12 Samarbeid med forskningsmiljøer

Forskning kan både direkte og indirekte bidra til innovasjon. Forskning kan gi ny kunnskap om blant annet behov, forventninger, trender, endringer i rammebetingelser og hvordan disse endringene skjer. Forskning kan være en driver for innovasjon ved å utvikle nye, smarte løsninger, og kan gi innsikt i nye og eksisterende løsninger, utviklingsprosesser og hvordan innovasjoner kan tas i bruk av flere.

12.1 Situasjonen i dag

Det har blitt større oppmerksomhet om innovasjon i offentlig sektor i forskningssektoren. Regjeringen har trukket frem innovasjon i offentlig sektor i begge langtidsplanene for forskning og høyere utdanning, og Forskningsrådet utarbeidet en strategi for innovasjon i offentlig sektor i 2017.1 Både Forskningsrådet og regionale forskningsfond, universiteter og høyskoler og sykehusene finansierer forskningsprosjekter med utgangspunkt i offentlig sektor sine behov.

Forskningssektoren består av både universitetene og høyskolene og instituttsektoren. Forskningsinstituttene har tett kontakt med offentlige virksomheter gjennom oppdrag. Slik får de kjennskap til offentlig sektors behov og utfordringer. Gjennom samarbeid med næringslivet, har de også god kjennskap til nye, innovative løsninger. Regjeringens strategi for helhetlig instituttpolitikk (2020) beskriver ambisjonene for instituttsektorens bidrag til en bærekraftig omstilling.

I innovasjonsbarometrene oppgir omtrent 13 prosent av de kommunale virksomhetene og 11 prosent av de statlige virksomhetene at de samarbeidet med miljøer for forskning og utvikling (FOU-miljøer) ved gjennomføring eller utvikling av siste innovasjon. På spørsmål om hvem eller hva som førte til at siste innovasjon ble igangsatt, oppgir kun 7 prosent av kommunene (2020) og 3 prosent av statlige virksomheter (2018) at dette var utdannings- eller forskningsinstitusjoner.2

Flere virksomheter deltar i internasjonale prosjekter og samarbeider med andre land om å løse problemer de ellers ville måttet løse alene. EU finansierer en stor portefølje av innovative prosjekter, der offentlig sektor samarbeider med forskningsaktører og eventuelt også næringsliv og andre aktører.

Både kommuner og statlige virksomheter opplever å være presset på tid og ressurser. I hverdagen er det sjelden rom til å finne frem til og lese relevant forskning.3 Samtidig opplever flere at forskningsmiljøene og offentlig sektor har for lite kunnskap om hverandre og at gjensidig kunnskap gir gjensidig nytte.4 Medarbeidere i offentlig sektor har god kunnskap innenfor eget område og innsikt i prosesser som forskere kjenner mindre til, mens forskere kan være læringspartnere og bidra til å identifisere og takle utfordringer og muligheter på nye måter.5

12.1.1 Programmer for forskningssamarbeid

Både regionalt, nasjonalt og internasjonalt finnes det forskningsprogrammer der offentlig sektor kan delta i og lede prosjekter. Tidligere har offentlig sektor i stor grad blitt forsket på, mens de offentlige aktørene nå er involvert eller initiativtager i alle faser av innovasjons- og forskningsprosesser. Det ligger makt i å være med å bestemme hvilke utfordringer som er gjenstand for innovasjon, eller hva det blir forsket på.

Forskningsprogrammer i Norge

Forskning og innovasjon i kommunesektoren (FORKOMMUNE) er Forskningsrådets program for forskning og innovasjon i kommunesektoren. Programmet har siden 2018 støttet innovasjons- og kompetanseprosjekter for å få frem innovasjoner innenfor ulike områder i kommunene. Gjennom samarbeid med forskningsmiljøer får kommunesektoren tilgang til både nasjonal og internasjonal kunnskap om behov og forventninger, trender i utviklingen, endringer i rammebetingelser, og om hvordan disse endringene skjer. Forskningsmiljøene gir også tilgang til systematiske metoder for kartlegging og sammenstilling, utprøving og testing.

Fra 2019 lyser Forskningsrådet ut midler i porteføljer, ikke i programmer. Det gir brede utlysninger for offentlige virksomheter som vil samarbeide med forskningsmiljøer innen områder som helse og velferdstjenester, transport, byplanlegging, digitalisering, utdanning og bioøkonomi. I mars 2020 tildelte Forskningsrådet 210 millioner kroner til 33 prosjekter ledet av offentlig sektor, blant annet for bærekraftig mobilitet og simulering og kunstig intelligens i akuttmedisin. Det kom inn 110 søknader til utlysningen.6 I mai 2020 lyste Forskningsrådet ut nye 200 millioner kroner til prosjekter der det offentlige identifiserer sine utfordringer og utvikler løsninger i samarbeid med forskere.

Også andre programmer i Forskningsrådet finansierer innovasjons- og kompetanseprosjekter for offentlig sektor. Blant annet forsknings- og innovasjonsprogrammene for utdanningssektoren (FINNUT), helse- omsorg- og velferdstjenestene (HELSEVEL), transportsektoren (Transport 2025) og IKT og digital innovasjon (IKTPLUSS). Store reformer, som NAV-reformen og samhandlingsreformen, har hatt egne evalueringer i form av forskningsprogrammer. Forskningsrådet har utarbeidet et kart som viser hvordan kommuner og fylkeskommuner samarbeider med forskere gjennom Forskningsrådets og EUs aktiviteter.7

Offentlig sektor-ph.d ble etablert i 2014 og har siden oppstarten tildelt midler til 166 prosjekter. Ordningens overordnede mål er økt langsiktig og relevant kompetansebygging og forskningsinnsats i offentlige virksomheter, økt forskerrekruttering i offentlig sektor og økt samspill mellom akademia og offentlig sektor. NAV er en etat som benytter seg av denne ordningen, og hadde ved utgangen av 2019 ni medarbeidere som tar doktorgrad.

Gjennom regionale forskningsfond finansierer fylkeskommunene forsknings- og innovasjonsprosjekter med midler fra Kunnskapsdepartementet. Flere av fondene var tidlig ute med å tilby forskningsmidler og forprosjektmidler til innovasjon i offentlig sektor. Det er en høyere andel kommuner, både store og små, som har deltatt i prosjekter i regionale forskningsfond enn FORKOMMUNE.

Internasjonalt forskningssamarbeid

Økt internasjonalisering er ett av fire tverrgående mål i norsk forskningspolitikk, og Norge har i lang tid deltatt i EU sine rammeprogram for forskning. I forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont 2020 (2014–2020) er det vektlagt å løse samfunnsutfordringer, i samarbeid med blant annet offentlige aktører.

Ved deltagelse i Horisont 2020-prosjekter får offentlige virksomheter finansiell støtte til å løfte innovasjonsarbeidet. De bygger samtidig internasjonale nettverk og kompetanse som gir nytte utover de områdene prosjektene dreier seg om. Boks 12.1 viser eksempel på et prosjekt i Horisont 2020 som offentlig sektor deltar i.

Fra 2021 kommer rammeprogrammet Horisont Europa (Horizon Europe, 2021–2027). Foreslåtte mål for Horisont Europa er blant annet å støtte innovative løsninger i næringslivet og samfunnet for å adressere globale utfordringer, fremme alle former for innovasjon og støtte opp under at innovative løsninger når markedet. Horisont Europa er en videreutvikling fra Horisont 2020. En viktig endring er introduksjonen av missions8 (kapittel 12.3.5), for forskning og innovasjon.9

12.1.2 Mobilisering til forskning

Det er flere grunner til at ikke flere offentlige virksomheter samarbeider med forskningsmiljøer. Manglende erfaring både med forskningssamarbeid og å utvikle søknader om dette er en av årsakene. Forskningsrådet tilbyr opplæring av bedrifter og offentlige aktører som vil lære mer om å strukturere forsknings- og innovasjonsprosjekter gjennom prosjektverksted i hele landet.

Fylkeskommunene mobiliserer og kvalifiserer små- og mellomstore bedrifter til forskningsbasert innovasjon gjennom virkemidler som Kompetansemegling og forprosjekter10. Flere fylkeskommuner, blant annet Trøndelag, Nordland og Møre og Romsdal, har tatt i bruk disse virkemidlene, også i arbeid med å få økt samarbeid mellom kommuner og forskningsmiljøer.

Norge driver også et omfattende mobiliseringsarbeid til Horisont 2020. Forskningsrådet har en hovedrolle i dette arbeidet. De har nasjonale kontaktpunkter for alle de tematiske områdene og tilbyr kurs, konsulentbistand til søknadsskriving, økonomisk støtte til søkere og regionale tematiske nettverk. Innovasjon Norge, departementene, fylkeskommunene, klynger og nettverk mobiliserer og hjelper også.

FINN-EU er et nettverk mellom KS, Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA) og Universitet- og Høgskolerådet (UHR) som arbeider med å synliggjøre kommunesektorens mulighetsrom i Horisont 2020. Nettverket arrangerer aktiviteter og møteplasser. Forskningsrådet og FINN-EU nettverket lyste i 2019 ut mulighet for skreddersydd veiledning gjennom åtte workshops. Tilbudet er til kommuner og fylkeskommuner som er spesielt motiverte for å søke Horisont 2020 eller Horisont Europa (det neste rammeprogrammet, 2021–27).

12.1.3 Nye samarbeidsformer

Universiteter, høyskoler og institutter samarbeider med offentlig sektor på flere måter. De senere årene har nye former for samarbeid blitt utviklet og prøvd ut. Eksempler på samarbeidsformer er blant annet sentre, klyngesamarbeid, og ulike former for avtaler om langsiktig samarbeid, herunder samarbeid om utdanning.

Senterdannelser, som Sentre for forskningsdrevet innovasjon, kan involvere offentlige aktører. Det gjør for eksempel Centre for Connected care innen helsesektoren. Også stadig flere næringsklynger inkluderer både forskningsaktører og offentlige virksomheter. Eksempler på avtaler er at Trondheim kommune og NTNU tester ut en nye type samarbeidskonstellasjon mellom et universitet og en kommune, Universitetskommune, og at NAV har inngått samarbeidsavtaler med fire universiteter og høgskoler (boks 12.2). NTNU har også over lengre tid samarbeidet med Statens vegvesen, både om forskning og utdanning. Et lignende samarbeid er Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest, mellom Bergen kommune, Universitetet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet, forskningsinstituttet NORCE, Helse Bergen, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Folkehelseinstituttet.11

12.2 Vurdering av situasjonen

Innovasjonsbarometrene viser at samarbeidet med forskningen er relativt begrenset. Innenfor flere områder i offentlig sektor er det behov for mer og bedre forskning, både om effektene av og innholdet i selve tjenestene og strukturene de inngår i. Dette gjelder både statlige og kommunale tjenester og hvordan de fungerer sammen.12

Regjeringen mener det er viktig at offentlig sektor øker samarbeidet med forskningsmiljøer om innovasjon i offentlig sektor. Hvordan forskningsmiljøer kan kobles tettere på offentlig sektor slik at innovasjonsbehov og forskningsspørsmål blir fanget opp og fulgt opp, er et viktig spørsmål å undersøke videre. Forskning bør involveres i innovasjonsarbeidet også ved forsøk, digitalisering, gevinstrealisering og spredning, kompetanseutvikling, innovative offentlige anskaffelser og samarbeid med næringsliv, frivillighet og befolkningen. Forskning akkumulerer mye kunnskap som ikke alltid er like lett for andre å få tilgang til og gjøre seg nytte av. Samarbeid med forskningsmiljøer, gjerne over tid, gir offentlige virksomheter lettere tilgang til en bred nasjonal og internasjonal kunnskapsbase.

Samtidig behøver ikke all innovasjonsinnsats i offentlig sektor å involvere forskningssamarbeid. Mye innovasjon er ikke forskningsdrevet, og selv når innovasjonen bunner i forskning så kan det være snakk om ny anvendelse av kjent kunnskap. Ved igangsetting av innovasjonsprosjekter kan det derfor være nyttig å vurdere fordelene ved å involvere forskningsaktører, mot blant annet ressursbruk og behovet for rask fremdrift og iverksetting.

12.3 Veien videre

Regjeringen lanserte i oktober 2018 revidert Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–202813. Langtidsplanen skal bidra til å realisere regjeringens prioriterte prosjekter og gi forutsigbarhet for forsknings- og utdanningsmiljøene. De overordnede målene i langtidsplanen å

• styrke konkurransekraft og innovasjonsevne

• møte store samfunnsutfordringer

• utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

God kvalitet i forskning og utdanning er sentrale faktorer for modernisering, effektivisering og innovasjon i offentlige virksomheter. I langtidsplanen trekker regjeringen frem at offentlig sektor må drive kontinuerlig utvikling og innovasjon, og ta i bruk ny, forskningsbasert kunnskap og nye arbeids- og organisasjonsformer.

