10  Flerårige budsjettkonsekvenser 2010–2012

10.1  Bakgrunn

Budsjettframskrivingene for perioden 2010–2012 skal vise de samlede budsjettmessige konsekvensene som følger av politiske vedtak, og avgrenses til å gjelde antatte, framtidige budsjettkonsekvenser av Regjeringens budsjettforslag for 2009. Budsjettframskrivingene omfatter ikke anslåtte bevilgningskonsekvenser av politiske ambisjoner om framtidig satsing og oppfyllelse av ulike målsettinger og varslede tiltak. I avsnitt 10.5 nedenfor er det gitt en nærmere omtale av større planer og satsingsambisjoner som ikke inngår i Regjeringens budsjettframskriving.

En av målsettingene med å vise de framtidige budsjettkonsekvensene av Regjeringens budsjettopplegg er å legge til rette for en hensiktsmessig og realistisk prioritering i tråd med de politiske målsettingene og de økonomiske utsiktene. Hensikten er ikke å binde opp den framtidige handlefriheten i budsjettpolitikken ytterligere. Framskrivingene skal et nøkternt og realistisk bilde av de framtidige konsekvensene av Regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år.

Sammenstilt med forventet utvikling i avkastningen av utenlandsdelen av Statens pensjonsfond, vil de flerårige framskrivingene gi et utgangspunkt for å vurdere handlingsrommet i budsjettpolitikken de nærmeste årene. Framskrivingene gir dermed et bilde av det budsjettpolitiske handlingsrommet som eventuelle nye satsinger og videre opptrapping av igangsatte planer må innpasses innenfor. Med omfattende målsettinger og planer vil det kunne framkomme et vesentlig behov for omprioriteringer på budsjettets utgiftsside.

10.2  Grunnlaget for beregning av flerårige budsjettkonsekvenser

Budsjettframskrivingene skal være helhetlige ved at utgifts- og inntektsutviklingen i perioden 2010–2012 skal vurderes for alle poster i statsbudsjettet.

Det legges til grunn følgende hovedprinsipper:

• Utgifter til regelstyrte ordninger skal framskrives med de utgiftskonsekvenser som følger av regelverket. Det tas hensyn til bl.a. den demografiske utviklingen og virkningen av eventuelle regelverksendringer som foreslås gjort gjeldende i budsjettåret.

• Utgifter til store, enkeltstående investeringer framskrives i takt med forutsatt framdriftsplan. På områder der flere enkeltinvesteringer inngår i en større investeringsramme, videreføres rammen på uendret reelt nivå eller i tråd med tidligere vedtak. I denne sammenheng anses alle byggeprosjekter under Statsbygg, utenom bygg som inngår i den såkalte kurantbygg-ordningen, som enkeltstående investeringer.

• Det korrigeres for éngangsutgifter og éngangsinntekter i budsjettforslaget for kommende år. Tiltak på utgifts- eller inntektssiden som forutsettes satt i verk et stykke ut i kommende budsjettår, framskrives med helårsvirkning.

• Øvrige utgifter og inntekter videreføres i hovedsak på uendret reelt nivå.

10.3  Gjennomgang av ulike bevilgningstyper

Nedenfor omtales kort de ulike elementene som vurderes i forbindelse med framskrivingen av flerårige budsjettkonsekvenser.

Regelstyrte ordninger

Utgifter til regelstyrte ordninger, i hovedsak definert som bevilgninger med stikkordet "overslagsbevilgning", utgjør noe mindre enn halvparten av de samlede utgiftene på statsbudsjettet, eksklusiv petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og overføringen til Statens pensjonsfond - Utland. Utgifter under folketrygden utgjør en vesentlig del av dette. Andre store ordninger hvor utbetalingene i hovedsak følger av regelverket, er bl.a. bevilgningene til innsatsstyrt finansiering av helseforetak, kontantstøtte, barnetrygd, utdanningsstøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning og pensjonsutbetalinger fra Statens Pensjonskasse. Ikke alle disse ordningene har stikkordet "overslagsbevilgning" knyttet til bevilgningen.

De regelstyrte utgiftene framskrives på grunnlag av forventninger om utbetalingene forutsatt uendret regelverk og forventet demografisk utvikling. Det beste faglige skjønn legges til grunn for framskrivingene, gitt eksisterende regelverk. Konsekvenser av regelverksendringer som foreslås gjort gjeldende i budsjetteringsåret, innarbeides også. Alle regelstyrte ordninger er vurdert i forbindelse med framskrivingene.

