2 Bakgrunn

2.1 Innledning

Russland startet fullskala angrepskrig mot Ukraina den 24. februar 2022. Ved kongelig resolusjon 11. mars 2022 ble en ordning med midlertidig kollektiv beskyttelse for en nærmere angitt krets av personer fordrevet fra Ukraina innført i Norge, jf. utlendingsforskriften § 7-5 a. Det er Kongen i statsråd som beslutter at det kan gis kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34. Ordningen gjelder inntil Kongen i statsråd beslutter at den ikke gjelder lenger.

Stortinget vedtok 7. juni 2022 midlertidige regelverksendringer innenfor flere sektorer, jf. Prop. 107 L (2021–2022) Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina. Hensikten med endringene var å gjøre det enklere for kommuner å ta imot mange fordrevne fra Ukraina på kort tid. Lovendringene trådte i kraft 15. juni 2022 og er videreført, med enkelte endringer, til 1. juli 2024, jf. Prop. 90 L (2022–2023). Det er gjort midlertidige endringer i ni lover, se vedlegg 1 til slutt i proposisjonen.

Fordrevne fra Ukraina har i all hovedsak fått kollektiv beskyttelse og er i Norge midlertidig. Det skal tilrettelegges for at de kan vende tilbake til Ukraina. Regjeringens mål er at fordrevne fra Ukraina får et godt opphold mens de er i Norge, og raskt kommer i jobb og kan forsørge seg selv.

Siden februar 2022 har rundt 72 000 fordrevne fra Ukraina søkt beskyttelse i Norge (per 1. februar 2024). Ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse, nevnt innledningsvis, åpner for at beskyttelse kan gis på bakgrunn av en gruppevurdering. Da ordningen åpner for at man kan fravike utgangspunktet om individuell søknadsbehandling, er saksgangen vesentlig forenklet for fordrevne fra Ukraina. Derfor har fordrevne fra Ukraina fått sakene sine behandlet raskt. Vedtakene for denne gruppen fattes som utgangspunkt automatisk av en robot.

Det har vært en historisk vilje til å bosette flyktninger i kommuner over hele landet. I 2022 ble over 31 000 flyktninger bosatt, herunder 27 000 personer med midlertidig kollektiv beskyttelse. I 2023 ble det bosatt over 33 000 flyktninger, herunder 29 000 personer med midlertidig kollektiv beskyttelse. Bosettingen har gått mye raskere enn tidligere år.

Selv om bosettingen som helhet går raskt, er det likevel krevende for kommunene å bygge opp kapasitet, kompetanse og tjenester for å bosette flyktninger i den størrelsesordenen det er behov for. Mange kommuner opplever at det blir mer krevende å finne egnede boliger. I tillegg opplever flere et generelt press på det kommunale tjenestetilbudet, for eksempel i flyktningtjenesten og voksenopplæringen, barnehager og skoler og fastlege- og helsetjenester.

I 2024 er kommunene anmodet om å bosette ytterligere 37 000 flyktninger og fordrevne gjennom året. Samtidig er situasjonen i Ukraina uforutsigbar, og ankomsttallene for 2024 er usikre. UDIs scenariorapport fra mars 2024 skisserer tre scenarioer, der det høyeste scenarioet anslår at det kan komme 120 000 fordrevne fra Ukraina i 2024.

Fortsatt høye ankomster øker presset, både på kommuner som har asylmottak og bosettingskommuner. For å kunne håndtere og planlegge for en situasjon med fortsatt høye ankomster er det nødvendig å videreføre de midlertidige endringene i lovverket i en ytterligere periode. Regjeringen vurderer også andre midlertidige lovendringer for å håndtere ekstraordinære ankomster fremover enn de som fremgår av proposisjonen her, se punkt 7. Blant annet har Justis- og beredskapsdepartementet hatt på høring et forslag om en midlertidig beredskapshjemmel i utlendingsloven, som innebærer at statsforvalteren i en krisesituasjon med ekstraordinært høye ankomster av personer som søker beskyttelse kan pålegge kommuner å etablere og drifte et midlertidig innkvarteringstilbud til asylsøkere.

Norge har sammenlignet med våre nordiske naboland over tid mottatt en høy andel fordrevne fra Ukraina. Når så mange kommer til Norge i løpet av kort tid, setter dette kapasiteten i alle ledd under press. Regjeringen har derfor besluttet at det skal ses på tiltak som kan redusere ankomstene til Norge til nivåer mer på linje med våre naboland, herunder innstramminger i tjenester og ytelser, både i mottaksfasen og etter bosetting. På denne bakgrunnen presenterte regjeringen 7. desember 2023 tiltak som blant annet har som formål å bidra til et mer bærekraftig nivå på ankomstene, inkludert endringer i ordningen med etterbetaling av barnetrygd, se punkt 11.

2.2 Følgeevaluering av de midlertidige endringene i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina

Departementet ga våren 2022 Proba Samfunnsanalyse og Advokatfirmaet Lund & Co DA i oppdrag å følgeevaluere de midlertidige endringene i lovverket, samlet og for hver sektor. Proba leverte en delrapport i november 2023, og den avsluttende rapporten ble levert våren 2024.

