9 Oversettelse av regler og offentlig informasjon

9.1 Bakgrunn og gjeldende rett

Kravene til oversettelse av lover og forskrifter og offentlige kunngjøringer og skjema til bruk overfor offentlige organer i forvaltningsområdet for samisk språk, er regulert i sameloven § 3-2.

Innholdet i de ulike kravene gjennomgås nærmere nedenfor.

9.1.1 Oversettelse av lover og forskrifter

Det følger av sameloven § 3-2 første ledd at «lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkning, skal oversettes til samisk». Denne regelen er ikke knyttet til forvaltningsområdet for samisk språk, og gjelder derfor i hele landet. Bestemmelsen gjelder både nye og allerede vedtatte lover og forskrifter.

Av ordlyden følger det at det skal gjøres en skjønnsmessig vurdering av hvilke lover og forskrifter som i større grad enn andre gjelder den samiske delen av befolkningen. Det er ikke et krav etter § 3-2 første ledd at det aktuelle regelverket kun skal gjelde for den samiske befolkningen. Det følger av forarbeidene (Ot.prp. nr. 60 (1989–90) s.46) at det ikke er nødvendig at de aktuelle lovene eller forskriftene gjelder utelukkende for samer, men at det må foreligge en «spesiell tilknytning» til den samiske befolkningen. Ved vurderingen av hvilke lover og forskrifter som kan ha særlig interesse for den samiske befolkningen, viser forarbeidene til at man bør legge vekt på Sametingets eller berørte samiske organisasjoners egen vurdering (Ot.prp. nr. 60 (1989–90) s.46). Det vil videre kunne være av betydning om samiske organer har deltatt aktivt i høringsprosessen, (tolkningsuttalelse fra Lovavdelingen i Justis- og politidepartementet 14.11.2003).

Da regelen trådte i kraft var det kun nordsamiske kommuner med i forvaltningsområdet for samisk språk. I etterkant har kommuner i sørsamisk og lulesamisk område også blitt innlemmet. Det reiser spørsmål om hvilke samiske språk reglene skal oversettes til. I forarbeidene står det at «[o]versetting vil vanligvis skje til nordsamisk. Regelverk som spesielt retter seg mot den samiske befolkningen i områder med sørsamisk eller lulesamisk som språk, skal oversettes til de respektive språk» (Ot.prp. nr. 60 (1989–90) s. 46).

Lovens bestemmelse angir ikke hvilke organ som er omfattet av kravet. Ifølge forarbeidene (Ot.prp. nr. 60 (1989–1990)) er det de enkelte forvaltningsorgan som må gå gjennom det regelverket det forvalter, for å vurdere om det faller inn under § 3-2 første ledd. Det er ikke et krav om at samiske oversettelser må foreligge på samme tidspunkt som den norske versjonen. De bør imidlertid foreligge så snart som mulig.

Oversettelse av regler til samisk har særlig to formål. For det første ivaretar det den samiske befolkningens rettsikkerhet. Selv om de fleste samisktalende forstår norsk, vil detaljer og nyanser best kunne forstås når det er gjengitt på brukernes morsmål.

For det andre bidrar oversettelse av regler til bevaring og utvikling av de samiske språkene. Det er viktig at språkene blir brukt på alle samfunnsarenaer, også gjennom offentlige tekster. Gjennom oversettelse av lover og forskrifter til samiske språk, og utvikling av rettsterminologi, vil språkets korpus bli utvidet. Dette er igjen grunnlag for arbeid med ordbøker og språkteknologi. Oversettelse av lover og forskrifter og utvikling av rettsterminologi er dessuten en forutsetning for andre folkerettslige forpliktelser, for eksempel når det gjelder rett til bruk av de samiske språkene ovenfor forvaltningen.

9.1.2 Kunngjøringer fra offentlige organer på samisk

Det følger av sameloven § 3-2 andre ledd at «[k]unngjøringer fra offentlige organer som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet, skal skje både på samisk og norsk».

