ned med uføre-, alders- og etterlattepensjon som vedkommende har rett til i medhold av utenlandsk lov. Er krigspensjonen gitt etter lavere grad enn 100 prosent, skal fradragsbeløpet avkortes forholdmessig.

I tillegg til den resterende pensjonen gis et beløp som svarer til 1/4 av folketrygdens grunnbeløp, eller en forholds­messig del av dette beløpet dersom krigspensjonen er gradert. Tillegget skal likevel ikke overstige fradraget i henhold til første ledd. Tillegg gis ikke til barnepensjon som er gitt etter § 15 første ledd.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring av bestemmelsene i første og andre ledd, herunder regler om eventuell begrensning av fradraget og i hvilken rekkefølge fradrag (regulering og begrensning) skal foretas når vedkommende også har rett til annen norsk pensjon ved siden av utenlandsk pensjon.

§ 24 oppheves.

V

I lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn foreslås følgende endringer:

§ 4 nr. 1 skal lyde:

1. Rett til alderspensjon har:

   1. Arbeidstaker som har minst 150 pensjonsgivende fartsmåneder.

   2. Arbeidstaker som har minst 75 pensjonsgivende fartsmåneder og dertil har så mange ikke-pensjonsgivende fartsmåneder på norske skip over 50 tonnasjeenheter/registertonn brutto at summen blir minst 150 fartsmåneder.

   3. Arbeidstaker som har minst 18 pensjonsgivende fartsmåneder i tidsrommet 1. september 1939—31. desember 1945.

   4. Arbeidstaker som har minst 150 måneder etter bokstav a og b når antallet pensjonsgivende fartsmåneder i tidsrommet 1. september 1939—31. desember 1945 teller dobbelt.

   5. Arbeidstaker som har minst 12 pensjonsgivende fartsmåneder og dertil så mange opptjente premie­uker etter lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere at summen blir minst 150 måneder. Styret kan i særlige tilfelle bestemme at tjenestetid i annen pensjonsordning opptjent på skip kan medregnes på samme måte. Bestemmelsene i første og andre punktum gjelder bare dersom det kan ytes alderspensjon beregnet etter § 5 nr. 1 bokstav a i denne loven.

§ 5 a (ny) skal lyde:

Denne paragrafen gjelder når det ytes alderspensjon etter denne loven som beregnes bare etter § 5 nr. 1 bokstav a og alders- eller uførepensjon fra en annen offentlig tjenestepensjonsordning som nevnt i folketrygdloven § 18-3 a andre ledd.

Pensjonene skal sammenlagt ikke overstige det pensjonen etter denne loven ville ha utgjort dersom arbeidstakeren hadde fortsatt i samme stilling til det var opptjent 360 pensjonsgivende fartsmåneder. Pensjonen etter denne loven settes ned med det overskytende beløpet.

Pensjonen etter denne loven skal likevel ikke være mindre enn om den beregnes på grunnlag av den pensjonsgivende fartstiden som er opptjent, men begrenset til 360 fartsmåneder fratrukket tjenestetiden i den andre tjenestepensjonsordningen.

§ 5 b (ny) skal lyde:

Denne paragrafen gjelder når det ytes alderspensjon beregnet etter § 5 nr. 1 bokstav a i denne loven og pensjon eller overgangsstønad etter §§ 10-4, 10-5 eller 10-9 i folketrygdloven.

Alderspensjonen reduseres med særtillegg fra folketrygden og med 3/4 av grunnpensjonen fra folketrygden eller av overgangsstønad som tilsvarer grunnpensjon.

Er alderspensjonen fra pensjonstrygden for sjømenn beregnet for færre enn 360 pensjonsgivende fartsmåneder, begrenses fradragene etter andre ledd forholdsmessig.

§ 5 c (ny) skal lyde:

Bestemmelser om fradrag i alderspensjon for ytelser fra personskadetrygd følger av lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner, lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner, og lov 13. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd.

§ 5 d (ny) skal lyde:

Dersom pensjon etter denne loven faller bort eller reduseres fordi ytelser fra annen pensjons- eller trygdeordning som nevnt i folketrygdloven § 18-3 a andre ledd er innvilget eller forhøyet med tilbakevirkning, kan beløp som er utbetalt for meget trekkes i sistnevnte ytelse for samme tidsrom.

§ 5 e (ny) skal lyde:

Departementet gir forskrifter om gjennomføring av bestemmelsene i §§ 5 a – 5 d i denne loven.

§ 7 a (ny) skal lyde:

Bestemmelser om fradrag i enkepensjon for ytelser fra personskadetrygd følger av lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner, lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner, og lov 13. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd.

Bestemmelsene i paragrafene 5 d og 5 e i denne loven gjelder tilsvarende for enkepensjon.

VI

I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gjøres følgende endringer:

§ 20 første ledd bokstav g – k skal lyde:

Som tjenestetid regnes også den tid medlemmet:

1. har vært medlem i Pensjonsordningen for apoteketaten,

2. har vært medlem i Pensjonsordningen for sykepleiere,

3. har vært medlem i Felles kommunal pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse,

4. har vært medlem i en kommunal eller fylkeskommunal tjenestepensjonsordning som inngår i systemet med felles opptjening og utbetaling av pensjon i henhold til godkjenning av departementet (overføringssystemet),

5. har vært medlem i utenlandsk pensjonsordning hvor tiden etter internasjonal overenskomst skal regnes med.

§ 20 a (ny) skal lyde:

Dersom en arbeidstaker har tjent opp rettigheter både i Statens Pensjonskasse og i en eller flere av de tjenestepensjonsordningene som faller inn under § 20 første ledd bokstavene g, h, i og j, skal den ordningen det sist er tjent opp pensjonsrettigheter i utbetale den samlede pensjonen. Dersom opptjeningen avsluttes samtidig i Statens Pensjonskasse og en eller flere av de andre ordningene, skal den ordningen der arbeidstakeren har høyest pensjonsgrunnlag utbetale den samlede pensjonen.

Pensjonsordninger som arbeidstakeren har tjent opp rettigheter i, men som ikke utbetaler den samlede pensjonen, yter refusjon til den utbetalende ordningen etter bestemmelser som gis av departementet.

§§ 23 a til 23 d (nye) skal lyde:

§ 23 a Fradrag i alderspensjon for ytelser fra folketrygden

Alderspensjonen reduseres med tilleggspensjon, særtillegg og grunnpensjon fra folketrygden.

Nærmere regler om fradrag for tilleggspensjon og særtillegg står i § 23 b. Nærmere regler om fradrag for grunnpensjon står i § 23 c.

Fradrag gjøres for rehabiliteringspenger, attføringspenger, foreløpig uførestønad, uførepensjon, alderspensjon, overgangsstønad og etterlattepensjon fra folketrygden. Fradrag gjøres også når pensjonisten mottar avtalefestet pensjon med statstilskott og avtalefestet pensjon mellom 64 og 65 år i statlige og kommunale pensjonsordninger (AFP).

Departementet gir forskrift om gjennomføring av pensjonsberegningen, og om koordinering med pensjon etter utenlandsk lov eller avtale.

§ 23 b Fradrag i alderspensjon for tilleggspensjon og særtillegg

1. Alderspensjon for full tjenestetid i Pensjonskassen reduseres med den tilleggspensjonen som pensjonisten selv har tjent opp i folketrygden.

   Ved fradragsberegningen benyttes som sluttpoengtall det laveste av

   1. pensjonistens faktiske sluttpoengtall i folketrygden

   2. et sluttpoengtall beregnet etter pensjonistens pensjonsgivende inntekt i Pensjonskassen.

   Hvis pensjonisten ikke har full tjenestetid, skal fradraget utgjøre en så stor del av en full tilleggspensjon fra folketrygden (se folketrygdloven § 7-3 nr. 2 andre og tredje ledd) som tjenestetiden utgjør av full tjenestetid. Fradraget skal likevel ikke overstige den tilleggspensjonen som pensjonisten selv har tjent opp i folketrygden.

2. Alderspensjon for full tjenestetid i Pensjonskassen reduseres med særtillegget. Hvis pensjonisten ikke har full tjenestetid, begrenses fradraget forholdsmessig.

3. Fradraget for tilleggspensjon og særtillegg begrenses forholdsmessig hvis alderspensjonen eller ytelsen fra folketrygden er gradert. Hvis begge ytelser er gradert, foretas den begrensning som gir lavest fradrag.

   Med gradert ytelse menes ytelse fra Pensjonskassen eller folketrygden som er redusert fordi uføregraden er lavere enn 100 prosent, fordi pensjonisten bare har fratrådt en del av sin stilling, eller på grunn av inntekts- eller ervervsprøving.

