2 Hovedprioriteringer i budsjettet

2.1 Innledning

Regjeringens politikk bygger på rettferdighet og fellesskap. De offentlige velferdsordningene skal fornyes og utvikles, og Regjeringen vil bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Det offentliges ansvar og rolle innen de sentrale velferdsoppgavene som helse, omsorg og utdanning skal styrkes. Disse målsettingene følges aktivt opp i budsjettforslaget for 2009.

Regjeringen prioriterer å styrke fellesskapet framfor skattelette. Budsjettforslaget for 2009 preges av kvalitetsheving og økt omfang av de brede fellesskapsløsningene innen helse, omsorg, skole og barnehage. Forskjellene i levekår utjevnes. Innsatsen for miljø, utvikling og forskning får et betydelig løft.

Det fremmes en rekke forslag om økte bevilgninger for å styrke innsatsen innenfor ulike deler av helsesektoren. Bevilgningene til helseforetakene økes for å øke aktiviteten og bedre sykehusenes driftsøkonomi. Tiltakene mot rusmiddelmisbruk styrkes og Omsorgsplan 2015 følges opp med bl.a. forslag om investeringstilskudd til flere nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

Regjeringens barnehagesatsing har gitt resultater. I løpet av perioden 2006-2008 er lagt til rette for etablering av nye barnehageplasser til 40 000 barn, og det ligger an til at de aller fleste kommunene vil nå full barnehagedekning ved utgangen av 2008. Foreldrebetalingen for barnehageplass reduseres reelt ved at maksimalprisen videreføres nominelt uendret fra 2008 til 2009, og det legges opp til at foreldrebetalingen skal holdes på det samme nominelle nivået fram til maksimalprisen tilsvarer 1 750 2005-kroner. Lovfestet rett til barnehageplass innføres fra 2009. Satsingen på fellesskolen fortsetter med et høyt nivå på bevilgningene til oppfølging av Kunnskapsløftet, nye tiltak for å rekruttere lærere til videregående opplæring og nye tilbud til videreutdanning av lærere og skoleledere. Det etableres en ny rentekompensasjonsordning for investeringer i og rehabilitering av skole- og svømmeanlegg. Det tas sikte på en samlet investeringsramme på 15 mrd. kroner i løpet av 8 år.

Kommunesektoren har ansvaret for sentrale velferdstjenester. En sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Regjeringen har prioritert kommuneøkonomien i sine tidligere budsjettforslag, og dette følges opp i 2009-budsjettet. Kommunesektorens frie inntekter øker reelt med 4,7 mrd. kroner, og sektorens samlede inntekter øker reelt med 8,4 mrd. kroner.

Forskjellene i samfunnet skal reduseres. Regjeringen foreslår flere nye, målrettede tiltak for å redusere fattigdom med økte bevilgninger på til sammen 1 249 mill. kroner i 2009. Helårseffekten av tiltakene vil utgjøre 1 949 mill. kroner. Dette er den største bevilgningsøkningen til fattigdomstiltak siden Bondevik II-regjeringens tiltaksplan mot fattigdom ble lagt fram i 2002. Forskjellene i levekår utjevnes blant annet gjennom økt støtte til minstepensjonister, bostøttemottakere og langtidsledige. Samlede skatter og avgifter opprettholdes på 2004-nivå, og fordelingsprofilen i skattesystemet styrkes ytterligere. Formuesskatten forbedres ved å utvide grunnlagene og øke bunnfradraget, og arveavgiften gjøres mer rettferdig ved å begrense rabatten på ikke-børsnoterte aksjer, og ved å øke innslagspunktene og halvere de høyeste avgiftssatsene.

Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet. Den økonomiske veksten må forenes med en bærekraftig utvikling. For å nå disse målene foreslås bevilgningene til forskning og utvikling økt. I tillegg foreslås det en ytterligere økning av kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 6 mrd. kroner og 6 mrd. kroner i fondskapital til regionale forskningsfond. Det foreslås en sterk vekst i bevilgningene til veg og jernbane fra det høye nivået i 2008. Regjeringens satsing på nordområdene intensiveres.

Regjeringen legger til rette for en framtidsrettet næringsutvikling. Innsatsen innen forskning og innovasjon styrkes blant annet gjennom økte bevilgninger til utvikling av ny miljøteknologi og oppretting av et nytt designprogram. Regjeringens maritime strategi og reiselivsstrategien følges opp. Det foreslås økte bevilgninger til marin bioprospektering og til utbedring av fiskerihavner. Innsatsen mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske trappes opp. Jordbruksavtalen for 2009 gir grunnlag for en videre positiv utvikling i næringen og forsterker distriktsprofilen i næringspolitikken. Energisektoren prioriteres gjennom satsing på fornybare energikilder, forskning og utvikling av teknologi for karbonfangst- og lagring, og en markert styrking av kapasiteten på konsesjonsbehandlingen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Næringsutvikling i nord prioriteres gjennom blant annet en forsterket ressurskartlegging i 2009.

Budsjettforslaget har en klar og framtidsrettet miljøprofil. Det foreslås økte bevilgninger til CO₂-håndtering på Kårstø og Mongstad og til kjøp av klimakvoter for å oppfylle Kyoto-avtalen. Klimaforliket i Stortinget og Regjeringens varslede satsing på tiltak mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland følges opp. Kapitalen i Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering foreslås økt med 10 mrd. kroner for å legge til rette for klimavennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. I tillegg foreslås bevilgningene på Miljøverndepartements budsjett økt til en rekke miljøtiltak i Norge, herunder til kulturminner, bevaring av naturens mangfold og friluftsliv. Arbeidet med omleggingen av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning fortsetter ved at det foreslås justeringer i CO₂-komponenten som gir sterkere incentiv til å kjøpe biler med lave CO₂-utslipp.

Regjeringens forslag innebærer at bevilgningene til internasjonal bistand økes med 3,9 mrd. kroner fra saldert budsjett 2008. Bistandsbevilgningene utgjør med dette 1 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt (BNI) i 2009. Innsatsen for fredsbygging, humanitær bistand og menneskerettigheter skal intensiveres.

I 2009-budsjettet har Regjeringen lagt vekt på å følge opp flere sentrale politikkområder i tråd med regjeringspartienes politiske plattform fra Soria Moria. Regjeringens hovedprioriteringer i 2009-budsjettet er å styrke helse, omsorg, skole og barnehage, bekjempe fattigdom hjemme og ute og ruste opp forskning, veg, jernbane og innsatsen for miljøet.

Nedenfor omtales følgende hovedsaker for Regjeringen:

• Lavere pris og bedre kvalitet i barnehagene.

• Bedre kvalitet i grunnopplæringen.

• Framtidsrettet miljøprofil.

• Forskning og høyere utdanning.

• Internasjonal bistand.

• Styrket kommuneøkonomi.

• Helse- og omsorgsformål, herunder økte bevilgninger til helseforetakene, Omsorgsplan 2015 og tiltak mot rusmiddelmisbruk.

• Innvandring og integrering.

• Samferdselstiltak.

• Gjennomføring av kulturløftet.

• Tiltak mot fattigdom.

• Tiltak i Nordområdene.

• Oppfølging av langtidsplanen for Forsvaret.

• Økt bruk av foreldrepermisjon blant fedre.

2.2 Lavere pris og bedre kvalitet i barnehagene

Målene til Regjeringen er full barnehagedekning med høy kvalitet og lav pris. Samlet sett foreslår Regjeringen å øke bevilgningene til barnehager i 2009 med om lag 2,7 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2008. Dette tilsvarer en reell vekst på om lag 1,8 mrd. kroner.

I løpet av perioden 2006-2008 er det lagt til rette for etablering av nye barnehageplasser til om lag 40 000 barn, og det ligger an til at de aller fleste kommunene vil nå full barnehagedekning ved utgangen av 2008. Budsjettforslaget for 2009 innebærer en nominell bevilgningsøkning på om lag 12,4 mrd. kroner, fra 11,9 mrd. kroner i regnskap for 2005 til 24,3 mrd. kroner i 2009. Dette tilsvarer en realvekst på om lag 70 pst. fra 2005 til 2009.

Regjeringen mener at prisen for en barnehageplass skal være så lav at alle foreldre som ønsker det, skal ha råd til det. Regjeringen vil videreføre maksimalprisen for foreldrebetalingen nominelt inntil prisen er redusert til 1 750 kroner (2005-kroner). Maksimalprisen foreslås derfor i 2009 til 2 330 kroner per måned for en heltidsplass, tilsvarende 25 630 kroner på årsbasis. Dette tilsvarer en realnedgang i maksimalprisen på om lag 100 kroner per måned per barn. En nominell videreføring av maksimalprisen anslås å øke behovet for barnehageplasser med 2 000 nye heltidsplasser.

Regjeringen mener at kompetansen til de ansatte i barnehagen er avgjørende for kvaliteten på barnehagetilbudet. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til rekruttering av førskolelærere med 15 mill. kroner i 2009. Dette gir rom for å øke studiekapasiteten i førskolelærerutdanningen med 150 studieplasser. I tillegg foreslås det å opprette 150 studieplasser i ettårig videreutdanning i barnehagepedagogikk på deltid for personer med annen pedagogisk utdanning. Videre gir det rom for å øke tilbudet med arbeidsplassrelatert førskolelærerutdanning rettet mot blant annet assistenter.

Lovfestet rett til barnehageplass vil bli innført fra 2009, jf. Innst. O. nr. 69 (2007–2008) og Ot.prp. nr. 52 (2007–2008). Lovfestet rett til barnehage anerkjenner barnehagens rolle i utdanningsløpet, gir barnet rett til et pedagogisk tilbud og bidrar slik til å gi alle barn gode og likeverdige utviklingsmuligheter. Ved utgangen av 2007 gikk nesten 250 000 barn i ordinær barnehage eller familiebarnehage. Det gir en barnehagedekning på 84 pst. for barn i alderen ett til fem år. Dette tilsvarer en økning på om lag 4 prosentpoeng fra utgangen av 2006. Regjeringen vil legge økonomisk til rette for videre utbygging og vil derfor videreføre de øremerkede tilskuddene til etablering og drift av barnehager i 2009.

2.3 Bedre kvalitet i grunnopplæringen

Regjeringen mener at kvaliteten i grunnopplæringen må bli bedre. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til grunnopplæringen med om lag 600 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2008.

Læreren er en av de viktigste ressursene for å bedre læringsutbyttet i skolen. Regjeringen mener derfor at det er nødvendig med flere og bedre lærere i grunnopplæringen. Fra og med 2009 vil om lag 400 mill. kroner, som tidligere er brukt til tiltak for kompetanseutvikling i forbindelse med Kunnskapsløftet, bli frigjort. Regjeringen legger opp til at disse midlene skal finansiere innføring av et varig system for etter- og videreutdanning av lærere og rektorer. I tillegg foreslås det andre kompetanseutviklingstiltak innenfor grunnopplæringen.

Regjeringen vil øke rekrutteringen til læreryrket gjennom en rekrutteringskampanje og andre rekrutteringstiltak. Regjeringen satser blant annet særskilt på rekruttering til videregående opplæring, der behovet er størst. For å få til dette, foreslår Regjeringen å innføre en ordning for å rekruttere yrkesaktive med relevant kompetanse og en ordning for å rekruttere lærere i språk og realfag. Det foreslås bevilget om lag 50 mill. kroner til disse rekrutteringstiltakene i 2009.

Nyutdannede lærere skal bli bedre rustet til å møte faglige og pedagogiske utfordringer i skolen. Samtidig må vi møte fremtidens behov for lærere. Regjeringen foreslår å bruke om lag 100 mill. kroner på tiltak innen lærerutdanningen i 2009. Midlene skal nyttes til å gjøre lærerutdanningen mer forskningsbasert, bedre overgangen mellom utdanning og yrke, samt gi flere nyutdannede lærere veiledning i den første tiden som lærer. For å møte behovet for lærere, skal det opprettes 180 nye studieplasser innen lærerutdanningen. Regjeringen vil også styrke kvaliteten i utdanningssystemet gjennom en langsiktig satsing på utdanningsforskning.

Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet inneholder flere elementer som til sammen skal gi et godt informasjonsgrunnlag for kvalitetsarbeidet. Det foreslås derfor nye kartleggingsprøver på barnetrinnet og videregående opplæring. I tillegg foreslås det et system med rullerende utvalgsprøver i ulike fag og ferdigheter på ulike trinn i opplæringen.

Tidlig innsats er viktig for å sikre alle elever god opplæring i grunnleggende ferdigheter. Regjeringen vil derfor forsterke opplæringen i norsk/samisk og matematikk på 1.–4. trinn fra høsten 2009. I 2009 blir 430 mill. kroner av kommunenes frie inntekter frigjort ettersom utskiftingen av læremidler som følge av Kunnskapsløftet er gjennomført. Det legges opp til at de frigjorte midlene skal finansiere kommunenes plikt til å gi forsterket opplæring. Fysisk aktivitet er også viktig for å øke læringsutbyttet for elevene. Regjeringen foreslår mer tid til fysisk aktivitet på barnetrinnet, tilsvarende to uketimer fra høsten 2009. Det foreslås å bevilge 49 mill. kroner til dette i 2009.

Investerings- og rehabiliteringsbehovet ved skole- og svømmeanlegg er fremdeles stort. Regjeringen foreslår derfor å innføre en ny åtteårig rentekompensasjonsordning til investeringer i og rehabilitering av skole- og svømmeanlegg. Det tas sikte på at ordningen skal ha en total ramme på 15 mrd. kroner. I 2009 foreslås det å innfase 2 mrd. kroner i ordningen med en budsjetteffekt på 62 mill. kroner.

2.4 Miljøprofilen i statsbudsjettet for 2009

I statsbudsjettet for 2009 foreslår Regjeringen en bred og styrket satsing på natur og miljø. Regjeringens miljøsatsing kommer til uttrykk på mange departementers budsjetter. Regjeringens viktigste prioriteringer i 2009 er:

• CO₂-håndtering.

• Energieffektivisering og fornybar energi.

• Forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring.

• Oljevern- og kystberedskap.

• Tiltak mot avskoging i utviklingsland.

• Jernbaneinvesteringer og kollektivtransport i de større byene.

• Kulturminne- og kulturmiljøtiltak.

• Bevaring av naturens mangfold og friluftsliv.

Foreslått budsjett for Miljøverndepartementet i 2009 er på om lag 4,1 mrd. kroner. Dette innebærer en økning på vel 600 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2008, tilsvarende en økning på 18,6 pst. I tillegg foreslås det at kapitalen i Kulturminnefondet økes med 200 mill. kroner. Miljøverndepartementet har en koordinerende rolle i klimaarbeidet og det foreslås en økning på 117 mill. kroner til klimatiltak over Miljøverndepartementets budsjett. Bevilgningene til bevaring av naturens mangfold og friluftsliv foreslås økt med nær 300 mill. kroner, herunder 55 mill. kroner til nytt skogvern og nasjonalparkvern og 65 mill. kroner til styrket forvaltning av verneområdene. Bevilgningene for å stanse forfallet i fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer foreslås økt med nær 50 mill. kroner. Bevilgninger til arbeidet mot miljøgifter under Miljøverndepartementet foreslås økt med 25 mill kroner til bl.a. økt innsats for iverksetting av EUs kjemikaliedirektiv (REACH). Bevilgningen til forskning, kartlegging og overvåking av miljøet foreslås økt med om lag 70 mill kroner.

Norge er ledende innenfor satsingen på fangst og lagring av CO₂. Denne teknologien vil være et av de viktigste virkemidlene i kampen mot global oppvarming. Det foreslås totalt bevilget 1 755 mill. kroner til videre arbeid med CO₂-håndtering på Kårstø og Mongstad og drift av Gassnova SF, som ivaretar statens interesser knyttet til CO₂-håndtering. I tillegg foreslås bevilgningen til CLIMIT-programmet økt med 20 mill. kroner til totalt om lag 150 mill. kroner. Videre foreslås det bevilget 20 mill. kroner til arbeid med CO₂-håndtering internasjonalt over Olje- og energidepartementets budsjett. Samlet innebærer dette at det foreslås om lag 1 925 mill kroner til arbeid med CO₂-håndtering over Olje- og energidepartementets budsjett for 2009, som er en økning på om lag 800 mill. kroner i forhold saldert budsjett 2008. Som en oppfølging av klimaforliket foreslås bevilgningene til forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring til sammen økt med 185 mill. kroner over Olje- og energidepartements budsjett. Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering foreslås økt med nye 10 mrd. kroner i 2009. Avkastingen fra dette fondet er på 431 mill. kroner i 2008, og den vil mer enn dobles til et nivå på vel 900 mill. kroner fra 2010 som følge av forslaget om økt fondskapital.

På Fiskeri- og kystdepartementets budsjett foreslås det økte bevilgninger på 88 mill. kroner til styrket oljevernberedskap og 74 mill. kroner til innleie av et nytt slepefartøy som skal gå inn i den statlige slepebåtberedskapen i Nord-Norge.

Over Landbruks- og matdepartementets budsjett er det foreslått 15,5 mill. kroner til økt klimasatsing over jordbruksavtalen i 2009, herunder 6 mill. kroner til et eget utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket. Som oppfølging av Klimameldingen foreslås en satsing på 30 mill. kroner til forskning og utvikling innenfor fornybare energikilder og karbonfangst- og lagring. Landbruks- og matdepartementet skal i 2009 legge fram en egen stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken og klimautfordringene.

Som oppfølging av klimaforliket i Stortinget på samferdselsområdet foreslås det økte bevilgninger til jernbane, belønningsordningen for kollektivtransport og prøveprosjektet Transnova. Bevilgningene til Jernbaneverket foreslås økt nominelt med om lag 1,3 mrd. kroner fra saldert budsjett 2008 til 7,1 mrd. kroner. Det foreslås en dobling av bevilgningen til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene fra saldert budsjett 2008 til om lag 325 mill. kroner. Videre foreslås det å etablere Transnova-prosjektet med en bevilgning på 50 mill. kroner for å fremme utvikling og bruk av mer miljøvennlige transportmidler. Det foreslås en opptrapping av forskningsprogrammet RENERGI, som skal utvikle kunnskap og løsninger for mer miljøvennlig transport.

På Utenriksdepartementets budsjett øker den miljørettede bistanden. Fra handlingsplanen for miljørettet utviklingssamarbeid ble lagt fram i juni 2006 og fram til 2008, var den samlede nominelle økningen av bistanden til miljørettet utviklingssamarbeid 1,2 mrd. kroner. Av dette utgjorde 400 mill. kroner klimatiltak og skogrelaterte tiltak i 2008. For 2009 foreslår Regjeringen en bevilgning på 1,5 mrd. kroner til tiltak mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland. Utover dette foreslår Regjeringen å gi tilsagn om ytterligere bevilgninger til skogtiltak på til sammen 1,5 mrd. kroner. Forslaget til samlet klima- og skogsatsing er dermed 3 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2009. Regjeringens forslag til klima- og skogsatsing skal bidra til raske, kostnadseffektive reduksjoner i utslipp av klimagasser fra avskoging og skogforringelse. Siktemålet er å få på plass mekanismer for å regulere disse utslippene i en ny internasjonal klimaavtale.

For 2009 foreslås det en bevilgning på 715 mill. kroner til kjøp av klimakvoter og en fullmakt til å inngå avtaler om kjøp av klimakvoter på 6,3 mrd. kroner. Til kjøp av klimakvoter for statsansattes internasjonale tjenestereiser med fly, foreslås 8,4 mill. kroner og en fullmakt på inntil 10,5 mill. kroner til å inngå avtaler utover dette.

Regjeringen har en målsetting om at gjennomsnittlig CO₂-utslipp i nybilparken i 2012 skal være 120 g/km. Regjeringen fremmer forslag om justeringer i CO₂-komponenten i engangsavgiften som bl.a. innebærer sterkere incentiver til å kjøpe biler med utslipp under 120 g/km. Miljø- og energirelaterte avgifter er nærmere omtalt i St. prp. nr.1 (2008-2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

2.5 Forskning og høyere utdanning

Regjeringen ønsker økt kvalitet i forskning og høyere utdanning. Høy kvalitet i forskningen er viktig for å opprettholde et godt utdanningstilbud og god rekruttering til forskningen. Videre er innovasjon og verdiskaping i næringslivet og offentlig sektor avhenging av gode universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. Disse institusjonene er også viktige for å kunne møte globale og nasjonale utfordringer innenfor miljø-, energi- og klimaspørsmål. For å møte de utfordringer som velferdsstaten Norge står overfor i årene som kommer foreslår Regjeringen å øke bevilgningene til forskning og høyere utdanning i 2009.

Regjeringen foreslår en samlet bevilgning til forskning og utvikling på om lag 19,7 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2009. Dette er en økning på nær 1,6 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2008. Basert på NIFU STEPs statsbudsjettanalyse for 2008 innebærer forslaget en samlet økning i bevilgningene til forskning og utvikling på om lag 5,5 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2005. Inkludert forslagene i 2009-budsjettet, her Regjeringen med dette økt FoU-bevilgningene over statsbudsjettet i denne perioden med reelt om lag 3,2 mrd. kroner i 2009-priser. Basert på tall fra NIFU STEP økte bevilgningene til forskning og utvikling i forrige regjeringsperiode reelt med om lag 2,2 mrd. kroner i 2009-priser. Bevilgningene til høyere utdanning foreslås økt med 1,6 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2008.

Tilstrekkelig tilgang på personale med doktorgrad er en forutsetning for å øke forskningsevnen, og for å utvikle mer kunnskapsbasert næringsliv og tjenesteyting. Regjeringen foreslår derfor å opprette 200 nye rekrutteringsstillinger fordelt på stipendiatstillinger, post.doc og nærings-ph.d over Kunnskapsdepartementets budsjett fra høsten 2009. I tillegg foreslår Regjeringen å øke satsen per stipendiatstilling til 800 000 kroner. Dette innebærer at satsen for stipendiatstillinger økes med om lag 160 000 kroner, tilsvarende 25 pst. Regjeringen foreslår videre å styrke ordningen med forskerrekrutteringsstipend knyttet til næringsorienterte doktorgrader med 10 mill. kroner i 2009.

Til sammen har Regjeringen etablert 900 nye rekrutteringsstillinger mv. i denne stortingsperioden. Dette er om lag 240 flere stillinger enn det som ble etablert i forrige stortingsperiode.

For å fremme forskning og innovasjon i regionene foreslår Regjeringen å opprette regionale forskningsfond. Det nye fondet skal være et supplement til de nasjonale FoU-virkemidlene og skal bidra til å styrke samspillet mellom næringsliv, høyskoler og regionene. Regjeringen foreslår å sette av samlet 6 mrd. kroner i kapital til de regionale forskningsfondene i 2009. Den årlige avkastningen vil bli om lag 285 mill. kroner fra 2010.

Kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping foreslås økt med 6 mrd. kroner til 72 mrd. kroner fra 1. januar 2009. Dette vil gi om lag 285 mill. kroner i økt avkastning fra fondet i 2010. Regjeringen foreslår at om lag 2/3 av avkastningen benyttes til forskningsinfrastruktur (vitenskapelige utstyr mv.). I tillegg foreslår Regjeringen at det bevilges om lag 80 mill. kroner til éngangsinvesteringer i forskningsinfrastruktur i 2009-budsjettet.

Formålstjenelige bygg er en forutsetning for å gjennomføre forskning og utdanning av høy kvalitet. Regjeringen foreslår at det bevilges 60 mill. kroner til byggestart av nytt Odontologisk fakultet ved Universitetet i Bergen og 20 mill. kroner i startbevilgning til nytt bygg for sykepleieutdanning ved Høgskolen i Oslo. Prosjektene vil sikre bedre studievilkår for viktige utdanninger. Regjeringen foreslår også å bevilge 8 mill. kroner for å sikre fremdrift i prosessen med lokalisering av Norges veterinærhøgskole (NVH) og Veterinærinstituttet på Ås, og samorganisering av NVH og Universitetet for miljø- og biovitenskap. Regjeringen vil videre foreslå at nytt bygg for samlokalisering av Høgskolen i Bergen blir satt i gang i 2010. Regjeringen foreslår også at det bevilges om lag 23 mill. kroner til universitetsmuseene i 2009 knyttet til blant annet sikring og bevaring av samlingene, strategisk forskningssatsing og faglig utvikling, jf. St.meld. nr. 25 (2007–2008) Tingenes tale.

Fra 1. januar 2009 blir det innført et nytt system for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter. I det nye finansieringssystemet vil deler av grunnbevilgningene bli fordelt etter resultater. Regjeringen foreslår å øke basisfinansieringene til instituttsektoren med 67 mill. kroner i forbindelse med overgangen til det nye finansieringssystemet.

For at universiteter og høyskoler skal kunne drive langsiktig kunnskapsoppbygging og kunnskapsforvaltning av høy kvalitet innenfor et bredt spekter av fagtilbud, foreslår Regjeringen å øke basisbevilgningen til universitetene og høyskolene med 298,4 mill. kroner i 2009. Dette tilsvarer bevilgningsreduksjonen i 2007, justert for lønns- og prisvekst i perioden.

Regjeringen følger opp Klimaforliket med 300 mill. kroner til forskning og utvikling innenfor fornybare energikilder og karbonfangst og –lagring i 2009. Satsingen vil gå til etablering av forskningssentre for miljøvennlig energi innenfor prioriterte områder og til en breddesatsing med styrking av relevante forskningsprogrammer.

Videre foreslår Regjeringen bl.a. å øke bevilgningen til følgende forsknings og utviklingsprogrammer i 2009:

• 53 mill. kroner til Brukerstyrt innovasjonsarena, hvorav 10 mill. kroner er innenfor oppfølgingen av Klimaforliket

• 15 mill. kroner til forskings- og utviklingskontrakter i Innovasjon Norge.

• 8 mill. kroner til kommersialisering gjennom FORNY-programmet.

• 15 mill. kroner til Marin bioprospektering.

• 30 mill. kroner til Maroff programmet til bl.a. oppgradering av maritim forskingsinfrastruktur og krevende miljøvennlige maritime operasjoner i nordområdene.

• 19 mill. kroner til å styrke arbeidet med kartlegging av havbunnen gjennom MAREANO-programmet (Marin arealdatabase for norske hav- og kystområde).

Regjeringen tar sikte på å fremme en stortingsmelding om forskning i 2009. I meldingen vil Regjeringen presentere status for norsk forskning og drøfte mål for den samlede forskningspolitikken som blant annet kan bidra til økt forskningskvalitet og bedre ressursutnyttelse av den offentlige forskningsinnsatsen.

2.6 Internasjonal bistand

Regjeringen følger opp de høye ambisjonene for internasjonal bistand i regjeringsplattformen fra Soria Moria. De årlige bevilgningene til internasjonal bistand er trappet jevnlig opp fra 16,6 mrd. kroner i saldert budsjett 2005. Regjeringen foreslår nå å øke bevilgningene til internasjonal bistand med 3,9 mrd. kroner fra saldert budsjett 2008 til 26,2 mrd. kroner i 2009. Dette tilsvarer 1 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt (BNI) for 2009. Siden beregningsmåten for BNI ble lagt om i 1995, har ingen regjering fremmet forslag om økte bevilgninger til bistand som tilsvarer 1 pst. av anslått BNI. Prosentmålet for norsk bistand har vært et viktig politisk mål for regjeringspartiene. Når Regjeringen når denne milepælen, er også et viktig mål for norsk bistandspolitikk nådd.

Norge skal bidra til at FNs tusenårsmål nås. Utviklingspolitikken skal bekjempe fattigdom og sikre sosial rettferdighet. Norge vil bidra til å bygge velfungerende stater og støtte opp om de krefter som ønsker å føre en vekst- og fordelingspolitikk som bidrar til bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon. Politisk dialog og bistand er virkemidler for å løfte store folkegrupper ut av fattigdom. Regjeringen ønsker å bidra til vekst og stabilitet ved å bedre globale og regionale rammebetingelser for økonomisk utvikling, migrasjon, miljø og klima. Norsk støtte skal bygge opp om nasjonal innsats for å bygge velfungerende stater og sikre god forvaltning av nasjonale ressurser. Et levende sivilt samfunn, med frie medier og aktive pressgrupper, står sentralt i dette arbeidet.

Regjeringen viderefører arbeidet innen hovedsatsingsområdene der Norge kan bidra mest, dvs. miljø og bærekraftig utvikling; fredsbygging, menneskerettigheter og humanitær bistand; olje og ren energi; kvinner og likestilling; godt styresett og kamp mot korrupsjon. I tillegg vil Regjeringen fortsette å være pådriver i oppfølgingen av tusenårsmålene om redusert barne- og mødredødelighet.

Bevilgningene til klima- og skogrelaterte tiltak utgjør til sammen 400 mill. kroner i 2008. For 2009 foreslår Regjeringen å bevilge 1,5 mrd. kroner til tiltak mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland, Utover dette foreslår Regjeringen en fullmakt til å kunne gi tilsagn om ytterligere bevilgninger til skogtiltak på til sammen 1,5 mrd. kroner. Forslaget til samlet klima- og skogsatsing er dermed 3 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2009. Også innsatsen innen ren energi vil bli betydelig styrket. Dessuten vil satsingen på utdanning gjennom FN og Verdensbanken bli økt.

Utenom økte ODA-godkjente utgifter til flyktninger i Norge og økt innsats mot avskoging og skogforringelse, innebærer forslaget til bistandsbudsjett om lag 1 mrd. kroner i økte bevilgninger til øvrige bistandsformål. Dette tilsvarer en nominell økning på 4,6 pst.

2.7 Styrket kommuneøkonomi

Kommunesektoren har et ansvar for en rekke grunnleggende velferdstjenester til landets innbyggere, bl.a. innen barnehage, skole, helse, pleie og omsorgstjenesten. Gode velferdstjenester, basert på et likeverdig tilbud til alle uavhengig av bosted, står sentralt for Regjeringen. Regjeringen anser en bærekraftig kommuneøkonomi som en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet.