Investeringer

Samlede investeringsbevilgninger under postgruppen 30-49 utgjør om lag 27,2 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2009, hvorav de største er investeringer i riksveger, jernbane, Forsvaret og bygg i regi av Statsbygg. Investeringer i petroleumssektoren er holdt utenfor.

Mange investeringer går over flere år, og utgiftene kan variere betydelig mellom år. Typisk vil et vedtak om igangsetting av et nytt byggeprosjekt medføre en begrenset startbevilgning det første året og vesentlig økte bevilgninger senere år.

Statsbyggs enkeltprosjekter inngår i en samlet investeringsramme, og som hovedregel legges det til grunn at denne rammen justeres på bakgrunn av forventet framdrift for igangsatte byggeprosjekter og byggeprosjekter hvor det budsjetteres med igangsettelse i budsjetteringsåret. Dette vil også gjelde andre investeringsprosjekter som finansieres over statsbudsjettet, for eksempel de særskilte tilskuddene til sykehusinvesteringer som budsjetteres over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og store IT-prosjekter. Investeringer i veier og jernbane på Samferdselsdepartementets budsjett og investeringer som gjelder Forsvaret vurderes innenfor samlede rammer og det legges ikke til grunn justeringer av disse rammene i budsjettframskrivingene.

Éngangseffekter og helårsvirkninger

Salg av eiendommer, innbetaling fra fond, auksjonering av konsesjoner og ekstraordinære utbyttebetalinger kan gi store inntekter som normalt ikke kan påregnes på tilsvarende nivå for senere år. Slike éngangseffekter er søkt innarbeidet i framskrivingene.

Enkelte nye tiltak iverksettes med virkning sent i budsjettåret, slik at budsjetteffekten påfølgende år blir større. Et eksempel på dette er bevilgninger til driftstilskudd og skjønnsmidler for barnehager hvor barnehageplassene opprettes på ulike tidspunkt gjennom året og hvor vi først får helårseffekt av tiltaket i senere år, noe som fører til økte utgifter framover.

10.4  Tallmessig presentasjon

Tabell 10.1 nedenfor oppsummerer framskrivingene av statsbudsjettets utgifter i perioden 2010–2012, eksklusive dagpenger, petroleumsvirksomheten, renter og lånetransaksjoner. Tabellen viser at de flerårige effektene av forslaget til statsbudsjett for 2009 vil innebære en vesentlig vekst i utgiftene i perioden.

Alle tallene i tabellen er endringer målt i 2009-priser i forhold til Regjeringens forslag til 2009-budsjettet. Det vil si at de ikke uttrykker endringer i forhold til foregående budsjettår.

Oversikten viser en vekst i utgiftene på om lag 8,8 mrd. kroner fra 2009 til 2010, og ytterligere 5,2 mrd. kroner i 2011 og 4,7 mrd. kroner i 2012. Sett bort fra utgiftsveksten fra 2009 til 2010 er det i hovedsak den forventede utgiftsveksten i folketrygden som bidrar til utgiftsveksten framover. Utgiftsveksten i folketrygden som følge av videreføring av gjeldende regelverk mv., anslås til 18,6 mrd. kroner over treårsperioden, og utgiftene vokser noe sterkere mot slutten av perioden. Øvrige utgifter er i beregningene samlet sett anslått å øke med om lag 3,1 mrd. kroner fra 2009 til 2010. Fra 2010 til 2011 går disse utgiftene ned med 1,0 mrd. kroner, mens de går ytterligere ned med 2,0 mrd kroner fra 2011 til 2012. Det understrekes at framskrivingene blir mer usikre desto lengre framover i tid de føres, bl.a. fordi flere uforutsette hendelser da kan bidra til å endre tallene. Metoden for framskrivingene innebærer også at midlertidige tiltak som fases ut (f.eks. bygg), ikke erstattes med nye utgifter. Dette bidrar dermed isolert sett til lavere utgifter utover i perioden for framskrivingene.

I tabell 10.2 er budsjettframskrivingene av utgiftene fordelt etter utgiftsartene driftsutgifter, nybygg og anlegg og overføringer til andre. Som nevnt ovenfor, er det særlig utgiftene til folketrygdens regelstyrte stønadsordninger som bidrar til økte utgifter de nærmeste årene. I tabell 10.2 inngår disse utgiftene i utgiftsarten overføringer til andre, og det er også for denne utgiftsarten det forventes sterk vekst. I budsjettframskrivingene reduseres utgiftene til nybygg og anlegg (investeringer), selv om det foreslås igangsetting av flere nye investeringsprosjekter i 2009. Dette skyldes i stor grad at det i framskrivingene er lagt til grunn at investeringsprosjekter som utfases i hovedsak ikke erstattes av nye investeringsprosjekter. Driftsutgiftene i staten øker noe gjennom treårsperioden 2010–2012 sammenliknet med budsjettforslaget for 2009. Dette skyldes i all hovedsak økte utgifter i Statens Pensjonskasse.