Den overordnede problemstillingen var hvorvidt den midlertidige reguleringen har gjort det lettere for kommunene å ta imot et stort antall fordrevne fra Ukraina på en god måte på kort tid. Proba og Lund & Co har også undersøkt hvorvidt det er behov for andre lovendringer for å realisere de overordnede målsetningene med den midlertidige reguleringen. I tillegg er det vurdert om effekten av de midlertidige bestemmelsene i integreringsloven tilsier at det bør gjøres endringer i det ordinære integreringsregelverket.

Evalueringen er basert på et bredt informasjonsgrunnlag. Blant annet gjennomførte Proba sommeren 2023 en spørreundersøkelse til kommunene, som var rettet til bosettingsansvarlige, ledere for integrering, skole, barnehage, helse- og sosialsektoren, plan- og byggesaksbehandling. Proba gjennomførte også intervjuer med statsforvaltere og fylkeskommuner høsten 2023 og med kommunene rundt årsskiftet 2023 til 2024.

Spørreundersøkelsen sommeren 2023 ble sendt til kommuner og bydeler. I praksis ble det sendt ut syv separate undersøkelser, én til de ansvarlige for bosetting og én til hvert av de relevante tjenesteområdene (integrering, barnehage, skole, barnevern, helsetjenesten samt plan og bygg).

Tabell 2.1 under viser antall kommuner som svarte per forvaltningsområde. Svarprosenten blant ledere/ansvarlige for bosetting og integrering av flyktninger var en god del høyere enn for de andre områdene. Svarprosenten for barnevern er usikker da en rekke barnevernstjenester er interkommunale. For barnehager er også bydelene i Oslo tatt med.

Proba har også gjennomført intervjuer med statsforvaltere, fylkeskommuner og kommuner. Spørreundersøkelsen og intervjuene viser at de viktigste barrierene for kommunenes bosettingskapasitet er mangel på boliger. Knapphet på kvalifisert arbeidskraft i tjenesteproduksjonen oppgis også å være en barriere i en del kommuner. Flest kommuner oppgir å ha kapasitetsproblemer i primærhelsetjenesten, men en del kommuner oppgir at også andre tjenesteområder kan få kapasitetsproblemer dersom ankomstene øker (se figur 2.1).

Forstørr bilde

Note: N=202. Summeres ikke til 100 prosent da respondentene kunne krysse av for flere alternativer.

Kilde: Proba

Et viktig formål med de midlertidige regelverksendringene er å øke bosettingskapasiteten i kommunene. I spørreundersøkelsen ba Proba respondentene å vurdere hvorvidt lovendringer som har gitt kommunene økt handlingsrom har redusert barrierer for bosetting. Svarene tyder på at de midlertidige endringene i integreringsloven har virkning for flest kommuner, mens de midlertidige endringene i plan- og bygningsloven har virkning for relativt få (se figur 2.2).

Forstørr bilde

Kilde: Proba

Proba legger til grunn at de midlertidige lovendringene kan sies å være treffsikre hvis de bidra til å øke bosettingskapasiteten i minst én kommune, uten å skape store ulemper. Proba legger videre til grunn at de midlertidige lovendringene kan sies å være hensiktsmessige hvis det er et rimelig forhold mellom måloppnåelsen og kostnadene ved å gjennomføre endringene og eventuelle ulemper for andre berørte. Proba viser til at de midlertidige reglene som er tatt i bruk ser ut til å bidra til å øke bosettingskapasiteten i noen kommuner. Det er, med unntak av de midlertidige reglene i integreringsloven, ikke identifisert nevneverdige ulemper med reglene. Kostnadene ved det midlertidige regelverket har, etter det Proba kan se, heller ikke vært høye. Det er også kommet relativt få forslag til alternative tiltak, og de som har kommet har i all hovedsak vært økonomiske tiltak som trolig vil gi høyere samfunnsøkonomiske kostnader enn hva som er tilfellet for lovendringene. Proba konkluderer på denne bakgrunnen at de midlertidige lovendringene må anses som treffsikre og hensiktsmessige.

Integreringsloven

Probas følgeevaluering indikerer at kapasitetsutfordringer i introduksjonsprogrammet og voksenopplæringen ikke er til betydelig hinder for selve bosettingsprosessen. Kommunene har også klart å oppbemanne, for å håndtere økningen i antall deltakere. Noen av de små kommunene har også hatt midler til å kjøpe tjenester via nettordninger eller fysisk hos nabokommuner, for å gi deltakere tilbud de har krav på.

I spørreundersøkelsen ble de ansvarlige for introduksjonsprogrammet spurt om kapasiteten ville blitt en barriere hvis de i 2023 skulle bosette 3 til 4 ganger så mange som i 2022. Over 70 prosent svarte at kapasiteten helt klart eller trolig ville blitt en barriere i en slik situasjon. Tilgang på lokaler synes å kunne bli en utfordring flere steder, dersom ankomstene øker.

