3 Registrering, mottak, kartlegging og bosetting

Asylsøkere som kommer til Norge blir registrert av politiet og får søknaden sin behandlet av UDI. Alle utlendinger som søker om beskyttelse i Norge, har rett til innkvartering i asylmottak. Det blir gitt tilbud om plass i asylmottak eller omsorgssenter fram til bosetting. Mottakstilbudet er differensiert etter behovene til utlendingsforvaltningen og den enkelte beboer. Det finnes ulike typer asylmottak: Nasjonalt ankomstsenter, transittmottak, ordinære mottak, mottak for enslige mindreårige asylsøkere over 15 år, omsorgssentre for enslige mindreårige under 15 år, integreringsmottak og mottak for beboere med særskilte behov. Enslige mindreårige asylsøkere under 15 år får tilbud om plass på omsorgssenter for mindreårige under Barne-, ungdoms- og familieetatens (Bufetat) ansvarsområde.

Flyktninger skal som hovedregel kartlegges før bosetting. Personer med opphold etter utlendingsloven § 34 er unntatt fra retten og plikten til kompetansekartlegging før bosetting. Unntaket er gjort for å legge til rette for at fordrevne fra Ukraina skal kunne bosettes så raskt som mulig, og for å ivareta hensynet til kapasiteten i vertskommunene. Kartlegging av annen bosettingsrelevant informasjon er også forenklet.

Mottakene innhenter bosettingsrelevant informasjon gjennom en forenklet bosettingssamtale. Kartleggingen omfatter tilknytning til en kommune, relasjoner i Norge, eventuelle behov for tilrettelegging og annen informasjon som er nødvendig for IMDi og kommunen å kjenne til. Informasjonsinnhentingen omfatter også opplysninger om utdanning, yrke, språkferdigheter og førerkort.

Mottakene kartlegger enslige mindreårige i asylmottak og Barne- og ungdoms- og familieetaten (Bufetat) kartlegger enslige mindreårige i omsorgssentre. Det er frivillig for asylsøkere om de vil bo i asylmottak eller privat i påvente av behandling av asylsøknaden. IMDi har en elektronisk løsning der personer som bor privat eller som har alternativ mottaksplassering (AMOT), selv kan registrere enkle opplysninger om seg selv.

Personer som er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse, er omfattet av tilbudet om å bli bosatt med offentlig hjelp. Bosetting med offentlig hjelp gjelder for overføringsflyktninger og personer som er innvilget oppholdstillatelse på bakgrunn av søknad om beskyttelse.

Bosetting med offentlig hjelp for nyankomne flyktninger er ikke en lovregulert rettighet eller plikt. Bosettingen skjer etter avtale mellom staten ved IMDi og en kommune. Før flyktninger kan få tilbud om bosetting i en kommune, må de være registrert hos politiet, ha fått innvilget oppholdstillatelse fra UDI, og IMDi må ha mottatt bosettingsforberedende informasjon og kartlegging for dem som er omfattet av ordningen. Videre må kommunen ha akseptert og avtalt at kommunen kan bosette flyktningen/familien.

Flyktninger står fritt til å bosette seg på eget initiativ, uten at dette skjer etter avtale med staten. Hvorvidt en flyktning er bosatt etter avtale har imidlertid betydning for personens rettigheter til introduksjonsprogram, introduksjonsstønad og for økonomisk sosialhjelp den første tiden i Norge, jf. integreringsloven og forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge.

For en nærmere omtale av bosettingsordningen vises det til Prop. 90 L (2022–2023).