På inntektssiden er det i tallene forutsatt langt færre tiltak som har budsjettmessige konsekvenser i årene framover. Totalt anslås det en inntektsreduksjon på knapt 4,0 mrd. kroner under departementene fra 2009 til 2010. Det er særlig reduserte utbyttebetalinger som bidrar til inntektsreduksjonen fra 2009 til 2010. For 2011 og 2012 anslås inntektene å holde seg om lag uendret i forhold til 2010. Inntekter fra skatter og avgifter er ikke medregnet.

Samlet viser tallene dermed økte utgifter og reduserte inntekter på departementenes budsjetter på til sammen 12,8 mrd. kroner fra 2009 til 2010. Ytterligere budsjettsvekkelse i 2011 og 2012 utgjør henholdsvis om lag 5,0 og 4,9 mrd. kroner i forhold til året før.

For gitt skatte- og avgiftssystem øker skatte- og avgiftsinntektene over tid som følge av vekst i skattegrunnlagene. For de nærmeste årene anslås den underliggende veksten i skattegrunnlagene å styrke budsjettet med om lag 8 mrd. kroner per år. Det er da tatt hensyn til at økte reallønninger trekker i retning av at prisveksten for statsbudsjettets utgifter er sterkere enn prisveksten for skattegrunnlagene.

Ifølge retningslinjene for budsjettpolitikken skal bruken av petroleumsinntekter over tid følge utviklingen i forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland. Anslagene i Nasjonalbudsjettet 2009 innebærer at den raske veksten i fondskapitalen de siste årene vil fortsette noen år til. Forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland anslås å øke med i underkant av 13 mrd. 2009-kroner i gjennomsnitt i treårsperioden 2010–2012.

Den anslåtte utviklingen i fondskapitalen i årene framover er usikker og avhenger bl.a. av oljeprisen, avkastningen av fondskapitalen og valutakursen. Siden tidlig på 1970-tallet har det vært flere markerte og uventede endringer i prisnivået på olje, for eksempel i 1986 og 1998, og store svingninger i internasjonale kapitalmarkeder. For eksempel bidro svak finansavkastning til at markedsverdien av fondskapitalen var om lag uendret gjennom første halvår i år, til tross for betydelig netto tilførsel fra statsbudsjettet. Bevegelser i den internasjonale verdien på norske kroner vil også i vesentlig grad påvirke fondskapitalen målt i norske kroner. Det er imidlertid rimelig å legge til grunn at utviklingen i valutakursen ikke påvirker den internasjonale kjøpekraften av fondet på lengre sikt.

Framskrivingene i dette avsnittet legger til grunn uendret aktivitet i offentlig tjenesteproduksjon, herunder sysselsetting. Nye bevilgninger knyttet til økt aktivitet som følge av endringer i befolkningssammensetningen, opptrappingsplaner og oppfølging av varslede satsinger er ikke regnet med i framskrivingene. Ved vurderingen av handlingsrommet for 2011 og 2012 må det også tas hensyn til at usikkerheten i anslagene øker jo lengre fram i tid en kommer.

Nedenfor omtales nærmere de ulike forholdene som framkommer i tabellen. Som nevnt ovenfor, vil det på flere områder være vesentlig usikkerhet knyttet til anslag på framtidige budsjettkonsekvenser av gjeldende regelverk mv. I tillegg skjer det ofte uforutsette hendelser som innebærer at bevilgninger må justeres. Tallene i tabell 10.3 må derfor ses på som tekniske framskrivinger av utgiftene i perioden 2010–2012 basert på beste faglige skjønn.

Utgiftsveksten i folketrygden

Utgiftene til folketrygdens regelstyrte stønadsordninger (ekskl. dagpenger) forventes å øke med gjennomsnittlig noe over 6 mrd. kroner hvert år i 3-årsperioden 2010–2012. Samlet sett forventes folketrygdens utgifter (ekskl. dagpenger) å øke med 18,6 mrd. kroner i løpet av denne perioden. Dette skjer til tross for at det er lagt til grunn nullvekst i sykefraværet per arbeidstaker og om lag uendrede utgifter til attførings- og rehabiliteringspenger.