Proba påpeker at de de midlertidige reglene i integreringsloven skiller seg ut sammenlignet med øvrige midlertidige lovendringer. Formålet med reglene er ikke bare å øke kommunenes bosettingskapasitet, men å framskynde integreringen av fordrevne fra Ukraina. Alle endringene innebærer heller ikke lettelser i bosettingskommunenes plikt til å tilby og gjennomføre integreringstiltak.

Proba viser til at kommunenes synspunkter på de midlertidige endringene i integreringsloven både fremstår som nyanserte mellom de ulike bestemmelsene og sprikende. Proba mener uenigheten om endringenes hensiktsmessighet trolig skyldes forskjeller i verdisyn, situasjonsforståelse og vurdering av virkningene av reglene. Probas hovedinntrykket er at kommunene ikke ønsker at de midlertidige regelverksendringene skal gjøres permanente, men Proba & Lund og Co finner ikke grunnlag for klare anbefalinger for de midlertidige endringene i integreringsloven. To endringer skiller seg likevel ut:

• Svært få velger et annet språktilbud enn norsk, og kommunene påføres kostnader dersom de må etablere et slikt tilbud. Proba ser ikke klare fordeler ved regelen, og mener den kan fjernes uten at dette medfører betydelige ulemper.

• Det er ikke krav om integreringskontrakt etter de midlertidige reglene, og de fleste respondentene oppfatter kontrakten som lite nyttig.

Mange av respondentene i kommunene mener at de midlertidige reglene i integreringsloven bygger på en «overdreven tro på hvor lett det er å integrere ukrainerne, at ukrainerne burde hatt plikt til å delta i integreringstiltak slik øvrige flyktninger har og at det er tale om en urimelig forskjellsbehandling». Proba mener begrunnelsen for å ha særlige regler for fordrevne, bortsett fra at de blir bosatt raskere enn flyktninger, er svekket. Proba begrunner dette med at kommunene mener at det ikke er vesentlige lettere å integrere fordrevne, samt at mange fordrevne opplyser at de ikke ønsker å vende tilbake til Ukraina, selv om krigen avsluttes. Proba mener det kan vurderes om fordrevne fra Ukraina bør omfattes av de fleste av de ordinære reglene i integreringsloven, bortsett fra endringer som bidrar til rask bosetting. Proba viser til at dette vil være en åpenbar forenkling for kommuner som bosetter både fordrevne og andre. Samtidig mener Proba at risikoen for sterk økning i ankomstene fra Ukraina, tilsier at det kan være hensiktsmessig å videreføre hjemler i integreringsloven for å redusere rettigheter og plikter ved høye ankomster.

Barnevernsloven

De midlertidige lovendringene i barnevernsloven er i liten grad tatt i bruk, og det er relativt få som oppfatter at kapasiteten i barnevernstjenestene vil kunne begrense bosettingen. Proba viser til at de midlertidige lovendringene først og fremst fremstår som beredskapshjemler for en situasjon der ankomstene av fordrevne fra Ukraina øker vesentlig, men at de fremstår som hensiktsmessige forutsatt at terskelen for å ta dem i bruk er høy. Enkelte av de midlertidige reglene i barnevernsloven likestiller enslige mindreårige personer i målgruppen for midlertidig kollektiv beskyttelse med øvrige enslige mindreårige personer. Proba mener det bør vurderes å gjøre disse reglene permanente, slik at man slipper å vedta bestemmelsene på nytt, dersom en tilsvarende situasjon skulle oppstå i fremtiden.

Opplæringsloven

Probas inntrykk er at kapasiteten i skolesektoren fremdeles er relativt god og at de fleste kommunene klarer å etablere et fullverdig tilbud til ukrainske barn innenfor den ordinære fristen i opplæringsloven. I spørreundersøkelsen oppga et lite antall kommuner at utvidelsen av fristen har hatt betydning for deres bosettingskapasitet. Fordi muligheten til å utvide fristen er tatt i bruk i begrenset grad, har det ikke vært mulig for Proba å kartlegge vesentlige negative konsekvenser av bestemmelsen. Proba mener bestemmelsen så langt har fungert etter sin hensikt, selv om den ikke har vært et kraftfullt virkemiddel, og viser til at bestemmelsen kan ha vært viktig for enkelte kommuners evne til å bosette, samtidig som at den har en beredskapsfunksjon i en situasjon med høyere ankomster enn i dag.

De midlertidige bestemmelsene som lemper på kravet til samtykke for bruk av innføringstilbud i grunnskoleopplæring og videregående opplæring er tatt i bruk av om lag 25 prosent av kommunene som svarte på spørreundersøkelsen. Bestemmelsene har forenkling og forutsigbarhet for kommunene som mål. Proba legger til grunn at bestemmelsene har vært hensiktsmessig for å oppnå dette, uten å medføre vesentlige negative konsekvenser for de fordrevne.

Nær 70 prosent av de kommunale lederne for opplæringssektoren som besvarte spørreundersøkelsen mener grunnskolens kapasitet vil kunne bli en barriere ved høye ankomster. I åpne svar i undersøkelsen peker flere på knapphet på kvalifisert personale som hovedproblemet, men enkelte så også behov for større lokaler og bruk av midlertidige løsninger for å dekke dette behovet. Unntakene i plan- og bygningsloven ble nevnt som en del av løsningen.

