8 Kompetanse for innovasjon

Riktig kompetanse bidrar til mer innovasjon i offentlig sektor. Det er derfor viktig at offentlige virksomheter rekrutterer og utvikler nødvendig kompetanse gjennom strategisk kompetansestyring. Universiteter og høyskoler må tilby utdanning som gir arbeidstakerne relevant kompetanse for å løse både dagens og morgendagens utfordringer, og se nye muligheter. Sammen med andre aktører må utdanningsinstitusjonene tilby solide grunnutdanninger og etter- og videreutdanninger i samarbeid med arbeidslivet.

8.1 Situasjonen i dag

Kompetanse er et omfattende begrep. I denne meldingen benyttes Kompetansebehovsutvalgets definisjon, som sier at kompetanse er en kombinasjon av kunnskap, forståelse, ferdigheter, egenskaper, holdninger og verdier.1

Kompetansebehovene i offentlig sektor dekkes ved å mobilisere, fornye og videreutvikle kompetansen som medarbeidere har, eller gjennom å rekruttere kompetente, nye medarbeidere som virksomhetene trenger nå og i fremtiden. Begge deler er en del av strategisk kompetanseutvikling og -styring i offentlige virksomheter.

Å fornye og videreutvikle kompetanse kan skje gjennom utdanning, opplæring, arbeidserfaring, løpende kompetanseutvikling på arbeidsplassen og gjennom forskjellige typer etter- og videreutdanning.2 Med andre ord kan kompetanser som behøves for innovasjon dekkes av utdanningssektoren, gjennom statlige og kommunale programmer, og gjennom arbeidserfaring med ulike metoder som fremmer innovasjon. Da teknologi er en av muliggjørerne av innovasjon, er også teknologikompetanse viktig for at innovasjonstakten kan øke.

Regjeringen har prioritert kompetansearbeidet i staten og har blant annet tilrettelagt for digital læring gjennom virksomhetsplattformen og På nett med læring, jf. omtale i kapittel 7.

8.1.1 Kompetanse gjennom høyere utdanning

God kvalitet og godt samspill mellom arbeidslivet og forskning og utdanning er sentrale faktorer for modernisering, effektivisering og innovasjon i offentlige virksomheter. Det er i dag et utstrakt samarbeid mellom universitetene og andre offentlige og private aktøre om forskning, innovasjon og utdanning. Regjeringen ønsker å utvikle dette samarbeidet videre. Høyere utdanning i Norge skal være forskningsbasert og forskning er omtalt i kapittel 12.

Universitetene og høyskolene skal bidra til at samfunnet får kompetent arbeidskraft, og mange ansatte i offentlig sektor har utdanning fra norske utdanningsinstitusjoner. Universitets- og høyskoleloven og det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning gjør det klart at institusjonene skal bidra til innovasjon og at kandidatene på alle nivåer i utdanningene skal ha innsikt i innovasjonsprosesser. Studenter på masternivå skal også kunne bidra til innovasjon. De fleste universiteter og høyskoler legger til rette for og støtter ulike former for studentinnovasjon. Det skal utruste studentene til en rolle som endringsagenter i fremtidens helsevesen, skole eller annen offentlig virksomhet. Dette muliggjør bærekraftig utvikling av samfunnet og innovasjon i offentlig sektor.

I Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2019–2028) trekker regjeringen frem at offentlig sektor må ta i bruk ny forskningsbasert kunnskap og nye arbeids- og organisasjonsformer.3 Det finnes ingen oppskrift på innovasjon, men både forskning og systematisk læring av praksis viser at det er noen metoder og verktøy som er særlig egnet for å finne nye og innovative løsninger.

Det er etablert et Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) for å bidra til økt og bedre samarbeid mellom universiteter, høgskoler og arbeidslivet. De fleste statlige universiteter og høgskoler har også arbeidslivsrelevans direkte eller indirekte som en del av sin utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet.