Det er først og fremst utgiftene til alderspensjon og uføreytelser (uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad) som drar opp utgiftene på Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettområde. Utgiftene til alderspensjon anslås å øke med om lag 11,6 mrd. kroner i løpet av perioden. Dette skyldes både at antallet alderspensjonister øker betydelig og at disse har høyere poengopptjening enn tidligere alderspensjonister. Det ventes en tiltakende vekst i antall alderspensjonister i årene 2010 og 2011. Fra 2012, da de som ble født i 1945 fyller 67 år, forventes det en stabil vekst i antall alderspensjonister på om lag 20 000 årlig. Utgiftene til uføreytelser ventes å øke samlet med om lag 2,3 mrd. kroner i løpet av 3-årsperioden. Utgiftsøkningen har sammenheng med endringer i befolkningens alderssammensetning, noe som har betydning for anslaget på antall uføre.

Basert på utviklingen de siste årene, anslås den underliggende veksten under programområde 30 Stønad ved helsetjenester på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til om lag 3,9 mrd. kroner fra 2010 til 2012. Av dette gjelder vel halvparten, eller om lag 2,2 mrd. kroner, utgifter til legemidler og sykepleieartikler. Utgiftene til refusjon for lege- og fysioterapitjenester forventes å øke med nærmere 0,7 mrd. kroner i løpet av perioden. Utgiftene til refusjon av egenbetaling forventes å øke med knapt 0,5 mrd. kroner.

Regjeringens foreslag om å utvide fedrekvoten i foreldrepengeordningen i 2009 vil bidra til å øke utgiftene til foreldrepenger de nærmeste årene. Utgiftene anslås i 2010 å bli om lag 384 mill. kroner høyere enn i 2009-budsjettet, med noe over 100 mill. kroner i ytterligere økning per år de neste to årene.

Finansieringsordninger under EØS-avtalen

Norge er forpliktet til å bidra med midler til finansieringsordningene under EØS-avtalen. I 2011 anslås utgiftene om lag 1,4 mrd. kroner høyere enn i 2009-budsjettet. I 2012 forventes utgiftene til dette formålet å bli noe under 0,5 mrd. kroner lavere enn i 2009-budsjettet ettersom større deler av de samlede forpliktelsene da er utbetalt. Utgiftene inkluderer også finansieringsordningen for de nye EU-landene Romania og Bulgaria.

Barnehager

Regjeringen foreslår i 2009-budsjettet å videreføre nominelt maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehager. Redusert pris fører til økt etterspørsel, og i 2010 anslås utgiftene til drift av nye barnehageplasser som er forventet bygd i 2009 å øke med om lag 155 mill. kroner. Investeringstilskudd og tilskudd til midlertidige lokaler tildeles kun i etableringsåret. Bevilgningene til disse tilskuddene forventes derfor å bli redusert i 2010 og årene fremover. I tillegg bidrar forslag til tiltak for å øke rekrutteringen til førskolelæreryrket å øke bevilgningene til barnehagesektoren etter 2009. Samlet sett innebærer dette at utgiftene til barnehager forventes å gå noe ned i perioden 2010–2012. Budsjettkonsekvensene av å følge opp målsettingen om å videreføre maksimalprisen nominelt helt til 1 750 kroner (2005-kroner) er nådd, er i tråd med prinsippene for budsjettframskrivingene ikke innarbeidet i tabellen.

Fondet for forskning og nyskaping og regionale forskningsfond

Regjeringen foreslår i 2009-budsjettet en økning i kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping på 6 mrd. kroner. Det gir en økt avkastning fra fondet på om lag 285 mill. kroner i 2010. Regjeringen foreslår videre å bevilge 6 mrd. kroner til regionale forskingsfond. Det vil gi en avkastning på om lag 285 mill. kroner i 2010.

Økt kapital i fond som skal finansiere aktiviteter innenfor særskilte sektorområder (forskning, kulturminner mv.) gir både økte inntekter og utgifter på det berørte departementets budsjett. Samtidig økes statens netto renteutgifter tilsvarende. Nettobelastningen for statsbudsjettet blir dermed tilsvarende de økte bevilgningene til disse sektorene under de berørte departementene.

