4 Oversikt over budsjettets utgifter og inntekter

4.1 Innledning

I dette kapitlet gis det en oversikt over statsbudsjettets utgifter og inntekter, gruppert etter utgiftsart, jf. boks 4.1. Regjeringens politiske prioriteringer i budsjettet er beskrevet i kapittel 2. Folketrygdens utgifter er omtalt i kapittel 5. St.prp. nr. 1 for de enkelte departementene gir mer utfyllende og detaljerte framstillinger av Regjeringens budsjettforslag.

4.2 Oversikt over budsjettets utgifter

4.2.1 Oversikt over budsjettets samlede utgifter

De samlede forslag til utgiftsbevilgninger på statsbudsjettet for 2009 utgjør 1 382,4 mrd. kroner medregnet lånetransaksjoner og overføringer til Statens pensjonsfond - Utland. I forhold til saldert budsjett 2008 øker de samlede utgiftene med om lag 233,6 mrd. kroner. Veksten kan i stor grad forklares med en økning i overføringene til Statens pensjonsfond - Utland og økte lånetransaksjoner som følge av økte gjeldsavdrag i 2009. Utenom petroleumsvirksomheten, overføring til Statens pensjonsfond - Utland og lånetransaksjoner, foreslås det samlede utgifter på 821,3 mrd. kroner, som er en økning i forhold til saldert budsjett 2008 på 76,2 mrd. kroner. Bevilgninger i utgiftsavdelingen «overføringer til andre» utgjør 77,5 pst. av de totale bevilgningene på utgiftssiden. Utgifter til Statens pensjonsfond - Utland og folketrygden utgjør hovedvekten av disse bevilgningene. Endringer fra saldert budsjett 2008 til anslag på regnskap 2008 er nærmere omtalt i kapittel 7.

4.2.2 Driftsutgifter (postene 1-29)

Driftsutgiftene budsjetteres over postene 1-29. Driftsutgiftene omfatter lønn til statsansatte og kjøp av varer og tjenester til statlige virksomheter, i tillegg til statens forretningsdrift. I forslaget til statsbudsjett for 2009 utgjør driftsutgiftene 131,1 mrd. kroner. Det blir ikke bevilget driftsutgifter og driftsinntekter for statsaksjeselskap, statsforetak og statlige virksomheter som er omgjort til stiftelser, ettersom disse ikke er inkludert i statsbudsjettet. Det bevilges heller ikke driftsutgifter på driftspostene (1-29) for statlige nettobudsjetterte virksomheter eller helseforetak.

Tabell 4.2 gir en oversikt over de største utgiftsområdene innenfor statens driftsutgifter. De spesifiserte utgiftsgruppene summerer seg til 92,0 mrd. kroner, tilsvarende 70,2 pst. av driftsutgiftene. Tabellen viser at store statsetater som arbeids- og velferdsetaten, Forsvaret, samferdselsetatene, politi og rettsvesen og forvaltningen av skattesystemet representerer de største driftsutgiftene.

Andre driftsutgifter på 39,1 mrd. kroner gjelder blant annet en rekke statlige direktorater, tilsyn og etater. Flere av disse virksomhetene er helt eller delvis selvfinansiert. Bruttoføring av statsbudsjettet innebærer derfor at disse virksomhetene har både inntekts- og utgiftsposter i statsbudsjettet.

Fra saldert budsjett 2008 til budsjettforslaget for 2009 øker driftsutgiftene med om lag 14 mrd. kroner. Veksten i driftsutgifter fra saldert budsjett 2008 til 2009 gjelder i stor grad økte utgifter for å ta høyde for pris- og lønnsvekst fra 2008 til 2009.

Reserveavsetningen under kapittel 2309 Tilfeldige utgifter, post 01 Driftsutgifter foreslås bevilget med 12,9 mrd. kroner for 2009. Denne bevilgningen benyttes til å dekke økte utgifter blant annet til lønnsoppgjør for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden, takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, billighetserstatninger, samt uforutsette utgifter i løpet av det kommende budsjettåret. Ved regnskapsavslutningen vil således ikke hele det bevilgede beløpet på denne posten bli regnskapsført som driftsutgifter. I anslag på regnskap for 2008 er bevilgningsøkningen som følge av trygdeoppgjøret våren 2008 fordelt på ulike overføringsordninger, mens det er lagt til grunn at kapittel 2309 Tilfeldige utgifter reduseres tilsvarende. Reduksjonen i bevilgningen til tilfeldige utgifter som er lagt til grunn i anslag på regnskap for inneværende år, bidrar både til å forklare deler av reduksjonen i driftsutgiftene fra saldert budsjett 2008 til anslag på regnskap for 2008 og deler av veksten i driftsutgiftene fra anslag på regnskap 2008 til budsjettforslaget for 2009. Forslag om nedsettelse av bevilgningen under kapittel 2309 for inneværende år vil bli fremmet i nysalderingsproposisjonen senere i høst.

Den største andelen av beløpet under Statens Pensjonskasse er utgifter til pensjoner til statsansatte som dekkes etter lov om Statens Pensjonskasse. Den resterende delen av beløpet omfatter driftsbevilgninger til Statens Pensjonskasse, utgifter til tjenestepensjon gitt som gavepensjon av statskassen og arbeidsgiveravgift til folketrygden på pensjonsinnskuddet.

Driftsresultatet til statens forretningsdrift består av de ulike forvaltningsbedriftenes driftsinntekter fratrukket driftsutgifter, avskrivninger, renter og eventuelle avsetninger til investeringsformål og reguleringsfond. Driftsresultatet skal ifølge bevilgningsreglementet føres opp i statsbudsjettets utgiftsdel. Denne bestemmelsen omfatter forvaltningsbedriftene under budsjettkapitlene 2445–2490. Driftsresultatet føres på post 24. Statsaksjeselskap, statsforetak eller andre statsbedrifter som er organisert som egne rettssubjekter, tas ikke med på statsbudsjettet med brutto inntekter og utgifter.

Brutto driftsinntekter i statens forretningsdrift tas inn i budsjettet på underpost som et negativt beløp, siden de føres på budsjettets utgiftsside. Et negativt tall for 24-posten totalt betyr dermed at det er et netto driftsoverskudd. Unntaket fra bruttoprinsippet gjelder bare driftsbudsjettet. For investeringsutgifter, tilskudd mv., følges bruttoprinsippet for føringer i statsbudsjettet også for forretningsdriften. Disse beløpene inngår i oversiktene over de ulike utgiftsartene nedenfor.

Selv om alle investeringer i forretningsdriften blir utgiftsført brutto, blir renter beregnet som om statens netto investeringsbidrag skulle være et lån fra statskassen, og det foretas avskrivninger på grunnlag av bokført kapital. Avskrivninger og renter blir ført som underposter på post 24, og det samlede avskrivnings- og rentebeløp for den samlede forretningsdriften tas til inntekt på statsbudsjettets inntektsside, jf. nærmere omtale av forretningsdriften i avsnitt 4.3.2.

4.2.3 Nybygg, anlegg mv. (postene 30-49)

Utgiftene til investeringer budsjetteres på postene 30-49 og omfatter nybygg og anlegg, vedlikehold, ombygginger og utstyrsanskaffelser som er så betydelige at de har karakter av investering. Investeringer i forretningsdriften vil også framkomme i statens balansekonto som fast kapital, mens investeringer i konsumkapital ikke aktiveres.

Størstedelen av statens investeringer foretas innenfor petroleumsvirksomheten, Forsvaret og samferdselssektoren. Utenom disse investeringsformålene, utgjør de statlige byggebevilgningene, som er samlet under Statsbygg, en stor del av investeringene. Det samlede investeringsnivået utgjør 52,4 mrd. kroner i budsjettforslaget for 2009. Utgifter til vedlikehold, utstyrsanskaffelser og ombygginger er fordelt på de ulike etatenes utgiftskapitler. Tabell 4.3 viser de største statlige investeringsformålene. De spesifiserte formålene utgjør vel 91,3 pst. av investeringsomfanget. Bevilgningene på postene 30-49 gir ikke et fullstendig uttrykk for statens samlede investeringsaktiviteter ettersom investeringer i sykehus finansieres med tilskudd over statsbudsjettet og deler av vegutbyggingen finansieres med bompenger som ikke budsjetteres på statsbudsjettet.

Utenom investeringene i petroleumsvirksomheten, foreslås de samlede investeringene økt med drøyt 2,5 mrd. kroner, fra 24,7 mrd. kroner til 27,2 mrd. kroner.

4.2.4 Overføringer til andre (postene 50-89)

Overføringer til andre budsjetteres på postene 50-89 i statsbudsjettet. Overføringene deles inn i tre faste undergrupper:

• 50-59 Overføringer til andre statsregnskap.

• 60-69 Overføringer til kommuneforvaltningen.

• 70-89 Andre overføringer.

Overføringer til statlige fond eller avsetningskonti i Norges Bank budsjetteres på overføringspostene til andre statsregnskap (postene 50-59). Når Stortinget har vedtatt en bevilgning, overfører det respektive departement midlene til et slikt fond, og utbetaling fra fondene skjer dels i budsjettåret og dels i påfølgende år.

Postene 50-59 brukes også til overføringer til statlige institusjoner hvor drifts- og investeringsutgifter gis som en netto bevilgning. Slike institusjoner er underlagt departemental instruksjonsmyndighet og defineres ikke som selvstendige rettssubjekter. Blant annet Norges forskningsråd, universitetene og statlige høyskoler er nettobudsjetterte. Bevilgningene føres derfor på 50-post. Den dominerende bevilgningen på 50-post er overføring til Statens pensjonsfond - Utland. Den samlede økningen i overføringer til andre statsregnskap fra saldert budsjett 2008 til budsjettforslaget for 2009 er på 107,3 mrd. kroner og gjelder i hovedsak økte overføringer til utenlandsdelen av Statens pensjonsfond.

Postene 60-69 omfatter overføring til kommunenes og fylkeskommunenes forvaltningsbudsjetter. Overføringer til kommunesektoren gis dels som rammetilskudd over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett og dels som øremerkede tilskudd som bevilges over flere departementers budsjetter. I budsjettforslaget for 2009 flyttes det øremerkede tilskuddet til psykisk helse til rammetilskuddet. Dette bidrar isolert sett til å redusere de øremerkede tilskuddene med 3,6 mrd. kroner, mens rammetilskuddet økes tilsvarende. Samlet sett øker de øremerkede tilskuddene med 6 mrd. kroner fra saldert budsjett 2008, og det er i hovedsak en økning i bevilgningen til barnehager på 2,7 mrd. kroner, en økning i momskompensasjonen på 3,4 mrd. kroner og økning i tilskuddet til bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere på 1 mrd. kroner som bidrar til veksten. Nivået på rammetilskuddene til kommunesektoren kan variere betydelig fra år til år som følge av tekniske endringer, herunder størrelsen på de kommunale skattørene.

Utgiftspostene 70-89 omfatter overføringer til private, f.eks. husholdninger, organisasjoner, private bedrifter mv., og utgjør til sammen 501,0 mrd. kroner i forslaget til statsbudsjett for 2009. Utgifter under folketrygden utgjør 276,4 mrd. kroner av dette, jf. nærmere omtale i kapittel 5. Postene omfatter også overføringer til statlige og kommunale foretak som er organisert som selvstendige rettssubjekter. Dette omfatter blant annet tilskudd til de regionale helseforetakene. I 2009 foreslås det samlede tilskudd til helseforetakene på 102,6 mrd. kroner. Samlet sett øker bevilgningen til helseforetakene med 18,7 mrd. kroner fra saldert budsjett 2008. Denne økningen er bl.a. påvirket av at de regionale helseforetakenes driftskreditter i private banker foreslås omgjort til driftskreditter i staten fra 2009. Det foreslås i den forbindelse bevilget et engangsbeløp på 7,3 mrd. kroner i driftskreditter til helseforetakene over statsbudsjettet. I det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet er de opparbeidede driftskredittene i helseforetakene henført til det enkelte år driftskredittrammen er økt i perioden 2002–2008. Videre inkluderer bevilgningsforslaget til helseforetakene lånebevilgninger til investeringsformål på 1,1 mrd. kroner og økte utgifter for å legge til rette for økt aktivitet, bedret driftsøkonomi og økte pensjonskostnader.

Overføringer til private utenom folketrygden og helseforetakene beløper seg i det foreslåtte budsjettet for 2009 til 129,4 mrd. kroner. Disse overføringene inkluderer et bredt spekter av ordninger som er forskjellige med hensyn til målgrupper, formål og bevilgningsstørrelse, herunder barnetrygd, kontantstøtte, tilskudd til internasjonale organisasjoner og bistandsmidler.

4.2.5 Utlån, statsgjeld mv. (postene 90-99)

Postene 90-99 på statsbudsjettets utgiftsside inneholder bevilgninger som endrer sammensetningen av statens formuesportefølje i kapitalregnskapet. De største postene i 2009 er utlån til statsbankene som utgjør 44,2 pst. av de samlede utlånene.

Økte utgifter til avdrag på innenlandsk statsgjeld fra 2008 til 2009 skyldes forfallstrukturen på statsgjelden som innebærer at avdragene kan variere sterkt fra år til år. I 2009 forfaller et stort obligasjonslån.

Lån til statsbankene omfatter utlån gjennom Statens lånekasse for utdanning på 19,9 mrd. kroner, utlån gjennom Husbanken på 10,3 mrd. kroner og lån til Innovasjon Norge og Siva på til sammen 26,0 mrd. kroner.

Til boliglånordningen for statsansatte foreslås det en bevilgning på 3,4 mrd. kroner i budsjettforslaget for 2009. De samlede utlånene til denne ordningen var ved inngangen av 2008 på 16,1 mrd. kroner.

Det foreslås å øke avsetningen i Fondet for forskning og nyskapning med 6 mrd. kroner, og å opprette regionale forskningsfond med en kapital på 6 mrd. kroner. Videre foreslås avsetningen til Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering økt med 10 mrd. kroner, mens avsetningen til Kulturminnefondet økes med 0,2 mrd. kroner. Til sammen er det forslag om å øke kapitalen i formålsbestemte fond med til sammen 22,2 mrd. kroner.

4.3 Oversikt over statsbudsjettets inntekter

4.3.1 Oversikt over statsbudsjettets samlede inntekter

De samlede inntektsbevilgningene på statsbudsjettet for 2009 er anslått til 1 312,3 mrd. kroner, medregnet lånetransaksjoner og overføringene fra Statens pensjonsfond - Utland. Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge utgjør 702,8 mrd. kroner, mens inntektene fra statlig petroleumsvirksomhet utgjør 433,8 mrd. kroner. Disse bevilgningene utgjør i alt 86,6 pst. av de samlede inntektene. Utenom petroleumsvirksomheten, overføring fra Statens pensjonsfond - Utland og lånetransaksjoner, foreslås det økte inntekter i forhold til saldert budsjett 2008 på 63,9 mrd. kroner.

4.3.2 Statsbudsjettets driftsinntekter (postene 1-29)

Driftsinntektene foreslås bevilget med 153,6 mrd. kroner i 2009. Driftsinntektene fra petroleumsvirksomheten utgjør 138,4 mrd. kroner som er 90,1 pst. av driftsinntektene.

Utover inntekter fra petroleumsvirksomheten nyttes postene 1-29 på statsbudsjettets inntektsside for inntekt fra salg av varer og tjenester, f.eks.:

• Salg av materiell, publikasjoner og andre varer.

• Utleie av materiell, bygninger og anlegg.

• Oppdrag.

• Gebyrer.

• Tilfeldige inntekter.

Blant annet inntekter fra spilloverskuddet fra Norsk tipping, inntekter til departementene for dekning av ODA-godkjente flyktningeutgifter i Norge, rettsgebyr og øvrige gebyrinntekter inngår i denne inntektskategorien.

Statens forretningsdrift

Inntektsbevilgningene under statens forretningsdrift omfatter flere inntektsarter, men omtales samlet nedenfor.

Statens forretningsdrift vil i 2009 bestå av virksomheten under forvaltningsbedriftene Statsbygg, Garanti-Instituttet for eksportkreditt (GIEK), Statens kartverk, Statens Pensjonskasse og NVE Anlegg.

I 2009 er det budsjettert med 2,2 mrd. kroner i inntekter under statens forretningsdrift.

Det samlede avskrivningsbeløpet for den statlige forretningsdriften føres under kapittel 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningene beregnes på grunnlag av bokført kapital per 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Ved salg av eiendommer i Statsbygg avskrives også bokført verdi av eiendommene. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger i 2009 beløper seg til 652,6 mill. kroner.

Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kapittel 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegningen er bedriftenes brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. Rentesatsen for netto investeringsbidrag det enkelte år tilsvarer gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital i forretningsdriften foreslås bevilget med 55,8 mill. kroner i 2009.

Avsetning til investeringsformål tas til inntekt under hver enkelt virksomhet som foretar slike avsetninger. Avsetningen utgjør en del av kontantoverskuddet fra driften som benyttes til å finansiere investeringer. Det aktuelle beløpet utgiftsføres på driftsbudsjettet under hver enkelt forvaltningsbedrift før driftsresultatet fastsettes, og avsetningene må derfor også føres opp på statsbudsjettets inntektsside. Samlede avsetninger til investeringsformål i 2009 er 917,1 mill. kroner.

I tabell 4.8 er inntektene på statsbudsjettet under statens forretningsdrift splittet opp. I tillegg til tallene nevnt i tabellen er det også andre inntekter under forretningsdriften fra tilbakeføring fra gamle ordninger under GIEK, salgsinntekter fra NVE Anlegg og inntekter fra salg av eiendom på til sammen 615,7 mill. kroner.

Beregning av rente for mellomværende med statskassen

Forvaltningsbedriftenes mellomværende med statskassen kan betraktes som en bruks- og kassakredittkonto for håndtering av kortsiktige likviditetssvingninger. For samtlige virksomheter under statens forretningsdrift skal det beregnes renter av mellomværende med statskassen. Renten er knyttet opp mot renten på statssertifikater etter en nærmere bestemt beregningsregel slik at den reflekterer rentenivået i Norge.

Kapittel 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift, post 81 Renter av mellomregnskapet, budsjetteres ikke.

4.3.3 Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. (postene 30-49)

Inntekter i forbindelse med nybygg og anlegg er på 19,1 mrd. kroner i budsjettforslaget for 2009. Det er inntektene i forbindelse med nybygg og anlegg i statens petroleumsvirksomhet som utgjør størstedelen av disse inntektene.

Inntektspostene 30-49 deles i to grupper.

Postene fra 30 til 39 inneholder inntektsbevilgninger under statens forretningsdrift, herunder avskrivinger på statens kapital i statens forretningsdrift, avsetninger til investeringsformål, overføringer fra bedriftenes egne fond og andre fond, samt andre inntekter av statens forretningsdrift i forbindelse med bygg og anlegg, jf. omtalen ovenfor. Inntektene fra statens forretningsdrift i forbindelse med nybygg og anlegg mv. utgjør 1 569,6 mill. kroner. I tillegg til statens forretningsdrift er det inntekter fra Jernbaneverket og Bioforsk på til sammen 26 mill. kroner på postene 30-39.

Post 30 brukes for øvrig også for avskrivinger under kapittel 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten. Det foreslås budsjettert med inntekter på 17 mrd. kroner på denne posten i 2009, og den utgjør således 89 pst. av bevilgningene i denne kategorien.

Postene fra 40 til 49 gjelder salg av fast eiendom og tilskudd og refusjoner i forbindelse med statens bygge- og anleggsarbeider fra statlige særregnskap, kommuner og andre. Salg av eiendom fra Forsvaret og inntekter i forbindelse med Forsvarets byggevirksomhet utgjør de største inntekstpostene. Samlet utgjør disse inntektene 459,4 mill. kroner.

4.3.4 Overføringer fra andre (postene 50-89)

Inntektspostene fra 50 til 89 på statsbudsjettets inntektsside deles inn i følgende undergrupper:

• Postene fra 50 til 59 nyttes til overføringer fra andre statlige regnskaper, for eksempel statlige fond.

• Postene fra 60 til 69 omfatter overføringer fra kommunenes forvaltningsbudsjetter.

• Postene fra 70 til 79 brukes til statsskatt på formue og inntekt, avgifter på omsetning, produksjon og driftsmidler, avgifter på arv, dokumenter, spill og andre fiskalavgifter.

• Under postene fra 80 til 84 føres renteinntekter, mens utbytte på aksjer, bøter, erstatninger, tilbakebetaling av gitte tilskudd mv. blir budsjettert på postene 85-89.

For postene 70-79 er det en økning på 123,3 mrd. kroner fra saldert budsjett 2008 til budsjettforslaget for 2009. Denne økningen skyldes økte skatter og avgifter fra Fastlands-Norge.

Inntektsøkningen for postene 80-89 på 9,6 mrd. kroner fra saldert budsjett 2008 til budsjettforslaget for 2009 kan i stor grad tilskrives høyere utbytteinntekter og renteinntekter.

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

Skatte- og avgiftsanslagene for 2009 tar utgangspunkt i reviderte anslag for 2008, hvor bl.a. ny informasjon om utviklingen i innbetalte skatter og avgifter er innarbeidet. I tillegg er skatte- og avgiftsanslagene basert på de vekstforutsetninger for bl.a. sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2009. Det er også tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg og forslaget til kommunale og fylkeskommunale skattører.

Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 702,8 mrd. kroner i 2009, en økning på 23,1 mrd. kroner eller 3,4 pst. fra anslag på regnskap for 2008. Skatter på inntekt og formue er anslått til 189,3 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2009, som er om lag uendret nivå fra anslag på regnskap for 2008. Trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden i 2009 er samlet anslått til 214,9 mrd. kroner, som tilsvarer en økning på 5,6 pst. fra anslag på regnskap for 2008. Inntektene fra merverdiavgiften er anslått til 205,0 mrd. kroner i 2009, som tilsvarer en økning på 4,6 pst. fra året før. Øvrige særavgifter medregnet tollinntekter, er samlet anslått til 93,6 mrd. kroner i 2009. Det er en økning på 3,4 pst. fra året før.

Skatte- og avgiftsopplegget for 2009 er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 - lovendringer.

Utbytte

Det foreslås samlede inntekter fra utbytte på om lag 35,1 mrd. kroner for 2009. Dette er en økning i forhold til anslag på regnskap for 2008 på 868,5 mill. kroner. Det foreslås blant annet økte utbytter fra Statkraft SF, Kommunalbanken AS, Argentum Fondsinvesteringer AS og Statnett SF. 99 mill. kroner i utbytte fra Aker Holding AS, hvor staten gikk inn som eier i 2008, bidrar også til økningen. Reduserte utbytter fra NSB AS, Posten Norge AS, Avinor AS, Baneservice AS og Norsk Hydro ASA trekker i motsatt retning. I forbindelse med en ekstern verdivurdering av Avinor vurderes det å nedskrive selskapets driftsmidler. En nedskrivning vil kunne medføre et negativt driftsresultat i Avinor i 2008, og det foreslås dermed ikke utbytte fra selskapet i 2009. Posten Norge AS vil ikke være i utbytteposisjon i 2009 som følge av underskudd og manglende fri egenkapital i selskapet. For Statkraft vises det til omtale i St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Nærings- og handelsdepartementet.

I forhold til saldert budsjett 2008 foreslås utbytteinntektene økt med i overkant av 5,8 mrd. kroner. Det er særlig utbytte fra StatoilHydro ASA, Telenor ASA, DnB NOR ASA, Yara International ASA, Argentum Fondsinvesteringer AS, Statkraft SF og Statnett SF som foreslås økt.

For de børsnoterte selskapene har ikke Regjeringen laget egne anslag på utbytte i 2009, men teknisk videreført utbetalt utbytte per aksje i 2008. For Norsk Hydro ASA legger Regjeringen til grunn en teknisk videreføring av det ordinære utbyttet i 2008. Tabell 4.11 viser saldert budsjett og anslag på regnskap for utbytte fra de enkelte selskapene i 2008 og forslag i 2009.

4.3.5 Tilbakebetalinger mv. (postene 90-99)

Postene fra 90 til 99 på statsbudsjettets inntektsside inneholder avdrag på lån fra staten, salg av statens aksjer og obligasjoner, samt opptak av lån. Postene beskriver endringer i sammensetningen av statens formue som framkommer i statens kapitalregnskap. Først og fremst dreier det seg om avdrag og tilbakebetalinger fra statsbanker og statsbedrifter.

Tilbakebetalingene anslås til 57,1 mrd. kroner i 2009, hvorav 46,2 mrd. kroner fra statsbankene.

4.4 Petroleumsvirksomhetens utgifter og inntekter

4.4.1 Oversikt over petroleumsvirksomhetens utgifter og inntekter

Utgiftene til petroleumsvirksomheten består av Statens direkte engasjement i petroleumsvirksomhetens (SDØEs) andel av investeringene på norsk kontinentalsokkel og overføringer til Statens petroleumsforsikringsfond. Budsjetterte utgifter for 2009 framgår av tabell 4.13.

SDØEs andel av investeringene på sokkelen forventes i 2009 å bli 25,2 mrd. kroner. Dette er en økning på 0,1 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2008. Av anslaget for 2009 utgjør prosjekter som er besluttet utbygd om lag 24,5 mrd. kroner. De største prosjektene med hensyn til investeringer i 2009 er Troll Olje, Gjøa, Ormen Lange, Gassled, Heidrun, Snorre, Gullfaks, Oseberg, Norne og Åsgard.

Overføringene til Statens petroleumsforsikringsfond anslås til 1,5 mrd. kroner for 2009, en økning på 300 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2008. Overføringene gjenspeiler hva SDØE alternativt måtte ha betalt i forsikringspremier i det private forsikringsmarkedet.

Inntektene fra petroleumsvirksomheten omfatter skatt og avgift på utvinning (inkludert CO₂-avgift og NO_x-avgift), aksjeutbytte fra StatoilHydro ASA og inntekter fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE). Inntektene fra SDØE omfatter i hovedsak driftsresultat, kalkulatoriske avskrivninger og renter.

Driftsresultat fra SDØE er anslått til 138,4 mrd. kroner for 2009, en økning på 33,6 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2008. Mens det i saldert budsjett 2008 var lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 360 kroner per fat, er det i budsjettet for 2009 lagt til grunn en forventet pris på 500 kroner per fat.

De kalkulatoriske størrelsene avskrivninger og renter inngår som utgifter ved beregningen av SDØEs driftsresultat, samtidig som de føres som inntekter på egne poster. På denne måten skiller man ut den delen av driftsinntektene som dekker avskrivning av investeringer og finansieringskostnadene ved investeringene.

Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten, inkludert CO₂-avgift og NO_x-avgift, er anslått til 255,0 mrd. kroner i 2009. Dette er 7,9 mrd. kroner høyere enn anslag på regnskap for 2008.

Påløpte skatter og avgifter anslås til 274,5 mrd. kroner i 2008 og 235,4 mrd. kroner i 2009. Forskjellen mellom betalte skatter og påløpte skatter har sammenheng med reglene om innbetaling av terminskatt. Disse gjør at det er et etterslep i betalte skatter i forhold til påløpte skatter.

Ettersom det ikke foreligger offentlig informasjon med prognose for StatoilHydro ASAs årsresultat for 2008, legges det i budsjettet for 2009 til grunn en teknisk videreføring av utbyttet fra StatoilHydro ASA i 2008. Dette utgjør 16 940 mill. kroner. Vedtak om utbytte fattes på StatoilHydro ASAs generalforsamling våren 2009.

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 4.15 viser hvordan netto kontantstrømmen framkommer.

Fullmakten til Olje- og energidepartementet i 2008 om å kunne utgiftsføre kjøp av aksjer i StatoilHydro ASA uten bevilgning under kap. 1811 StatoilHydro ASA, post 96 Aksjekjøp, foreslås videreført i 2009, jf. forslag til romertallsvedtak. Det fremmes derfor ikke bevilgningsforslag om lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten. Olje- og energidepartementet har i 2008 startet prosessen med oppkjøp av aksjer i StatoilHydro ASA, slik at statens eierandel over tid øker til 67 prosent, jf. St.prp. nr. 60 (2006–2007) Sammenslåing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med bevilgninger til kjøp av aksjer for inneværende års budsjett i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2008 senere i høst.

4.4.2 Statens pensjonsfond

Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond - Utland og Statens pensjonsfond - Norge. Fra statsbudsjettets utgiftsside på kapittel 2800 overføres i sin helhet statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten til Statens pensjonsfond - Utland. Sammen med avkastningen på Statens pensjonsfonds kapital utgjør denne overføringen fondets samlede inntekter.

Den delen av fondets inntekter som forutsettes anvendt over statsbudsjettet til å dekke det oljekorrigerte underskuddet, overføres deretter fra Statens pensjonsfond - Utland til statsbudsjettets inntektsside. Det blir dermed avsatt midler i utenlandsdelen av Statens pensjonsfond dersom overføringen fra fondet til statsbudsjettet er lavere enn netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.

Grunnkapitalen i Statens pensjonsfond – Norge stammer i hovedsak fra overskudd på trygderegnskapene etter innføringen av folketrygden i 1967 og fram til slutten av 1970-tallet. Avkastningen av midlene i Statens pensjonsfond – Norge overføres ikke til statskassen, men legges løpende til denne delen av fondet.

Anslagene på overføringer til og fra Statens pensjonsfond - Utland vil bli endret i løpet av budsjettåret, basert på oppdaterte anslag på kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten og statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd. Tilbakeføringen fra fondet for 2009 vil bli endelig fastsatt ut fra anslag på statsregnskapet i forbindelse med nysalderingen av budsjettet i desember 2009. Fondets forskrifter sier at statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres til fondet. Denne overføringen fastlegges dermed endelig ut fra regnskapsførte netto petroleumsinntekter som framkommer først etter terminavslutning. Det innebærer at det vil kunne være avvik mellom den budsjetterte overføringen i nysalderingen og regnskapet.

4.5 Oppsummering. Saldering av statsbudsjettet og finansieringsbehov

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kapittel 5999 Statslånemidler, post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 70,1 mrd. kroner i 2009. Bevilgningen til statslånemidler er dermed en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter medregnet lånetransaksjoner. Ved nysalderingen om høsten gjøres det et endelig vedtak om statslånemidler. Ved årsavslutningen blir statsregnskapet gjort opp, og det blir foretatt en endelig årsavslutningsrapportering slik at kapittel 5999 viser bruttofinansieringsbehov slik det framkommer i regnskapet. Brutto finansieringsbehov vil kunne avvike fra budsjettvedtaket i forbindelse med nysalderingen om høsten som følge av at det endelige regnskapet på de enkelte budsjettpostene vil kunne avvike noe fra de vedtatte bevilgningene.