8.1.2 Arbeidsmetoder og kompetanser som kan fremme innovasjon

Offentlig sektor må i større grad ta i bruk arbeidsmetoder som kan fremme innovasjon, selv om flere arbeidsmetoder og verktøy er tatt i bruk de siste årene. Da trengs det kompetanse i slike arbeidsmetoder og i hvilke situasjoner de er nyttige. I en Menonrapport om innovasjonsaktivitet i kommunesektoren, indikerte over 40 prosent av de som ble intervjuet at kompetanse er en barriere for å gjennomføre mer innovasjon.4 Kompetanse kan erverves gjennom utdanninger, kurs og annen kunnskapsheving, kombinert med erfaring. Det finnes kurs og etterutdanninger som er relevante, men disse blir ikke presentert systematisk eller samlet.

Arbeidsmåtene presentert under er heller ikke en uttømmende liste, og må blant annet sees i sammenheng med kultur for innovasjon (kapittel 7), bruk av stordata i innovasjon (kapittel 6) og forsøk (kapittel 9).

Design

Design er menneskeorientert, og behov danner grunnlaget for problem- eller mulighetsforståelsen. Design bringer inn et tankesett som kan oppsummeres med setningen: Hva og for hvem, før hvordan.

Tjenestedesign er en spesialisering innen designfaget som legger til rette for å forbedre en tjenesteopplevelse og styrke dens verdiskaping. Systemorientert design benytter visualisering for å tilgjengeliggjøre kompleksitet. Begge disse designtypene er de siste årene anvendt i offentlig sektor.

Flere aktører har utviklet guider eller veikart for designdrevet innovasjon. Veikart for tjenesteinnovasjon er KS sin verktøykasse for å skape bedre tjenester for innbyggerne i en kommune. Mens Design og Arkitektur Norge (DOGA) har utviklet Guide for designdrevet innovasjon, for både private og offentlige virksomheter. Sveriges Kommuner och Regioner har utviklet Innovationsguiden.se, en guide for designdrevet innovasjon i offentlig sektor. De kombinerer nettverktøyet med kurs og bistand til innovasjonsprosesser.

Digitaliseringsdirektoratet, i samarbeid med DOGA, har utviklet Stimuleringsordningen for innovasjon og tjenestedesign (StimuLab). StimuLab skal støtte og stimulere til brukerorientert nyskaping i offentlig sektor gjennom bruk av tjenestedesign, testing og eksperimentering. Ordningen skal styrke innovasjonskapasiteten og -kompetansen i offentlig sektor, både ved å støtte konkrete innovasjonsprosjekter og bidra til kompetanseheving og erfaringsspredning på tvers. StimuLab bidrar med midler og tverrfaglig veiledning til å forstå problemet og definere behovene, og til å forankre prosessen hos de involverte virksomhetene og forplikte dem til å investere nødvendige ressurser og innsats både i prosessen, leveransen og implementeringen i etterkant. Midlene går til å kjøpe kompetanse i markedet, og prosjektene som blir rekruttert skal ende opp i nye og forbedrede tjenester, prosesser eller systemer. Prosjekter som krever samarbeid mellom flere aktører og har komplekse problemstillinger som ikke en aktør kan løse alene blir prioritert i ordningen. Boks 8.1 viser eksempel på et prosjekt i StimuLab.

Smidig

I smidige arbeidsmåter, som blant annet lean- eller agile-prosesser, løser selvorganiserte team innovasjonsarbeidet med rask testing og implementering av delløsninger underveis. Da jobber det samme teamet både med behov, løsning, test og implementering.

Innen IKT går man i stadig større grad bort fra de store prosjektene, og løser heller utfordringer litt av gangen og med teknologi der mindre deler kan bygge på hverandre på flere måter. Det gir større fleksibilitet til endring og er en arbeidsmåte som kan være nyttig også på andre områder.

Fremsyn

Å se fremover er en praksis som fremmer innovasjon. OECD argumenterer for at de som vil lykkes med innovasjon i offentlig sektor klarer å se for seg og handle utfra diskusjoner og vurderinger om fremtiden. Å utvide hvorfor og hvordan man forstår fremtiden gir flere valg. Åpenhet og bredt samarbeid er avgjørende for gode fremsynsprosesser.5 Det finnes et mangfold av fremsynsmetoder.

