6 Digitalisering og ny teknologi

Digital teknologi påvirker hele samfunnet på mange områder, både hvordan innbyggerne utfører sine daglige gjøremål og hvordan organisasjoner løser sine oppgaver. Digitalisering er å benytte digital teknologi til å endre tjenester, prosesser og arbeidsformer.1

Gevinstpotensialet ved digitalisering er stort, både for innbyggerne, næringslivet og offentlig sektor. Digitalisering kan også skape nye forretningsmodeller og endre verdikjeder på kort tid. Digitaliseringen forventes å øke og ha en stor betydning for hvordan samfunns-, nærings- og arbeidslivet fremstår og fungerer i årene fremover. Hvordan offentlig sektor utnytter digitalisering vil ha stor betydning.

6.1 Situasjonen i dag

6.1.1 God digital infrastruktur

Norge har et godt utgangspunkt for videre digital utvikling, med en velfungerende digital infrastruktur, et godt og kompetent næringsliv, en offensiv offentlig sektor med avanserte digitale tjenester og en befolkning som tidlig tar i bruk nye teknologier.

Den digitale utviklingen går svært raskt, og det vokser frem nye teknologier som påvirker alle, som for eksempel stadig kraftigere smarttelefoner og kommunikasjonsinfrastruktur med større kapasitet. Det er fortsatt vesentlige forskjeller i fibertilbudet mellom tettbygde strøk og distriktene, men muligheten til å overføre enorme informasjonsmengder i fiberkabler over stadig større avstander øker kraftig, over hele landet.2 Tilbud om nye 5G-baserte bredbåndstjenester vil være viktig for å nå målet om bredbånd til hele befolkningen, og i 2018 startet Norges første 5G-pilotprosjekt (boks 6.1). Dette er nødvendig for å kunne håndtere digitaliseringen.

I tillegg er det en betydelig utvikling innen sensorteknologier, omtalt som tingenes internett, da stadig flere ting er koblet til nettet. Datakraft blir stadig billigere og enklere tilgjengelig gjennom bruk av skytjenester og datasentre, og det forsterker denne utviklingen.

6.1.2 Utnytte ny teknologi

Teknologiske innovasjoner, som bilen, elektrisitet, datamaskiner og smarttelefoner, har frigjort ressurser og bidratt til økonomisk vekst. Nye teknologier vokser stadig hurtigere frem. I tillegg virker teknologiene bedre sammen, og de kan brukes til å løse stadig mer kompliserte oppgaver.

Kunstig intelligens er eksempel på et teknologiområde i rask utvikling (boks 6.2). Regjeringen la tidlig i 2020 frem en strategi for kunstig intelligens. Strategien varsler at regjeringen vil legge til rette for at Norge får infrastruktur for kunstig intelligens i verdensklasse, i form av digitaliseringsvennlig regelverk, gode språkressurser, raske og robuste kommunikasjonsnett og tilstrekkelig regnekraft. Det skal legges til rette for deling av data innenfor og på tvers av bransjer og sektorer. Allerede i dag er det kommuner som har begynt å ta i bruk samtaleroboter for å kunne gi mer effektiv respons til innbyggerne.

6.1.3 Sammenhengende digitale tjenester

For å lykkes med digitaliseringen av Norge er det nødvendig med samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Å utvikle sømløse digitale tjenester som setter brukeren i sentrum, krever at aktørene tenker utover egen virksomhet og åpner for å tenke nytt om hvordan tjenestene skal utøves. En erfaring fra pågående utviklingsarbeid, på tvers av virksomhetsgrenser og forvaltningsnivåer3, er at det er krevende å finne gode modeller for drift og forvaltning av det som utvikles.

For å følge opp Meld. St. 27 (2015–2016) Digital Agenda for Norge, har regjeringen og KS utviklet digitaliseringsstrategien Én offentlig sektor (2019–2025).4 Ett av de viktigste tiltakene i strategien handler om å etablere sammenhengende digitale tjenester innenfor syv definerte livshendelser. Arbeidet med hver livshendelse ledes av ett ansvarlig departement. Ett av virkemidlene for å lykkes med utviklingen av sammenhengende digitale tjenester, er deling av data.

