17 Økonomiske og administrative konsekvenser
17.1 Integreringsloven
Personer som får innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse, og som blir bosatt, utløser integreringstilskudd og tilskudd til opplæring i norsk til kommunene, se nærmere omtale i Prop. 90 L (2022–2023).
Departementet la i høringsnotatet til grunn at forslagene til endring og justering i de midlertidige reglene i integreringsloven for personer med oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34, ikke gir behov for å gjøre justeringer i integreringstilskuddet eller tilskuddet til opplæring i norsk for voksne personer med kollektiv beskyttelse.
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid (ffkf) uttaler at norsktilskuddet og integreringstilskuddet ikke dekker reelle utgifter og at forslaget til lovendring vil medføre økte utgifter. Ffkf viser til at ved innføring av tidligere arbeidsrettede tiltak vil oppfølging og språkopplæring på arbeidsplassen være avgjørende for god kvalifisering og for at arbeidsgiver ikke skal trekke seg fra samarbeidet. Ffkf uttaler at behov for massiv rekruttering og opplæring av personell krever ressurser, og at mangel på øremerkede tilskudd til NAV fører til at kommunene må finansiere flere arbeidsrettede elementer.
Personer som får innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse, og som blir bosatt, utløser integreringstilskudd og tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap til kommunene. Tilskuddene skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig bosettings- og integreringsarbeid. Kommunene mottar samme sats per person, uavhengig av kostnader for den enkelte. Det innebærer at kommunene for enkelte personer vil ha høyere utgifter enn tilskuddssatsene og for andre lavere. Kommunene står fritt til å disponere de fleste tilskuddsmidlene innenfor rammen av gjeldende lovverk, og de beholder eventuelle overskudd av midlene.
Integreringstilskuddet utbetales over fem år og skal gi en rimelig dekning av kommunenes gjennomsnittlige merutgifter i bosettingsåret og de fire neste årene. Tilskuddet går blant annet til kommunenes utgifter til introduksjonsprogram/introduksjonsstønad, barne- og ungdomsverntjenester, arbeidspraksis, sosialhjelp, kommunale helsetjenester, barnehager og integreringstiltak i grunnskolen. Dersom de fordrevne fra Ukraina returnerer, faller integreringstilskuddet bort.
Tilskudd til opplæring i norsk for voksne personer med kollektiv beskyttelse, utbetales for ett år, ettersom retten til opplæring gjelder i ett år. Kommuner som har kapasitet, kan gi opplæring i norsk utover ett år til voksne med kollektiv beskyttelse som har behov for det. Kommunen vil motta tilskudd for utvidet opplæring, se nærmere omtale i Prop. 118 S (2022–2023).
Departementet opprettholder vurderingen av at forslagene til endringer og justeringer i de midlertidige reglene i integreringsloven ikke gir behov for å gjøre justeringer i integreringstilskuddet eller tilskuddet til opplæring i norsk for voksne personer med kollektiv beskyttelse. Departementet viser også til at regjeringen har sørget for etablering av et nasjonalt tilbud om digital lærerstyrt norskopplæring, som legger til rette for at norskopplæring kan kombineres med jobb.
17.2 Barnevernsloven
De midlertidige reglene gir større rom for å gjennomføre kostnadsdempende tiltak enn det som er mulig innenfor dagens regelverk. Kostnadene knyttet til omsorgssentrene vil følge av den konkrete innretningen på omsorgssentertilbudet, og denne følger ikke direkte av lovforslaget. Det er derfor ikke slik at et gitt bevilgningsbehov eller en konkret kostnadsreduksjon følger direkte av de midlertidige reglene.
Presiseringen av at Barne-, ungdoms- og familieetatens ansvar for å tilby plass i omsorgssenter også gjelder enslige barn med midlertidig kollektiv beskyttelse, innebærer ingen realitetsendring. Adgangen til å gi oppholdet i familiebasert botilbud som alternativ til en plass i et omsorgssenter, kan gi kostnadsbesparelser.
Den midlertidige bestemmelsen i barnevernsloven § 3-3 legger til rette for at Norge i ekstraordinære situasjoner kan ta imot, plassere og ivareta et større antall barn som er under offentlig omsorg, eller står uten personer med foreldreansvar, i Ukraina. I en slik ekstraordinær situasjon vil det ikke være aktuelt å lage en avtale med den andre staten om å dekke utgifter til et omsorgstiltak i Norge. Utgiftene kompenseres gjennom ordninger knyttet til flyktninger. Bestemmelsen er til nå ikke tatt i bruk.
17.3 Barnetrygdloven
17.3.1 Økonomiske konsekvenser
Barnetrygd utgjør fra 1. januar 2024 1 776 kroner per barn per måned for barn under seks år og 1 510 kroner per barn per måned for barn over seks år. Enslig mor eller far kan i tillegg få utvidet barnetrygd på 2 516 per måned for barn mellom 0 og 18 år.
Gjeldende bevilgning til barnetrygd på kap. 845, post 70 i 2024 er 25,7 mrd. kroner. Forslaget om å oppheve bestemmelsen om etterbetaling av barnetrygd etter barnetrygdloven § 11 andre ledd og innføre en bestemmelse slik at barnetrygd kan utbetales med tre måneders tilbakevirkning for alle, vil gi en innsparing i utgiftene til barnetrygd. Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) har ikke tall på hvor mange som vil bli påvirket av forslagene, men antar på usikkert grunnlag at endringen vil berøre om lag 20 000 barn per år.
Direktoratet antar at om lag 12 000 av disse barna har ukrainske foreldre med midlertidig kollektiv beskyttelse. I 2023 har det blitt etterbetalt 138 mill. kroner i barnetrygd til om lag 5 500 ukrainere. I januar-februar 2024 er det etterbetalt om lag 25 mill. kroner til om lag 900 ukrainere. Direktoratet anslår at forslaget ved innføring 1. mai 2024 vil redusere utbetalingene av barnetrygd til denne gruppen med om lag 155 mill. kroner i 2024 og 214 mill. kroner i 2025. I beregningene har direktoratet benyttet Utlendingsdirektoratets (UDI) mellomscenariet for hvor mange flyktninger som vil komme til Norge i 2023 og 2024 og antatt at disse ikke lenger vil motta etterbetaling for 12 måneder. Anslaget avhenger i stor grad av om de høye ankomstene av fordrevne fra Ukraina som få kollektiv beskyttelse fortsetter.
Direktoratet antar videre at om lag 8 000 vil gjelde andre etterbetalinger. Dette kan være EØS-saker hvor Norge utbetaler full barnetrygd for perioder tilbake i tid, selv om Norge er sekundærland. Dette kan også være forsørgere/enslige forsørgere som, av ulike grunner, ikke søker om barnetrygd og utvidet barnetrygd med en gang de har rett til det. Direktoratet antar at halvparten av de 8000 får etterbetalt for en kortere periode enn tre måneder og derfor ikke får betydning for denne gruppen. Den andre halvparten antas det at i dag i gjennomsnitt mottar etterbetaling for 4,5 måneder og med forslaget derfor vil miste 1,5 måneder med etterbetaling. Med utgangspunkt i disse antakelsene anslår direktoratet at forslaget ved innføring 1. mai 2024 vil redusere utbetalingene av barnetrygd til disse gruppene med om lag 7 mill. kroner i i 2024 og 11 mill. kroner i året fra 2025.
Direktoratet antar at det er svært få saker der aktuelle mottakere får etterbetalt inntil 3 år tilbake i tid på grunn av feil eller misvisende informasjon/veiledning fra NAV. Direktoratet antar derfor at dette er tilnærmet fraværende og ser bort fra dette i beregningene.
Samlet anslås det at forslagene ved innføring fra 1. mai 2024 vil gi en innsparing i utgiftene til barnetrygd på 162 mill. kroner i 2024 og 225 mill. kroner i 2025. Om forslaget trer i kraft senere vil innsparingen i 2024 bli lavere. Anslaget avhenger i stor grad av om de høye ankomstene av fordrevne fra Ukraina fortsetter. Innsparingene i 2026 og framover vil avhenge av antallet som får kollektiv beskyttelse.
Videre antar direktoratet at forslaget vil kunne føre til økte kostnader til økonomisk sosialhjelp, men i hvor stor grad er usikkert. Tall for 2022 viser at om lag 20 prosent av de fordrevne som kom i 2022 mottok sosialhjelp.
17.3.2 Administrative konsekvenser
AVdir vurderer at forslaget vil kreve at det gjøres endringer i NAVs systemer og at det vil føre til flere henvendelser til kontaktsenter og økt inngang av klager. Direktoratet anslår på usikkert grunnlag at dette samlet vil gi administrative merutgifter på om lag 2,5 mill. kroner. De administrative kostnadene er i hovedsak engangsutgifter i innføringsåret. En eventuell økning i klageinngangen kan strekke seg utover det første året, men antas ikke å bli varig.
Direktoratet opplyser videre at de er kjent med at folkeregisteret ikke leverer datagrunnlag i forbindelse med personers oppholdsstatus i Norge, slik Skattedirektoratet opplyser om i sin høringsuttalelse. I saksbehandlingen av saker hvor oppholdsstatus er relevant, benytter NAV opplysningene fra folkeregisteret i kombinasjon med opplysninger fra UDI og opplysninger innsendt av søker selv.
17.3.3 Andre konsekvenser
17.3.3.1 UDIs refusjonskrav
Asylsøkere, herunder barnefamilier, ivaretas økonomisk i mottakssystemet gjennom stønadsordningene regulert i forskrift 31. mai 2022 nr. 948 om stønad til beboere i asylmottak. Basisstønaden skal dekke de mest nødvendige og grunnleggende utgiftene. Gjennomsnittlig basisstønad til barn utgjør 3 075 kroner i måneden.
UDI utbetaler i dag et forskudd på stønad til beboere med barn på asylmottak fram til NAV har ferdigbehandlet søknaden om barnetrygd etter barnetrygdloven, jf. forskriften § 9 første ledd bokstav c. Når beboeren mottar barnetrygd etter barnetrygdloven § 4, reduseres stønaden for barnet tilsvarende barnetrygdbeløpet, jf. forskriften § 4. Videre skal beboeren tilbakebetale det forskutterte beløpet tilsvarende barnetrygdbeløpet, jf. forskriften § 9 siste ledd siste punktum. I praksis løses dette ved at beboer legger ved en transporterklæring til søknad om barnetrygd. Når NAV innvilger barnetrygd, utbetales en eventuell etterbetaling til UDI. Hovedårsaken bak ordningen er at stønad fra UDI er subsidiær andre offentlige stønadsordninger.
Endringene i ordningen med etterbetaling vil derfor i utgangspunktet ikke ha betydning for beboerne i asylmottak. Etter endringene vil UDI fullt ut dekke dette beløpet som basisstønad, i stedet for at noe dekkes som barnetrygd og resten som basisstønad. Endringen av ordningen skal dermed ikke få noen konsekvenser for beboeren under oppholdet i asylmottak.
Endringen av ordningen med etterbetaling av barnetrygden vil i praksis ikke medføre noen økning i UDIs utgifter av betydning, og en endring av ordningen med etterbetaling av barnetrygden vil dekkes innenfor UDIs gjeldende rammer.
17.3.3.2 Personvern
Departementet kan ikke se at forslaget har personvernkonsekvenser
17.4 Opplæringsloven og barnehageloven
Fordrevne fra Ukraina som kommer til Norge, vil trenge et barnehage- og skoletilbud raskt. Eksisterende tilskuddsordninger mv. skal i utgangspunktet ivareta kommunesektorens kostnader ved mottak og bosetting av nyankomne personer som er fordrevet fra Ukraina. Nivået på disse tilskuddene justeres med endringer i antall fordrevne som kommer. Ved en særlig stor tilstrømning kan det oppstå utfordringer knyttet til bemanning, lokaler, læremidler mv., som innebærer at rettighetene ikke kan oppfylles. Forslagene til tilpasninger i regelverket skal, sammen med andre tiltak som planlegges, bidra til at kommunene kan løse disse utfordringene. Tilpasningene som foreslås skal legge til rette for at det kan gjøres gode prioriteringer lokalt. De foreslåtte regelverksendringene i seg selv har ikke økonomiske konsekvenser
17.5 Helselovgivningen
Forslaget om å videreføre de midlertidige lovbestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Dersom det blir aktuelt å ta hjemlene i bruk, vil økonomiske og administrative konsekvenser av foreslåtte forskrifter måtte vurderes.
17.6 Plan- og bygningsloven
Plan- og bygningsloven er sentral for å skaffe tilstrekkelig kapasitet til innkvartering, bolig, barnehage og skoler. Lovendringene gir fleksibilitet og handlingsrom til å gjennomføre nødvendige tiltak raskere og rimeligere ved økte ankomster.
Departementet foreslår en ren videreføring av gjeldende, midlertidige regler. Departementet legger derfor til grunn at forslaget ikke vil innebære økonomiske eller administrative konsekvenser av negativ betydning for det offentlige eller private.
17.7 Husleieloven
Å videreføre adgangen til å inngå leieavtale for en kortere periode enn tre år for fritidsboliger, kan bidra til at flere boliger blir tilgjengelige for utleie. Videreføringen av unntaksbestemmelsen vil få størst effekt i kommuner med mange fritidsboliger av god kvalitet i nærheten av kollektivtilbud og/eller tjenestetilbud som skole og barnehage mv. I kommuner hvor dette ikke er tilfellet, vil videreføringen ha svært begrenset eller ingen konsekvenser.
17.8 Yrkestransportloven
Unntak fra botidskravet for fordrevne fra Ukraina som fremlegger politiattest fra hjemlandet vil lede til at politiet mottar flere søknader om kjøreseddel. Høringsinnspillene fra Politidirektoratet og politidistriktene tilsier at søknadene fra fordrevne fra Ukraina vil være særlig tidkrevende å behandle. Spesielt er det forventet høy ressursbruk til vurdering av politiattester fra tredjeland.
I den grad endringen medfører økt arbeidsmengde for politiet må det påregnes at dette vil føre til lengre saksbehandlingstid for utstedelse av kjøresedler. Per januar 2024 er saksbehandlingstiden for søknader om kjøreseddel mellom 4–8 uker i politidistriktene.
Persontransportsektoren uttrykker regelmessig overfor Samferdselsdepartementet at saksbehandlingstiden for kjøresedler hos politiet er for lang. Bransjen mener lang saksbehandlingstid utgjør en risiko for at arbeidsgivere mister potensielle sjåfører til andre yrker. Selv om lovforslaget kun gjelder kjøreseddel for større kjøretøy, er det sannsynlig at saksbehandlingstiden for kjøresedler også for mindre kjøretøy (drosje) kan øke. Samtlige høringsinstanser fra persontransportsektoren som har levert innspill har for øvrig ytret ønske om at saksbehandlingstiden for kjøreseddel i politiet reduseres.
Det er usikkert hvor mange fordrevne fra Ukraina som vil søke om kjøreseddel etter den midlertidige bestemmelsen, men det antas at antallet er relativt lavt. Departementet vurderer det likevel som sannsynlig at politiet vil påføres noe økte administrative og økonomiske kostnader.
Videre vil unntaket kunne få positive økonomiske konsekvenser for virksomheter i persontransportsektoren som trenger sjåfører. Dersom saksbehandlingstiden for behandling av kjøreseddel generelt går opp, vil dette kunne ha negative økonomiske konsekvenser for virksomheter som vil ansette sjåfører, inkludert drosjesjåfører.
Unntaket kan føre til at flere fordrevne fra Ukraina får jobb som bussjåfører. For disse enkeltpersonene vil unntaket kunne få positive privatøkonomiske konsekvenser.
Økt sysselsetting av fordrevne fra Ukraina vil kunne ha positive øvrige økonomiske ringvirkninger i samfunnet.