Futures Literacy er en fremtidsmetode som blant annet UNESCO benytter. Å være future literate innebærer å møte fremtiden mer forberedt, og dermed ta en mer langsiktig og strategisk tilnærming.

Strategisk fremsyn, eller scenarioutvikling, anerkjenner at det eksisterer flere mulige utviklingsretninger og diskuterer disse i scenarioer. Strategisk fremsyn gir mulighet til å kartlegge, forstå og reagere på trender og beskrive ulike mulige fremtider.6

I arbeidet med denne stortingsmeldingen har Kommunal- og moderniseringsdepartementet utviklet fire scenarioer om offentlig sektor i 2040. Scenarioene er utviklet for å starte strategiske dialoger som skaper endringsberedskap, men er ikke uttrykk for regjeringens ønsker eller frykt. Scenariofortellingene er publisert i en egen rapport7.

UNESCO og OECD arbeider aktivt med å øke samfunnets evne til å utvikle kunnskap om fremtidige effekter av teknologier, for å styre mot ønsket utvikling.

Dulting og adferdsvitenskap

Teorien om dulting (fra engelsk nudging), har sitt utspring i adferdsvitenskap, psykologi og adferdsøkonomi. Idéen er at små endringer i hvordan valg presenteres, kan gjøre store utslag i hvordan man bevisst eller ubevisst velger. Det skjer uten at direkte regulering gjennom regelverk er nødvendig.

Det er eksempler på endring av aktørenes adferd ved bruk av kunnskap fra adferdsvitenskapene innen pensjonssparing, forbrukerspørsmål, effektivitet internt i organisasjoner og skatteinnkreving. Mange land har tatt i bruk adferdsvitenskap i politikkutformingen, blant annet Behavioural Insights Team i Storbritannia. I Norge har en del offentlige virksomheter tatt i bruk kunnskapen og metodene, men anvendelsen er spredt og lite systematisk. Våren 2013 gjennomførte Skatteetaten sammen med Norges Handelshøyskole (NHH) et forsøk der grupper av innbyggere fikk brev med ulike tekster om å føre opp inntekter fra utlandet i selvangivelsen. Erfaringene var at brev som forsiktig appellerte til folks moral for å betale skatt førte til at skattebetalerne oppga større summer. Brev som spilte på risikoen for å bli tatt, førte til at flere meldte fra om sine utenlandsinntekter.8

Klart språk

Klart språk handler om å tilpasse teksten til de som skal bruke den. Slik bidrar det til en mer effektiv forvaltning, bedre og mer brukervennlige tjenester. Brukeren i sentrum er et prinsipp som fremmer innovasjon og slik spiller klarspråk- og innovasjonsarbeid sammen. Digitaliseringsdirektoratet og Språkrådet samarbeider om tiltak for å stimulere til godt og brukervennlig språk i statlige virksomheter.9 De samarbeider også med KS om klart språk i kommunal sektor og er i kontakt med blant annet Universitetet i Oslo som har en satsing på klart juridisk språk og et bachelorprogram i klart språk. Tromsø kommune har laget en bruksanvisning i hvordan man kan arbeide med klart språk i tjenestedesign. Veilederen kan brukes av hele offentlig sektor og inneholder åtte steg til å lykkes med brukervennlige tjenester10.

I Skedsmo kommune har arbeid med klart språk endret både kommunikasjonsmåten og organiseringen av en tjeneste til innbyggerne. Det startet med ønske om å bedre informasjonen om tildeling av og innflytting i omsorgsboliger, men førte til endring av arbeidsprosessen. Et resultat var at ventetiden for innbyggerne som trenger omsorgsbolig ble redusert fra fire til fem måneder ned til fem uker.

Digital kompetanse kan bidra til mer innovasjon

Både medarbeidere og ledere må ha nødvendig digital kompetanse. Det handler både om strategisk teknologiforståelse, evne til å koble teknologi og systemforståelse, økosystemforståelse, anskaffelseskompetanse og digital verktøy-, metode- og brukerkompetanse.