Ordlyden i bestemmelsen omfatter offentlige organers annonseringer. I henhold til forarbeidene vil «oppslag, plakater, avisannonser, m.m.» (Ot.prp. nr. 60 (1989–1990) s. 46) være omfattet av «kunngjøringer». Det er imidlertid ikke slik at all informasjon fra det offentlige vil være kunngjøringer. Hvor grensen går vil noen ganger kunne være vanskelig å avgjøre. Kunngjøringer som gjøres elektronisk vil også være omfattet av regelen.

Regelen gjelder for alle offentlige organer, også de landsomfattende. Men det er et vilkår at kunngjøringen særlig skal rette seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet. Bestemmelsen er først og fremst aktuell for lokale og regionale organer i dette området.

Etter at forvaltningsområdet er utvidet til også å omfatte kommuner innenfor sørsamisk og lulesamisk språkområde, vil kunngjøringer som retter seg mot befolkningen i lulesamiske og sørsamiske kommuner måtte være på henholdsvis lulesamisk og sørsamisk. Kunngjøringer fra regionale og landsomfattende organ som særlig retter seg mot befolkningen i flere språkområder, vil dermed måtte oversettes til flere samiske språk.

9.1.3 Skjema som skal foreligge på samisk

Tredje ledd i sameloven § 3-2 gjelder oversettelse av skjema som brukes ved lokale eller regionale offentlige organer i forvaltningsområdet.

Det framgår av forarbeidene at skjema som publikum bruker, overfor både lokale eller regionale offentlige organer i forvaltningsområdet (Ot.prp. nr. 60 (1989–90) s.47), skal foreligge både på samisk og norsk. Eksempler på slike skjema er ifølge forarbeidene vigselsskjema og selvangivelse. Dersom det foreligger veiledning til utfylling av skjemaet, skal dette også foreligge på samisk og norsk. Dersom det er praktisk mulig kan både norsk og samisk tekst benyttes i samme skjema.

9.2 Svensk og finsk rett

Etter svensk rett har enkeltpersoner uten advokatbistand rett til å få skriftlig oversettelse av vedtak og domsbegrunnelse på samisk.

Etter finsk rett skal meldinger, kunngjøringer, skjemaer, skilt og annen informasjon fra myndighetene, beregnet for allmennheten innenfor forvaltningsområdet, også være på samisk. Lover, vedtekter, traktater og andre lignende dokumenter, og kunngjøringer som skal offentliggjøres i den finske grunnloven og som særlig gjelder samer, skal også publiseres på samisk når vedkommende departement eller statsrådet bestemmer det. Det samme gjelder forskrifter, instruksjoner, beslutninger og kunngjøringer publisert i forskriftssamlingene til departementer og andre statlige myndigheter.

Lovforslag og rapporter, eller sammendrag av dem, utarbeidet av departementer eller av statlige komiteer, arbeidsgrupper eller lignende organer, publiseres også på samisk når departementet bestemmer det, dersom de angår det samiske spesielt, eller det er særlige grunner til dette.

9.3 Språkutvalgets forslag

Utvalget foreslo endringer i sameloven § 3-2 som gjelder Oversettelse av regler. Kunngjøringer og skjema. Utvalget mener det er behov for å endre dagens bestemmelse som forutsetter at lover og forskrifter av særlig interesse, for hele eller deler av den samiske befolkningen, skal oversettes til samisk. Dagens regler er uklare og svært få lover er oversatt til samisk. For at de samiske språkene skal utvikles, må de samiske språkene være synlige og brukes – også i offentlig sammenheng.

Utvalget foreslo at lover og forskrifter av betydning for den enkeltes rettssikkerhet og pasientsikkerhet oversettes til samiske språk. Som eksempel nevnes blant annet Grunnloven, straffeloven og forvaltningsloven. Tilsvarende skal gjelde lover og forskrifter av stor betydning for hele eller deler av den samiske befolkningen. Videre foreslo utvalget at informasjon, skjema og standardiserte brev fra offentlige organer som særskilt berører den enkeltes rettssikkerhet eller pasientsikkerhet, skal oversettes til samiske språk. Utvalget vil differensiere plikten til å gi informasjon og skjema på samiske språk ut fra kommunekategori. I språkbevaringskommuner skulle bestemmelsen gjelde all offentlig informasjon, i språkvitaliseringskommuner skulle den gjelde offentlig informasjon av betydning for hele eller deler av den samiske befolkning, og i storbykommuner med særlig ansvar for samiske språk skulle den gjelde viktig offentlig informasjon av særlig betydning for hele eller deler av den samiske befolkningen. Kunngjøringer fra offentlige organer som retter seg mot hele eller deler av befolkningen i det samiske språkområdet, skulle skje både på samiske språk og norsk.