Proba mener informasjon fra intervjuene med fylkeskommunene tilsier at det er grunn til å vurdere om det er behov for egen regulering av opplæringstilbudet til gruppen mellom 16 og 18 år, eller om andre tiltak kan være aktuelle.

Barnehageloven

Forskriftshjemmelen i barnehageloven som åpner for midlertidig godkjenning og etablering av nye barnehager og barnehageplasser og tilskudd til drift av disse, ble først tatt i bruk sommeren 2023. Erfaringene med de midlertidige reglene er derfor foreløpig relativt begrenset. Probas inntrykk er likevel at reglene legger til rette for å etablere flere barnehageplasser raskt ved behov, og at de slik fungerer etter sin hensikt.

I spørreundersøkelsen sommeren 2023 oppga i overkant av 35 prosent av kommunene at kapasiteten i barnehagene trolig vil bli en barriere i rundt to av tre kommuner dersom ankomstene skulle øke tre til fire ganger sammenlignet med i 2022. Mange nevner rekruttering av ansatte som den største utfordringen for barnehagene i deres kommune, men enkelte nevnte også knapphet på lokaler og mangel på boliger i nærheten av eksisterende barnehager. Proba viser til at dette utfordringer man ikke kan forvente at lovgivning i seg selv kan løse.

Helselovgivningen

De ansvarlige for bosetting peker på helse- og omsorgssektoren som den tjenestesektoren der kapasitet i størst grad kan begrense bosettingskapasiteten. Bare tilgang på boliger blir pekt ut som en viktigere barriere. Det er primært i primærhelsetjenesten flest kommuner oppgir kapasitetsproblemer. Det er i hovedsak mellomstore (ca. 5 000 innbyggere) til store (bykommuner med opptil 30 000 innbyggere) som opplever situasjonen som kritisk. I intervjuene med fylkeskommuner og statsforvaltere nevnes tilgang på fastleger som en stor utfordring. Flere fylkeskommuner nevner at kapasiteten i tannhelsetjenesten er presset, og det vises til at fordrevne fra Ukraina har stort behov for tannhelsetjenester.

Unntakshjemlene i helselovgivningen er ikke tatt i bruk. En del kommuner mener bruk av hjemlene vil kunne ha en viss virkning for kommunenes bosettingskapasitet ved høye ankomster, men at hovedproblemet er rekruttering av personale. I åpne spørsmål i spørreundersøkelsen kom det ingen forslag om andre tiltak i helse- og omsorgssektoren. Det kom imidlertid kommentarer om at helsehjelp uansett må gis, og at bruk av hjemlene vil bety lite. I intervjuene kom det forslag om å endre reglene som innebærer at flyktninger får forrang til fastlege framfor pasienter som skifter fastlege.

Probas vurdering er at de midlertidige reglene betyr lite eller ingenting for å lette belastningen på tjenestene eller for å øke kommunenes bosettingskapasitet. Proba konkluderer at de midlertidige lovendringene i helselovgivningen derfor vanskelig kan karakteriseres som hensiktsmessige. Proba viser til at det på den andre siden er vanskelig å peke på effektive regulatoriske virkemidler, når hovedutfordringen er mangel på kvalifisert helsepersonell. Proba og Lund & Co mener likevel det kan være muligheter knyttet til reduksjon i kvalifikasjonskrav og fjerning av rett til fastlege.

Plan- og bygningsloven

Kommunene vurderer at mangel på egnede boliger er den viktigste barrieren for bosettingskapasiteten. Knapphet på lokaler er også et problem i gjennomføringen av introduksjonsprogrammet og i grunnskolen og barnehager. Det er få kommuner som har mottatt søknader med hjemmel i det midlertidige regelverket i plan- og bygningsloven. Nesten alle disse søknadene, som gjelder ulike typer bygg, er innvilget.

I spørreundersøkelsen tilla ganske mange av kommunene de midlertidige endringene i plan- og bygningsloven nokså stor betydning for kommunens bosettingskapasitet. I åpne svar mener enkelte det vil være mer effektivt å endre krav til innhold og prosess i ordinære søknadsprosesser, for eksempel fritak fra krav til nabovarsling, enn å tillate fritak. Det ble også nevnt at departementet bør vurdere å åpne for ombygging av eksisterende bygg som i dag er godkjent for overnatting, til varig bruk, og en god del etterlyser også bedre muligheter og løsninger for å benytte brakker/minihus eller modulbygg, som kan plasseres på hensiktsmessige områder. En betydelig andel av kommunene etterlyser flere og bedre økonomiske ordninger for å øke boligkapasiteten.

De midlertidige endringene i plan- og bygningsloven har i flertallet av kommunene ikke hatt noen virkning. Proba mener likevel endringene har virket positivt i enkelte kommuner, uten store ulemper, og konkluderer derfor at endringene må anses som hensiktsmessige. Proba mener de alternative tiltakene som nevnes, i hovedsak fremstår som mulige supplementer til de midlertidige lovendringene som er vedtatt.