Kartlegginger viser at ledere og arbeidstakere i både private og offentlige virksomheter mangler nødvendig kompetanse for å se og nyttiggjøre seg mulighetene teknologien gir.11

SSBs undersøkelse om bruk av IKT i offentlig sektor viser at tre av fire statlige virksomheter som har forsøkt å ansette IKT-spesialister det siste året opplevde problemer. Blant kommunene er det tilsvarende tallet 36 prosent.12 Det er imidlertid store variasjoner i offentlig sektor når det gjelder hvor mange som opplever vanskeligheter med å finne kompetente kandidater. Videre virker behovet for spesialister å øke med størrelse. Kommuner med flere innbyggere, og statlige virksomheter med mange ansatte, forsøker oftest å ansette personer med høy IKT-kompetanse.13 Ulstein kommune var i 2019 nominert til innovasjonsprisen for sitt helhetlige innovasjonsarbeid, som blant annet innebærer satsing på koding i skolen (boks 8.2).

Fordi digitaliseringen skjer på tvers av sektorer, ansvarsområder og landegrenser skaper det nye avhengigheter og sårbarheter som det offentlige må håndtere. Igjen er kompetanse avgjørende, særlig på informasjonssikkerhetsområdet.

8.2 Vurdering av situasjonen

Virksomhetene i offentlig sektor bør ha en strategisk tilnærming til kompetanseutvikling og oppmerksomhet på kompetanseprofiler både ved rekruttering og i forbindelse med kompetanseutvikling av medarbeidere. I arbeidsgiverstrategien i staten er et av hovedmålene at statlige virksomheter tar grep for å møte fremtidens kompetansebehov.14

For å sette yrkesutøvere i stand til å møte utfordringene samfunnet står overfor, vil det være viktig å videreutvikle kvaliteten i høyere utdanning.15 Norge må utdanne kandidater som ikke bare kan gå inn i yrket i dag, men som har god omstillingsevne, kan utvikle seg videre, ta i bruk ny kunnskap, reflektere over egen yrkespraksis og dermed også bidra til kunnskapsutviklingen på sitt fagområde i årene fremover. De offentlige tjenestene er avhengig av hverandre, og må være koordinert overfor brukere med sammensatte behov. Ved flere universiteter og høyskoler jobber derfor studenter og ansatte på tvers av fag- og profesjonsgrenser for å øve på denne ferdigheten.

Digitaliseringsdirektoratet og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring har en rekke verktøy av relevans for innovasjon. Et eksempel er Prosjektveiviseren, en prosjektmodell for styring av digitaliseringsprosjekter i offentlige virksomheter. Dette verktøyet er imidlertid ikke utviklet for innovasjonsarbeid spesielt og kan dermed kreve tilpasning. Tilbud om veiledning, kurs og virkemidler som kan fremme innovasjon og innovative arbeidsmetoder er fragmentert. Som for de øvrige virkemidlene for innovasjon i offentlig sektor, kan tilbudene sees bedre i sammenheng (kapittel 5). Tilbud om etter- og videreutdanninger bør videreutvikles, og formidles mer samlet.

Digitaliseringsstrategien Én digital offentlig sektor vektlegger at økt digital kompetanse handler både om å rekruttere og å utvikle kompetanse hos medarbeidere og ledere. Det er vanskelig å forutse fremtidens kompetansebehov. Det har skjedd en utvikling fra tungt teknologifokus på 1980- og 90-tallet, via digitalisering på 2000-tallet, med fokus på forbedring av eksisterende prosesser ved bruk av digital teknologi og data. I dag er fokuset på digital transformasjon der digitalisering griper mer inn i kjernevirksomheten i en virksomhet. Det fremtidige kompetansebehovet handler overordnet om å ha kunnskap om hvordan mulighetene som ligger i teknologien kan utnyttes i virksomheten.16 Det vil være behov for følgende digitale kompetanser:

• Grunnleggende digital kompetanse: Kompetanse hele den voksne befolkningen trenger for å fungere i studier, arbeids- og samfunnsliv.

• Yrkes- og profesjonstilpasset digital kompetanse: Arbeidstakere har kompetanse som er spesifikk for sin kontekst, med en god forståelse av hva digitalisering innebærer for sin arbeidsutførelse.