Tjenesteyting som involverer mange selvstendige enheter, ofte på ulike forvaltningsnivåer, gjør det nødvendig med nye former for permanent samarbeid, inkludert klare og bærekraftige finansieringsmodeller og fordeling av ansvar for håndheving av aktuelt regelverk. Videre styrkes slike samarbeid ved god forankring og samstyring med medvirkende departementer og direktorater.

Gjennom strategisk styring av digitalisering og økt oppmerksomhet om innovasjon kan departementene følge opp underliggende virksomheters samlede digitalisering- og innovasjonsinnsats når de konkrete oppgavene skal løses. En slik pådriverrolle innebærer å stille krav til, og følge opp, utfordringer, muligheter og tiltak på tvers av sektorer og statlige virksomheter. Det trengs mye innovasjonsinnsats fremover for å løse sammensatte oppgaver på en smart måte.

Sammenhengende digitale tjenester innenfor syv livshendelser

Målet i digitaliseringsstrategien er å utvikle sammenhengende digitale tjenester som setter brukeren i sentrum. Strategien peker ut syv livshendelser som blir prioritert i arbeidet fremover. Tre av de utvalgte hendelsene betyr mye for folk og berører de fleste i løpet av et liv, nemlig å få barn, dødsfall og arv. Tre av livshendelsene kan gjøre livet lettere for sårbare grupper, de handler om å få et alvorlig sykt barn, miste eller finne jobb og å være ny i Norge. Sammenhengende digitale tjenester for å starte og drive en bedrift eller en frivillig organisasjon vil gjøre hverdagen lettere for henholdsvis næringsliv og frivillig sektor. De syv livshendelsene som er valgt, skal ikke hindre utviklingen av sammenhengende digitale tjenester for andre livshendelser.

6.1.4 Digitale økosystemer og innovasjon

Digitaliseringsstrategien tegner opp et nasjonalt økosystem av fellesløsninger, datakilder, arkitekturer og ulike enkeltkomponenter som kan senke terskelen for innovasjon og tjenesteutvikling i den enkelte virksomhet.

Fremveksten av digitale økosystemer er viktig for digital innovasjon, ikke minst for de offentlige digitale plattformene, som for eksempel Altinn. Videre utvikling kan skje enten gjennom viderebruk av offentlige data som tilbys på slike plattformer, eller gjennom offentlig-private samarbeid der slike plattformer inngår som en del av løsningen for næringslivet.

Det er utviklet sektorstrategier for tilgjengeliggjøring av offentlige data på flere områder. Blant annet strategi for tilgjengeliggjøring av offentlige data for samferdselssektoren, strategi for åpne kulturdata, strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata og nasjonal geodatastrategi.

6.1.5 Digitalisering i kommunesektoren

Regjeringen er opptatt av at kommunene satser på innovasjon og digitalisering, og at innbyggerne møter kommuner som er effektive, og som tenker nytt om hvordan de kan gi best mulige tjenester. Imidlertid behøver ikke kommunenes utviklingsarbeid innebære at alle kommuner selv står for innovasjon og nyutvikling av teknologi og arbeidsformer.

For at kommunal sektor i fellesskap skal kunne utvikle flere digitale fellesløsninger, er finansieringsordningen Digifin etablert (boks 6.3). Ordningen gjør det mulig å utvikle bedre innbyggertjenester raskere og til en lavere kostnad.

Det er også mange kommuner som går sammen i regionale digitaliseringsnettverk for å gi bedre tjenester til innbyggere og næringsliv (boks 6.4). Samtidig kan samarbeid være utfordrende, for eksempel kostnadsfordeling og å både utvikle og implementere nye løsninger noenlunde samtidig. Også kostnads- og ansvarsdelingen mellom stat og kommunesektor kan være krevende. Regjeringen er derfor i god dialog med kommunesektoren om dette.

6.2 Vurdering av situasjonen

Digitalisering spiller en avgjørende rolle for verdiskaping, omstilling i offentlig sektor og den enkeltes liv og mestring av hverdagen. Behovet for tverrsektorielle grep er stort innen digitalisering fordi det ligger store muligheter i samhandling på tvers av samfunnssektorer og -strukturer. Derfor er digitalisering et viktig politikkområde, og det er de siste årene utviklet nasjonal, helhetlig politikk og strategier for digitalisering og kunstig intelligens5. I innovasjonsbarometrene fremhever både stat og kommune ny teknologi som den viktigste driveren for innovasjon.

Det er en tydelig sammenheng mellom digitalisering og innovasjon, både direkte og indirekte. Direkte ved at det innoveres i arbeidsmetoder, tjenester og produkter som er digitale i utgangspunktet, og som derfor kan skaleres og spres raskere enn tilsvarende fysiske innovasjoner. Og indirekte ved at digitaliseringen skaper muligheter for innovasjon innen tjenester og produkter, både digitale og ikke-digitale.

Offentlig sektor må i større grad enn i dag ta i bruk nye arbeidsmetoder, aktivt teste ut nye løsninger og nyttiggjøre seg ny teknologi og nye digitale muligheter. Data som ressurs vil bli sentralt i fremtidig verdiskaping, både i privat og offentlig sektor.

Offentlig sektor må arbeide med inkluderende digitalisering. Universell utforming av IKT er et viktig verktøy i dette arbeidet. Mange digitale tjenester kan stille store krav til blant annet oppfatning, orienteringsevne, syn, hørsel, leseferdigheter og kompetanse på ulike områder. Derfor må offentlig sektor utvikle digitale tjenester og IKT-løsninger som alle kan bruke. Målet med universell utforming er å oppnå reell likestilling og sikre likeverdig samfunnsdeltakelse. For å ivareta hensynet til universell utforming er det helt avgjørende å få til god medvirkning fra brukere i planleggingen og utviklingen av digitale tjenester. Offentlige virksomheter må derfor sikre nødvendig mangfold i medvirkningsprosessene som gjennomføres i forbindelse med digitalisering.

Digital infrastruktur med høy kvalitet i hele landet er en viktig forutsetning for digitalisering. 5G-infrastruktur blir viktig blant annet for å gjennomføre en fullskala realisering av tingenes internett med en kapasitet som dagens teknologi ikke kan levere. Dette kan åpne for helt nye anvendelser i offentlig sektor, for eksempel innen helse og omsorg og smarte byer.

Det er blitt hevdet at utviklingen kan gå i retning av en femte industriell revolusjon. Den fjerde revolusjonen, som vi anses å være inne i nå, er preget av digitalisering, automatisering, robotisering og maskinlæring. Den femte revolusjonen tar teknologien i bruk for å fremme bærekraft og menneskelige behov (figur 6.2).6

Kilde: Eerden (2020) A Davos POV About 5th Industrial Revolution

Offentlig sektor er under kontinuerlig omstilling. Bedre utnyttelse av data i offentlig sektor er nødvendig for å håndtere denne omstillingen og nå målsettingene i politikken. Sammen med muliggjørende teknologier slik som kunstig intelligens, spiller data en helt sentral rolle for at offentlig sektor skal omstille seg, i samarbeid med privat sektor, akademia og forskning.

Det er en rekke forutsetninger for at offentlig sektor skal nyttiggjøre seg det innovasjonspotensialet som digital transformasjon innebærer. For det første må virksomhetene ha de riktige juridiske og økonomiske rammebetingelsene for å utnytte mulighetsrommet og utvikle organisasjonen, ledelse og kultur (kapittel 4 og 7). Videre må både medarbeidere og ledere ha den nødvendige kompetansen (kapittel 8).

6.3 Veien videre

Offentlige tjenester og myndighetsutøvelse må raskere tilpasses endringene i samfunnet, og det er viktig at både stat og kommune tar i bruk de mulighetene ny teknologi og digitalisering gir. Regjeringen er derfor opptatt av at innbyggerne møter en offentlig sektor som tenker nytt om hvordan man kan gi best mulige tjenester, på en effektiv måte, og som satser på innovasjon og digitalisering som virkemidler for å oppnå dette.

6.3.1 Datadrevet økonomi og innovasjon

Den store fremveksten av data representerer en viktig ressurs for Norge fremover. Å sørge for at Norge har de beste rammebetingelsene for å dra nytte av verdien av data, blir derfor viktig. Regjeringen har satt i gang arbeidet med en melding til Stortinget om datadrevet økonomi og innovasjon. Det tas sikte på at meldingen skal legges frem ved årsskiftet 2020/21. Med den ønsker regjeringen å bidra til en bedre og mer effektiv offentlig sektor, økt verdiskaping i norsk økonomi og flere lønnsomme arbeidsplasser. Meldingen vil blant annet omhandle datadeling i og mellom offentlig og privat sektor, og hvordan norsk næringsliv kan skape verdier og øke sin konkurranseevne med bedre utnyttelse av både offentlige og private data. Viktige problemstillinger vil være, hvordan balansere mellom private virksomheters eiendomsrett til egne data og samfunnets behov for tilgang til informasjon og kunnskap, og hvordan sikre at verdien av data kommer fellesskapet til gode.

Å legge til rette for viderebruk av offentlige data har flere formål. Ett av dem er at offentlige data kan brukes til å utvikle verdiøkende tjenester og produkter. Derfor har Norge i nesten to tiår hatt regelverk for viderebruk av offentlige data. Sentrale deler av regelverket rundt viderebruk er basert på EUs regelverk, som nylig er omarbeidet med flere nyvinninger og utvidet virkeområde. Det omarbeidede direktivet er EØS-relevant og vil ved implementering også innebære endringer i norsk rett. Endringene har en sammenheng med både teknologisk og organisatorisk utvikling, men også samfunnsutviklingen mer generelt og forståelsen av verdiene som ligger i data.

Både etterlevelsen av kun-en-gang-prinsippet7 og implementering av viderebruksdirektivet8 forutsetter deling av data. Arbeidet med livshendelser og realiseringen av sammenhengende tjenester på tvers av forvaltningsområder og -nivåer vil medføre adskillig mer deling av data enn i dag.

Personvernhensyn setter ofte grenser for tjenesteinnovasjon basert på data. Det er krevende å utvikle og teste nye løsninger basert på data som er samlet inn for et annet spesifikt formål. Flere virksomheter tar derfor i bruk syntetiske data generert til testformål9, for å teste ut nye tjenestekonsepter, analysere sammenhenger og frembringe ny kunnskap, uten risiko for å bryte med personvernet (boks 6.5). Regjeringen vil etablere en regulatorisk sandkasse, en ordning for å gi virksomheter mulighet til å prøve ut nye løsninger innenfor gitte rammer, for personvern under Datatilsynets myndighetsområde (kapittel 9).10

6.3.2 Datakvalitet

Utviklingen av en mer datadrevet offentlig sektor øker betydningen av god datakvalitet og effektiv dataforvaltning. Effektive metoder for innsamling, rammer for bruk og kvalitetssikring av data, er interessante områder for innovasjon. Samfunnet bruker store ressurser på å samle inn data gjennom blant annet jordobservasjoner, flyfotografering, værdata, loggdata, sensordata, og så videre. For å bidra til å effektivisere datafangst, informasjonsforvaltning og videreforedling av data, kan det tas i bruk innovativ teknologi som kunstig intelligens.

6.4 Regjeringen vil

Regjeringen vil at offentlig sektor skal utnytte mulighetene digitalisering og ny teknologi gir for å løse sine oppgaver på nye og innovative måter.

Regjeringen vil

• legge til rette for økt bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor

• legge til rette for rask utrulling av 5G og høyhastighetsbredbånd i alle deler av landet

• legge frem melding til Stortinget om markedet for elektronisk kommunikasjon (ekom)

• legge frem melding til Stortinget om datadrevet økonomi og innovasjon

• fortsette å legge til rette for tilgjengeliggjøring av data fra offentlig sektor for foredling og verdiskaping

• videreutvikle det nasjonale ressurssenteret for deling av data i samarbeid med interessenter i offentlig og privat sektor