10 Samarbeid om innovasjon

Offentlige virksomheter kan, sammen med forskningsaktører, næringsliv, sivilsamfunnet og innbyggere, tenke annerledes, benytte muligheter og finne nye løsninger på små og store utfordringer. Å la nye stemmer og perspektiver være en del av utviklingen av velferdssamfunnet, kan bidra til nye muligheter og nye måter å forstå og løse samfunnsutfordringene på. Det kan gi bedre løsninger for innbyggerne og styrke demokratiet.

10.1 Situasjonen i dag

I innovasjonsbarometrene er respondentene spurt om hvem de samarbeidet med i arbeidet med sin nyeste innovasjon. Både statlige og kommunale respondenter oppgir at de samarbeider i hovedsak med andre offentlige aktører. Omtrent 20 prosent av de statlige virksomhetene og 15 prosent av de kommunale respondentene oppgir å ha samarbeidet med private virksomheter. Omlag 15 prosent oppgir å ha samarbeidet med brukere eller innbyggere.1

10.1.1 Demokrati og innovasjon

Nye og alternative former for involvering og medvirkning er tema i den internasjonale diskusjonen om demokratiets tilstand. OECDs rapport Governance at a Glance viser at utviklingen i mange land er inspirert av open government-prinsippene åpenhet, etterrettelighet og innbyggerengasjement.2

Åpenhet omkring problemstillinger og saker, om prosesser og om resultater, og ikke minst om på hvilke måter innbyggerinvolvering skjer, fremmer tillit. Åpenhet er også en forutsetning for at innbyggerne skal kunne holde myndighetene ansvarlige for sine handlinger og sine beslutninger. Dette er ikke minst viktig i innovasjonssammenheng.

Norge var en av initiativtakerne til Open Government Partnership, med mål om å styrke samarbeidet mellom innbyggere og forvaltning. Open Government Partnership tar utgangspunkt i at den beste måten å skape en mer åpen, velfungerende og brukervennlig forvaltning er et åpent, ærlig og utstrakt samarbeid mellom offentlig sektor og sivilsamfunnet. Norges fjerde Open Government Partnership handlingsplan inneholder i alt åtte forpliktelser, og er utarbeidet i et samarbeid mellom departementene og sivilsamfunnet.3

Å involvere innbyggerne i innovasjon kan gjøres på mange måter. Flere av disse er utprøvd i Norge. Fellesnevneren er å engasjere innbyggerne på nye måter og inkludere flere i diskusjoner om viktige spørsmål for lokalsamfunnet eller samfunnsutviklingen. Innbyggerne representerer en ressurs og har kunnskaper og erfaringer som valgte myndigheter kan dra nytte av. I tillegg har innbyggerne både idéer og synspunkter som kan være viktig for beslutningstakere å kjenne til. De nye ordningene for innbyggerdeltakelse skjer med det representative demokratiet som utgangspunkt og ramme.

Eksempler på ordninger som er prøvd ut er byborgerpanel i Bergen kommune, som har gitt råd i konkrete saker. Nærmiljøutvalg i nye Sandefjord kommune har bidratt til gode oppvekstmiljøer og aktivitetstilbud. Gjestebud har gitt innspill til større planprosesser i både Svelvik, Tjeldsund og Hammerfest kommune. Tromsø kommune har involvert innbyggerne i politiske saker og saksutvikling gjennom Smartdemokrati. Flere kommuner involverer også barn og unge i by- og samfunnsplanlegging (boks 10.1).

10.1.2 Samskaping med innbyggere om tjenesteutvikling

Befolkningen har høye forventninger til offentlig sektor. Å sette brukeren i sentrum handler ikke om å møte disse forventningene for enhver pris, men å la innbyggernes behov stå i sentrum for utvikling av de tjenestene det offentlige tilbyr.

Brukermedvirkning er et sentralt prinsipp som er nedfelt i flere lover, blant annet i bruker- og pasientrettighetsloven, helse- og omsorgstjenesteloven og lov om arbeids- og velferdsforvaltningen. Brukermedvirkning har som mål å bedre kvaliteten på tjenestene ved at brukerne får reell innflytelse på valg og utforming av tjenestetilbudet. Brukermedvirkning innebærer at tjenestetilbudet så langt som mulig utformes i samarbeid med brukeren, og at det legges stor vekt på hva brukeren ønsker. Når innbyggerne eller brukerne tar del i utviklingen eller gjennomføringen av tjenestene kan deres erfaringsbaserte kunnskap utfylle fagkunnskapen i offentlig sektor. Dette har for eksempel skjedd i utviklingen av Asker Velferdslab (boks 10.2).