§ 23 c Fradrag i alderspensjon for grunnpensjon fra folketrygden

1. Fradraget for grunnpensjonen fra folketrygden utgjør 3/4 av folketrygdens grunnbeløp.

2. Fradraget begrenses forholdsmessig hvis pensjonisten

   1. ikke har full tjenestetid i Pensjonskassen, eller

   2. ikke har 40 års trygdetid etter folketrygdloven.

   Hvis både bokstav a og b kan anvendes, foretas den begrensning som gir lavest fradrag.

3. Fradraget for grunnpensjonen begrenses forholdsmessig hvis alderspensjonen eller ytelsen fra folketrygden er gradert. Hvis begge ytelser er gradert, foretas den begrensning som gir lavest fradrag.

   Med gradert ytelse menes ytelse fra Pensjonskassen eller folketrygden som er redusert fordi uføregraden er lavere enn 100 prosent, fordi pensjonisten bare har fratrådt en del av sin stilling, eller på grunn av inntekts- eller ervervsprøving.

4. Fradraget begrenses hvis alderspensjonen ikke er be­regnet av full stilling. Begrensningen gjøres i samsvar med forholdstallet for deltidsstillingen.

§ 23 d Fradrag for sykepenger

Alderspensjonen reduseres med sykepenger som pensjonisten mottar etter folketrygdloven. Det gjøres ikke reduksjon i alderspensjonen for sykepenger fra annet arbeidsforhold.

§ 28 fjerde ledd oppheves

Någjeldende femte og sjette ledd, blir fjerde og femte ledd.

§ 30 andre og tredje ledd (nye) skal lyde:

Det gjøres fradrag i uførepensjon for pensjon fra folketrygden m.v. på samme måte som i alderspensjon, se §§ 23 a, 23 b og 23 c.

Uførepensjon reduseres med sykepenger, fødselspenger og adopsjonspenger som pensjonisten mottar etter folketrygdloven.

§§ 32 til 32 e (nye) skal lyde:

§ 32 Enke- og enkemannspensjon med nettogaranti

Når et medlem dør, har gjenlevende ektefelle rett til enke- eller enkemannspensjon.

Full pensjon skal utgjøre 10 prosent av det pensjonsgrunnlaget som avdøde hadde. Pensjonen reduseres forholdsmessig når medlemmet ikke har eller ville ha fått 30 års tjenestetid, dersom han eller hun med uforandret grunnlag hadde fortsatt til aldersgrensen. Enke- og enkemannspensjon etter pensjonist beregnes på grunnlag av avdødes tjenestetid.

Bestemmelsene i § 28 første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende for fastsetting av enke- og enkemannspensjonen.

Det skal ikke gjøres fradrag i pensjonen på grunn av at pensjonisten har arbeidsinntekt eller mottar andre pensjons- eller trygdeytelser.

Full pensjon skal for enke og enkemann etter medlem med rett til oppsatt pensjon være 10 prosent av pensjonsgrunnlaget. Pensjonen reduseres når det ikke er full tjenestetid på samme måte som alderspensjon, jf. § 24.

Samme rett til pensjon har etterlatte etter arbeidstaker som mottar ytelse etter lov 11. juni 1993 nr. 65 om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl.

Hvis en gift person er forsvunnet, og det av denne grunn er avsagt dom for at ekteskapet er oppløst eller det er avsagt dom eller kjennelse for at vedkommende formodes å være død, anses den annen ektefelle som gjenlevende ektefelle. Inntil dom foreligger, kan Pensjonskassens styre innvilge ektefellen hel eller delvis pensjon.

§ 32 a Enke- og enkemannspensjon med bruttogaranti

Rett til pensjon etter denne paragraf har:

1. enke etter arbeidstaker som er blitt medlem av Pensjonskassen før 1. oktober 1976.

2. enke eller enkemann etter person som er blitt medlem av Pensjonskassen før 1. januar 1997, når gjenlevende er født før 1. januar 1947.

For disse personer kommer § 32 ikke til anvendelse.

Når et medlem dør, skal gjenlevende ektefelle ha enke- eller enkemannspensjon. Pensjonen skal være 60 prosent av den alderspensjonen medlemmet hadde, eller ville ha fått om han eller hun med uforandret grunnlag hadde stått i tjenesten til aldersgrensen. Bestemmelsene i § 28 første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende for fastsetting av enkepensjonen.

Samme rett til pensjon har etterlatte etter arbeidstaker som mottar ytelse etter lov 11. juni 1993 nr. 65 om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl.

Pensjon til enke eller enkemann etter medlem med rett til oppsatt pensjon skal være 60 prosent av den oppsatte pensjonen.

Hvis en gift person er forsvunnet, og det av denne grunn er avsagt dom for at ekteskapet er oppløst eller det er avsagt dom eller kjennelse for at vedkommende formodes å være død, anses den annen ektefelle som gjenlevende ektefelle. Inntil dom foreligger, kan Pensjonskassens styre innvilge ektefellen hel eller delvis pensjon.

§ 32 b Fradrag for ytelser fra folketrygden i enke- og enkemannspensjon med bruttogaranti

Enke- og enkemannspensjon som nevnt i § 32 a reduseres med tilleggspensjon, særtillegg og grunnpensjon fra folketrygden.

Nærmere regler om fradrag i enkepensjon for tilleggs­pensjon og særtillegg til enke etter arbeidstaker som er blitt medlem av Pensjonskassen før 1. oktober 1976, står i § 32 c. Forøvrig står regler om fradrag i enke- og enkemannspensjon for tilleggspensjon og særtillegg i § 32 d. For fraskilte skal bestemmelsene om fradrag for tilleggs­ pensjon gjelde tilsvarende, selv om fraskilte ikke har rett til tilleggspensjon etter avdøde.

Nærmere regler om fradrag for grunnpensjon står i § 32 e.

Fradrag gjøres for rehabiliteringspenger, attføringspenger, foreløpig uførestønad, uførepensjon, alderspensjon, overgangsstønad og etterlattepensjon fra folketrygden. Fradrag gjøres også når pensjonisten mottar avtalefestet pensjon med statstilskott og avtalefestet pensjon mellom 64 og 65 år i statlige og kommunale pensjonsordninger (AFP).

Departementet gir forskrift om gjennomføring av pensjonsberegningen, og om koordinering med pensjon etter utenlandsk lov eller avtale.

§ 32 c Fradrag for tilleggspensjon og særtillegg fra folketrygden i enkepensjon som ikke ervervsprøves

1. Enkepensjon som nevnt i § 32 a første ledd bokstav a, reduseres med utbetalt tilleggs­pensjon fra folketrygden, fratrukket den tilleggspensjonen enken selv har opptjent (fridelen).

2. Hvis dette gir lavere fradrag, erstattes utbetalt tilleggspensjon ved beregningen etter nr. 1 med et beløp som utgjør 55 prosent av summen av

   • den tilleggspensjonen enken selv har opptjent og

   • en beregnet tilleggspensjon etter den avdøde ektefellen hvor sluttpoengtallet regnes ut fra avdødes pensjonsgivende inntekt i Pensjonskassen.

3. Enkepensjon for full tjenestetid i Pensjonskassen reduseres med særtillegget.

4. Fradraget for tilleggspensjon og særtillegg begrenses forholdsmessig hvis enkepensjonen ikke er beregnet for full tjenestetid.

§ 32 d Fradrag for tilleggspensjon og særtillegg fra folketrygden i ervervsprøvet enke- og enkemannspensjon

1. Enke- og enkemannspensjon som nevnt i § 32 a første ledd bokstav b for full tjenestetid i Pensjonskassen, reduseres med 55 prosent av den tillegggspensjonen som avdøde har tjent opp i folketrygden.

   Ved fradragsberegningen benyttes som sluttpoengtall det laveste av

   1. avdødes faktiske sluttpoengtall i folketrygden

   2. et sluttpoengtall beregnet etter medlemmets pensjonsgivende inntekt i Pensjonskassen.

   Hvis avdøde ikke har full tjenestetid, skal fradraget utgjøre en så stor del av en full tilleggspensjon fra folketrygden etter avdøde (se folketrygdloven § 7-3 nr. 2 andre og tredje ledd) som tjenestetiden utgjør av full tjenestetid. Fradraget skal likevel ikke overstige 55 prosent av den tilleggspensjonen som avdøde har tjent opp i folketrygden.

2. Enke- og enkemannspensjon for full tjenestetid i Pensjonskassen reduseres med særtillegget. Hvis pensjonisten ikke har full tjenestetid, begrenses fradraget forholds­messig.

3. Er tilleggspensjonen fra folketrygden gradert, reduseres fradraget forholdsmessig.

   Med gradert ytelse menes ytelse fra Pensjonskassen eller folketrygden som er redusert fordi uføregraden er lavere enn 100 prosent, fordi pensjonisten bare har fratrådt en del av sin stilling, eller på grunn av inntekts- eller ervervsprøving.

   Fradraget for tilleggspensjon og særtillegg begrenses forholdsmessig hvis enkepensjonen ikke er beregnet for full tjenestetid.

§ 32 e Fradrag i enke- og enkemannspensjon for grunnpensjon fra folketrygden

Grunnpensjonen går til fradrag i enkepensjonen på samme måte som i alderspensjonen, se § 23 c.

§ 34 a og overskrift, første ledd første og andre punktum skal lyde:

§ 34 a Ervervsprøving av enkepensjon

Pensjon som nevnt i § 32 a bokstav b til enke etter arbeidstaker som er blitt nytt medlem av Pensjonskassen etter 1. oktober 1976, utbetales i sin helhet dersom enken ut fra alder og ervervsevne, foreliggende ervervsmuligheter og omstendighetene for øvrig ikke kan ventes å få en årlig ervervsinntekt som overstiger 50 prosent av grunnbeløpet i folketrygden. Hvis den forventede ervervsinntekt overstiger 50 prosent av grunnbeløpet, skal pensjonen settes ned med 40 prosent av den overskytende inntekt .

§ 34 b og overskrift skal lyde:

§ 34 b Ervervsprøving av enkemannspensjon

Når et kvinnelig medlem dør, har enkemannen rett til enkemannspensjon i samsvar med reglene i § 34 a.

Reglene i § 34 a gjelder også for enkemannspensjon etter kvinnelig medlem som har medlemskap i Pensjonskassen før 1. oktober 1976.

§ 35 og overskrift skal lyde:

§ 35 Barnepensjon

Barnepensjon utbetales når et medlem etterlater seg barn under 20 år.

Barnepensjon skal være 15 prosent av det pensjonsgrunnlaget medlemmet hadde, eller ville ha fått om vedkommende med uforandret pensjonsgrunnlag hadde stått i tjenesten til aldersgrensen. Det skal ikke gjøres fradrag for arbeidsinntekt eller ytelser fra folketrygden

Har adoptivbarn pensjon også etter sin biologiske far eller mor, bortfaller den minste av pensjonene.

Pensjonen utbetales til utløpet av den måned barnet fyller 20 år. Dør barnet tidligere, betales pensjonen til og med måneden etter dødsmåneden. Bestemmelsene i § 32 syvende ledd får tilsvarende anvendelse på barnepensjon.

§§ 36 og 38 oppheves.

§ 39 (ny) skal lyde:

§ 39 Gruppelivsforsikring

Når en arbeidstaker dør, har de etterlatte rett til et engangsbeløp. Engangsbeløpet er 10 ganger folketrygdens grunnbeløp fram til arbeidstakerens fylte 51 år. Deretter synker engangsbeløpet med 50 prosent av grunnbeløpet for hvert år, inntil det ved fylte 60 år og senere er 5 ganger grunnbeløpet.

Når arbeidstakeren har minst 85 prosent stilling, utbetales hele beløpet. Til etterlatte etter deltidsansatte arbeidstakere utbetales ellers et forholdsmessig beløp, likevel minst 2 ganger grunnbeløpet.

Retten til gruppelivsforsikring beholdes under lovbestemt omsorgspermisjon og i inntil ett år under annen permisjon. Retten faller likevel bort hvis avdøde hadde annet lønnet arbeid i permisjonstiden.

Engangsbeløpet utbetales i sin helhet til ektefellen dersom avdøde ikke har barn under 20 år.

Barn skal tilsammen ha utbetalt 40 prosent av engangsbeløpet når avdøde hadde ektefelle eller samboer, og ellers hele beløpet.

Dersom avdøde ikke var gift, kan samboer gis samme del av engangsbeløpet som ektefelle ville hatt rett til.

Departementet gir forskrift om gruppelivsforsikring.

§ 44 a (ny) skal lyde:

§ 44 a Refusjonsoppgjør

Dersom pensjon etter denne loven faller bort eller reduseres fordi ytelser fra annen pensjons- eller trygdeordning som nevnt i folketrygdloven § 18-3 a andre ledd er innvilget eller forhøyet med tilbakevirkning, kan beløp som er utbetalt for meget trekkes i sistnevnte ytelse for samme tidsrom. Departementet gir forskrift om gjennomføringen av slike refusjonsoppgjør.

§ 44 b (ny) skal lyde:

§ 44 b Fradrag for pensjon fra personskadetrygd

Bestemmelser om fradrag for ytelser fra personskadetrygd følger av lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner, lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner, og lov 13. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd.

§ 50 (ny) skal lyde:

§ 50 Overgangsregler pr. 1. januar 1997

Pensjoner som er løpende pr. 1. januar 1997 beregnes fortsatt etter den lovgivning som gjaldt før denne dato.

Bestemmelsene om reduksjon av pensjoner (§§ 23 a, 23 b, 23 c, 30, 32 b, 32 c, 32 d og 32 e) gjelder likevel dersom slike regler ikke er anvendt ved pensjonsberegningen pr. 1. januar 1997. Departementet gir forskrift.

Mindretallet forslag:

§ 23 a Fradrag i alderspensjon for andre pensjonsytelser mm fra folketrygden

Alderspensjonen reduseres med et fradrag som svarer til tilleggspensjon fra folketrygden og/eller særtillegg etter nærmere bestemmelser i § 23 b. Videre reduseres pensjonen for grunnpensjon etter nærmere bestemmelser i § 23 c.

Fradragsbestemmelsene gjelder for alle ytelser etter folketrygdloven som er sammensatt av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. Det samme gjelder ordninger med avtalefestet pensjon med statstilskott og lignende sammensatt avtalefestet pensjon i statlige og kommunale pensjonsordninger (AFP).

§ 23 b Fradrag for folketrygdens tilleggspensjon og særtillegg

Fradrag gjøres med en standardberegnet tilleggspensjon (standardfradrag) som svarer til pensjonistens pensjonsgrunnlag i Statens Pensjonskasse på det tidspunktet de to ytelsene første gang begynner å løpe samtidig. Har pensjonisten ikke full tjenestetid, begrenses fradraget forholds­messig.

Fradraget etter første ledd skal likevel ikke være større enn den tilleggspensjon og/eller særtillegg pensjonisten til enhver tid faktisk har rett til fra folketrygden (minstefradrag). Det gjelder likevel ikke i den utstrekning tilleggspensjonen er avkortet på grunn av samtidig arbeidsinntekt etter folketrygdloven § 7-10.

Pensjon med standardfradrag etter første ledd fastsettes endelig i forhold til tilleggspensjon. Pensjon med minstefradrag etter andre ledd omregnes i forhold til standard­fradraget i første ledd dersom pensjonistens tilleggspensjon senere økes med minst 5 prosent. Det gjelder uansett om tilleggspensjonen øker på grunn av egen eller avdød ektefelles opptjening.

Departementet gir forskrift om fradragsberegningen.

VII

I lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder gjøres følgende endringer:

§ 5 (ny) skal lyde:

§ 5 Forholdet til ytelser fra andre tjenestepensjonsordninger

Denne bestemmelsen gjelder for pensjonister som samtidig med ytelser fra Pensjonsordningen for statsråder, har rett til ytelser fra en av pensjonsordningene som er med i systemet med felles opptjening og utbetaling av pensjon i henhold til godkjenning av departementet (overføringssystemet), eller Pensjonsordningen for stortingsrepresentanter, Pensjonsordningen for årsmålstilsatte eller Pensjonsordningen for Stortingets ombudsmann for forvaltningen. Pensjonen fra Pensjonsordningen for statsråder skal ikke utbetales med et større beløp enn at den sammen med disse ytelsene svarer til pensjon for full opptjeningstid i Pensjonsordningen for statsråder. Kongen gir forskrift om gjennomføringen av denne paragrafen.

§ 5 a (ny) skal lyde:

§ 5 a Forholdet til ytelser fra folketrygden m.v.

Bestemmelsene om fradrag for ytelser fra folketrygden m.v. i loven om Statens Pensjonskasse gjelder på tilsvarende måte for alders-, invalide-, enke- og enkemannspensjoner etter denne loven. Det samme gjelder bestemmelsene om fradrag for ytelser etter lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner, lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner, og lov 13. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd.