• Spesialisert digital kompetanse: Kompetanse for å utvikle nye avanserte løsninger – informatikere, eksperter på IKT-sikkerhet, spesialister i rettsinformatikk, digital forretningsutvikling, og så videre.

8.3 Veien videre

Arbeidslivsrelevans i høyere utdanning

Regjeringen tar sikte på å legge frem melding til Stortinget om arbeidslivsrelevans i høyere utdanning våren 2021. Meldingen vil ha følgende fire hovedmål:

• øke arbeidstilknytningen i høyere utdanning

• styrke nytenking og innovasjonskompetanse i høyere utdanning

• øke kvaliteten i praksis i helse- og sosialfagutdanninger og lærerutdanninger

• bedre kontaktflater mellom arbeidslivet og universiteter og høyskoler

Et eksempel på arbeid med arbeidslivsrelevans i utdanning er universitetskommunesamarbeidet i Agder. Kristiansand kommune har sammen med Universitetet i Agder tatt et nasjonalt ansvar for å utvikle kompetente barnevernsarbeidere og en effektiv barneverntjeneste som er i stand til å møte fremtidige utfordringer.

Styrking av lærerutdanningen

En varig styrking av den norske lærerprofesjonen er viktig for å stå godt rustet til å håndtere fremtidige utfordringer, der kunnskap og kompetanse vil få stadig større betydning. Skoler og barnehager er med på å forme fremtidige samfunnsaktører. Både direkte og indirekte er de viktige endringsagenter i offentlig sektor. Direkte kan skoler og barnehager i samarbeid med andre aktører bidra til å påvirke prosesser, kommunikasjonsmåte og organisering. Skoler og barnehager bidrar indirekte til innovasjon når elevene og barnehagebarna blir utfordret til selv å se etter nye løsninger og å kommunisere på nye måter. Dette er kompetanser de tar med seg inn i yrkeslivet.

I 2017 ble grunnskolelærerutdanningene (GLU) løftet til masternivå. GLU-reformen er et skritt i retning av både mer innovasjon og mer forskingsdrevet utvikling av lærerutdanninger og skoler. Utdanningene legger vekt på at lærerstudenter kan bidra i innovasjonsprosesser knyttet til skolens virksomhet og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen. Videre skal studentene kunne bidra til å videreutvikle skolen som en institusjon for dannelse og læring i et demokratisk og mangfoldig samfunn. Det er et mål at lærerne som uteksamineres selv skal kunne opptre innovativt. I 2019 ble ti offentlig sektor-ph.d.-stillinger øremerket lærere (for omtale av offentlig sektor-ph.d.-ordningen, se kapittel 12.1). Flere lærere med doktorgrad, ph.d., er et langsiktig tiltak for styrke lærerprofesjonen og være i forkant av samfunnsutfordringer som krever høy kompetanse i offentlig sektor.

I 2017 lanserte regjeringen Lærerutdanning 2025, Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene. Strategien er blant annet fulgt opp gjennom en innovasjonsordning der barnehager, skoler, kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler sammen med forskere til å prøve ut og evaluere virkningen av tiltak. Ordningen er en del av programmet Forskning og innovasjon i utdanningssektoren (FINNUT) i Forskningsrådet. Tett samarbeid mellom lærerutdanningene og praksisfeltet er en nøkkel til felles og gjensidig utvikling, og sikrer høy kvalitet. Strategien er også fulgt opp gjennom partnerskapssamarbeid mellom lærerutdanning og skoler og skoleeiere, eller barnehager og barnehageeiere, om klinisk utprøving av praksis av høy kvalitet.