Utvalget mener at fagdepartementene må sørge for at revisjoner av lover og forskrifter blir oversatt fortløpende, og at godkjennelsesmyndighet for oversatte lover og forskrifter til samiske språk skal legges til Sametinget.

9.4 Høringsforslaget

Departementet foreslo en klargjøring av bestemmelsen om oversettelse av regler, kunngjøringer og skjema, ved å spesifisere hvem som har ansvaret for å oversette denne typen dokumenter og informasjon. Videre foreslo departementet å lovfeste at det enkelte organ selv må avgjøre hvilket samisk språk dokumentet eller informasjonen skal oversettes til, basert på hva det gjelder og hvem det retter seg mot.

Ettersom selvbetjeningsløsninger på nett langt på vei har tatt over for skjema, foreslo departementet å inkludere selvbetjeningsløsninger i bestemmelsen, slik at det blir klart at også disse må gjøres tilgjengelige på samisk. Fordi det fortsatt er tekniske utfordringer med systemer som ikke støtter samiske tegn, foreslo departementet å begrense plikten til å utvikle selvbetjeningsløsninger på samisk til der hvor dette er teknisk mulig. Departementet ba særskilt om tilbakemelding på dette forslaget i høringen.

9.5 Høringsinstansenes syn på høringsforslaget

Sametinget, Trøndelag fylkeskommune, Utdanningsforbundet, Språkrådet, Norske Samers Riksforbund, Nesseby kommune, Hammerfest kommune, Politidirektoratet, Karasjok kommune, Tana kommune, Kautokeino kommune, Oslo kommune – Rådet for flerkulturelle minoriteter, Samisk forlegger- og avisforening, Knut Hamsun vgs., Røros kommune, Statsforvalteren i Trøndelag, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Samisk høgskole og Snåsa kommune støtter forslaget i all hovedsak.

Sametinget mener bestemmelsen er klargjørende og viktig i arbeidet med å synliggjøre samiske språk og sikre at nødvendig informasjon er tilgjengelig. Det kommer likevel ikke klart nok fram hvordan prosessen skal være ved oversettelse og hvordan den skal følges opp av ansvarlig myndighet. Sametinget mener det er behov for at det utarbeides gode veiledere for organene.

Nesseby kommune og Karasjok kommune mener at plikten for fagdepartementene til å sørge for at både lover og forskrifter blir oversatt og oppdatert til samiske språk, synliggjør og øker språkenes status, og fremmer læring og utvikling av samiske termer.

Flere av høringsinstansene framhever at offentlige myndigheters ansvar for å gi informasjon på samisk må tydeliggjøres. Kautokeino kommune mener det må være et lovkrav at vesentlig informasjon for eksempel i en pandemi, tjenester som blir digitalisert og generell informasjon til hele befolkningen, alltid gis på samisk til samme tid som det gis på norsk. Også Sametinget peker på at erfaringen fra koronapandemien er at offentlig informasjon ikke i tilstrekkelig grad ble tidsnok oversatt til samisk språk.

Røros kommune, Snåsa kommune og Oslo kommune – Rådet for flerkulturelle minoriteter mener det er viktig at offentlig informasjon bli publisert på alle de tre offisielle samiske språk. Røros kommune og Statsforvalteren i Trøndelag mener det er problematisk at kommunen selv skal vurdere hvilket samisk språk det skal oversettes til og frykter at dette vil føre til at nordsamisk som majoritetsspråk, velges på bekostning av de andre samiske språkene.