Nødnett

Bevilgningen under kap. 456 Nødnett – felles radiosamband for nødetatene gjelder utgifter til utbygging av et første utbyggingsområde som omfatter politidistriktene Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold. Som følge av forsinkelse i forhold til opprinnelig plan, antas første byggetrinn nå ferdig utbygget og testet våren 2009. Det innebærer at investeringsutgiftene for første byggetrinn kan trekkes ut fra 2010. Utgiftene i årene framover reduseres dermed med om lag 475 mill. kroner fra forslaget i 2009-budsjettet.

Ressurskrevende tjenester

Overføringer til kommunene knyttet til ressurskrevende tjenester forventes å øke med noe under 0,2 mrd. kroner per år som følge av flere brukere og økt kostnad per bruker.

Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

Regjeringen opprettet et nytt investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser i 2008. Ordningen skal legge til rette for langsiktig planlegging og investering i den kommunale omsorgstjenesten. Det ble i 2008 bevilget 100 mill. kroner og gitt en tilsagnsramme på 500 mill. kroner til bygging av 1 000 nye boenheter. I 2009 foreslås det bevilget 104,4 mill. kroner og en tilsagnsramme på 522 mill. kroner for å gi rom for ytterligere 1 000 enheter. Det legges til grunn at 20 pst. av tilsagnsrammen utbetales i 2009, 35 pst. i 2010, 35 pst. i 2011, og 10 pst. i 2012. Gitt en tilsvarende fordeling over de påfølgende år av tilsagnsrammen som ble gitt i 2008, gir dette et noe høyere bevilgningsnivå i 2010 enn i 2009, og et redusert bevilgningsnivå de to påfølgende årene. I tillegg forventes det reduserte utgifter til kompensasjon for renter og avdrag på tidligere etablerte omsorgsboliger og sykehjemsplasser.

Bostøtte

Regjeringen foreslår en ny og forbedret bostøtteordning, med iverksetting 1. juli 2009. I 2009 medfører omleggingen en økning i bostøtten på om lag 300 mill. kroner, sammenlignet med hva utbetalingene ville ha vært med dagens regler. Omleggingen vil innebære innsparinger for kommunene, særlig for utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Det legges derfor til grunn at 30 pst. av de økte utgiftene, dvs. om lag 90 mill. kroner i 2009, finansieres ved et trekk i rammetilskuddet til kommunene. Netto øker utgiftene til omleggingen med i overkant av 200 mill. kroner i 2009. Det legges til grunn at nye husholdninger gradvis vil komme inn under ordningen, slik at omleggingen av bostøtten først vil få full effekt etter fire år. Forslaget innebærer en økning i bostøtten på om lag 1 mrd. kroner pr. år når ordningen er fullt innfaset i 2012, sammenlignet med hva utbetalingen ville ha vært med videreføring av dagens regelverk. I overkant av 300 mill. kroner skal finansieres ved et trekk i rammetilskuddet til kommunene. På bakgrunn av dette legges det til grunn økte utgifter i 2010 på netto 340 mill. kroner, i 2011 på 440 mill. kroner og i 2012 på 500 mill. kroner i forholdet til forslaget i 2009.

NAV-reformen og IKT-pensjonsprosjektet

Etter at NAV-reformen fullføres i 2009 kan utgiftene reduseres med om lag 1,2 mrd. kroner fra og med 2010. Fra 2011, når IKT-pensjonsprosjektet ferdigstilles, kan utgiftene reduseres ytterligere.

Innvandring og integrering

Utgiftene til integreringsformål (integreringstilskudd og tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere) forventes å øke de kommende årene som følge av flere asylsankomster i 2008 og 2009. Det er dermed flere som skal bosettes i kommunene og flere deltakere i norskopplæringen. I motsatt retning trekker reduserte utgifter som følge av utfasing av overgangsordningen i tilskuddsordningen for norskopplæring.

Regionale helseforetak

Investeringer i helseforetakene finansieres gjennom basisbevilgningen til de regionale helseforetakene, investeringslån og tilskudd til de særskilte byggeprosjektene Nye Ahus, nye St.Olavs hospital og det nye forskningsbygget ved Radiumhospitalet. Utgiftene til disse særskilte byggeprosjektene er framskrevet i tråd med framdriften i prosjektene, og utgiftene vil reduseres etter hvert som prosjektene ferdigstilles. Anslaget for utgiftene til investeringslån vil over tid motsvares av inntekter etter hvert som lånene betales tilbake.

Det foreslås å bevilge 600 mill. kroner i 2009 for å begynne oppfølgingen av Magnussenutvalgets tilrådinger. Sammen med en ytterligere opptrapping på 600–700 mill. kroner i 2010 vil dette medføre at inntektsfordelingen mellom de regionale helseforetakene blir endret i tråd med Magnussenutvalgets innstilling. Det legges til grunn at utgiftene videreføres fra 2011.