Husleieloven

Et fåtall av de bosettingsansvarlige kommenterte det midlertidige unntaket i husleieloven i spørreundersøkelsen. Blant disse er det delte meninger om betydningen av unntaket for bosettingskapasiteten. De som er kritiske vektlegger manglende servicetilbud (butikker, skole, barnehage og fritidsaktiviteter) i nærheten av fritidsboligene og at tilbudet av fritidsboliger som kan leies over lengre tid er svært begrenset.

De midlertidige endringene i husleieloven har likevel gitt økt bosettingskapasitet i enkelte kommuner, uten kjente ulemper. Proba konkluderer derfor med at reguleringen må anses å være hensiktsmessig. Andre tiltak som nevnes av respondentene i spørreundersøkelsen framstår som mulige supplementer. Proba mener eventuelle tiltak på transportområdet trolig kan forsterke effektene av endringene i husleieloven.

2.3 Høring

2.3.1 Høring av forslag om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.)

Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte 19. desember 2023 på høring forslag om å videreføre midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina m.m. I høringsnotatet ble det foreslått å videreføre de midlertidige bestemmelsene i integreringsloven, barnevernsloven, opplæringsloven, barnehageloven, pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven, helse- og omsorgstjenesteloven, plan- og bygningsloven og husleieloven, med enkelte endringer og forslag om midlertidige endringer i yrkestransportloven. Høringsfristen ble satt til 31. januar 2024.

Den forkortede høringsfristen ble satt for å sikre fremleggelse av lovproposisjonen for Stortinget våren 2024 og at behovet for forskriftsendringer i medhold av eksisterende hjemler kan ivaretas.

Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Høyesterett

• Lagmannsrettene

• Tingrettene

• Arbeids- og velferdsetaten (NAV)

• Arbeidstilsynet

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

• Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat)

• Barneombudet

• Barnesakkyndig kommisjon

• Bioteknologirådet

• Datatilsynet

• Digitaliseringsdirektoratet

• Direktoratet for arbeidstilsynet

• Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ)

• Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Direktoratet for utviklingssamarbeid – Norad

• Diskrimineringsnemda

• Domstoladministrasjonen

• Entur

• Finanstilsynet

• Folkehelseinstituttet (FHI)

• Forbrukertilsynet

• Foreldreutvalget for barnehager

• Foreldreutvalget for grunnopplæringen

• Forsvarsbygg

• Helsedirektoratet

• Husbanken

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

• Jernbanedirektoratet

• Kriminalomsorgsdirektoratet

• Krisesentersekretariatet

• Kystdirektoratet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Miljødirektoratet

• Nasjonalt ID-senter

• Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring

• Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

• Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

• Norsk senter for barneforskning

• Personvernkommisjonen

• Politidirektoratet

• Politiets sikkerhetstjeneste

• Regelrådet

• Regionale kunnskapssentre for barn og unge

• Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

• Regionsentrene for barn og unges psykiske helse

• Regjeringsadvokaten

• Riksadvokaten

• Riksantikvaren

• Sentralenheten for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

• Skattedirektoratet

• Skatteetaten

• Språkrådet

• Statens barnehus

• Statens forurensningstilsyn

• Statens helsetilsyn

• Statens jernbanetilsyn

• Statens kartverk

• Statens råd for likestilling av funksjonshemmede

• Statens sivilrettsforvaltning

• Statens vegvesen

• Statistisk sentralbyrå

• Statlige høgskoler (inkl. vitenskapelige høgskoler)

• Statsbygg

• Statsforvalterne

• Sysselmesteren på Svalbard

• Tolletaten

• Transportklagenemnda

• Universitetene

• Utdanningsdirektoratet

• Utlendingsdirektoratet

• Utlendingsnemnda

• Velferdsforskningsinstituttet NOVA

• Norges institusjon for menneskerettigheter

• Riksrevisjonen

• Sametinget

• Sivilombudet

• Fylkeskommunene

• Kommunene

• Bane NOR SF

• De regionale helseforetakene

• Longyearbyen lokalstyre

• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

• Nye Veier AS

• Oslo krisesenter

• Oslo universitetssykehus HF

• Statskog SF

• Vygruppen

• Abelia

• Akademikerne

• Aleneforeldreforeningen

• Alternativ til Vold

• Amathea

• Amnesty International Norge

• Antirasistisk Senter

• Arbeiderpartiet

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Arkitektbedriftene i Norge

• Barn av rusmisbrukere

• Barnevakten

• Barns rett til besteforeldre

• Bergen Huseierforening

• Bispedømmene

• Boligmentoren

• Boligprodusentenes Forening

• Boreal

• Byggenæringens Landsforening

• Byggmesterforbundet

• Caritas

• Childwatch International

• Demokratene

• Den Norske Advokatforening

• Den norske dommerforening

• Den norske Helsingforskomité

• Den norske jordmorforening

• Den norske kirke – Kirkerådet

• Den norske legeforening

• Driftsoperatørforum

• Elevorganisasjonen

• Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg

• Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid (ffkf)

• Fellesforbundet

• Fellesorganisasjonen

• Finans Norge

• Flyktninghjelpen

• Fokus på barnevernet

• For Fangers Pårørende

• Forandringsfabrikken

• Forbrukerrådet

• Foreningen 2 Foreldre

• Forskningsstiftelsen FAFO

• Forum for barnekonvensjonen

• Forum for menn og omsorg

• Frelsesarmeens barne- og familievern

• Fremskrittspartiet

• FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold

• Friskolenes Kontaktforum

• Frivillighet Norge

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

• Gatejuristen

• Hovedorganisasjonen Virke

• Human Rights Service

• Huseierne

• Høyre

• Innvandrernes Landsorganisasjon

• Interesseorganisasjonen for kommunal voksenopplæring (IKVO)

• Islamsk Råd Norge

• Juridisk rådgivning for kvinner

• Juristforbundet

• Jussbuss

• Jussformidlingen

• Jusshjelpa i Nord-Norge

• KA – Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter

• Kirkens Bymisjon

• Kollektivtrafikkforeningen

• Kompetanse Norge

• Kristelig Folkeparti

• Kristent Interkulturelt Arbeid

• Kristne Friskolers Forbund

• KS – Kommunesektorens organisasjon

• Kvinnefronten

• Kvinnegruppa Ottar

• Kystpartiet

• Landsforeningen for barnevernsbarn

• Landsgruppen av helsesøstre

• Landsorganisasjonen for Romanifolket

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner

• Leieboerforeningen

• Leieboerforeningen i Norge

• Likestillingssenteret

• Likestillingssenteret KUN

• LIM – likestilling, integrering, mangfold

• MannsForum

• Mennesker i Limbo

• Mental Helse

• Miljøpartiet De grønne

• MiRA-Senteret

• Nasjonalforeningen for folkehelsen

• NHO transport

• NITO

• Nok. Norge

• Nordlandsforskning

• Norges Bondelag

• Norges Bygg- og eiendomsforening

• Norges frivillighetssentraler

• Norges Huseierforbund

• Norges Hytteforbund

• Norges Kommunistiske Parti

• Norges kvinne- og familieforbund

• Norges Politilederlag

• Norges Røde Kors

• Norges Røde Kors ungdom

• Norgesbooking

• Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening v/Den norske legeforening

• Norsk Barnevernlederorganisasjon

• Norsk Barnevernsamband

• Norsk Bonde- og småbrukarlag

• Norsk brannvernforening

• Norsk Eiendom

• Norsk Folkehjelp

• Norsk Fosterhjemsforening

• Norsk Innvandrerforum

• Norsk Kommunalteknisk forening

• Norsk Kvinnesaksforening

• Norsk Lektorlag

• Norsk organisasjon for asylsøkere

• Norsk Psykologforening

• Norsk Sykepleierforbund

• Norsk Tjenestemannslag

• Norske arkitekters landsforbund

• Norske Boligbyggelags Landsforbund

• Norske Kvinners Sanitetsforening

• Norske Reindriftssamers Landsforbund

• Norske Samers Riksforbund

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• OBOS

• Organisasjonen for barnevernforeldre

• Organisasjonen mot offentlig diskriminering

• Parat

• Pensjonistpartiet

• Politiets Fellesforbund

• Politijuristene

• Press – Redd Barna Ungdom

• Private Barnehagers Landsforbund

• Private høyskoler

• Redd Barna

• REFORM Ressurssenter for menn

• Ressursgruppen Juss og Helse

• Rettferdighet i asylpolitikken

• Rettspolitisk forening

• Rødt

• Rådet for psykisk helse

• Rådgivende Ingeniørers Forening

• Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

• Samarbeidsrådet for yrkesopplæring

• Samfunnsbedriftene

• Selvhjelp for innvandrere og flyktninger

• Senior Norge

• Senterpartiet

• SINTEF

• SINTEF Byggforsk

• Skolelederforbundet

• Skolenes Landsforbund

• SMB Norge

• Sosialistisk Venstreparti

• Steinerskoleforbundet

• Stiftelsen barnas rettigheter

• Stiftelsen Kirkes familievern

• Stiftelsen Rettferd

• Stine Sofies Stiftelse

• Uføres Landsorganisasjon

• Unge funksjonshemmede

• UNHCR Stockholm

• UNICEF Norge

• Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

• Utdanningsforbundet

• Velferdsalliansen

• Venstre

• Vergeforeningen Følgesvennen

• Voksne for Barn

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

• Yrkestransportforbundet

Følgende høringsinstanser avga realitetsuttalelse:

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Barneombudet

• Datatilsynet

• Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

• Helsedirektoratet

• Helsetilsynet

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

• Politidirektoratet

• Språkrådet

• Statens vegvesen

• Statsforvalteren Innlandet

• Utlendingsdirektoratet

• Akershus fylkeskommune

• Buskerud fylkeskommune

• Nordland fylkeskommune

• Telemark fylkeskommune

• Vestfold fylkeskommune

• Bergen kommune

• Oslo kommune

• Oslo Voksenopplæring

• Skien kommune

• Ullensaker kommune

• Advokatforeningen

• Caritas

• Connect Bus AS

• Den norske legeforening

• Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid (ffkf)

• Flerkulturelt råd

• Flyktninghjelpen

• Hovedorganisasjonen KA

• Kollektivtrafikkforeningen

• Kommuneoverlegen i Hå kommune

• KS – Kommunesektorens organisasjon

• Landsgruppen av helsesykepleiere i Norsk sykepleierforbund

• NHO transport

• NLA Høgskolen

• Norsk forening for allmennmedisin

• Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)

• Redd barna

• Setesdal Bilruter

• Spekter

• Tide

• UNIO – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

• Utdanningsforbundet

• Vy Buss AS

Fagforbundet uttalte at de overlater til LO å besvare høringen. I tillegg mottok departementet tre høringssvar fra privatpersoner. Følgende høringsinstanser uttalte at de ikke hadde merknader:

• Forsvarsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Landbruks- og matdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• BoligMentoren – Norges Huseierforbund

• Fagforbundet

• Hemsedal kommune

• Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

• Norsk Eiendom

• OBOS BBL

• Pilar – Kompetansetjenesten for psykisk helse og barnevern

• Statens jernbanetilsyn

• Statistisk sentralbyrå

• Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS)

Følgende høringsinstanser uttalte at de avsto fra å svare på høringen:

• Borgarting lagmannsrett

• Diskrimineringsnemnda

• Domstoladministrasjonen

• Norges Høyesterett

• Riksadvokaten

2.3.2 Høring av forslag til endringer i barnetrygdloven

Barne- og familiedepartementet sendte 12. januar 2024 forslag til endringer i barnetrygdloven på offentlig høring. I høringsnotatet ble det foreslått at dagens bestemmelse i barnetrygdloven om etterbetaling av barnetrygd i opptil tre år oppheves, og erstattes av en ny regel om etterbetaling opptil tre måneder etter mønster av folketrygdloven. Det ble foreslått en unntaksregel om at barnetrygd kan etterbetales opptil tre år dersom vilkårene for det er oppfylt. Det ble videre foreslått en ny bestemmelse som presiserer når personer med midlertidig kollektiv beskyttelse tidligst kan anses som bosatt i Norge. Det ble foreslått overgangsregler.

Det følger av Utredningsinstruksen punkt 3-3 Høring, at høringsfristen normalt skal være tre måneder, og ikke mindre enn seks uker. Regjeringen har imidlertid lagt til grunn at forslag til endringer som legges fram i denne lovproposisjonen, skal gjennomføres våren 2024, og har derfor besluttet at fastsatte frister til blant annet offentlig høring kan forkortes. På denne bakgrunn ble høringsfristen satt til 6. februar 2024.

Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Høyesterett

• Lagmannsrettene

• Tingrettene

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Arbeidstilsynet

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

• Barneombudet

• Barnesakkyndig kommisjon

• Bufetat region Midt-Norge

• Bufetat region Nord

• Bufetat region Sør

• Bufetat region Vest

• Bufetat region Øst

• Datatilsynet

• Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ)

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Diskrimineringsnemda

• Domstoladministrasjonen

• Finanstilsynet

• Folkehelseinstituttet (FHI)

• Forbrukerrådet

• Forbrukertilsynet

• Helsedirektoratet

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

• Kriminalomsorgsdirektoratet

• Krisesentersekretariatet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)

• Nasjonalt ID-senter

• Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring

• Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

• Norad

• Norges Teknisk-Naturvitenskaplige universitet (NTNU)

• Norsk senter for barneforskning

• Politidirektoratet

• Politiets Sikkerhetstjeneste

• Regelrådet

• Regionale kunnskapssentere for barn og unge

• Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Midt

• Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord

• Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Sør

• Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Vest

• Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Øst

• Regionsentrene for barn og unges psykiske helse – Region Midt-Norge

• Regionsentrene for barn og unges psykiske helse – Region Nord

• Regionsentrene for barn og unges psykiske helse – Region Vest

• Regionsentrene for barn og unges psykiske helse – Region Øst og Sør

• Regjeringsadvokaten

• Riksadvokaten

• Sentralenheten for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

• Skattedirektoratet

• Språkrådet

• Statens helsetilsyn

• Statens sivilrettsforvaltning

• Statistisk sentralbyrå

• Statsforvalterne

• Sysselmesteren på Svalbard

• Universitetet i Agder

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Oslo

• Universitetet i Stavanger

• Universitetet i Sørøst-Norge

• Universitetet i Tromsø

• Universitetet i Trondheim

• Universitet – Nord

• Universitet – Norges arktiske universitet

• Universitet – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

• Universitet – Norges Teknisk-Naturvitenskaplige universitet

• Universitet – OsloMet – storbyuniversitetet

• Utdanningsdirektoratet

• Utlendingsdirektoratet

• Utlendingsnemnda

• Velferdsforskningsinstituttet NOVA

• Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM)

• Riksrevisjonen

• Sametinget

• Sivilombudet

• Fylkeskommunene

• Kommunene

• Helse Midt-Norge

• Helse Nord

• Helse Sør-Øst

• Helse Vest

• Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid

• KUN Senter for kunnskap og likestilling

• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

• Oslo krisesenter

• Abelia

• Advokatforeningen

• Akademikerne

• Aleneforeldreforeningen

• Alternativ til Vold

• Amathea- Veiledningstjeneste for gravide

• Amnesty International Norge

• Antirasistisk senter

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Barnevakten

• Bispedømme Agder og Telemark

• Bispedømme Bjørgvin

• Bispedømme Borg

• Bispedømme Hamar

• Bispedømme Møre

• Bispedømme Nidaros

• Bispedømme Nord-Hålogaland

• Bispedømme Oslo

• Bispedømme Stavanger

• Bispedømme Sør-Hålogaland

• Bispedømme Tunsberg

• Caritas

• Childwatch International

• Den norske dommerforening

• Den norske Jordmorforening

• Den norske kirke – Kirkerådet

• Den norske legeforening

• Elevorganisasjonen

• Fagforbundet

• Fellesforbundet

• Felleskap mot seksuelle overgrep

• Fellesorganisasjonen (FO)

• Finans Norge

• Flyktninghjelpen

• Forandringsfabrikken

• Foreningen 2 foreldre

• Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold

• Forskningsstiftelsen FAFO

• Forum for barnekonvensjonen

• Forum for menn og omsorg

• Frelsesarmeens barne- og familievern

• Frivillighet Norge

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

• Gatejuristen – Kirkens Bymisjon

• Gatejuristen i Bergen

• Gatejuristen i Kristiansand

• Gatejuristen i Stavanger

• Gatejuristen i Tromsø

• Gatejuristen i Trondheim

• Helsingforskomiteen

• Hovedorganisasjonen Virke

• Human Rights Service

• Innvandrernes Landsorganisasjon

• Islamsk Råd Norge

• Juridisk Rådgivning for Kvinner

• Juristforbundet

• Jussbuss

• Jussformidlingen

• Jusshjelpa i Nord-Norge

• Kirkelig arbeidsgiver- og Interesseorganisasjon

• Kirkens Bymisjon

• Kommunesektorens organisasjon (KS)

• Kristent Interkulturelt Arbeid

• Kvinnefronten

• Kvinnegruppa Ottar

• Landsforeningen for barnevernsbarn

• Landsgruppen av helsesøstere

• Landsorganisasjonen for Romanifolket

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner

• Likestillingssenteret

• LIM – Likestilling, integrering, mangfold

• Mannsforum

• Mental Helse

• MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner

• Nasjonalforeningen for folkehelsen

• Norges Bonde- og småbrukarlag

• Norges Bondelag

• Norges frivillighetssentraler

• Norges kvinne- og familieforbund

• Norges Røde Kors

• Norges Røde kors ungdom

• Norlandsforskning

• Norsk Barne- og ungdomspsykiatrisk forening

• Norsk Barnevernlederorganisasjon

• Norsk Barnevernsamband

• Norsk Folkehjelp

• Norsk Fosterhjemsforening

• Norsk Innvandrerforum

• Norsk Kvinnesaksforening

• Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)

• Norsk Psykologforening

• Norsk Sykepleierforbund

• Norsk Tjenestemannslag

• Norske kvinner sanitetsforening

• Norske Reindriftssamers Landsforbund

• Norske Samers Riksforbund

• Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)

• Organisasjonen mot offentlig diskriminering

• Parat

• PRESS Redd Barna Ungdom

• Private barnehagers Landsforbund

• Redd Barna

• REFORM Ressurssenter for menn

• Rettspolitisk forening

• Røde Kors

• Rådet for psykisk helse

• Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

• Selvhjelp for innvandrere og flyktninger

• SINTEF

• Skolenes Landsforbund

• Stiftelsen barnas rettigheter

• Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep

• Stiftelsen Kirkes familievern

• Stiftelsen Rettferd for taperne

• Stine Sofies Stiftelse

• Unge funksjonshemmede

• UNICEF Norge

• Velferdsalliansen

• Vergeforeningen Følgesvennen

• VID vitenskapelige høgskole

• Voksne for barn

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Følgende høringsinstanser avga realitetsuttalelse:

• Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir)

• Barneombudet

• Fredrikstad kommune

• Jussformidlingen i Bergen

• Landsorganisasjonen (LO)

• Nesodden kommune

• Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM)

• Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)

• Porsgrunn kommune

• Redd Barna

• Røde Kors

• Skattedirektoratet (SKD)

• UNICEF Norge

• Utlendingsdirektoratet (UDI)

Følgende høringsinstanser uttalte at de ikke hadde merknader:

• Forsvarsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Domstoladministrasjonen

• Helsetilsynet

• NAV Indre Salten

• Statistisk sentralbyrå (SSB)

• Landsgruppen av helsesykepleiere i Norsk sykepleierforbund

• Stiftelsen Pilar – kompetansetjenesten for psykisk helse og barnevern

Følgende høringsinstanser uttalte at de avsto fra å svare på høringen:

• Borgarting lagmannsrett

• Diskrimineringsnemnda

• Norges Høyesterett