Eksempler på at innbyggeren selv gjennomfører tjenester er selvbetjeningsløsninger hos offentlige aktører som NAV, Skatteetaten eller kommunen. Her gjør innbyggerne selv oppgaver som det offentlige tidligere gjorde, og med det blir offentlige tjenester mer tilgjengelige og effektive for innbyggerne.

10.1.3 Frivillig sektor

Frivilligheten står sterkt i Norge. Sivil innsats, dugnad og ideelle organisasjoner er en grunnleggende del av vår kultur og står sentralt både nasjonalt og lokalt. I 2018 la regjeringen frem Frivillighetsmeldingen for å styrke sivilsamfunnets mulighet til å delta i samfunnsutviklingen og bidra i arbeidet med å løse samfunnsutfordringene.4

Det er mange eksempler på at frivillige organisasjoner og ildsjeler bidrar til utvikling av nye løsninger for samfunnet. Frivillig sektor er mangfoldig og rommer mange aktører, fra store organisasjoner med bredt innsatsfelt til små og mellomstore organisasjoner innen idrett, kultur og friluftsliv. Mange ideelle tjenesteleverandører vil også ha frivillig innsats og frivillige aktiviteter. Rundt halvparten av de som definerer seg som sosiale entreprenører er frivillige organisasjoner, stiftelser eller ideelle aksjeselskap med rett til å registrere seg i Frivillighetsregisteret.5 En kartlegging av sosiale entreprenører i Norge viste at om lag 40 prosent av de sosiale entreprenørene var organisert som en frivillig organisasjon.6

Kommunen har en viktig rolle som aktiv samarbeidspartner for frivilligheten og ildsjelene. Samtidig er det bare omlag 5 prosent av respondentene i KS’ innovasjonsbarometer fra 2020 som oppgir å ha samarbeidet med frivillige om innovasjon.7

I digitaliseringsstrategien er Starte og drive en frivillig organisasjon identifisert som en av syv livshendelser.8 Tiltakene under denne livshendelsen har til hensikt å forenkle og samordne kommunikasjonen mellom frivilligheten og offentlig sektor. Frivillighetsregisteret har en viktig funksjon i denne prosessen. Frivillighetsregisteret legger til rette for at opplysninger fra frivillige organisasjoner kun skal rapporteres én gang til det offentlige, og at digitale løsninger benyttes. Dette arbeidet må også ses i sammenheng med forenklingsreformen som er et uttalt mål i Frivillighetsmeldingen. Her slås det fast at det skal være enkelt for frivilligheten å søke, ta imot og rapportere på offentlig støtte. Effektiv forvaltning og digitalisering er blant virkemidlene for å oppnå forenkling.9

10.2 Vurdering av situasjonen

Innovasjon i offentlig sektor innebærer helhetlige tilnærminger, på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer. Samarbeid med aktører utenfor offentlig sektor som ideelle og frivillige organisasjoner, forskningsmiljøer, sosiale entreprenører, privat sektor og ikke minst innbyggerne selv, styrker innovasjonsarbeidet. Samarbeid bringer nye perspektiver og muligheter inn i utviklingen av offentlig sektor og øker dermed innovasjonsevnen.

KS’ og Difis innovasjonsbarometre viser at det er vanlig å samarbeide om innovasjon. Regjeringen mener likevel at det er et uutnyttet potensial for samarbeid både internt i offentlig sektor og med andre aktører, særlig med frivillig sektor.

Mulighetene og utfordringene i samfunnet endrer seg over tid. Dette endrer offentlig sektors behov for verktøy, roller og arbeidsformer. Modernisering og innovasjon kan skape behov for nye arbeidsformer- og samarbeidsformer.

10.3 Veien videre

10.3.1 Demokrati og innovasjon

Offentlige virksomheter arbeider etter lover og regler som fastslår at berørte interesser skal høres når en sak forberedes.10 Videre er de underordnet politikere, som blir valgt av innbyggerne hvert fjerde år. Involvering av innbyggerne mellom de demokratiske valgene kan være et supplement til det representative demokratiet. Det kan kompensere for avstander og forskjeller mellom de folkevalgte og innbyggerne.

Regjeringen vil satse videre på Open Government Partnership og andre initiativ som fremmer innovasjon gjennom samskaping.

Samtidig skal det representative demokratiet i formelle rammer fortsatt være hovedordningen. Nye ordninger for innbyggerdeltakelse må ha det som utgangspunkt, og utføres innenfor de rammene.