§ 5 b (ny) skal lyde:

§ 5 b Refusjonsoppgjør

Dersom pensjon etter denne loven faller bort eller reduseres fordi ytelser fra annen pensjons- eller trygdeordning som nevnt i folketrygdloven § 18-3 a andre ledd er innvilget eller forhøyet med tilbakevirkning, kan beløp som er utbetalt for meget trekkes i sistnevnte ytelse for samme tidsrom.

VIII

I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apoteketaten gjøres følgende endringer:

§ 3 nr. 1 tredje ledd (nytt) skal lyde:

Som pensjonsgivende tjenestetid regnes også den tiden medlemmet har vært medlem i Statens Pensjonskasse, Pensjonsordningen for sykepleiere, Felles kommunal pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse eller en kommunal- eller fylkeskommunal pensjonsordning som inngår i systemet med felles opptjening og utbetaling av pensjon i henhold til godkjenning av departementet (overføringssystemet).

§ 3 a (ny) skal lyde:

Dersom et medlem har tjenestetid både i Pensjonsordningen for apoteketaten og i en eller flere av de tjenestepensjonsordningene som faller inn under § 3 nr. 1 tredje ledd, skal den ordningen det sist er tjent opp pensjonsrettigheter i utbetale den samlede pensjonen. Dersom opptjeningen avsluttes samtidig i Pensjonsordningen for apoteketaten og en eller flere av de andre ordningene, skal den ordningen der medlemmet har høyest pensjonsgrunnlag utbetale den samlede pensjonen.

Pensjonsordninger som arbeidstakeren har tjent opp rettigheter i, men som ikke utbetaler den samlede pensjonen, yter refusjon til den utbetalende ordningen etter bestemmelser som gis av departementet

§ 8 nr. 3 skal lyde:

Alderspensjonen reduseres med tilleggspensjon, særtillegg og grunnpensjon fra folketrygden.

Nærmere bestemmelser om fradragsberegningen er gitt i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 23 b for tilleggspensjon og særtillegg, § 23 c for grunnpensjon og § 23 d for sykepenger.

Fradrag gjøres for rehabiliteringspenger, attføringspenger, foreløpig uførestønad, uførepensjon, alderspensjon, overgangsstønad og etterlattepensjon fra folketrygden. Det samme gjelder når pensjonisten mottar avtalefestet pensjon med statstilskott og avtalefestet pensjon mellom 64 og 65 år i statlige og kommunale pensjonsordninger (AFP).

Departementet gir forskrift om pensjonsberegningen, og om koordinering med pensjon etter utenlandsk lov eller avtale.

§ 11 femte ledd oppheves.

§ 11 a (ny) skal lyde:

§ 11 a Fradrag i uførepensjon for ytelser fra folketrygden.

Det gjøres fradrag i uførepensjon (invalidepensjon) for ytelse fra folketrygden på samme måte som det gjøres fradrag i alderspensjon, jf. § 8 nr. 3.

Uførepensjonen reduseres med sykepenger, fødselspenger og adopsjonspenger som pensjonisten mottar etter folketrygdloven.

§ 16 (ny) skal lyde:

§ 16 Enke- og enkemannspensjon med nettogaranti.

Når et medlem dør, har gjenlevende ektefelle rett til enke- eller enkemannspensjon.

Full pensjon skal utgjøre 10 prosent av det pensjonsgrunnlaget som avdøde hadde. Pensjonen reduseres forholdsmessig når medlemmet ikke har eller ville ha fått 30 års tjenestetid om han eller hun med uforandret grunnlag hadde stått i tjenesten til aldersgrensen. Enke- og enkemannspensjon etter pensjonist beregnes på grunnlag av avdødes tjenestetid.

Det skal ikke gjøres fradrag i pensjonen på grunn av at pensjonisten har arbeidsinntekt eller mottar andre pensjons- eller trygdeytelser.

Full pensjon skal for enke og enkemann etter medlem med rett til oppsatt pensjon være 10 prosent av pensjonsgrunnlaget. Pensjonen reduseres forholdsmessig når det ikke er full tjenestetid.

§ 16 a (ny) skal lyde:

§ 16 a Enke- og enkemannspensjon med bruttogaranti

Rett til enkepensjon eller enkemannspensjon etter denne paragraf har:

1. enke etter arbeidstaker som er blitt medlem av Pensjonsordningen før 1. oktober 1976.

2. enke eller enkemann som er født før 1. januar 1947 etter person som er blitt medlem av Pensjonsordningen før 1. januar 1997.

For disse personer kommer § 16 ikke til anvendelse.

Når et medlem dør, skal gjenlevende ektefelle ha enkepensjon eller enkemannspensjon. Pensjonen skal være 60 prosent av den alderspensjonen mannen hadde, eller ville ha fått om han med uforandret grunnlag hadde stått i tjenesten til aldersgrensen.

Samme rett til pensjon har etterlatte etter arbeidstaker som mottar ytelse etter lov 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordningen for apoteketaten..

Pensjonen skal for enke etter medlem med rett til oppsatt pensjon være 60 prosent av den oppsatte pensjonen.

Hvis en gift person er forsvunnet, og det av denne grunn er avsagt dom for at ekteskapet er oppløst eller det er avsagt dom eller kjennelse for at vedkommende formodes å være død, anses den annen ektefelle som gjenlevende ektefelle. Inntil dom foreligger, kan Pensjonskassens styre når det finner grunn til det, innvilge ektefellen hel eller delvis enkepensjon eller enkemannspensjon.

§ 21 overskrift og første ledd første og andre punktumskal lyde:

§ 21 Ervervsprøving av enkepensjon

Pensjon til enke som nevnt i § 16 a første ledd bokstav b, utbetales i sin helhet dersom enken ut fra alder og ervervsevne, foreliggende ervervsmuligheter og omstendighetene for øvrig ikke kan ventes å få en årlig ervervsinntekt som overstiger 50 prosent av grunnbeløpet i folketrygden. Hvis den forventede ervervsinntekt overstiger 50 prosent av grunnbeløpet, skal pensjonen settes ned med 40 prosent av den overskytende inntekt.

§ 22 overskrift og første ledd skal lyde:

§ 22 Ervervsprøving av enkemannspensjon

Når et kvinnelig medlem dør, skal enkemannen ha ervervsprøvet enkemannspensjon i samsvar med reglene i § 21.

§ 22 b (ny) skal lyde:

§ 22 b Fradrag i enke- og enkemannspensjon for ytelser fra folketrygden

Enke- og enkemannspensjon som nevnt i § 16 a reduseres med tilleggspensjon, særtillegg og grunnpensjon fra folketrygden.

Nærmere regler om fradrag i enkepensjon for tilleggs­pensjon og særtillegg gis i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 32 c. Nærmere regler om fradrag i ervervsprøvet enke- og enkemannspensjon for tilleggspensjon og særtillegg gis i § 32 d i lov om Statens Pensjonskasse.

Nærmere regler om fradrag for grunnpensjon gis i § 32 e i lov om Statens Pensjonskasse.

Fradrag gjøres for rehabiliteringspenger, attføringspenger, foreløpig uførestønad, uførepensjon, alderspensjon, overgangsstønad og etterlattepensjon fra folketrygden. Det samme gjelder når pensjonisten mottar avtalefestet pensjon med statstilskott og avtalefestet pensjon mellom 64 og 65 år i statlige og kommunale pensjonsordninger (AFP).

Departementet gir forskrift om pensjonsberegningen, og om koordinering med pensjon etter utenlandsk lov eller avtale.

§ 23 skal lyde:

Barnepensjon utbetales når et medlem etterlater seg barn under 20 år.

Barnepensjon skal være 15 prosent av det pensjonsgrunnlaget medlemmet hadde, eller ville ha fått om han med uforandret pensjonsgrunnlag hadde fortsatt i stillingen til aldersgrensen. Det gjøres ikke fradrag for ytelser fra folketrygden.

Har adoptivbarn pensjon også etter sin biologiske far eller mor, bortfaller den minste av pensjonene.

Pensjonen betales til utløpet av den måned barnet fyller 20 år. Dør barnet tidligere, betales pensjonen til og med måneden etter dødsmåneden. Bestemmelsene i § 32 siste ledd får tilsvarende anvendelse på barnepensjon.

§ 24 oppheves

§ 34 a (ny) skal lyde:

§ 34 a Refusjonsoppgjør

Dersom pensjon etter denne loven faller bort eller reduseres fordi ytelser fra annen pensjons- eller trygdeordning som nevnt i folketrygdloven § 18-3 a andre ledd er innvilget eller forhøyet med tilbakevirkning, kan beløp som er utbetalt for meget trekkes i sistnevnte ytelse for samme tidsrom. Depar­tementet gir forskrift om gjennomføringen av slike refusjonsoppgjør.