Samisk forlegger- og avisforening uttaler at plikten til flerspråklig annonsering i samisk dagspresse må skjerpes og tydeliggjøres i loven § 3-2 og i forskrift. Videre mener de det er behov for å lovfeste konsekvensene ved lovbrudd og innføring av straffereaksjoner i form av tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr for å unngå at loven bare blir en papirlov som det ikke får noen konsekvenser å bryte.

Knut Hamsun vgs., Statsforvalteren i Troms og Finnmark og Samisk høgskole vedkjenner at oversettelse vil kreve mye ressurser som det allerede er knapphet på. Knut Hamsun vgs. mener ansvaret for oversettelse av juridiske dokumenter bør ligge hos det offentlige.

Høringsinstansene er positive til at selvbetjeningsløsninger inntas i bestemmelsen. Trøndelag fylkeskommune peker på at økt bruk av selvbetjeningsløsninger er en framtidsrettet og ønsket utvikling i samisk offentlig forvaltning. Statsforvalteren i Troms og Finnmark og Statsforvalteren i Trøndelag støtterforslaget om å begrense plikten til å tilby selvbetjeningsløsninger på samisk til der det er teknisk mulig. Det understrekes imidlertid at det må jobbes aktivt for at alle kommunale og statlige organer på sikt skal ha fagsystemer som støtter samiske tegn.

Evenes kommune framhever at utvikling av selvbetjeningsløsninger er utfordrende økonomisk og teknisk for små kommuner. Også Lavangen kommune framhever at de ikke har kompetanse eller ressurser til å utvikle selvbetjeningsløsninger i egen kommune.

Norske Samers Riksforbund og UiT Norges arktiske universitet støtter ikke at plikten til å ha selvbetjeningsløsninger begrenses til der det er teknisk mulig. De peker på at dette vil begrense retten til å bruke samisk i kontakt med kommunale og offentlige tjenester. Videre mener UiT at offentlige organer ved planlegging, innkjøp og valg av nye datasystemer alltid bør kreve at systemer skal være tilpasset samisk tegnsett.

Språkrådet støtter tanken om tydelig ansvarliggjøring. Videre viser Språkrådet til språklovens term «allment tilgjengeleg dokument», og mener begrepet kan være aktuelt å vurdere for kunngjøringer og informasjon.

9.6 Departementets vurdering

Bestemmelsen presiserer hvem som har ansvaret for oversettelser

Departementet fastholder forslaget om å presisere hvem som har ansvaret for å oversette lover, forskrifter og kunngjøringer. Alle høringsinstansene støtter forslaget helt eller delvis. Flere mener bestemmelsen er klargjørende og viktig i arbeidet med å synliggjøre samisk språk og sikre at nødvendig informasjon er tilgjengelig.

Forslaget klargjør at det er den kommunen eller fylkeskommunen som har ansvaret for den lokale forskriften, eller det departementet som har ansvaret for loven eller forskriften, som er ansvarlig for å oversette. Ansvaret for å oversette kunngjøringer skal ligge hos kommunen, fylkeskommunen eller det statlige organet som står for offentliggjøringen.

Etter departementets vurdering er det en svakhet med dagens bestemmelse i sameloven at den ikke klart fastsetter hvem som har ansvaret for å oversette, og departementet er enig med høringsinstansene som mener at ansvaret må tydeliggjøres. Departementet viser til innspill om at statlige etater ikke i tilstrekkelig grad oversetter lover, forskrifter og kunngjøringer til samisk. Det er også et problem at mange lover og forskrifter som er oversatt til samisk, og ligger tilgjengelig på internett, ikke oppdateres etter lov- og forskriftsrevisjoner.

Det er viktig at offentlig informasjon til befolkningen blir gitt på de samiske språkene som er i bruk i Norge i dag. Selv om mange samisktalende snakker godt norsk, vil mange oppleve at de forstår detaljer og nyanser best på samisk. Det kan derfor være avgjørende for den samisktalendes rettsikkerhet å få viktig informasjon på samisk. Videre har offentlig informasjon på samisk stor betydning for bevaring og videreutvikling av de samiske språkene. Når språkene blir mer synlige i samfunnet, og bruken ikke er begrenset til den private sfæren, heves også språkenes status. Videre bidrar oversettelse av offentlig informasjon til terminologiutvikling, og oversatte tekster er en viktig kilde for språkteknologi og digitale løsninger.

Nærmere om begrepet kunngjøringer

Departementet har merket seg at Språkrådet viser til at begrepet «allment tilgjengeleg dokument» i språkloven, kan være mulig å benytte også i bestemmelsen om kunngjøringer. Departementet har vurdert hvilke begrep i sameloven som bør harmoniseres med begrepsbruken i andre lover, blant annet språkloven. Slik departementet leser definisjonen av begrepet «allment tilgjengeleg dokument» i språkloven, ser det ut til å kunne omfatte mer enn hva som følger av begrepet kunngjøring. Departementet viser til at begrepet kunngjøringer er innarbeidet i sameloven, og velger å beholde begrepet for ikke å risikere at en endring fører til en utilsiktet utvidelse av bestemmelsen.

Presisering av at skjema kan være både papirbasert og digitale

I høringen foreslo departementet å inkludere selvbetjeningsløsninger i ordlyden. Departementet ser at begrepet «selvbetjeningsløsning» ikke er klart avgrenset, og brukes på forskjellige måter. I tillegg til å omfatte ulike former for digitale skjema, antas begrepet å omfatte elektroniske søkestier og digitale samtaleroboter. Digitale løsninger som bygger på AI-teknologi vil foreløpig være vanskelig å levere på samisk. Oversettelsesverktøy på samisk er utviklet, men det finnes ikke tilstrekkelig utviklede maskinoversettingsverktøy på samisk i dag. De fleste selvbetjeningsløsninger vil likevel i praksis være ulike former for digitale skjema som omfattes av bestemmelsen. For å avgrense regelen mot digitale løsninger som krever avansert språkteknologi, og som foreløpig ikke kan tilbys på samisk, foreslår departementet i stedet å presisere at papirbaserte og digitale skjema, til bruk overfor et offentlig organ i forvaltningsområdet, skal foreligge både på samisk og norsk. Offentlige organer har i økende grad gått bort fra fysiske skjema og over til interaktive løsninger hvor brukerne selv går inn i et digitalt skjema for å fylle ut informasjon. Endringen er ment å klargjøre at bestemmelsen både omfatter enkle skjema med ferdig utfylte svaralternativer, men også mer avanserte skjema, hvor informasjonen fylles inn i flere trinn. Forslaget skal legge til rette for økt bruk av digital kommunikasjon mellom det offentlige og samiske borgere. Etter departementets vurdering vil presiseringen bidra til å sikre at reglene er tilpasset nye teknologiske plattformer.

Forslaget innebærer ingen endring av hvilke offentlige organer som er omfattet av forpliktelsen. Endret ordlyd fra «til bruk overfor et lokalt eller regionalt offentlig organ» til «til bruk overfor et offentlig organ», henger sammen med forslaget om å fjerne begrepene lokalt og regionalt offentlig organ. Siden begrepet offentlig organ også omfatter statlige organ med landsomfattende funksjon, er det presisert at bestemmelsen om skjema ikke gjelder for landsomfattende organ.

Departementet ser at det kan være utfordrende for enkelte organ å tilby digitale skjema på samisk fordi de ikke har systemer som støtter alle samiske tegn. Utfordringer med samiske tegnsett har departementet beskrevet i Meld. St. 31 (2019–2020) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – digitalisering. De fleste statlige nettsteder støtter UTF-8-standarden som gjør det mulig å skrive og lese samiske tegn, men det gjelder ikke i samme grad fagsystemene til statlige virksomheter. Fra 2011 er det satt krav til alle statlige og kommunale virksomheter om å bruke UTF-8-standarden ved større omlegginger, nyetableringer eller videreutviklinger av fagsystemer. Departementet forventer derfor at dette vil forandre seg på sikt.

Departementet har fått tilbakemelding om at utvikling av digitale skjema kan bli kostbart for organer som opererer med felles digitale løsninger for hele landet, slik som for eksempel Politiet og NAV. Til dette kan det innvendes at de tekniske løsningene for hele landet er valgt for å effektivisere og spare kostnader. Det må etter departementets vurdering forventes at valg av fellesløsninger også kan føre til noen økte kostnader til tekniske løsninger, der hvor løsningen må ta høyde for lokale behov. Departementet vil understreke at offentlige organer som opererer med felles digitale løsninger, må ha digitale skjema tilgjengelig på flere samiske språk, siden løsningen dekker både nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk språkområde. En anmeldelse leveres for eksempel gjennom politiets felles nettside uavhengig av hvor det lokale politikontoret er. Språkressursene på samisk er begrensede, dette gjelder særlig for lulesamisk og sørsamisk. De skjema som er hyppigst brukt bør derfor oversettes først. Det forventes at flere og flere digitale skjema vil bli tilgjengelige på samisk etter hvert som de oversettes.

Når kunngjøringer og oversettelser skal foreligge på samisk

Flere høringsinstanser har pekt på behovet for at vesentlig informasjon må gis samtidig på samisk og norsk. Kautokeino kommune viser til at erfaringen fra koronapandemien var at viktig informasjon ikke i tilstrekkelig grad ble tidsnok oversatt til samisk.

Kravet til oversetting av lover og forskrifter innebærer ikke at den samiske oversettelsen skal foreligge samtidig med at loven foreligger på norsk. Samtidighet bør likevel tilstrebes, og samisk oversettelse skal foreligge uten ugrunnet opphold, i samsvar med god forvaltningsskikk. Dersom oversettelse til samisk ikke kan skje samtidig, må forsinkelsen være saklig begrunnet. Departementet legger til grunn at forvaltningen i arbeidet med lover og forskrifter, som den klare hovedregel, bør kunne planlegge for samtidig oversettelse til samisk, og at oversettelse senest foreligger når nye regler trer i kraft.

Kravet til oversettelse til samisk uten ugrunnet opphold vil tilsvarende gjelde for kunngjøringer. Hva som vil være ugrunnet opphold må vurderes konkret, men vil kunne variere ut fra hva informasjonen gjelder, hvor viktig saken er for den samiske befolkningen og tilgjengelige ressurser. At forvaltningen mener at den ikke har hatt tid til å sørge for oversettelse, vil i seg selv ikke være saklig grunn for forsinkelse. Det kan likevel tenkes tilfeller der kunngjøringer eller regelendringer, må gjøres så raskt at det ikke er forsvarlig å vente på oversettelse, for eksempel av hensyn til menneskers liv og helse. På den annen side må det nettopp forventes at slik kritisk informasjon, som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet, oversettes så snart som mulig. I et slikt tilfelle kan det derfor ikke aksepteres større forsinkelser enn hva som er strengt nødvendig.

Departementet legger til grunn at skjema og standardiserte brev ofte vil være utarbeidet over tid, og i stor grad kan offentliggjøres på samisk og norsk samtidig. Men også her kan kravet til oversettelse uten ugrunnet opphold variere ut fra innhold og behovet for rask oversetting.

Det må vurderes hvilke samiske språk det skal oversettes til

Departementet fastholder forslaget om at det enkelte organ selv må avgjøre hvilket eller hvilke samiske språk det skal oversettes til, basert på hva informasjonen gjelder og hvem den retter seg mot.

Departementet har merket seg at flere høringsinstanser er skeptiske til at det offentlige organet selv skal vurdere hvilket samisk språk informasjon skal oversettes til. Høringsinstansene frykter at nordsamisk blir valgt på bekostning av lulesamisk og sørsamisk. Departementet viser til at informasjonen som utgangspunkt må oversettes til det samiske språket som tradisjonelt er tilhørende i det området informasjonen gis. Informasjon som retter seg mot befolkningen i kommuner i sørsamisk og lulesamisk område, må oversettes til henholdsvis sørsamisk og lulesamisk. Offentlige organer med en tjenestekrets som omfatter flere språkområder, må vurdere om informasjonen skal oversettes til ett eller flere språk.

Etter departementets vurdering vil det ikke være god ressursbruk å kreve at offentlige organer skal oversette all informasjon til alle de tre samiske språkene. