16 Yrkestransportloven

16.1 Innledning og bakgrunn

Organisasjonene og virksomhetene i person- og godstransportbransjen opplever mangel på yrkessjåfører. Blant de fordrevne fra Ukraina finnes personer med kompetanse og erfaring som yrkessjåfører.

Departementet foreslår at yrkestransportlovens krav om fire års botid i Norge for utlendinger som søker om kjøreseddel for persontransport mot vederlag ikke skal gjelde for fordrevne fra Ukraina, på nærmere bestemte vilkår.

Gjeldende krav om kjøreseddel skal blant annet sikre at sjåfører i løyvepliktig transport har slik vandel at de er skikket til å ha ansvar for passasjerer i løyvepliktig persontransport. Kravet om botid skal sikre at politiet har tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om den som søker om kjøreseddel har slik vandel at vedkommende er skikket for yrket. Kravet forhindrer at fordrevne fra Ukraina kan jobbe som bussjåfør i Norge på kort sikt.

EØS-borgere som fremlegger politiattest fra hjemlandet, er unntatt kravet om botid. Departementet foreslår å gjøre tilsvarende unntak for fordrevne fra Ukraina, men med visse ytterligere sikkerhetsmekanismer i politiets saksbehandling.

I tillegg gjelder felleseuropeiske krav om anerkjent førerkort og yrkessjåførkompetanse (YSK) for den som vil ta jobb som bussjåfør i Norge. EU har innført rettslige tilpasningsmuligheter for de felleseuropeiske kravene om førerkort og YSK for å bidra til sysselsetting av ukrainske sjåfører i EU/EØS.

Norge har anerkjent ukrainske førerkort i alle klasser siden vinteren 2023, i tråd med tilpasningsmulighetene EU har innført. Med virkning fra 1. februar 2024 fastsatte Statens vegvesen egen forskrift om forenklinger i YSK-kravet for buss- og lastebilsjåfører fra Ukraina som kan vise til gjennomført YSK i hjemlandet.1

Kravet om fire års botid for kjøreseddel er nasjonalt og forhindrer at EUs rettslige tilpasninger får praktisk virkning i Norge.

16.2 Gjeldende rett

16.2.1 Yrkestransportloven

Kapittel 7A i yrkestransportloven regulerer kjøreseddelordningen for persontransport. Samferdselsdepartementet er ansvarlig departement for loven. Politiet behandler søknader om og utsteder kjøresedler.

Det følger av yrkestransportloven § 37 a første ledd at fører av drosje, turvogn og rutevogn (buss) under persontransport mot vederlag må ha kjøreseddel i tillegg til førerkort. Kjøreseddel utstedes av politimesteren eller den han gir myndighet der søkeren bor, jf. yrkestransportloven § 37 a andre ledd

Den som skal få kjøreseddel må være fylt 20 år, ha slik vandel at politiet ikke finner vedkommende uskikket til å være sjåfør og oppfylle de samme kravene til helse som for førerkort klasse D og DE. Fører av drosje må i tillegg ha tilstrekkelig faglig kompetanse og ha hatt førerkort uavbrutt i minst 2 år, jf. yrkestransportloven § 37 c. Kravet om kjøreseddel skal hindre at personer som ikke er egnet til å jobbe som drosje- eller bussjåfør får adgang til yrkene. Sjåfører i persontransport skal blant annet være egnede til å håndtere ansvaret for barn, eldre, funksjonshemmede og andre sårbare grupper.

Kravet om vandel kontrolleres ved at politiet vurderer om vedkommende er «uskikka til å virke som førar». Politiet vurderer om vedkommende utgjør en sikkerhetsrisiko for passasjerer utfra registrerte opplysninger om vedkommende. Politiet baserer sin vurdering på opplysninger i norske politiregistre og andre opplysninger om vedkommende registrert i Norge.

Botidskravet skal sikre at politiet har tilstrekkelig grunnlag for å gjøre en forsvarlig vandelskontroll av søkeren. Det fremgår av Prop. 15 L (2014–2015) Endringar i yrkestransportlova (krav om butid for utferding av kjøresetel mv) at formålet med botidskravet er å verne om passasjerenes sikkerhet.

At botidskravet ikke gjelder for EØS-borgere er en konsekvens av politiregisterloven § 36, som likestiller norske politiattester med attester utstedt i EØS-stater, jf. nærmere om dette nedenfor. Bakgrunnen for unntaket er EØS-avtalens forbud mot restriksjoner på EØS-borgeres mobilitet innad i EØS.