§ 34 b (ny) skal lyde:

§ 34 b Fradrag for pensjon fra personskadetrygd

Bestemmelser om fradrag for ytelser fra personskadetrygd følger av lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner, lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner, og lov 13. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd.

§ 39 (ny) skal lyde:

§ 39 Overgangsregler pr. 1. januar 1997

Pensjoner som er løpende pr. 1. januar 1997 beregnes fortsatt etter den lovgivning som gjaldt før denne dato. Når det gjelder regler om reduksjon av pensjonene som 1. januar 1997 ikke er kommet til anvendelse ved pensjonsberegningen, skal reglene i §§ 8 nr. 3, 11 a og 22 b likevel få anvendelse.

IX

I lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere gjøres følgende endringer:

§ 6 nr. 1 første ledd skal lyde:

Rett til alderspensjon har:

1. den som har minst 750 premieuker, eller

2. den som har minst 52 premieuker og i tillegg så mange opptjente pensjonsgivende fartsmåneder etter lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn at summen blir minst 750 uker.

§ 7 a (ny) skal lyde:

Denne paragrafen gjelder når det ytes alderspensjon etter denne loven og alders- eller uførepensjon fra en annen offentlig tjenestepensjonsordning som nevnt i folketrygdloven § 18-3 a andre ledd. Ytes det samtidig alderspensjon etter lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn gjelder likevel § 5 a i lov om pensjonstrygd for sjømenn.

Pensjonene skal sammenlagt ikke overstige pensjon for 1 560 premieuker etter denne loven. Pensjonen etter denne loven settes ned med det overskytende beløpet.

Pensjonen etter denne loven skal likevel ikke være mindre enn om den beregnes på grunnlag av den pensjonsgivende fartstid som er tjent opp, men begrenset til 1 560 premieuker fratrukket tjenestetiden i den andre tjenestepensjonsordningen.

§ 7 b (ny) skal lyde:

Denne paragrafen gjelder når det ytes alderspensjon etter denne loven og pensjon eller overgangsstønad etter §§ 10-4, 10-5 eller 10-9 i folketrygdloven.

Alderspensjonen reduseres med særtillegg fra folketrygden og med 3/4 av grunnpensjonen fra folketrygden eller av overgangsstønad som tilsvarer grunnpensjon.

Er alderspensjonen beregnet for færre enn 1 560 premieuker, reduseres fradragene etter andre ledd forholdsmessig.

§ 7 c (ny) skal lyde:

Bestemmelser om fradrag for ytelser for personskadetrygd følger av lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner, lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner, og lov 13. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd.

§ 7 d (ny) skal lyde:

Dersom pensjon etter denne loven faller bort eller reduseres fordi ytelser fra annen pensjons- eller trygdeordning som nevnt i folketrygdloven § 18-3 a andre ledd er innvilget eller forhøyet med tilbakevirkning, kan beløp som er utbetalt for meget trekkes i sistnevnte ytelse for samme tidsrom.

§ 7 e (ny) skal lyde :

Departementet gir forskrifter om gjennomføring av bestemmelsene i §§ 7 a – 7 d i denne loven.

X

I lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd gjøres følgende endringer:

§ 12 nr. 3 skal lyde:

3. Har den skadede tidligere uførepensjon etter nærværende lov, en av lovene om ulykkestrygd eller etter en av lovene om krigspensjonering, skal pensjonen for det siste skadetilfelle fastsettes på grunnlag av forskjellen mellom den samlede ervervsuførhet etter den siste skade, og den som det tidligere er fastsatt pensjon for.

Dersom det ytes uførepensjon etter bestemmelsene i nr. 1 samtidig med sykepenger etter folketrygdloven, kommer sykepengene til fradrag i den utstrekning ytelsene dekker samme tap av ervervsevne.

Bestemmelser i lovens kapittel V gir regler om tilpassing av uførepensjon etter denne loven, når det foreligger samtidig rett til andre pensjons- og trygdeytelser.

§ 19 punkt 7 (nytt) skal lyde:

7. Bestemmelser i lovens kapittel V gir regler om tilpassing av enkepensjon og enkemannspensjon etter denne loven, når det foreligger samtidig rett til andre pensjons- og trygdeytelser.

§ 22 nr. 7 (nytt) skal lyde:

7. Bestemmelser i lovens kapittel V gir regler om tilpassing av barnepensjon etter denne loven, når det foreligger samtidig rett til andre pensjons- og trygdeytelser.

Lovens Kapittel V (nytt) skal lyde:

Kapittel V. Forholdet til andre pensjons- og trygdeytelser

§ 26 Tilpassing av pensjon ved rett til andre pensjons- og trygdeytelser

Pensjon etter denne loven skal tilpasses andre pensjons- og trygdeytelser som vedkommende samtidig har rett til fra en eller flere offentlige pensjonsordninger og trygder som nevnt i folketrygdloven § 18-3 a andre ledd.

Dersom pensjon etter denne loven faller bort eller reduseres fordi ytelser fra annen pensjons- eller trygdeordning som nevnt i folketrygdloven § 18-3 a andre ledd er innvilget eller forhøyet med tilbakevirkning, kan beløp som er utbetalt for meget trekkes i sistnevnte ytelse for samme tidsrom.

Departementet gir forskrifter om gjennomføring av bestemmelsene i dette kapittel.

§ 27 Tilpassing av pensjon ved samtidig rett til ytelser fra krigspensjoneringen

Ved rett til pensjon etter denne loven og pensjon etter en av lovene om krigspensjonering, skal den samlede pensjonsutbetaling begrenses i samsvar med reglene i krigspensjoneringslovene. Se lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner § 18 b og lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner § 23 b.

§ 28 Tilpassing av tjenestepensjon ved samtidig rett til pensjon etter denne lov

1. Ved rett til

   • uførepensjon etter denne loven og uførepensjon, alderspensjon, enkepensjon eller enkemannspensjon fra tjenestepensjonsordning eller

   • enkepensjon etter denne loven og uførepensjon eller alderspensjon fra tjenestepensjonsordning,

   skal samlet utbetaling ikke overstige et beregnet pensjonsmaksimum. Tjenestepensjonen settes ned med det overskytende beløpet.

   Pensjonsmaksimum er summen av

1. den høyeste av pensjonene når

   • tjenestepensjonen beregnes etter full tjenestetid,

   • uførepensjonen beregnes etter 100 prosent uførhet, og

2. 1/4 av folketrygdens grunnbeløp.

   Dersom pensjonisten mottar uførepensjon etter denne loven som er fastsatt etter en lavere uføregrad enn 100 prosent, reduseres tillegget etter bokstav b forholdsmessig.

1. Ved rett til enkepensjon etter denne loven og enkepensjon fra tjenestepensjonsordning, skal samlet utbetaling ikke overstige summen av

   1. den høyeste av pensjonene når tjenestepensjonen regnes etter full tjenestetid, og

   2. 1/4 av folketrygdens grunnbeløp.

   Tjenestepensjonen settes ned med det overskytende beløpet.

2. Ved rett til barnepensjon etter denne loven og barnepensjon fra tjenestepensjonsordning, skal samlet utbetaling ikke overstige den høyeste av pensjonene når tjenestepensjonen beregnes etter full tjenestetid. Tjenestepensjonen settes ned med det overskytende beløpet.

§ 29 Fradrag i pensjon for tilleggspensjon og særtillegg fra folketrygden

1. Pensjon etter denne loven reduseres med tilleggspensjon fra folketrygden. Dersom pensjonisten mottar uførepensjon etter denne loven som er fastsatt etter en lavere uføregrad enn 100 prosent, begrenses likevel fradraget til en så stor del av full tilleggspensjon som uførepensjonen utgjør av hel pensjon. Er pensjonsgivende inntekt i folketrygden større enn trygdet arbeidsinntekt, skal fradraget svare til tilleggspensjon beregnet på grunnlag av trygdet arbeidsinntekt.

   Fradragsbestemmelsene gjelder for alle ytelser etter folketrygdloven som er sammensatt av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. Det samme gjelder avtalefestet pensjon med statstilskott og avtalefestet pensjon mellom 64 og 65 år i statlige og kommunale pensjonsordninger (AFP).

2. Bestemmelsene i nr. 1 gjelder tilsvarende for særtillegg og ventetillegg fra folketrygden.

§ 30 Fradrag i pensjon for grunnpensjon etter folketrygdloven

1. Pensjon etter denne loven reduseres med grunnpensjonen fra folketrygden. Fradraget utgjør 3/4 av folketrygdens grunnbeløp.