Barnetrygd

Utgiftene til barnetrygd forventes å øke med om lag 230 mill. kroner i løpet av perioden. Økningen skyldes hovedsakelig at det forventes flere barn.

Internasjonal romvirksomhet

Utviklingen i utgiftene til deltakelse i europeiske romfartsprogrammer er basert på ESAs framdriftsplan for programmene. Utgiftene knyttet til gjeldende forpliktelser forventes å gå ned i årene som kommer.

Altinn II

I 2009-budsjettet foreslås det 208,4 mill. kroner til videreutvikling av Altinn-løsningen. Utgiftene til videreutviklingen av Altinn-løsningen forventes å synke fram til prosjektet ferdigstilles i 2013.

Statens Pensjonskasse

Det forventes en økning i utgiftene under Statens Pensjonskasse på om lag 2,1 mrd. kroner fram til 2012. Utgiftene øker som følge av forventet vekst i både alderspensjoner og AFP-pensjoner.

Byggeprosjekter

Framskrivingen av videreføring og igangsetting av byggeprosjekter innenfor husleieordningen til Statsbygg viser reduserte utgifter på om lag 1,2 mrd. kroner fra 2009 til 2012. Fra 2009 til 2010 øker utgiftene noe som følge av at det foreslås startbevilgning til flere nye prosjekter i 2009. Utgiftsreduksjonen fra 2010 skyldes hovedsakelig at en rekke prosjekter forventes faset ut etter hvert som byggeprosjektene ferdigstilles. Utgiftene til byggeprosjekter utenfor husleieordningen forventes å synke med om lag 1,1 mrd. kroner i samme periode.

Kjøp av klimakvoter

Regjeringen legger opp til at det i perioden 2008–2012 skal kjøpes 30 mill. klimakvoter. Det kan ikke utelukkes at anslaget senere må økes noe. Regjeringen legger videre opp til at det i 2008 og 2009 inngås avtaler om kjøp av en betydelig andel av dette samlede behovet for kvoter i perioden 2008–2012. Utgiftene til kjøp av klimakvoter vil derfor øke betydelig i årene etter 2009. Det legges foreløpig til grunn at utgiftene til kjøp av klimakvoter vil øke med 585 mill. kroner i 2010, 785 mill. kroner i 2011, og 785 mill. kroner i 2012, sammenlignet med foreslått bevilgning for 2009.

Norske styrker i utlandet

Når den norske spesialstyrkeenheten i ISAF avslutter sin 18 månedersperiode i Afghanistan i 2009, kan utgiftene reduseres med 170 mill. kroner fra og med 2010. I tillegg kommer utfasing av helikopterbidraget til Afghanistan. Dette gir en samlet nedgang i utgiftene til norske styrker i utlandet på 270 mill. kroner fra og med 2010.

Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering

Regjeringen foreslår å øke fondskapitalen i Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering med 10 mrd. kroner i tråd med tidligere varslet opptrapping. Dette vil føre til økte bevilgninger på 475 mill. kroner til tiltak for fornybar energi fra og med 2010.

Renteutgifter i forbindelse med økte fondsavsetninger

I forbindelse med de økte fondsavsetningene til Fondet for forskning og nyskaping, regionale forskningsfond, Kulturminnefondet og Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering vil staten få økte netto renteutgifter. Disse føres på Finansdepartementets budsjett. Avkastningen på fondene og de tilhørende renteutgiftene tilsvarer renten på 10-års statsobligasjoner.

Inntekter

På inntektssiden er det vesentlig færre poster som endrer seg utover i perioden. Inntektene går ned med 3,9 mrd. kroner fra 2009 til 2010. Etter det forventes inntektene å holde seg stabile.

Utbytte Statkraft

Framskrivingene av utbyttet under kap. 5656, post 85 på Nærings- og handelsdepartementets budsjett nedjusteres med om lag 4,2 mrd. kroner for årene 2010–2012. Nedjusteringen gjelder Statkraft, som forventes å få et ekstraordinært høyt resultat i 2008 som følge av gevinstrealisasjon knyttet til selskapets byttehandelsavtale med det tyske energiselskapet E.ON. Siden utbyttet i 2009 utbetales på grunnlag av resultatet for 2008, og det ikke kan forventes tilsvarende realisering av gevinster i påfølgende år, legges det til grunn en betydelig reduksjon i de flerårige framskrivningene. For nærmere omtale av utbyttet fra Statkraft vises det til omtale av kapittel 5656, post 85, i St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Nærings- og handelsdepartementet.

Fondsavsetninger

Kunnskapsdepartementet, Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet får økte inntekter som følge av forslag om økte fondsavsetninger i 2009-budsjettet. Dette utgjør til sammen noe over 1 mrd. kroner og motsvares av økte renteutgifter og økte tilskudd til forskning, tiltak for fornybar energi og tiltak for kulturminner, jf. omtale ovenfor.

Utbytte Posten Norge AS og Avinor AS

Med gjeldende utbyttepolitikk vil det ikke bli utbetalt utbytte fra Posten Norge AS i 2009. I forbindelse med en ekstern verdivurdering av Avinor vurderes det å nedskrive selskapets driftsmidler. Nedskrivningen vil medføre et negativt driftsresultat i Avinor i 2008, og det kan dermed ikke tas ut utbytte fra selskapet i 2009. Det legges til grunn at det utbetales utbytte fra selskapene i årene fremover.

Tilbakeføringer GIEK

Peru, som sammen med Polen har vært av de større debitorlandene under GIEK, tilbakebetalte sin gjeld i 2007. Polen har sitt siste forfall i 2009. Fra 2010 vil antagelig kun avtaler med fire land (Egypt, Serbia, Pakistan og Indonesia) stå igjen, og innbetalingene vil være små.

Salg av klimakvoter

Utsettelsen av ESAs godkjennelse av den norske tildelingsplanen tilsier at inntektene fra salg av klimakvoter i 2008 nedjusteres, mens anslaget for 2009 oppjusteres tilsvarende. Det budsjetteres derfor med at 6,5 millioner kvoter av de 7 millioner tonn som var planlagt solgt i 2008, selges i 2009. Det skal dermed selges rundt 13,5 mill. kvoter i 2009. Dette gir en reduksjon i inntektene på denne posten med 1 235 mill. kroner i årene 2010 t.o.m. 2012 sammenlignet med inntektsanslaget for 2009.

10.5  Større planer og satsinger mv. som ikke inngår i budsjettframskrivingene

I framskrivingene tas det kun med framtidige konsekvenser av vedtak som er innarbeidet i Regjeringens budsjettforslag til Stortinget. Politiske målsettinger som er kommet til uttrykk i for eksempel intensjonserklæringer, stortingsmeldinger, flertallsmerknader i Stortinget mv., er derfor ikke tatt med i tallmaterialet. Enkelte av disse målsetningene er forholdsvis konkrete når det gjelder framtidige bevilgningsbehov. Av slike utgiftssatsinger kan nevnes Kulturløftet, kvalifiseringsprogrammet, Omsorgsplan 2015, CO₂-håndtering på Kårstø og Mongstad, klimameldingen og Forsvarets langtidsplan, jf. nærmere omtale nedenfor.

Regjeringen har som mål at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal benyttes til kulturformål innen 2014. Med Regjeringens forslag til samlede utgifter i 2009-budsjettet, vil en jevn opptrapping av Kulturløftet tilsi at bevilgningene til kulturformål årlig må økes med om lag 230 mill. kroner.

Høsten 2007 startet det opp et kvalifiseringsprogram med tilhørende kvalifiseringsstønad for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne som samtidig står uten eller med svært begrenset rett til livsoppholdsytelser etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Programmet er kommunalt og innfases i takt med etableringen av NAV-kontorer i kommunene. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 560 mill. kroner til dekning av kommunenes merutgifter til programmet og stønaden i 2009, en økning på om lag 330 mill. kroner fra 2008. Utgiftene til kvalifiseringsprogrammet og -stønaden ventes å øke ytterligere i 2010, da programmet skal være innfaset i alle landets kommuner.

Regjeringen har lagt fram Omsorgsplan 2015 med en egen kompetanse- og rekrutteringsplan, avtale med KS om kvalitetsutvikling i kommunene og satsing på omsorgsforskning. I 2008 ble det gitt tilsagn om 1000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgns omsorgstjeneste gjennom et nytt investeringstilskudd. For 2009 foreslår Regjeringen at det skal kunne gis tilsagn om ytterligere 1000 plasser. Det legges til grunn en målsetting om at det skal gis investeringstilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i perioden 2008–2015.