Etter § 37 h kan Politidirektoratet i «særskilde høve» gjøre unntak fra bestemmelsene i yrkestransportloven kap. 7A om kjøreseddel, inkludert kravet om botid. Slik bestemmelsen er utformet gir den ikke politiet hjemmel for å gjøre gruppeunntak. Dispensasjon fra botidskravet må være basert på en konkret vurdering av den enkelte søker. Kvalifikasjonsnormen «særskilde høve» tilsier at bestemmelsen er en snever unntaksregel.

Politidirektoratet avslår etter fast praksis klager over avslag på søknader om unntak fra botidskravet som er begrunnet med hensyn til arbeidsmarkedsintegrering for utlendinger. Politidirektoratet viser i slike tilfeller til lovens forarbeider, Prop. 15 L (2014–2015), jf. politiets håndhevingsinstruks i førerkortsaker mv. (RPOD-2022-13) punkt 3.10.3.3.

16.2.2 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2022/1280 av 18. juli 2022

EU har gjennom forordning 2022/1280 åpnet for å gjøre det enklere for fordrevne fra Ukraina å få anerkjent og verifisert ukrainske førerkort og yrkessjåførkompetanse («førerdokumentasjon») i EU/EØS-stater. Formålet med forordningen er å sikre at fordrevne fra Ukraina får muligheten til å få førerrett i de EØS-statene hvor de er midlertidig bosatt, samt ta arbeid som yrkessjåfører hvis de har slik kompetanse. For å oppnå dette har EU utviklet et felles EU-rammeverk for anerkjennelse av ukrainske førerkort og yrkessjåførbevis, hvor innehaveren har midlertidig beskyttelse i henhold til nasjonal rett. Forordningen har blant annet bakgrunn i at Ukraina har tilnærmet sitt nasjonale regelverk til yrkessjåførdirektivet (2003/59/EC) for sjåfører som utfører internasjonal transport. Ukraina har avtale med EU om krav til yrkessjåfører, som er ment å bidra til at ukrainske sjåfører har lignende formelle kompetansekrav som sjåfører i EU/EØS.

Tilpasningene er frivillige for medlemslandene å innføre. Forordningen (EU) 2022/1280 er imidlertid inntatt i EØS-avtalen. Norge innførte regler om anerkjennelse av ukrainske førerkort i alle klasser i førerkortforskriften i februar 2023. Forenklede krav til utdannings- og testprogram for yrkessjåførkompetanse for både gods- og persontransport er fastsatt av Statens vegvesen med virkning fra 1. februar 2024.

16.2.3 Politiregisterlovgivningen

Gjennomføringen av vandelskontroll er regulert i politiregisterloven § 36. Av bestemmelsens første ledd nr. 1 første punktum følger det at opplysninger fra vandelskontrollen kan gis som politiattest. Med politiattest menes attester utstedt i Norge, jf. politiregisterforskriften § 28-2 første ledd annet punktum.

I de tilfellene der det er oppstilt krav om botid, jf. § 36 annet ledd, følger det imidlertid av første ledd annet punktum at politiattester fra andre EØS-land likestilles med norske attester. Bakgrunnen for dette er Norges forpliktelse i henhold til EØS-avtalen om at EØS-borgere ikke skal diskrimineres og at man derfor må godta attester utstedt i deres hjemland, jf. Ot.prp. nr. 108 (2008–2009) side 311. Politiattester utstedt i tredjeland kan ikke legges til grunn i forbindelse med vandelsvurderinger. Begrunnelsen for dette er blant annet at det i praksis ofte ikke vil være mulig å gjennomføre tilfredsstillende vandelskontroll av utlendinger fra tredjeland (utenfor EØS-området).

Politiregisterforskriften § 28-4 inneholder nærmere regler om utstedelse av politiattest i de tilfellene der det er fastsatt krav om botid i henhold til politiregisterloven § 36 annet ledd, jf. også den tilsvarende bestemmelsen i yrkestransportloven § 37 c annet ledd.

16.3 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet en midlertidig endring i yrkestransportloven som innebærer at fordrevne fra Ukraina på lik linje med EØS-borgere kan fremlegge politiattest utstedt i hjemlandet for derved å unngå botidskravet. Kjøreseddel tildelt etter denne bestemmelsen skal etter forslaget bare være gyldig for persontransport med motorvogn i kjøretøygruppe M3 (buss).

I tillegg foreslo departementet sikkerhetsmekanismer og særskilte hjemler for politiets saksbehandling av søknader om kjøreseddel for fordrevne fra Ukraina. Forslaget gir politiet midlertidig hjemmel for intervju med søkeren, avslagshjemmel for de tilfeller der politiet ikke finner grunn til å feste lit til den fremlagte dokumentasjonen, og fastsetter at politiets vedtak ikke kan påklages.

Departementet uttalte videre at eventuelle midlertidige lovendringer i yrkestransportloven i størst mulig grad bør ivareta det opprinnelige formålet botidskravet søker å ivareta, gitt forslagets midlertidige karakter.

Sjåfører i løyvepliktig persontransport har, i motsetning til sjåfører i godstransport, ansvar for passasjerer i drosjen eller bussen. Sjåførene, særlig av de mindre kjøretøyene, har ofte ansvar for særlig sårbare grupper, som barn og personer med nedsatt funksjonsevne. Dette er tilfellet blant annet i forbindelse med skoleskyss og pasienttransport, som er lovpålagt, og tilrettelagt transport (TT-transport). Disse passasjerene har behov for særlig vern mot å bli kjørt av sjåfører som har slik vandel at de ikke er skikket for yrket. Sårbare passasjerer er ofte alene med sjåfører, og vil dermed være særlig utsatt for risiko for overgrep.

I denne sammenheng viste departementet i høringsnotatet til at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som angår barn, jf. Grunnloven § 104. Sysselsetting av ukrainske bussjåfører bør ikke gå på bekostning av passasjerenes sikkerhet.

For å ivareta særlig sårbare grupper mente departementet det er hensiktsmessig å avgrense bestemmelsen slik at unntaket fra botidskravet ikke skal gjelde for transport med de minste kjøretøyene, som drosjer og minibusser, som ofte blir benyttet til skoleskyss og transport av personer med nedsatt funksjonsevne.

Departementene foreslo i høringsnotatet at kjøresedler utstedt med grunnlag i unntak fra botidskravet for fordrevne fra Ukraina kun skal være gyldige for persontransport med kjøretøy i kjøretøygruppe M3, det vil si busser med tillatt totalvekt over 5 tonn. Forslaget innebærer at fordrevne fra Ukraina som ønsker å kjøre drosje og mindre busser fremdeles må oppfylle vilkåret om fire års botid i Norge, selv om vedkommende fremlegger politiattest fra Ukraina.

Ettersom unntak fra botidskravet for fordrevne fra Ukraina er frivillig, i den forstand at unntaket ikke er nødvendig av hensyn til EØS-avtalen, har Norge mulighet til å etablere særskilte sikkerhetsmekanismer for politiets saksbehandling av politiattester fra Ukraina.

Siden politiet ikke har de samme mulighetene til å verifisere attester utstedt i Ukraina som attester utstedt i EØS-land, vurderte departementet det som hensiktsmessig å foreslå å etablere sikkerhetsmekanismer i politiets saksbehandlingsrutiner for behandling av ukrainske politiattester. Departementet foreslo å etablere midlertidig hjemmel for intervju med søkeren, avslagshjemmel for de tilfeller der politiet ikke finner grunn til å feste lit til den fremlagte dokumentasjonen, samt at vedtak om å avslå søknaden om kjøreseddel uten annen begrunnelse enn at dokumentasjonen ikke kan stoles på ikke kan påklages ikke kan påklages. Forslaget innebærer til dels å fravike ordinære partsrettigheter for forvaltningsvedtak i forvaltningsloven, inkludert retten til begrunnelse og klagebehandling. Departementet mente at disse særreglene kunne forsvares i lys av hensynet til passasjersikkerheten og det faktum at politiet normalt ikke behandler politiattester fra tredjeland. Videre viste departementet til at unntakene fra forvaltningsloven er begrunnet i en midlertidig ordning som er etablert til gunst for den enkelte part.

Departementet mente forslaget til innsnevring av bestemmelsen til kun å gjelde for persontransport med kjøretøy i klasse M3 ville kunne ivareta noe av behovet for å beskytte sårbare grupper, inkludert barn. Departementet ba i høringsnotatet særskilt om høringsinstansenes innspill til ytterligere tiltak som kan redusere mulige negative konsekvenser for passasjersikkerheten, særlig for barn og unge.