Nye måter å involvere innbyggerne på må skje innenfor regelverket. Kommuneloven har enkelte bestemmelser som direkte åpner for innbyggerdeltakelse mellom valg, som innbyggerforslag og folkeavstemning. Måten dette gjøres på må imidlertid ikke være i strid med det som ellers er regulert i loven og som blant annet skal bygge opp under det ordinære valgsystemet, de folkevalgte og de folkevalgte organene.

Kommuneloven setter noen rammer, men gir kommunene og fylkeskommunene stor grad av frihet til å organisere sin egen virksomhet, både når det gjelder det politiske arbeidet og i administrasjonen. Kommunal og moderniseringsdepartementet oppfordrer kommuner og fylkeskommuner til å utforske disse mulighetene.

Som et lokaldemokratisk tiltak for å inkludere innbyggerne mer, har mange ønsket å oppnevne såkalte oppgaveutvalg. Det er ingen entydig og klar definisjon av slike oppgaveutvalg. Dette er heller ikke en type organ som er særskilt omtalt eller regulert i kommuneloven. Oppgaveutvalg vil derfor måtte opprettes og organiseres innenfor lovens generelle regler om organiseringen av folkevalgte organer som gjelder for utvalg opprettet av de folkevalgte i kommunen.

10.3.2 Frivillig sektor

Frivillig sektor kan utgjøre en sentral del av den totale utviklingskapasiteten i samfunnet og kan bidra til innovasjon i offentlig sektor. Regjeringen er opptatt av frivillighetens rolle i samfunnsutviklingen. Regjeringens frivillighetspolitiske mål handler blant annet om bred deltagelse og at frivillig sektor er sterk, uavhengig og vokser nedenfra.11

I en undersøkelse har NIBR konkludert med at ildsjeler kan og bør defineres og verdsettes som aktører for utvikling, i langt sterkere grad enn hva som er tilfellet i mange kommuner i dag. Ildsjelene utvider kommunens utviklingskapasitet og den totale kapasiteten som finnes i kommunen som lokalsamfunn.12

Det kan være glidende overganger mellom frivillighet og kommersiell virksomhet. Noen sosiale entreprenører har grenseflater til frivilligheten, blant annet ved tjenestene de leverer, eller ved at de ansetter eller engasjerer frivillige som del av sin forretningsmodell. Ideelle organisasjoner tilbyr tjenester i konkurranse med kommersielle aktører, for eksempel på rusfeltet og i helse- og omsorg. Digitaliseringsdirektoratet utvikler en veileder for helse- og sosialtjenester, som skal vise hvordan man kan tilrettelegge for at ideelle aktører kan delta i de offentlige anbudskonkurransene.

10.3.3 Samarbeidsmodeller

Regjeringen vil at offentlige virksomheter i større grad går sammen både om å løse komplekse samfunnsutfordringer, benytte nye muligheter og gi brukerne sammenhengende tjenester. Regjeringen har blant annet etablert 0–24-samarbeidet for å sikre bedre tjenester til barn og unge (boks 4.1) og helsefellesskap for å skape en mer sammenhengende helse- og omsorgstjeneste (boks 10.3).

Kunnskap og bevissthet om valg av samarbeidsmodell ut fra formålet med innovasjonsarbeidet, kan gi større effekt av samarbeidene. I forbindelse med denne meldingen har InFuture kartlagt modeller for samarbeid som er i bruk i innovative prosjekter. Gjennomgangen viser at de fleste samarbeidene er relativt tradisjonelt organisert, og at dette ikke alltid støtter oppunder den innovasjonen som er ønsket.13 Arbeidet med de syv livshendelsene (kapittel 6) vil kunne medføre nye og konstruktive samarbeid mellom offentlig etater og myndighetsnivåer. Å lære fra arbeidet på disse områdene, slik at erfaringene kan overføres til andre, blir vesentlig for en effektiv tjenesteutvikling.

10.4 Regjeringen vil

Samarbeid bringer nye perspektiver og muligheter inn i utviklingen av offentlig sektor, og øker innovasjonsmulighetene.

Regjeringen vil

• fremme åpenhet og involvering av innbyggere i utviklingen og gjennomføringen av politiske saker

• arbeide videre med syv livshendelser for å sikre brukernes behov for bedre og sammenhengende tjenester på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, og lære av denne måten å arbeide på. Arbeidet vil også gi læring om samarbeidsformer.

• legge til rette for økt grad av brukerinvolvering og samskaping av tjenester med innbyggere og frivillig sektor, blant annet gjennom det videre arbeidet med rammebetingelser