Regjeringen arbeider for å realisere et testanlegg for CO₂-fangst på Mongstad, jf. omtalen i St.prp. nr. 49 (2006–2007) Om samarbeid om håndtering av CO₂. Olje- og energidepartementet inngikk i juni 2007 en samarbeidsavtale med ulike energiselskaper om planlegging og forberedelser av testsenteret for CO₂-fangst på Mongstad. Avtalen vil løpe fram til investeringsbeslutningen for testsenteret, som etter planen skal tas i fjerde kvartal 2008. Samarbeidet danner grunnlaget for endelig investeringsanslag som vil foreligge i forkant av investeringsbeslutningen. For budsjettformål legges det til grunn et samlet investeringsanslag på 3,5 mrd. kroner. Det anslås at om lag av investeringen vil påløpe i 2009, mens resterende utgifter antas å påløpe i 2010. En maksimal statlig andel på 80 prosent medfører utgifter på om lag 920 mill. kroner knyttet til investeringer over statsbudsjettet i 2009. Det er stor usikkerhet knyttet til statens framtidige utgifter til testsenteret på Mongstad.

Kvalifiseringsprosessen for bygging av CO₂-fangstanlegg på Kårstø ble kunngjort i 2007. Gassnova skal innen utgangen av 2008 foreta omfattende og grundige forberedende studier av blant annet tekniske og økonomiske forhold ved et fangstanlegg. I henhold til kunngjorte kvalifikasjonskriterier skal Gassnova legge fram grunnlag for investeringsbeslutning for Olje- og energidepartementet høsten 2009. Gasskraftverket på Kårstø har bare vært i full drift i en kort periode siden det ble satt i drift høsten 2007. I hvilken grad kraftverket vil settes i produksjon i tiden framover, vil avhenge av eiernes kommersielle beslutninger. På denne bakgrunn må det forventes at gasskraftverket på Kårstø vil stå stille i lange tidsrom i flere år framover. Det kan imidlertid ikke utelukkes at forholdet mellom gass- og kraftpriser blir slik at det blir produksjon i anlegget. De erfaringene en får knyttet til driftmønsteret i gasskraftverket i tiden framover vil imidlertid måtte vektlegges når Regjeringen skal vurdere investeringsbeslutningen vedrørende CO₂-fangstanlegget på Kårstø. Regjeringen vil ta stilling til investeringsbeslutningen når beslutningsgrunnlaget foreligger, og eventuelt fremme forslag om bevilgning til investeringen i en egen stortingsproposisjon.

Regjeringen la fram St.meld. nr 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk 25. juni 2007. Klimameldingen inneholder bl.a. langsiktige mål for klimapolitikken, sektorvise klimahandlingsplaner og sektorvise mål for de sentrale utslippssektorene i Norge. Det er lagt frem handlingsplaner for petroleum og energi, transport, industri, primærnæringer og avfall, for kommunalt klimaarbeid og for driften av statlig sektor. Gjennomføring av tiltakene skissert i Klimameldingen vil kreve betydelige ressurser over fremtidige års budsjetter. Ved behandlingen av meldingen i Stortinget ble det inngått er bredt politisk forlik om klimapolitikken. Den årlige budsjettmessige oppfølgingen og gjennomføringen av tiltakene i meldingen og klimaforliket i årene framover vil være avhengig av den økonomiske utviklingen og budsjettsituasjonen. Regjeringen vil komme tilbake til oppfølgingen av enkelttiltakene i de årlige statsbudsjettene.

I vedtatt langtidspan for Forsvaret for perioden 2009–2012, jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008) er det lagt til grunn at forsvarsbevilgningene i perioden skal økes med 800 mill. kroner sammenlignet med budsjettet for 2008. Regjeringen foreslår en økning på 400 mill. kroner i budsjettforslaget for 2009. Regjeringen vil komme tilbake til den videre oppfylling av langtidsplanens bevilgningsforutsetninger i budsjettforslagene for de etterfølgende år.

I tillegg er det på en rekke andre områder varslet økt innsats uten nærmere angivelse av bevilgningsmessige konsekvenser.

Omtalen ovenfor viser at oppfølging av disse satsingene i tråd med målsettingene, samlet sett vil kreve betydelige bevilgningsøkninger. Tallene som er presentert i dette kapitlet og omtalen av handlingsrommet i budsjettpolitikken på mellomlang sikt i St.meld. nr. 1 (2008–2009) Nasjonalbudsjettet 2009, viser at handlingsrommet i budsjettpolitikken er begrenset, og det vil det bli krevende å følge opp de politiske målsettingene om økt innsats på ulike områder i perioden 2010–2012.