Videre viste departementet til EUs tilpasninger i felleseuropeiske krav til ukrainske sjåfører. Departementet mente i høringsnotatet at Norge bør bidra til at tilpasningene får virkning også i Norge, såfremt tilpasningene er forholdsmessige og faglig forsvarlige.

Departementet vurderte det som hensiktsmessig at de midlertidige endringene i yrkestransportloven følger den generelle varigheten til lov om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring mv.).

Alternative løsninger

Departementet vurderte i høringsnotatet muligheten til å benytte gjeldende dispensasjonshjemmel i yrkestransportloven § 37 h som alternativt tiltak for økt sysselsetting av ukrainske sjåfører i persontransportsektoren.

Departementet viste til at bestemmelsen ikke gir hjemmel for å fatte vedtak om gruppeunntak. I tillegg ville slike unntak bryte med Politidirektoratets gjeldende forvaltningspraksis. Forslag om midlertidige lovendringer ville etter departementets syn i større grad enn enkeltdispensasjoner kunne sikre likebehandling for kjøreseddelsøkerne og etablere gode sikkerhetsmekanismer for politiets saksbehandling.

På denne bakgrunnen vurderte departementet i høringsnotatet dispensasjonshjemmelen som et uhensiktsmessig virkemiddel for å bidra til sysselsetting av fordrevne fra Ukraina i persontransportsektoren.

16.4 Høringsinstansenes syn

22 høringsinstanser har uttalt seg om forslaget til endringer i yrkestransportloven som gjelder botidskrav for fordrevne fra Ukraina. Av disse er 16 høringsinstanser hovedsakelig positive til forslaget. Gjennomgående viser høringsinstansene til tiltakets mulige positive virkninger for rekrutteringen til bussjåføryrket, bransjens behov for arbeidskraft og at arbeidsmarkedsinkludering er et hensiktsmessig integreringstiltak. De resterende 6 innspillene uttrykker støtte til formålet om å tilrettelegge for arbeidsmarkedsintegrering av fordrevne fra Ukraina, men har til dels omfattende kritiske innspill til deler av forslaget og begrunnelsen for det. Disse kommer fra Politidirektoratet, Sør-Øst politidistrikt, Vest politidistrikt, Agder politidistrikt, Troms politidistrikt og Finnmark politidistrikt. Politidirektoratet har sammenfattet og videreformidlet politidistriktenes innspill.

ConnectBus, Tide, Kollektivtrafikkforeningen, NHO Transport og Setesdal Bilruter er blant høringsinstansene som støtter å innføre et midlertidig unntak fra botidskravet for fordrevne fra Ukraina som kan vise til politiattest fra Ukraina. De understreker at arbeidsgiverne i bussbransjen gjør grundige vurderinger av hver enkelt sjåførs skikkethet i forbindelse med ansettelsesprosesser, intern grunnopplæring og øvrig oppfølging, uavhengig av sjåførens nasjonalitet. Departementet ba i høringsnotatet om innspill særlig til ytterligere tiltak som kan redusere mulige negative konsekvenser for passasjersikkerheten, særlig for barn og unge. ConnectBus, Tide, Kollektivtrafikkforeningen, og Setesdal Bilruter viser alle til at de i lys av ovennevnte ikke ser at departementets forslag utløser behov for særlige sikkerhetstiltak. NHO Transport mener det er vanskelig å se for seg hvilke tiltak som skulle være aktuelle og viser til bedriftenes egne kvalitetssikringsprosesser.

Politidirektoratet og politidistriktene fremholder overordnet at hensynet til å få fordrevne fra Ukraina raskt i arbeid ikke må gå på bekostning av passasjerenes sikkerhet, særlig barn og andre sårbare grupper, eller politiets mulighet til å foreta en tilstrekkelig og forsvarlig vurdering av søkerens vandel.

Politidirektoratet mener at vurderingen av ukrainske politiattesters autentisitet er beheftet med betydelig usikkerhet. Direktoratet påpeker at Ukraina har utfordringer med korrupsjon og at det er mulig å kjøpe seg offentlige ukrainske papirer på nett. Direktoratet viser til informasjon fra Landinfo (Utlendingsmyndighetens fagenhet for landinformasjon) om at korrupsjon «har vært, og ser fremdeles ut til å være, utbredt innenfor påtalemyndigheten» i Ukraina. Å verifisere ukrainske politiattester krever særkompetanse og er arbeidskrevende. Politiet har systemer for å verifisere politiattester fra EØS-land, men ikke for attester fra tredjeland som Ukraina.

Politidirektoratet viser videre til begrunnelsen for gjeldende krav om botid og politiattest, slik den fremgår av forarbeidene for etableringen av dagens botidskrav i yrkestransportloven (Prop. 15 L (2014–2015)) punkt 3.5. Direktoratet viser til at Samferdselsdepartementet uttrykkelig forutsatte at det i forbindelse med kjøreseddelsøknader ikke skulle være adgang til å gjøre individuelle vurderinger av om politiattester fra tredjeland er troverdige sammenholdt med politiregisterlovgivningens regler. Politidirektoratet viser til Prop. 15 L (2014–2015) punkt 3.5.3.

Politidirektoratet mener forslaget om midlertidig unntak fra botidskravet for fordrevne fra Ukraina som fremlegger politiattest hjemmefra går på tvers av begrunnelsen for gjeldende botidskrav slik det er etablert i yrkestransportloven.

Utover disse innspillene, viser Politidirektoratet til en rekke innvendinger fremsatt av politidistriktene.

Flere av politidistriktene stiller spørsmål ved kjøreseddelens gyldighetstid når tillatelsen er gitt basert på et midlertidig unntak og etterlyser nærmere spesifisering. Sør-Øst politidistrikt viser til at en kjøreseddel normalt gis for 10 år og at det ikke blir foretatt noen rutinemessig kontroll av vandelen etter at tillatelsen er gitt. Politidirektoratet mener kjøreseddel utstedt på grunnlag av midlertidig unntak fra botidskravet eventuelt kun bør være gyldig til 1. juli 2025, som tilsvarer den midlertidige lovens varighet.

Finnmark politidistrikt og Troms politidistrikt påpeker begge at forslagets avgrensning mot drosje og mindre busser ikke nødvendigvis er treffende for desentrale strøk. Også i buss kan passasjerer befinne seg alene med sjåføren. I tillegg vil bussturer kunne strekke seg lengre utenfor allfarvei enn en normal drosjetur.

Agder politidistrikt mener grensen mellom mindre busser og store busser bør presiseres slik at den lettere kan anvendes av politiet, blant annet med henvisning til førerkortklasser. Unntaket er i høringsnotatet avgrenset til kun å gjelde transport med motorvogn i kjøretøygruppe M3.

Politidirektoratet og flere av politidistriktene peker på forslagets side til diskriminering på bakgrunn av nasjonalitet. Politidirektoratet viser til innspill fra Troms, Agder og Finnmark politidistrikt om at forslaget er utfordrende å forsvare i lys av forbudet mot usaklig forskjellsbehandling. Også flyktninger fra andre tredjeland i krise har til sammenligning saklig behov for effektiv arbeidsmarkedsintegrering i Norge. Instansene understreker for øvrig gjennomgående at de anerkjenner behovet for å tilrettelegge for arbeidsmarkedsintegrering av fordrevne fra Ukraina, isolert sett.

Integrering- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) og Flyktninghjelpen tar til orde for å gjøre unntaket fra botidskravet gjeldende for flyktninger med andre nasjonaliteter. IMDI mener departementet bør utrede muligheten for å gi et slikt unntak også til andre nyankomne innvandrere, uten at dette går på bekostning av sikkerheten.

Politidirektoratet viser til at de økonomiske og administrative konsekvensene vil kunne bli betydelige for politiet, i motsetning til hva departementet la til grunn i høringsbrevet. I tillegg til økt ressursbruk i forbindelse med gjennomføring av intervjuer, peker Politidirektoratet på opplæring, økt søknadsmengde, økt bruk av tolk og økt behandlingstid for hver enkelt søknad.

16.5 Departementets vurderinger

Departementet merker seg at de fleste av høringsinstansene som har uttalt seg om forslaget til endring i yrkestransportloven støtter forslaget om å gjøre midlertidig unntak fra botidskravet for fordrevne fra Ukraina som fremlegger politiattest hjemmefra. Departementet merker seg også at støtteerklæringene stort sett kommer fra bransjerepresentanter, interesseorganisasjoner for bussbransjen og offentlige myndigheter som har ansvar for kollektivtransport, med bakgrunn i at sjåførbehovet er betydelig. Politiet støtter isolert sett målet om å få fordrevne fra Ukraina raskt i arbeid. Imidlertid kommer Politidirektoratet og politidistriktene med omfattende og konkrete motforestillinger mot forslaget. Politiet har ansvaret for kjøreseddelforvaltningen og overordnet kriminalitetsforebygging.

Departementet viser til politiets anførsel om verifisering av politiattester. Departementet var ved utformingen av høringsnotatet klar over at verifisering av politiattester utstedt i Ukraina kan by på større utfordringer enn hva som gjelder for attester utstedt i EØS-land. Departementet viser til begrunnelsen for forslaget slik den fremgår av omtalen av forslaget i høringsnotatet i punkt 16.3. Etter departementets syn, kan hensynet til økt sysselsetting av fordrevne fra Ukraina rettferdiggjøre noe økt ressursbruk til behandling av kjøreseddelsøknader i politiet.

Departementet viser videre til Agder politidistrikts innspill om hvilke kjøretøy unntaket omfatter og ønske om presisering. Departementet understreker at kjøresedler utstedt på grunnlag av unntaket her kun vil være gyldige for transport med motorvogn i kjøretøygruppe M3, jf. kjøretøyforskriften § 2-2 nr. 2 bokstav c. Det innebærer i praksis at fordrevne fra Ukraina som ønsker kjøreseddel og ikke oppfyller det ordinære botidskravet på fire år etter forholdene kan tillates å kjøre buss med tillatt totalvekt over 5000 kg. Kjøreseddelen vil ikke være gyldig for mindre kjøretøy. Krav om gyldig førerkort i den aktuelle klassen gjelder uten endringer. Departementet foreslår at politiet skal påføre denne gyldighetsbegrensningen på kjøreseddelen.

Departementet holder fast ved at avgrensningen til større busser kan ivareta noe av behovet for å beskytte sårbare grupper. Innspillene fra bussbransjen underbygger at ansatte i bussvirksomheter er gjenstand for kontroll og tilsyn fra arbeidsgiver i betydelig grad. Det er vanlig at drosjesjåfører selv er løyvehavere og dermed ikke er ansatt hos en arbeidsgiver. De er ikke alltid gjenstand tilsvarende kollegiale oppmerksomhet som bussjåfører. I den grad unntaket her innebærer økte økonomiske og administrative kostnader for politiet og forvaltningen for øvrig, vil avgrensningen mot kjøretøytype dessuten forhindre at politiet også må behandle søknader fra ukrainske drosjesjåførkandidater som ikke oppfyller det ordinære kravet om fire års botid.

Videre viser departementet til innspillene fra politiet om kjøreseddelens gyldighetstid når kjøreseddelen er utstedt med grunnlag i unntaket her. Politiet påpeker at kjøresedler i utgangspunktet utstedes med 10 års varighet. Politidirektoratet foreslår at kjøresedlene kun skal være gyldige til 1. juli 2025. Departementet er enig i at kjøreseddelens gyldighetstid bør presiseres i loven. Departementet mener imidlertid hensynet til den enkelte kjøreseddelinnehaveren tilsier å tilkjenne lengre gyldighetstid enn til 1. juli 2025. Det vil være nyttig for kjøreseddelinnehaveren å kunne innrette arbeidslivet sitt for lengre enn ett år. Det samme gjelder arbeidsgivere og virksomhetenes mulighet til å sikre et stabilt tilbud for publikum. Næringen kan ikke ta på forskudd hvilke eventuelle midlertidige regler som gjelder for fordrevne fra Ukraina de neste årene. Det vil videre være uheldig om fordrevne fra Ukraina måtte avstå fra å jobbe som bussjåfører fra 1. juli 2025 og frem til hver og enkelt oppfylte botidskravet på fire år, dersom ikke hendelser i perioden tilsier at vedkommende er uskikket for yrket. Samtidig mener departementet at kjøreseddelinnehavere som har fått kjøreseddel med grunnlag i unntaket her av hensyn til passasjersikkerheten må søke om kjøreseddel på ordinært grunnlag så snart vedkommende oppfyller botidskravet. Politiet vil da vurdere søkerens vandel på nytt basert på registrerte opplysninger fra søkerens botid i Norge. Reglene om tilbakekall av kjøreseddel gjelder uten endringer, jf. yrkestransportloven § 37 f.

Departementet viser til politiets innsigelser som gjelder begrunnelsen for botidskravet og usaklig forskjellsbehandling. Departementet var oppmerksomt på disse problemstillingene under utarbeidelsen av forslaget og viser til begrunnelsen for forslaget i høringsnotatet, jf. punkt 16.3.

Departementet ser at unntaket til dels kan gå på tvers av opprinnelige intensjoner bak yrkestransportlovens bestemmelser om vandel, bruk av politiattester fra tredjeland og botid. Departementet viser til høringsnotatets presentasjon av forslaget, der det fremgår at midlertidige lovendringer i yrkestransportloven etter departementets syn i størst mulig grad bør ivareta botidskravets opprinnelige formål, dvs. å verne om passasjersikkerheten.

Departementet viser til proposisjonens punkt 2.1 om den overordnede begrunnelsen for særregler for fordrevne fra Ukraina. Rundt 60 000 fordrevne fra Ukraina er bosatt i Norge. Antallet er uten sidestykke i nyere tid og krever tilpasninger av mottakslandene. Tilpasningene behøves gjennomgripende i alle samfunnssektorer, også i arbeidsintegreringssektoren. Sysselsetting er et sentralt virkemiddel i håndteringen av de ekstraordinære ankomstene av fordrevne som Norge opplever.

Videre har Ukraina omfattende samarbeid med EU/EØS og har tilnærmet seg EUs modeller for føreropplæring og yrkessjåførkompetanse.

Departementet viser videre til innspillene fra IMDI og Flyktninghjelpen om å gjøre unntak fra botidskravet for alle flyktninger eller innvandrere fra tredjeland. Departementet bemerker at en slik endring ligger utenfor det som omfattes av forslaget i høringsnotatet og er ikke utredet. Innspillet innebærer i praksis å oppheve botidskravet som sådan og er ikke konkret knyttet til et midlertidig og ekstraordinært forhold. Forslaget her er fremsatt på bakgrunn av de ekstraordinære ankomstene av fordrevne fra Ukraina og er ikke ment som en permanent endring i gjeldende rett. Departementet viser videre til at Stortinget har tatt stilling til den overordnede avveiningen mellom integreringshensyn og passasjersikkerhet ved behandlingen av Prop. 15 L (2014–2015).

Departementet viser til innspill fra høringsinstanser som representerer bussbransjen, ConnectBus, Tide, Kollektivtrafikkforeningen, NHO Transport og Setesdal Bilruter, om behov for ytterligere sikkerhetstiltak for å ivareta passasjersikkerheten og om risikoaspektet ved å inkludere fordrevne fra Ukraina i sjåførarbeidsmarkedet basert på ukrainske politiattester. Instansene formidler at de ikke ser at departementets forslag utløser behov for særlige sikkerhetstiltak. Departementet påpeker at personer som søker jobb som bussjåfør og kan vise til gyldig kjøreseddel har vært gjenstand for en skikkethetsvurdering hos politiet, basert blant annet på politiattester og opplysninger politiet er vant til å vurdere troverdigheten av. Politiet vil kunne stå overfor en større utfordring når de skal vurdere politiattester fra Ukraina. Samtidig legger departementet til grunn at busstransportvirksomhetene i likhet med departementet har grunnleggende interesse i å forhindre at passasjerer og medtrafikanter blir utsatt for uønskede hendelser. På denne bakgrunnen vurderer departementet de skisserte prosedyrene som betydningsfulle sikkerhetsmekanismer med hensyn til å beskytte passasjerer mot uegnede sjåfører.

Departementet fastholder at forslaget om å gjøre unntak fra botidskravet for kjøreseddel for fordrevne fra Ukraina – med de begrensningene det er lagt opp til – er forsvarlig med hensyn til passasjersikkerheten. Endringene er midlertidige og vil kunne bidra til økt sysselsetting av fordrevne fra Ukraina i persontransportbransjen. Både enkeltpersoner, persontransportsektoren og berørte lokalsamfunn vil kunne ha nytte av endringene. Usikkerheten som er knyttet til risikoen ved vandelskontroll basert på ukrainske politiattester, vil etter departementets syn til en viss grad kompenseres gjennom de særskilte prosedyrene og hjemlene som er foreslått for politiets saksbehandling.

Med henvisning til forslaget i høringsnotatet, fastholder departementet at Norge bør bidra til at EUs tilpasninger i felleseuropeiske krav til ukrainske sjåfører (krav til YSK) får praktisk virkning også i Norge, både for sjåfører i gods- og persontransport.