   Dersom grunnpensjonen er beregnet på grunnlag av mindre enn 40 års trygdetid, skal fradraget begrenses forholdsmessig. Dersom pensjonisten mottar uførepensjon etter denne loven som er fastsatt etter en lavere uføregrad enn 100 prosent, begrenses fradraget til en så stor del av full grunnpensjon som uførepensjonen utgjør av hel pensjon.

   Departementet gir forskrift om begrensning av fradraget når grunnpensjonen fra folketrygden er fastsatt etter en lavere uføregrad enn 100 prosent eller er redusert fordi pensjonisten har arbeidsinntekt.

   Fradragsbestemmelsene gjelder for alle ytelser etter folketrygdloven som er sammensatt av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. Det samme gjelder avtalefestet pensjon med statstilskott og avtalefestet pensjon mellom 64 og 65 år i statlige og kommunale pensjonsordninger (AFP).

2. Barnepensjon etter denne loven reduseres med barnepensjon fra folketrygden. Dersom barnepensjon ytes etter § 22 nr. 1 tredje ledd med et beløp som svarer til enkepensjon, skal barnepensjonen reduseres etter reglene i nr. 1.

§ 31 Fradrag i pensjon for utenlandsk pensjon

Departementet gir forskrift om bortfall av ytelser etter denne loven for personer som har rett til pensjons- og trygdeytelser etter utenlandsk lov.

§ 48 skal lyde:

§ 48 Dekning av utgifter.

Utgifter som etter 31. desember 1970 påløper etter denne loven og de lovene som er nevnt i § 53 nr. 1 bokstavene a – c dekkes av folketrygden.

XI

I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere gjøres følgende endringer: 1

§ 5 tredje ledd (nytt) skal lyde:

Som pensjonsgivende tjenestestetid regnes også den tiden medlemmet har vært medlem i Statens Pensjonskasse, Pensjonsordningen for apoteketaten, Felles kommunal pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse eller en kommunal- eller fylkeskommunal pensjonsordning som inngår i systemet med felles opptjening og utbetaling av pensjon i henhold til godkjenning av departementet (overføringssystemet).

§ 5 a (ny) skal lyde:

Dersom et medlem har tjenestetid både i Pensjonsordningen for sykepleiere og i en eller flere av de tjenestepensjonsordningene som faller inn under § 5 tredje ledd, skal den ordningen det sist er tjent opp pensjonsrettigheter i utbetale den samlede pensjonen. Dersom opptjeningen avsluttes samtidig i Pensjonsordningen for sykepleiere og en eller flere av de andre ordningene, skal den ordningen der medlemmet har høyest pensjonsgrunnlag utbetale den samlede pensjonen.

Pensjonsordninger som arbeidstakeren har tjent opp rettigheter i, men som ikke utbetaler den samlede pensjonen, yter refusjon til den utbetalende ordningen etter bestemmelser som gis av departementet.

§ 9 a (ny) skal lyde:

§ 9 a Fradrag i alderspensjon for ytelser fra folketrygden

Alderspensjonen reduseres med tilleggspensjon, særtillegg og grunnpensjon fra folketrygden.

Nærmere bestemmelser om fradragsberegningen er gitt i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 23 b for tilleggspensjon og særtillegg, § 23 c for grunnpensjon og § 23 d for sykepenger.

Fradrag gjøres for rehabiliteringspenger, attføringspenger, foreløpig uførestønad, uførepensjon, alderspensjon, overgangsstønad og etterlattepensjon fra folketrygden. Fradrag gjøres også når pensjonisten mottar avtalefestet pensjon med statstilskott og avtalefestet pensjon mellom 64 og 65 år i statlige og kommunale pensjonsordninger (AFP).

Departementet gir forskrift om pensjonsberegningen, og om koordinering med pensjon etter utenlandsk lov eller avtale.

§ 14 a (ny) skal lyde:

Det gjøres fradrag i uførepensjon for ytelse fra folketrygden på samme måte som det gjøres fradrag i alderspensjon, jf. § 9 a.

Uførepensjonen reduseres med sykepenger, fødselspenger og adopsjonspenger som pensjonisten mottar etter folketrygdloven.

§ 19 (ny) skal lyde:

§ 19 Enke- og enkemannspensjon med nettogaranti.

Når et medlem dør, har gjenlevende ektefelle rett til enke- eller enkemannspensjon.

Full pensjon skal utgjøre 10 prosent av det pensjonsgrunnlaget som medlemmet hadde. Pensjonen reduseres forholdsmessig når medlemmet ikke har eller ville ha fått 30 års tjenestetid om han med uforandret grunnlag hadde stått i tjenesten til aldersgrensen. Enke- og enkemannspensjon etter pensjonist beregnes på grunnlag av avdødes tjenestetid.

Det skal ikke gjøres fradrag i pensjonen på grunn av at pensjonisten har arbeidsinntekt eller mottar andre pensjons- eller trygdeytelser.

Full pensjon skal for enke og enkemann etter medlem med rett til oppsatt pensjon være 10 prosent av pensjonsgrunnlaget. Pensjonen reduseres forholdsmessig når det ikke er full tjenestetid.

§ 19 a (ny) skal lyde:

§ 19 a Enke- og enkemannspensjon med bruttogaranti

Rett til enkepensjon eller enkemannspensjon etter denne paragraf har:

1. enke etter arbeidstaker som er blitt medlem av Pensjonsordningen før 1. oktober 1976.

2. enke eller enkemann som er født før 1. januar 1947 etter person som er blitt medlem av Pensjonsordningen før 1. januar 1997.

For disse personer kommer § 19 ikke til anvendelse.

Når et medlem dør, skal gjenlevende ektefelle ha enkepensjon eller enkemannspensjon. Pensjonen skal være 60 prosent av den alderspensjonen mannen hadde, eller ville ha fått om han med uforandret grunnlag hadde stått i tjenesten til aldersgrensen. Enke- og enkemannspensjon etter pensjonist beregnes på grunnlag av avdødes tjenestetid.

Samme rett til pensjon har etterlatte etter arbeidstaker som mottar ytelse etter lov 11. juni 1993 nr. 65 om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl.

Pensjonen skal for enke eller enkemenn etter medlem med rett til oppsatt pensjon være 60 prosent av den oppsatte pensjonen.

§ 21 a overskrift og første ledd første og andre punktum skal lyde:

§ 21 a Ervervsprøving av enkepensjon

Pensjon til enke og enkemann som nevnt i § 19 a første ledd bokstav b, utbetales i sin helhet dersom enken ut fra alder og ervervsevne, foreliggende ervervsmuligheter og omstendighetene for øvrig ikke kan ventes å få en årlig ervervsinntekt som overstiger 50 prosent av grunnbeløpet i folketrygden. Hvis den forventede ervervsinntekt overstiger 50 prosent av grunnbeløpet, skal pensjonen settes ned med 40 prosent av den overskytende inntekt .

§ 22 overskrift og første ledd skal lyde:

§ 22 Ervervsprøving av enkemannspensjon

Når et kvinnelig medlem dør, skal enkemannen ha ervervsprøvet enkemannspensjon i samsvar med reglene i § 21 a.

§ 22 b (ny) skal lyde:

§ 22 b Fradrag i enke- og enkemannspensjon for ytelser fra folketrygden

Enke- og enkemannspensjon som nevnt i § 19 a reduseres med tilleggspensjon, særtillegg og grunnpensjon fra folketrygden.

Nærmere regler om fradrag i enkepensjon for tilleggspensjon og særtillegg gis i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 32 c. Nærmere regler om fradrag i ervervsprøvet enke- og enkemannspensjon for tilleggspensjon og særtillegg gis i § 32 d i lov om Statens Pensjonskasse.

Nærmere regler om fradrag for grunnpensjon gis i § 32 e i lov om Statens Pensjonskasse.

Fradrag gjøres for rehabiliteringspenger, attføringspenger, foreløpig uførestønad, uførepensjon, alderspensjon, overgangsstønad og etterlattepensjon fra folketrygden. Fradrag gjøres også når pensjonisten mottar avtalefestet pensjon med statstilskott og avtalefestet pensjon mellom 64 og 65 år i statlige og kommunale pensjonsordninger (AFP).

Departementet gir forskrift om pensjonsberegningen, og om koordinering med pensjon etter utenlandsk lov eller avtale.

§ 23 skal lyde:

Barnepensjon utbetales når et medlem etterlater seg barn under 20 år.

Barnepensjon skal være 15 prosent av det pensjonsgrunnlaget medlemmet hadde, eller ville ha fått om han med uforandret pensjonsgrunnlag hadde fortsatt i stillingen til aldersgrensen. Det gjøres ikke fradrag for ytelser fra folketrygden.

Har adoptivbarn pensjon også etter sin biologiske far eller mor, bortfaller den minste av pensjonene.

Pensjonen betales til utløpet av den måned barnet fyller 20 år. Dør barnet tidligere, betales pensjonen til og med måneden etter dødsmåneden. Bestemmelsene i § 32 siste ledd får tilsvarende anvendelse på barnepensjon.

§ 24 oppheves

§ 39 a (ny) skal lyde:

§ 39 a Refusjonsoppgjør

Dersom pensjon etter denne loven faller bort eller reduseres fordi ytelser fra annen pensjons- eller trygdeordning som nevnt i folketrygdloven § 18-3 a andre ledd er innvilget eller forhøyet med tilbakevirkning, kan beløp som er utbetalt for meget trekkes i sistnevnte ytelse for samme tidsrom. ­Departementet gir forskrift om gjennomføringen av slike refusjonsoppgjør.

§ 39 b (ny) skal lyde:

§ 39 b Fradrag for pensjon fra personskadetrygd

Bestemmelser om fradrag for ytelser fra personskadetrygd følger av lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner, lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrpersonell og sivilpersoner, og lov 13. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd.

§ 41 (ny) skal lyde:

§ 41 Overgangsregler pr. 1. januar 1997

Pensjoner som er løpende pr. 1. januar 1997 beregnes fortsatt etter den lovgivning som gjaldt før denne dato. Når det gjelder regler om reduksjon av pensjonene som 1. januar 1997 ikke er kommet til anvendelse ved pensjonsberegningen, skal reglene i §§ 9 a, 14 a og 22 b likevel få anvendelse.

XII

I lov 6. mai 1966 om pensjonsordning for Stortingets ombudsmann for forvaltningen gjøres følgende endringer:

§ 1 a (ny) skal lyde:

§ 1 a Forholdet til ytelser fra andre tjenestepensjonsordninger

Denne bestemmelsen gjelder for pensjonister som samtidig med ytelsen fra Pensjonsordningen for Stortingets ombudsmann for forvaltningen, har rett til ytelser fra en av pensjonsordningene som er med i systemet om felles opptjening og utbetaling av pensjon i henhold til godkjenning av departementet (overføringssystemet), Pensjonsordningen for stortingsrepresentanter eller Pensjonsordningen for åremålstilsatte. Pensjonen fra Pensjonsordningen for Stortingets ombudsmann for forvaltningen skal ikke utbetales med et større beløp enn at den sammen med disse ytelsene svarer til den pensjonen som kunne vært tjent opp med full opptjeningstid i Pensjonsordningen for Stortingets ombudsmann for forvaltningen.

§ 1 b (ny) skal lyde:

§ 1 b Forholdet til ytelser fra folketrygden m.v.

Bestemmelsene om fradrag for ytelser fra folketrygden m.v. i loven om Statens Pensjonskasse gjelder på tilsvarende måte for alders-, invalide-, enke- og enkemannspensjoner etter denne loven. Det samme gjelder bestemmelsene om fradrag for ytelser etter lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner, lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner, og lov 13. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd.

§ 1 c (ny) skal lyde:

§ 1 c Refusjonsoppgjør

Dersom pensjon etter denne loven faller bort eller reduseres fordi ytelser fra annen pensjons- eller trygdeordning som nevnt i folketrygdloven § 18-3 a andre ledd er innvilget eller forhøyet med tilbakevirkning, kan beløp som er utbetalt for meget trekkes i sistnevnte ytelse for samme tidsrom.

XIII

I lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter gjøres følgende endringer:

§ 7 a (ny) skal lyde:

§ 7 a Forholdet til ytelser fra andre tjenestepensjonsordninger

Denne bestemmelsen gjelder for pensjonister som samtidig med ytelsen fra Pensjonsordningen for stortingsrepresentanter, har rett til ytelser fra en av pensjonsordningene som er med i systemet om felles opptjening og utbetaling av pensjon i henhold til godkjenning av departementet (overføringssystemet). Pensjonen fra Pensjonsordningen for stortingsrepresentanter skal ikke utbetales med et større beløp enn at den sammen med disse ytelsene svarer til den pensjonen som kunne vært tjent opp med full opptjeningstid i Pensjonsordningen for stortingsrepresentanter.

Styret gir forskrift om gjennomføringen av denne paragrafen.

§ 7 b (ny) skal lyde:

§ 7 b Forholdet til ytelser fra folketrygden m.v.

Bestemmelsene om fradrag for ytelser fra folketrygden m.v. i loven om Statens Pensjonskasse gjelder på tilsvarende måte for alders-, uføre-, og etterlattepensjon etter denne loven. Det samme gjelder bestemmelsene om fradrag for ytelser etter lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner, lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner, og lov 13. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd.

§ 7 c (ny) skal lyde:

§ 7 c Refusjonsoppgjør

Dersom pensjon etter denne loven faller bort eller reduseres fordi ytelser fra annen pensjons- eller trygdeordning som nevnt i folketrygdloven § 18-3 a andre ledd er innvilget eller forhøyet med tilbakevirkning, kan beløp som er utbetalt for meget trekkes i sistnevnte ytelse for samme tidsrom.

XIV

I lov 21. mai 1982 nr. 29 om opphevelse av lov 9. november 1956 om pensjonsordning for åremålstilsatte gjøres følgende endringer:

IV skal lyde:

IV Forholdet til ytelser fra andre tjenestepensjonsordninger.

Denne bestemmelsen gjelder for pensjonister som samtidig med ytelsen fra Pensjonsordningen for åremålstilsatte, har rett til ytelser fra en av pensjonsordningene som er med i systemet med felles opptjening og utbetaling av pensjon i henhold til godkjenning av departementet (overføringssystemet), eller Pensjonsordningen for stortingsrepresentanter. Pensjonen fra Pensjonsordningen for åremålstilsatte skal ikke utbetales med et større beløp enn at den sammen med disse ytelsene svarer til den pensjonen som kunne vært tjent opp med full opptjeningstid i Pensjonsordningen for åremålstilsatte.

Departementet gir forskrift om gjennomføringen av denne paragrafen.

XV

I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner gjøres følgende endringer:

§ 24 nr. 4 andre punktum skal lyde:

Kongen gir forskrift om slike pensjonsordninger, herunder om hvordan ytelsene fra disse ordningene skal tilpasses ytelser som pensjonisten har rett til fra andre pensjons- og trygdeordninger.

§ 43 andre ledd skal lyde:

Kongen gir forskrift om slike pensjonsordninger, herunder om hvordan ytelsene fra disse ordningene skal tilpasses ytelser som pensjonisten har rett til fra andre pensjons- og trygdeordninger.

§ 7A FRADRAG FOR YTELSER FRA FOLKETRYGDEN M.V.

Alderspensjonen reduseres med tilleggspensjon, særtillegg og grunnpensjon fra folketrygden.

De nærmere reglene for fradrag for tilleggspensjon og særtillegg står i § 7 B, og for grunnpensjon i § 7 C.

Fradrag gjøres for rehabiliteringspenger, attføringspenger, foreløbig uførestønad, uførepensjon, alderspensjon, overgangsstønad og etterlattepensjon fra folketrygden. Det samme gjelder når pensjonisten mottar avtalefestet pensjon med statstilskott og avtalefestet pensjon mellom 64 og 65 år i statlige og kommunale pensjonsordninger (AFP).

De nærmere regler om fradragsberegningen som departementet har gitt med hjemmel i § 23 a i lov om Statens Pensjonskasse, gjelder tilsvarende.

§ 7 B FRADRAG FOR TILLEGGSPENSJON OG SÆRTILLEGG

1. Alderspensjon for full tjenestetid reduseres med den tilleggspensjonen som pensjonisten har tjent opp i folketrygden.

   Ved fradragsberegningen benyttes som sluttpoengtall det laveste av

   1. det faktiske sluttpoengtallet i folketrygden og

   2. et sluttpoengtall som svarer til den pensjonsgivende inntekt i Felles kommunal pensjonsordning.

   Har pensjonisten ikke full tjenestetid , skal fradraget utgjøre en så stor del av en full tilleggspensjon fra folketrygden (se folketrygdloven § 7-3 nr. 2 annet og tredje ledd) som tjenestetiden utgjør av full tjenestetid. Fradraget skal likevel ikke overstige den tilleggspensjonen som pensjonisten selv har opptjent i folketrygden.

2. Alderspensjon for full tjenestetid i Felles kommunal pensjonsordning reduseres med særtillegget. Har pensjonisten ikke full tjenestetid, begrenses fradraget forholdsmessig.

3. Fradraget for tilleggspensjon og særtillegg begrenses forholdsmessig hvis alderspensjonen eller ytelsen fra folketrygden er gradert. Hvis begge ytelser er gradert, foretas den begrensning som gir lavest fradrag.

   Med gradert ytelse menes ytelse fra Felles kommunal pensjonsordning eller folketrygden som er redusert fordi uføregraden er lavere enn 100 %, fordi pensjonisten bare har fratrådt en del av sin stilling, eller på grunn av inntekts- eller ervervsprøving.

§ 7C FRADRAG FOR GRUNNPENSJON

1. Fradraget for grunnpensjonen fra folketrygden utgjør 3/4 av folketrygdens grunnbeløp.

2. Fradraget begrenses forholdsmessig hvis pensjonisten

   1. ikke har full tjenestetid i Felles kommunal pensjonsordning, eller

   2. ikke har 40 års trygdetid etter folketrygdloven.

   Hvis både bokstav a og b kan anvendes, foretas den begrensning som gir lavest fradrag.

3. Fradraget for grunnpensjonen begrenses forholdsmessig hvis alderspensjonen eller ytelsen fra folketrygden er gradert. Hvis begge ytelser er gradert, foretas den begrensning som gir lavest fradrag.

   Med gradert ytelse menes ytelse fra Felles kommunal pensjonsordning eller folketrygden som er redusert fordi uføregraden er lavere enn 100 prosent, fordi pensjonisten bare har fratrådt en del av sin stilling, eller på grunn av inntekts- eller ervervsprøving.

4. Fradraget begrenses hvis alderspensjonen ikke er beregnet av full stilling. Begrensningen gjøres i samsvar med forholdstallet for deltidsstillingen.

§ 8 A FRADRAG FOR YTELSER FRA FOLKETRYGDEN

Det gjøres fradrag i uførepensjon for ytelser fra folketrygden på samme måte som i alderspensjon, jfr. §§ 7 A, 7 B og 7 C.

§ 9 EKTEFELLEPENSJON (ENKEPENSJON OG ENKEMANNSPENSJON)

1. Gjenlevende ektefelle etter et medlem har rett til ektefellepensjon. Det samme gjelder gjenlevende ektefelle etter tidligere medlem som mottok avtalefestet pensjon.

2. Rett til ektefellepensjon inntrer ikke når ekteskapet er inngått etter at medlemmet er fylt 65 år eller etter at medlemmet har rett til uførepensjon etter uføregrad 50% eller høyere.

   Når særlige grunner taler for det, kan KLPs styre tilstå hel eller delvis pensjon i disse tilfeller.

3. Full pensjon til enke eller enkemann etter medlem som dør etter 31.12. 1996, utgjør 10% av pensjonsgrunnlaget som medlemmet hadde. Pensjonen reduseres forholdsmessig når medlemmet ikke har eller ville ha fått 30 års tjenestetid om han med uforandret grunnlag hadde stått i tjenesten til aldersgrensen. Pensjonen beregnes på grunnlag av avdødes tjenestetid.

   Bestemmelsen i § 8, punkt 3, annet avsnitt, gjelder tilsvarende for fastsetting av pensjonen.

   Det skal ikke gjøres fradrag i pensjonen på grunn av at pensjonisten har arbeidsinntekt eller mottar andre pensjons- eller trygdeytelser.

   For enke og enkemann etter medlem med rett til oppsatt pensjon, skal pensjonen utgjøre 10% av pensjonsgrunnlaget. Pensjonen reduseres forholdsmessig når den oppsatte pensjonen ikke er beregnet for full tjenestetid.

4. Pensjonen til enke etter arbeidstaker som ble medlem før 1.10. 1976, utgjør 60% av den alderspensjonen medlemmet hadde eller ville fått om vedkommende med uforandret pensjonsgrunnlag hadde stått i tjenesten til aldersgrensen. Med alderspensjon i denne sammenheng menes alderspensjon beregnet etter vedtektenes § 7, punkt 4 bokstav a) og b).

   Pensjonen skal for enke etter medlem med rett til oppsatt pensjon, være 60 % av den oppsatte pensjonen.

   Pensjonen reduseres ikke på grunn av arbeidsinntekt.

5. Pensjon etter medlem som døde før 1.1. 1997 og hvor enken ikke har rett til pensjon etter punkt 4, beregnes etter reglene i punkt 4, første ledd og andre ledd, dersom pensjonisten ikke har eller forventes å få ervervsinntekt. Det samme gjelder pensjon til ektefelle født før 1.1. 1947 og hvor avdøde ble medlem før 1.1. 1997.

   Når den gjenlevende ektefelle ut fra alder og ervervsevne, foreliggende ervervsmuligheter og omstendighetene for øvrig kan ventes å få en årlig ervervsinntekt som overstiger 50 % av grunnbeløpet i folketrygden, skal ektefellepensjonen reduseres. Reduksjonen skal utgjøre 40 % av den del av forventet årlig ervervsinntekt som overstiger 50 % av grunnbeløpet. Skjer det en vesentlig endring i de forhold som har vært avgjørende for fastsettelsen av ektefellepensjonen, kan saken prøves på nytt og pensjonen endres eller falle bort.

§ 9 A FRADRAG FOR YTELSER FRA FOLKETRYGDEN

Enke- og enkemannspensjon reduseres med tilleggspensjon, særtillegg og grunnpensjon fra folketrygden. § 7 A tredje ledd, gjelder tilsvarende.

De nærmere regler for fradragsberegningen er:

1. Enkepensjon etter arbeidstaker som ble medlem av Felles kommunal pensjonsordning før 1. oktober 1976 reduseres med utbetalt tilleggspensjon fra folketrygden fratrukket den tilleggspensjon enken selv har opptjent, som er en fridel.

   Hvis dette gir lavere fradrag, erstattes utbetalt tilleggspensjon ved beregningen etter første ledd med et beløp som utgjør 55 % av summen av

   • den tilleggspensjon enken selv har opptjent og

   • en beregnet tilleggspensjon etter den avdøde ektefellen hvor sluttpoengtallet beregnes ut fra avdødes pensjonsgivende inntekt i Felles kommunal pensjonsordning.

2. Enke- og enkemannspensjon for full opptjeningstid etter § 9, punkt 5, reduseres med 55% av den tilleggspensjonen avdøde har tjent opp i folketrygden.

   Ved beregningen av fradrag benyttes som sluttpoengtall det laveste av

   1. det faktiske sluttpoengtallet i folketrygden og

   2. et sluttpoeng beregnet etter den pensjonsgivende inntekt i Felles kommunal pensjonsordning.

   Hvis enke- eller enkemannspensjonen er beregnet for full tjenestetid, skal fradraget utgjøre en så stor del av en beregnet full tilleggspensjon fra folketrygden for avdøde (se folketrygdloven § 7-3 nr. 2 annet og tredje ledd) som tjenestetiden utgjør av full tjenestetid. Fradraget skal likevel ikke overstige 55 prosent av den tilleggspensjonen avdøde har tjent opp i folketrygden.

   Er tilleggspensjonen fra folketrygden redusert på grunn av ervervsprøving eller fordi uføregraden er lavere enn 100%, reduseres fradraget forholdsmessig.

3. I enke- og enkemannspensjon i henhold til § 9, punkt 4 og 5, går særtillegget til fradrag i sin helhet. Er pensjonen ikke beregnet for full tjenestetid, reduseres fradraget forholdsmessig.

4. Fradraget for tilleggspensjon og særtillegg begrenses forholdsmessig hvis enke- eller enkemannspensjonen er gradert. § 7 B punkt 3 gjelder tilsvarende.

5. Grunnpensjon fra folketrygden går til fradrag i enke- og enkemannspensjon etter § 9, punkt 4 og 5, på samme måte som i alderspensjon, jfr. § 7 C.

§ 10 BARNEPENSJON

Barnepensjon utbetales når et medlem etterlater seg barn under 20 år, herunder adoptivbarn. Det kan tilstås barnepensjon også til stebarn og pleiebarn som avdøde forsørget.

Barnepensjonen utgjør 15% av det pensjonsgrunnlaget medlemmet hadde eller ville fått om han med uforandret pensjonsgrunnlag hadde stått i tjenesten til aldersgrensen. Det foretas ikke fradrag for ytelser fra folketrygden.

Har adoptivbarn pensjon også etter sin biologiske far eller mor, bortfaller den minste av pensjonene.

Pensjonen betales til utløpet av den måned barnet fuller 20 år. Dør barnet tidligere, betales pensjonen til og med måneden etter dødsmåneden.