Forsøk er et område der samarbeid med forskning kan ha stor betydning. Forskningen kan bidra til at forsøkene bygger på forskning, og genererer læring og grunnlag for å gjøre vurderinger av hvordan forsøkene faktisk fungerte. Nye produkter, løsninger og tjenester kan kreve forskning i utviklingen, derfor er forskere involvert i førkommersielle anskaffelser og andre innovative anskaffelser.

12.3.1 Data til forskning og åpen tilgang til forskningen

Offentlige virksomheter genererer store mengder data, og Norge har gode registerdata på mange samfunnsområder. Tilgangen til slike offentlige data, for forskere og samfunns- og næringsaktører som ønsker å gjenbruke dataene, er til dels både tungvint og ressurskrevende. Regjeringens mål er at det skal bli enklere å få tilgang til dataene og at det gis bedre muligheter til å koble dem på tvers, under forutsetning av at personvernet og informasjonssikkerheten er ivaretatt.14 En løsning som alt er under utvikling er Helseanalyseplattformen. Regjeringen vil utarbeide en stortingsmelding om datadrevet økonomi og innovasjon (kapittel 6).

Åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner, Open Access, vil fremme forskningen og samfunnets bruk av forskningsresultater. Gjennom åpen tilgang får forskere, næringsliv og befolkningen tilgang til den nyeste kunnskapen og kan raskt ta den i bruk.

Forskningsrådet har sluttet seg til den internasjonale koalisjonen, cOAlition S, som står bak Plan S. Målet med Plan S er at all forskning som finansieres av organisasjonene som deltar, skal gjøres umiddelbart åpent tilgjengelig. Forskningsartikler skal gjøres tilgjengelig via åpne tidsskrift, publiseringsplattformer eller åpne arkiv. Både bruk av offentlige data og tilgang til forskningspublikasjoner må skje innenfor rammene opphavsretten og reglene om vern for databaser setter for dette.

12.3.2 Forskningsprosjekter, langvarige samarbeid og partnerskap

De ansatte i offentlig sektor må ha kunnskap og kompetanse som fremmer nye måter å arbeide og samhandle på. Regjeringen vil derfor bidra til høyere kvalitet og relevans i forskning og utdanning generelt, og til å løfte forskningen på områder av strategisk betydning for offentlig sektor spesielt.15 Blant annet vil regjeringen legge fram en stortingsmelding om arbeidslivsrelevans (kapittel 8).

Samarbeidet mellom forskningsinstitusjoner og offentlige aktører må øke. Da trengs flere typer samarbeidskonstellasjoner, både kortsiktige og langsiktige. De erfaringene flere aktører nå gjør seg, både med nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter og langsiktige samarbeidsavtaler, er svært interessante å følge og lære av. Slike samarbeid kan også bidra til å øke den tverrsektorielle forskningen og innovasjonen. Universiteter og høgskoler og instituttsektoren vil ha ulike forutsetninger for å delta i de forskjellige typene av samarbeid, det må man også ta hensyn til i vurderingene.

12.3.3 Kunnskapsoppsummeringer som verktøy for innovasjon

Det er behov for å gjøre nasjonal og internasjonal forskning lettere tilgjengelig for både forvaltningen, næringslivet og allmennheten. En viktig del av dette er utarbeiding av kunnskapsoppsummeringer og sammenstillinger av forskningsresultater. Det er etablert kunnskapssentre for ulike områder som har dette som en oppgave, for eksempel i helsesektoren og utdanningssektoren. Blant annet utarbeider Folkehelseinstituttet kunnskapsoppsummeringer innen helse-, omsorgs- og velferdssektorene. Det kan bli aktuelt å opprette lignende funksjoner også for andre områder. Det er behov for økt kompetanse om kunnskapssynteser både hos det offentlige som bestillere og forskningsmiljøene som leverandører. Det er mange komplekse utfordringer på tvers av sektorer, for eksempel mellom helse og miljø.

Videre må effekter av tiltak dokumenteres. Følgeforskning kan følge tiltak for å sikre at de gir riktig hjelp til den enkelte samtidig som de er bærekraftige for samfunnet.

Nyutdannede kandidater, kunnskapsoppsummeringer og økt bruk av resultater fra forskningen gjennom for eksempel utarbeidelse av faglige retningslinjer, er viktige kanaler for å få kunnskapen raskt ut i tjenestene.16

12.3.4 Tverrsektoriell forskning og innovasjon

Sektorprinsippet for forskning i Norge betyr at hvert departement har ansvar for forskning innenfor sine ansvarsområder. Slik skal alle departementene bidra til gjennomføringen av en felles forskningspolitikk. Innsatsen i norsk statlig finansiert forskning består av summen av departementenes bidrag. Den bør, sammen med forskningen som næringslivet finansierer, speile samfunnets behov for forskning og kunnskap.17

Forskningen som samfunnet trenger, går i stadig større grad på tvers av tradisjonelle sektorinndelinger. Departementer som har en koordinerende rolle på tverrgående områder, har et særskilt ansvar for å ha en overordnet oversikt over samfunnets kunnskapsbehov innenfor disse. For eksempel har Klima- og miljødepartementet et særlig ansvar for klima- og miljøforskning, Nærings- og fiskeridepartementet for forskning i næringslivet, og Olje- og energidepartementet et særlig ansvar for energiforsking. Kunnskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for det norske forskningssystemet, inkludert grunnfinansiering av universitets- og høyskolesektoren. Kunnskapsdepartementet har også et sektoransvar for forskning på sine områder.

Som et virkemiddel for samarbeid mellom sektorer og aktører om forskning og innovasjon, er det gjennomført såkalte 21-prosesser på områder som blant annet helse, HelseOmsorg21, og barn og unge, BarnUnge21. Dette er aktørdrevne prosesser der deltakere fra forskningsinstitusjoner, forvaltning, næringsliv og interesseorganisasjoner sammen utarbeider strategier for forskning og utvikling.

Det kan være krevende å realisere problemstillinger som går på tvers av sektorer, ikke minst når det er uklart hvem som er eller bør være hovedeier. I praksis kan det være vanskelig å få andre til å prioritere ressurser til områder de ikke anser å ligge i kjernen av egen sektor.18 Forskningsrådet har en sentral rolle i å sette sammen utlysninger på tvers av departementene og drive porteføljestyring på tvers av sektorer.

Vann og avløp er eksempel på et område som har lite forskningsmidler og hvor behovene i offentlig sektor fremover er store. Bergen kommune deltar i et større forskningsprosjekt om overvann, med støtte fra Horisont 2020. Ved tildeling av midler til innovasjon i offentlig sektor sommeren 2019, mottok fire prosjekter støtte fra Forskningsrådet til tryggere og mer effektiv vannforsyning.19 Videre ønsker regjeringen å etablere et program for teknologiutvikling i vannbransjen (boks 12.3).

12.3.5 Missions som tilnærming

Missions er en tverrsektoriell tilnærming til utfordringer, som EU introduserer i neste rammeprogram Horisont Europa. Kjernen i en mission tilnærming er å velge ut en samfunnsutfordring som mange sektorer må samarbeide om å få løst. Fra en beskrivelse av et problem eller en utfordring, definerer man hvilke målbare forbedringer og løsninger man ønsker å oppnå innen en fastlagt tidshorisont. Deretter definerer man hensiktsmessige virkemidler for å oppnå de gitte målene.

Tanken er at det å samle innsats om overordnede og ambisiøse mål, gir en kraft og en egen dynamikk som kan åpne opp for større innovasjoner. Missions, eller oppdrag, søker å kombinere slike ambisiøse mål (top-down) med bredt engasjement og innsats (bottom-up). Missions kan dermed legge til rette for mer radikale innovasjoner i samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektorer. EU forbereder forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa (2021–2027). De bruker der missions som tilnærming til de store samfunnsutfordringene kreft, klima, hav, byer og jordhelse/mat.

Norge oppnår gode resultater som deltaker i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020, og vurderer deltakelse også i det neste rammeprogrammet, Horisont Europa.

12.4 Regjeringen vil

Forskning og samarbeid med forskningsmiljøer kan bidra til mer kunnskapsbasert forvaltning og politikkutvikling, mer radikale innovasjonsprosjekter og spredning av vellykkede innovasjoner.

Regjeringen vil

• oppfordre til økt samarbeid mellom offentlig sektor og forskningsmiljøer

• trappe opp bevilgningene til forskning og høyere utdanning som fornyer, forbedrer og effektiviserer offentlig sektor, og som kan bidra til bedre og mer effektive tjenester og tiltak for befolkningen

• gjøre forskning mer tilgjengelig ved å stimulere til åpen forskningsformidling, mer åpne data og flere kunnskapsoppsummeringer