Regjeringen har sørget for å gi kommunesektoren et betydelig økonomisk løft. Fra 2005 til og med 2008 kan realveksten i de samlede inntektene anslås til 20,4 mrd. 2008-kroner. Dette har bidratt til bedre økonomisk balanse i kommunesektoren og til utbygging av det kommunale tjenestetilbudet. Om lag 26 000 flere barn fikk barnehageplass i 2006 og 2007. Det er lagt til rette for at ytterligere 14 000 barn vil få plass i 2008. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå har det fra 2004 til 2007 vært en økning på om lag 9 500 årsverk i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten. Regjeringen vurderer at målsettingen om 10 000 nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten fra 2004 til utgangen av 2009 på det nærmeste ble realisert allerede ved utgangen av 2007.

Regjeringen mener det er behov for å styrke kommuneøkonomien også i 2009, slik at tjenestetilbudet kan bygges ytterligere ut. Regjeringen legger derfor opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 8,4 mrd. kroner i 2009, eller 3,0 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2008 i Revidert nasjonalbudsjett 2008. Av veksten i de samlede inntektene er 4 660 mill. kroner frie inntekter. Dette tilsvarer en reell vekst i de frie inntektene på 2,3 pst. Med Regjeringens forslag til økonomiske opplegg for 2009, kan realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i perioden fra 2005 til 2009 anslås til 28,6 mrd. 2009-kroner.

Innenfor veksten i frie inntekter er 160 mill. kroner knyttet til en reell økning av de veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp med 5 pst. De frie inntektene gir også rom for å dekke utgifter til gjennomføring av NAV-reformen, etablering av nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten i 2009, og til å starte utbygging av dagtilbud for demente. Videre foreslår Regjeringen en utvidelse av timetallet i grunnopplæringen med 2 timer til fysisk aktivitet på barnetrinnet og gratis læremidler på 1. trinn i videregående opplæring.

Regjeringen foreslår også en betydelig økning i øremerkede tilskuddsordninger som vil bedre det kommunale tjenestetilbudet. Det foreslås bl.a. økte bevilgninger til barnehagesektoren, toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester og kvalifiseringsprogram i regi av NAV-kontorene.

I tillegg foreslås det en rentekompensasjonsordning til investeringer og rehabilitering av skole- og svømmeanlegg. Det tas sikte på en investeringsramme på 15 mrd. kroner, hvorav 2 mrd. kroner fases inn i 2009. Det foreslås også en ny investeringsramme på 800 mill. kroner i rentekompensasjonsordningen for kirkebygg.

I 2008 ble det etablert et investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Regjeringen foreslår at det kan gis tilsagn til ytterligere 1 000 nye enheter i 2009.

Det foreslås at foreldrebetalingen for en barnehageplass videreføres på samme nominelle nivå som i 2008. Videre er det lagt bevilgningsmessig til rette for etablering av totalt 2 000 nye barnehageplasser i faste og midlertidige barnehagelokaler. Det antas at disse plassene vil gi rom for 1 000 flere barn.

2.8 Helseformål

Helse- og omsorgstilbudet har stor betydning for den enkeltes levekår og livsutfoldelse, og er en hovedforutsetning for et godt samfunn. Regjeringens politikk bygger på fellesskapsløsninger. Målet er et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud, tilpasset den enkelte bruker. Regjeringen vil derfor starte arbeidet med en samhandlingsreform som skal gi pasientene et bedre og mer helhetlig helsetilbud. Regjeringens budsjettforslag for 2009 innebærer en betydelig satsing på helse- og omsorgssektoren. Det foreslås blant annet kraftige økninger i bevilgningene til helseforetakene, rusfeltet og eldreomsorgen. Denne regjeringen er den første som budsjetterer med aktivitetsvekst i helseforetakene etter 2002.

Regjeringen foreslår å øke både basisbevilgningene og bevilgningene til aktivitet i helseforetakene:

• 3 920 mill. kroner til dekning av økte pensjonskostnader i helseforetakene og private institusjoner som helseforetakene har drifts- eller kjøpsavtale med.

• 300 mill. kroner til videreføring i 2009 av anslått aktivitetsvekst i 2008 utover forutsetningen i saldert budsjett 2008.

• 1 026 mill. kroner til økt aktivitet som legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på 1,5 pst. på nasjonalt nivå i 2009, i forhold til anslått nivå i 2008. Denne veksten vil gjelde all behandling som er omfattet av de aktivitetsbaserte tilskuddordningene (innsatsstyrt finansiering og tilskudd til poliklinisk behandling), så vel som behandling som i all hovedsak finansieres av basisbevilgningen (f.eks. rehabilitering, psykisk helsevern og rus).

• 500 mill. kroner til økt basisbevilgning som vil lette omstillingsutfordringen og bidra til å styrke helseforetakenes driftsøkonomi.

• 600 mill. kroner til å påbegynne innfasing av ny inntektsfordeling i tråd med Magnussenutvalgets innstilling, slik at denne inntektsfordelingen kan innføres over to år. Dette innebærer at Helse Sør-Øst RHF, som ellers ville tapt på omleggingen, ikke får redusert sine inntekter som følge av oppfølgingen av utvalgets innstilling.

Opptrappingsplanen for rusfeltet skal bidra til at rusmiddelavhengige tilbys den hjelp, behandling og rehabilitering de har behov for. Samtidig skal det rusforebyggende arbeidet styrkes. De sosiale og samfunnsøkonomiske konsekvensene av rusmiddelbruk er omfattende. Rusmiddelavhengige har både høyere sykelighet og lavere forventet levealder enn andre grupper. Mange barn lider i tillegg under foreldrenes rusmiddelbruk. Det er store kostnader knyttet til helse- og sosialhjelp, tapt arbeidsinnsats og rusrelatert kriminalitet. Bevilgningen til å følge opp Opptrappingsplan for rusfeltet foreslås økt med 300 mill. kroner i 2009. Med dette budsjettforslaget vil de årlige bevilgningene til rusfeltet være økt med til sammen 685 mill. kroner siden 2006. I denne perioden har det i tillegg vært en generell aktivitetsvekst i de regionale helseforetakene og en bedring av kommuneøkonomien. Dette har også lagt til rette for økt innsats innenfor rusfeltet.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene med 159 mill. kroner for å møte dagens og framtidens omsorgsutfordringer. Utfordringene omsorgssektoren står overfor de neste tiårene vil primært være knyttet til nye brukergrupper, en aldrende befolkning, knapphet på fagpersonell og frivillige omsorgsytere, behovet for medisinsk og tverrfaglig oppfølging og mangel på sosial kontakt og aktivitet i dagliglivet. Omsorgsplan 2015 har fire hovedsatsingsområder:

• 10 000 nye årsverk i omsorgssektoren.

• 12 000 nye omsorgsplasser.

• Demensplan 2015.

• Kompetanseløftet 2015.

Det ble i 2008 innført et nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns omsorgstjeneste. I 2009 foreslås det å gi tilsagn om investeringstilskudd til 1 000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

Det foreslås 57 mill. kroner til å innføre vaksine mot livmorhalskreft som del av Barnevaksinasjonsprogrammet. Årlig rammes om lag 300 norske kvinner av livmorhalskreft, og 80–100 dør av sykdommen hvert år. Innføring av vaksinen vil på lang sikt kunne halvere antall årlige sykdomstilfeller, og i tillegg vil færre kvinner måtte gjennomgå operative inngrep med økt risiko for senaborter og premature fødsler. Det legges til grunn at vaksinen skal tilbys jenter i 7. klassetrinn fra og med skoleåret 2009–2010.

2.9 Innvandring og integrering

Regjeringen foreslår en rekke tiltak for bedre integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen, en bedre utlendingsforvaltning, økt kvalitet på tilbudet i statlige mottak, samt et bedre tilbud til enslige mindreårige asylsøkere.