Etter- og videreutdanning

Arbeidstakere må tilbys etter- og videreutdanning slik at de kan vedlikeholde og oppdatere kompetansen sin i en livslang læringsprosess. Regjeringen varslet derfor i sist langtidsplan for forskning og høyere utdanning at den forventer at universitetene og høyskolene aktivt tar initiativ til samarbeid om etter- og videreutdanning med tjenestetilbyderne.17

Regjeringen la våren 2020 frem Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet. Reformen har to mål. Det ene er at ingen skal gå ut på dato på grunn av manglende kompetanse. Alle skal få mulighet til å fornye og supplere sin kompetanse, slik at flere kan stå lenger i arbeid. Det andre er å tette kompetansegapet, det vil si gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har. Meldingen inneholder en rekke tiltak som skal bidra til at fagskoler, universiteter og høyskoler leverer fleksible videreutdanningstilbud som arbeidslivet har behov for. Blant annet vil regjeringen satse på økt kapasitet for videreutdanninger og fleksible utdanningstilbud i universitets- og høyskolesektoren gjennom konkurransebaserte midler. Gjennom kompetansereformen legger også regjeringen opp til økt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet om utvikling av tilbud.

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Handelshøyskolen BI og Design og Arkitektur Norge åpner i 2020 senteret D-box, Nasjonalt senter for tjenesteinnovasjon. D-box skal utvikle etter- og videreutdanningstilbud som svarer på nye behov hos ledere og ansatte i offentlig sektor (boks 8.3).

Digital kompetanse

Mangel på kompetent arbeidskraft er en av utfordringene Norge vil møte fremover. Det kan handle om mangel på folk i arbeidsdyktig alder, særlig i distriktsområder, men det handler også om mangel på riktig kompetanse. Et av regjeringens viktigste prosjekter de neste fire årene er derfor en kompetansereform i arbeidslivet. Målet er at alle skal være kvalifisert for et arbeidsliv i endring som følge av digitalisering og ny teknologi. Spesielt digital kompetanse kan bli en stor utfordring og her har universitetene og høgskolene en sentral rolle.

Som en del av regjeringens nasjonale strategi for kunstig intelligens, har NTNU tilgjengeliggjort nettkurset Elements of AI på norsk. Regjeringen oppfordrer alle offentlige virksomheter til å la deres ansatte gjennomføre nettkurset og vil tilgjengeliggjøre nettkurset på felles digital læringsplattform i staten. Kommuner og fylkeskommuner har også tilgang til kurset gjennom læringsplattformen KS Læring. Regjeringen vil utarbeide en strategi for digital kompetanse i offentlig sektor. KS og andre relevante aktører vil bli involvert i arbeidet.18

Digitalisering er også et sentralt virkemiddel for å heve kvaliteten og relevansen i forskning og høyere utdanning, og ruste universitets- og høyskolesektoren til å realisere langtidsplanens ambisjoner. Digitaliseringsstrategi for universitets- og høyskolesektoren for 2017–2021 gir en tydelig retning. Regjeringen forventer at alle høyskoler og universiteter har løftet digitalisering opp på et strategisk nivå og har utarbeidet mål og forpliktende tiltak for digitalisering av utdanning og forskning. I tillegg til faglig relevant digital kompetanse skal studenten tilegne seg mer overordnet IKT-kompetanse og digital dømmekraft som er relevant på tvers av fagområdene. Digitalisering gjør det mulig å utføre forskning mer effektivt og skaper nye muligheter for metodeutvikling, samarbeid og utvikling innenfor eksisterende og nye fagfelt. Digitaliseringen gir muligheter til å dele både data og resultater fra forskning på nye måter, men stiller også forskerne overfor nye utfordringer knyttet til datasikkerhet og riktig håndtering av data.

8.4 Regjeringen vil

For å lykkes med innovasjon, må offentlige virksomheter rekruttere og utvikle kompetanse som fremmer innovasjon, og utdanning må være tilpasset innovasjon og behovene i arbeidslivet.

Regjeringen vil

• bidra til at utdanningsprogrammene og etter- og videreutdanningstilbudene gir økt innovasjonskompetanse. Regjeringen forventer at studiestedene tar initiativ til samarbeid om etter- og videreutdanning.

• legge frem melding til Stortinget om arbeidslivsrelevans i høyere utdanning våren 2021

• videreføre og utvikle StimuLab og oppfordre til utforsking av innovative arbeidsformer i offentlig sektor

• utarbeide en strategi for digital kompetanse i offentlig sektor i samarbeid med KS

• oppfordre offentlige virksomheter til å la deres ansatte gjennomføre nettkurset Elements of AI, som nå er tilgjengelig på norsk