Regjeringen har som mål å modernisere og effektivisere utlendingsforvaltningen. Driftsbevilgningen til Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) foreslås økt med hhv. 177 mill. kroner og 110 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2008. Herunder foreslås det bevilget 20 mill. kroner til dekning av merutgifter som følge av implementeringen av ny utlendingslov, som etter planen trer i kraft fra 1. januar 2010. Arbeidet med utvikling og implementering av et elektronisk saksbehandlingssystem for utlendingsforvaltningen foreslås videreført med 20 mill. kroner i 2009.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008 ble satsene for vertskommunetilskuddet til kommuner med asylmottak økt, slik at tilskuddet dekker kommunenes gjennomsnittlige utgifter til administrasjon, tolk, helse og barnevern. Satsøkningen foreslås videreført i 2009. I tillegg foreslås det å bevilge 10 mill. kroner til engangsinvesteringer ved opprettelse av statlige asylmottak, 6,7 mill. kroner til aktivitetstiltak for barn i asylmottak og 26,5 mill. kroner til forsterkede avdelinger.

Rask retur av personer med endelig avslag på søknad om asyl er viktig for at asylinstituttet skal fungere etter hensikten. Bevilgningen til retur- og tilbakevendingstiltak foreslås økt med til sammen 10 mill. kroner.

Det statlige barnevernet overtok omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år fra utlendingsmyndighetene høsten 2007. I den sammenheng ble et omsorgssenter med plass til 30 barn åpnet i Eidsvoll. På bakgrunn av den økte asyltilstrømningen i 2008 tas det sikte på å etablere flere omsorgssentre i 2008 og 2009. Regjeringen foreslår å bevilge 513,1 mill. kroner totalt til tiltak for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år i 2009. For å ivareta behovene til enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år i mottak, foreslår Regjeringen dessuten å øke bevilgningen knyttet til denne gruppen med 41,5 mill. kroner i 2009.

Regjeringen vil legge til rette for at nyankomne innvandrere raskt kommer ut i inntektsgivende arbeid og forhindre at det utvikler seg et klassedelt samfunn hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår og lavere samfunnsdeltakelse enn befolkningen for øvrig. I forbindelse med statsbudsjettet for 2007 la Regjeringen fram en egen handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. I budsjettet for 2008 ble det samlet bevilget i underkant av 570 mill. kroner til videreføring av tiltakene i handlingsplanen, samt til flere nye tiltak.

Tiltakene i handlingsplanen videreføres i 2009. I tillegg foreslås det å øke satsene i integreringstilskuddet fra 496 000 kroner i saldert budsjett 2008 til 551 500 kroner for å bidra til kommunenes integreringsarbeid og fremme arbeidet med bosetting av personer med oppholdstillatelse. Dette tilsvarer en bevilgningsøkning på 125 mill. kroner. Videre foreslås det i 2009 å innføre et permanent grunntilskudd innen tilskuddsordningen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Grunntilskuddet gis til kommuner med inntil 150 personer i målgruppen.

2.10 Samferdsel

Regjeringens samferdselspolitikk er forankret i Soria Moria-erklæringen. Siden høsten 2005 har Regjeringen prioritert samferdsel høyt. Budsjettforslaget for 2009 innebærer en ny, kraftig satsing på samferdsel.

For 2009 foreslår Regjeringen å bevilge nærmere 2,4 mrd. kroner mer enn de årlige økonomiske rammene for Nasjonal transportplan 2006-2015 (NTP) skulle tilsi. Med dette forslaget vil bevilgningene til veg, jernbane og havner ha fått et betydelig løft. Bevilgningene i perioden 2006-2009 for veg og jernbane vil være i om lag 1,9 mrd. 2009-kroner høyere enn de økonomiske planrammene i NTP. Også bevilgningene til riksvegferjene og rassikring av vegene har økt betydelig mer enn forutsatt i NTP. Ingen regjering har tidligere oppfylt NTP-rammene.

Regjeringen foreslår en nominell økning i bevilgningene til vegformål på om lag 1,6 mrd. kroner, eller 10,4 pst. Med budsjettforslaget for 2009 vil alle prosjektene i NTP for 2006-2009 bli startet opp, med unntak av prosjekter som mangler planavklaring eller endelig finansieringsplan. Budsjettforslaget innebærer også en betydelig økt innsats for å vedlikeholde eksisterende veganlegg og for å sikre vegene mot ras. Regjeringen foreslår dessuten en satsing på trafikksikkerhetstiltak i form av en omfattende og målrettet trafikksikkerhetspakke, med en nær dobling av innsatsen sammenlignet med 2008.

I budsjettet for 2009 foreslås også et løft i bevilgningen til Jernbaneverket, med en nominell økning på i underkant av 1,3 mrd. kroner, eller nærmere 22 pst. Bevilgningen til jernbaneinvesteringer foreslås økt nominelt med 850 mill. kroner, eller om lag 36 pst. fra saldert budsjett 2008. Sammenlignet med Bondevik II-regjeringens budsjettforslag for 2006 innebærer Regjeringens forslag for 2009 en nominell økning på i underkant av 1,9 mrd. kroner, eller 140 pst. Den store økningen i bevilgningene til jernbane gir rom for en betydelig investerings- og fornyelsestakt i utbedringene av jernbanenettet, i tillegg til en vedlikeholdssatsing som vil bidra til å øke jernbanens kapasitet og punktlighet.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til utbygging av fiskerihavner og farleder med 13 mill. kroner under Fiskeri- og kystdepartementet for å sikre full oppfølging av planrammen i NTP. Det foreslås også en startbevilgning til utbygging av Stamsund havn i Vestvågøy kommune på 30 mill. kroner, som kommer som et tillegg til planrammen.

Stortingets behandling av St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk resulterte i et klimaforlik mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. I budsjettet for 2009 foreslår Regjeringen tiltak for å møte klimautfordringene på samferdselsområdet. Foruten den kraftige økningen i bevilgningen til jernbanens infrastruktur, følger Regjeringen opp klimaforliket med forslag til bevilgning på 50 mill. kroner for å etablere Transnovaprosjektet. Transnovaprosjektet skal bidra til å redusere CO₂-utslipp fra transportsektoren gjennom tilskudd til miljøvennlige transportløsninger. I tråd med klimaforliket foreslås også en dobling av bevilgningen til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene til om lag 325 millioner kroner. Klimaforliket innebar også en økt satsing på totalt 300 mill. kroner i 2009 til forskning på fornybar energi og CO₂-håndtering. I tråd med dette foreslås en økning på 15 mill. kroner til et forskningsprogram RENERGI under Samferdselsdepartementet. Formålet er å utvikle kunnskap og løsninger for mer miljøvennlig transport.

2.11 Kulturløftet gjennomføres

Gjennom målrettede tiltak og en historisk styrking av kunst-, kultur- og frivillighetsformål på statsbudsjettet, gjennomfører Regjeringen Kulturløftet. Bevilgningene til kunst- og kulturformål gis et betydelig løft også i 2009. Målet er at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal gå til kulturformål innen 2014. I forhold til saldert budsjett 2008 foreslår Regjeringen en samlet nominell økning i bevilgningene til oppfølging av Kulturløftet med 748,3 mill. kroner. Dette inkluderer en økning på 13,2 mill. kroner på Utenriksdepartementets budsjett. Med dette er Regjeringen i rute med opptrappingen av Kulturløftet.

De største forslagene til bevilgningsøkninger i 2009 er bl.a.:

• 131,5 mill. kroner til museer og kulturvern.

• 98,2 mill. kroner til musikk.

• 88,6 mill. kroner til teater og dans.

• 73,5 mill. kroner til språk, litteratur og bibliotek.

• 72,1 mill. kroner til nasjonale kulturbygg.

• 55,1 mill. kroner til frivillighetstiltak.

• 51,2 mill. kroner til opera.

• 47,7 mill. kroner til film.

• 27,6 mill. kroner til kunstnerformål.

• 25,7 mill. kroner til billedkunst, kunst i offentlige rom, arkitektur og design m.m.

• 25,0 mill. kroner til arkiv.

Kulturpolitikkens viktigste oppgave er å legge til rette for at alle kan oppleve et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk, og delta i et aktivt kulturliv. Den skapende kunsten bidrar til fornyelse og utvikling for samfunnet og enkeltmennesker ved formidling av et mangfold av kunstopplevelser. Tilgang til kunst- og kulturopplevelser og muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur skal ikke være avhengig av geografi eller sosiale skillelinjer. Regjeringen legger til rette for at barn og unge skal ha tilgang til et kunst- og kulturtilbud som er likeverdig med det de voksne får. Et godt kunst- og kulturtilbud kan ikke løses av markedet alene. Det er nødvendig med et offentlig engasjement for å sikre bredde og mangfold.

Regjeringen legger til rette for en bred satsing på norsk musikk. I budsjettforslaget følges dette opp med økt støtte til en rekke tiltak innenfor ulike sjangere.

Det er viktig å sikre en god museumsstruktur som kan ivareta det brede spekteret av faglige oppgaver et museum må dekke. De nasjonale og regionale kulturinstitusjonene er viktige kulturformidlere. Regjeringen ønsker å legge til rette for at disse utvikles og fornyes for å tiltrekke seg publikum. Regjeringen foreslår bl.a. å øke bevilgningen til de frie gruppene på scenekunstfeltet.

Norge er et lite språkområde, og det norske språket er under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk forblir det foretrukne språk i alle deler av norsk samfunnsliv. Skriftkulturen er bærebjelken i norsk samfunns- og kulturliv.

Regjeringen følger opp den norske filmsuksessen ved å foreslå økte bevilgninger til filmproduksjon. I tillegg ønsker Regjeringen å støtte opp om samisk kultur og identitet, og foreslår økt bevilgning til samiske aviser.

Regjeringen følger opp St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle. Regjeringen vil gi frivillig virksomhet formell status som egen sektor gjennom etablering av et frivillighetsregister innen 1. januar 2009.

2.12 Tiltak mot fattigdom

Bevilgningene til målrettede tiltak mot fattigdom har økt betydelig etter at denne Regjeringen tiltrådte. I 2006-budsjettet ble bevilgningene til slike formål økt med vel 860 mill. kroner, mens bevilgningene til fattigdomstiltak ble økt med ytterligere om lag 710 mill. kroner i 2007 og om lag 390 mill. kroner i 2008. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2009 en ytterligere økning av bevilgningene til tiltak mot fattigdom på 1 249 mill. kroner (helårseffekt 1 949 mill. kroner). Med Regjeringens forslag til bevilgningsøkninger i 2009-budsjettet er bevilgningene til fattigdomstiltak dermed økt nominelt med 3,2 mrd. kroner over årene 2006-2009. I perioden 2002-2005 ble bevilgningene innenfor Bondevik II-regjeringens tiltaksplan mot fattigdom økt nominelt med til sammen om lag 1,3 mrd. kroner. Det vises til eget trykt vedlegg til St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet Handlingsplan mot fattigdom – Status 2008 og styrket innsats i 2009.

Tilbudet om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad omfatter stadig flere kommuner i takt med etableringen av NAV-kontorer. Som følge av at tilbudet dermed blir tilgjengelig for flere, foreslås bevilgningen til dekning av kommunenes merkostnader knyttet til ordningen økt med om lag 330 mill. kroner i 2009 til et samlet bevilgningsforslag på om lag 560 mill. kroner. Målet med kvalifiseringsprogrammet er å styrke deltakernes mulighet til å komme i arbeid. Arbeidsmarkedstiltak inngår derfor som et sentralt virkemiddel i kvalifiseringsprogrammet. Tiltakene skal innrettes etter den enkeltes behov og situasjonen på arbeidsmarkedet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak til deltakere på kvalifiseringsprogram med 186 mill. kroner i 2009.

Regjeringen foreslår videre å øke satsene i de statlige veiledende retningslinjene for utmåling av stønad til livsopphold med 5 pst. utover forventet prisstigning. 160 mill. kroner av økningen i kommunenes frie inntekter i 2009 er knyttet til dette. I statsbudsjettet for 2008 ble det bevilget 10 mill. kroner for å styrke og videreutvikle dialogen med frivillige organisasjoner og representanter for vanskeligstilte og marginaliserte grupper. Bevilgningen til dette formålet foreslås økt med 2 mill. kroner i 2009.

Bostøtte er et målrettet tiltak for personer med høye boutgifter i forhold til inntekten. Regjeringen vil foreslå en omlegging og betydelig styrking av bostøtteordningen. I budsjettet for 2009 foreslås det en bevilgningsøkning på 303 mill. kroner til iverksettelse av ny bostøtteordning fra 1. juli. Fullt innfaset vil det nye bostøtteregelverket medføre økt bostøtte på om lag 1 mrd. kroner årlig.

For å sikre flere tilgang på rettshjelp, foreslår Regjeringen at inntektsgrensene for fri rettshjelp oppjusteres fra 230 000 til 246 000 kroner for enslige og fra 345 000 til 369 000 kroner for ektefeller og samboere. Bevilgningen til fri rettshjelp foreslås på denne bakgrunn økt med 36,3 mill. kroner. I tillegg foreslås det en bevilgning på 4 mill. kroner for å bidra til økt kultur- og organisasjonsdeltakelse.

Regjeringen foreslår å styrke Opptrappingsplan for rusfeltet med 300 mill. kroner. Av det samlede beløpet foreslås 228 mill. kroner benyttet til tiltak som direkte vil styrke helsetilbudet til rusmiddelavhengige, blant annet en styrking av tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige i spesialisthelsetjenesten, herunder legemiddelassistert rehabilitering, etablering av tre nye rusmestringsenheter, styrking av kommunale tjenester og Gatehospitalet i Oslo.

I trygdeoppgjøret for 2008 ble partene enige om å benytte etterslepet fra trygdeoppgjøret i 2007 til en ekstraordinær økning i folketrygdens minstepensjon og til økte minsteytelser i enkelte andre G-regulerte stønadsordninger i folketrygden (overgangsstønad for enslige forsørgere, rehabiliteringspenger, attføringspenger, tidsbegrenset uførestønad og supplerende stønad). Merutgiftene i 2009 som følge av disse endringene utgjør om lag 1,9 mrd. kroner, herunder om lag 1,25 mrd. kroner til økt minstepensjon og om lag 0,6 mrd. kroner til øvrige g-regulerte ytelser. I tillegg ble også ordningen med garantert tilleggspensjon for unge uføre styrket i forbindelse med trygdeoppgjøret i 2008. Merutgiftene i 2009 til dette utgjør om lag 270 mill. kroner.

2.13 Tiltak i nordområdene

Norsk nordområdepolitikk har som mål å bidra til gode rammebetingelser for å trygge nasjonal suverenitet, sikre stabilitet i området, fremme ansvarlig forvaltning av ressursene, trygge miljøet og sikre norske økonomiske interesser.

I desember 2006 la Regjeringen fram sin nordområdestrategi. Stikkord for strategien er aktivitet, nærvær, internasjonalt samarbeid og kunnskap. Hovedsatsingen er innen kunnskapsutvikling, næringsfremme, miljø- og klimatiltak, urfolk, energi, forsvar, ressursforvaltning, kultur og folk-til-folk-samarbeid. Strategien spenner over de fleste departementers budsjetter og består av 22 tiltakspunkter. Nordområdeperspektivet reflekteres også i flere sektorsatsinger. Dette gjelder for eksempel Forsvarets langtidsplan og satsingene innenfor samferdselsområdet, regional utvikling, næringsutvikling og petroleumssektoren.

Regjeringen foreslår en nominell økning i bevilgningene til nordområdene med 514 mill. kroner fra saldert budsjett 2008. Dette kommer i tillegg til økningen i 2008 på 196 mill. kroner og økningen i 2007 på 274 mill. kroner. Totalt gir dette en nominell økning i bevilgningene til nordområdene på om lag 1 mrd. kroner siden nordområdestrategien ble lagt fram.

Regjeringens forslag for 2009 innebærer en betydelig satsing på mange områder, ikke minst på oljevernberedskap, MAREANO-prosjektet og slepebåtberedskapen. Videre foreslås det økte bevilgninger på områder som miljø, reiseliv, kultur og kunnskapsinfrastruktur. En oversikt over de ulike departementenes satsingsområder finnes i tabell 2.1 under. For en nærmere omtale av tiltakene henvises det til omtalen i Utenriksdepartementets St.prp. nr. 1 (2008-2009) og til de enkelte departementers budsjettforslag.

2.14 Langtidsplanen for Forsvaret

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2009 følger opp forutsetningene i den nylig vedtatte langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2009-2012, jf. Innst. S. nr. 318 (2007-2008) og St.prp. nr. 48 (2007-2008). I langtidsplanen er det lagt til grunn at forsvarsbevilgningene i langtidsperioden reelt skal økes med 800 mill. kroner. Regjeringens budsjettforslag for 2009 innebærer at en allerede i det første året av langtidsplanperioden gjennomfører halvparten, tilsvarende 400 mill. kroner, av denne bevilgningsopptrappingen.

Utover denne bevilgningsøkningen skal det innenfor forsvarsbudsjettet frigjøres ytterligere 475 mill. kroner i 2009 gjennom vedtatte nedleggelser og sammenslåinger av baser, interne effektiviseringstiltak og nedgang i ressursbruken til avgangsstimulerende tiltak som ble iverksatt under omstillingen i perioden 2002-2005.

Bevilgningsøkningen og de frigjorte midlene prioriteres primært til operativ driftsaktivitet og styrkeproduksjon i overensstemmelse med langtidsplanens forutsetninger. Regjeringen legger med dette til rette for at Forsvaret i 2009 kan levere operativ evne på høyt nivå, der betydelige bidrag til operasjoner i utlandet opprettholdes over tid, samtidig som behovene for forsvarskapasiteter i våre nærområder blir ivaretatt. Militær tilstedeværelse i nordområdene, først og fremst med sjøforsvar og kystvakt, men også med hærstyrker, gis høy prioritet.

Hæren vil i 2009 øke bemanningen innen utvalgte områder som er viktige for gjennomføring av operasjoner i inn- og utland. I Sjøforsvaret og Luftforsvaret prioriteres innfasingen av de nye fartøyklassene av fregatter og missiltorpedobåter, og nye transportfly. Heimevernet omorganiseres i tråd med den vedtatte langtidsplanen og innrettes mot et noe lavere aktivitetsnivå som følge av reduksjonen i strukturen. Felleskapasiteter innenfor sanitet, sambands, vannrensing og informasjons- og kommunikasjonsteknologi styrkes for å bedre evnen til relevant operativ og forsyningsmessig støtte til enheter i operasjoner nasjonalt og i utlandet.

For å sikre nødvendige driftsmidler til høyt prioriterte oppgaver, og nødvendige investeringsmidler til nybygg mv. i forbindelse med langtidsplanen, foreslås det i 2009 å redusere bevilgningene til materiellinvesteringer og å øke bevilgningene til bygge- og anleggsinvesteringer i forhold til saldert budsjett 2008. Investeringer i infrastruktur som skal gjøres tidlig i langtidsperioden og som er en forutsetning for vedtatte strukturtiltak og materiellinvesteringer, gjennomføres som planlagt i henhold til langtidsplanen. Regjeringen legger opp til å øke materiellinvesteringene igjen utover i langtidsplanperioden, når de planlagte ressursfrigjøringstiltakene gir tilstrekkelig effekt.

Arbeidet med å videreutvikle Forsvaret er krevende, og det tar tid før tiltakene i langtidsplanen vil gi full effekt. 2009 og 2010 vil derfor fortsatt kreve klare prioriteringer og en målrettet felles innsats for å realisere forsvarsoppbyggingen som ligger i langtidsplanen.

2.15 Økt bruk av foreldrepermisjon blant fedre

Regjeringen vil gi kvinner og menn like muligheter og legge til rette for reell likestilling. Arbeidet for dette må skje både i arbeidslivet og i hjemmet. I hjemmet er det et mål å bidra til en jevnere fordeling av omsorgsoppgavene. Å øke fedres bruk av foreldrepermisjon er sentralt for å styrke fedrenes omsorgsrolle og bidra til et likestilt foreldreskap. Likestilling i hjemmet og familien bidrar til mer robuste samliv og reduserer risikoen for samlivsbrudd. Dette er ikke minst til fordel for barna. Mor og fars fordeling og bruk av foreldrepermisjon legger et viktig grunnlag for fordeling av omsorgsoppgaver også etter at permisjonen er over. Det er i dag fortsatt kvinner som tar lengst permisjon og som jobber mest deltid når barna er små. Regjeringen vil legge til rette for økt likestilling mellom mor og far i arbeidsliv og omsorg for små barn.

Innføringen av fedrekvoten i 1993 førte til en omfattende endring i fedrenes permisjonsbruk. Dette er en positiv utvikling. Likevel er det slik at omsorgsrelatert fravær blant fedre ikke alltid er akseptert på arbeidsplassen. I en ny rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet påpekes at det på noen arbeidsplasser reises tvil om fedrenes holdninger til jobben hvis de tar foreldrepermisjon ut over fedrekvoten. Tilsvarende funn er gjort i andre undersøkelser knyttet til fedres bruk av foreldrepermisjon. Fedrekvoten er en lovfestet rettighet, og setter derved en norm for hva som er et minimum av akseptabelt fravær fra jobben for fedre i tilknytning til omsorgen for nyfødte. Foreldrepengestatistikken viser at selv om en jevnt økende andel fedre tar ut mer enn fedrekvoten, går denne utviklingen langsomt.

Utvidelse av fedrekvoten er det mest effektive tiltaket for å øke fedres bruk av foreldrepermisjon. Foreldrepengestatistikken viser at fedres foreldrepengeuttak langt på vei følger fedrekvoten, også etter utvidelsene til fem uker i 2005 og seks uker i 2006. I samsvar med Soria Moria-erklæringens målsetting foreslår Regjeringen på denne bakgrunn å utvide fedrekvoten fra seks til ti uker med virkning for fødsler og omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2009. Utvidelsen foreslås gjennomført slik at to av ukene legges til som en forlengelse av den samlede stønadsperioden. De to andre ukene tas av den delen av stønadsperioden som i dag er til fordeling mellom foreldrene. Den samlede stønadsperioden ved fødsel blir etter dette 46 uker med 100 prosent inntektskompensasjon eller 56 uker med 80 prosent. Ved adopsjon vil stønadsperioden utgjøre henholdsvis 43 uker eller 53 uker. Fedrekvoten vil i alle tilfeller utgjøre ti uker. Tiltaket er beregnet å gi årlige merutgifter for folketrygden med mellom 290 og 320 mill. kroner. I 2009 er merutgiftene anslått til 6,5 mill. kroner.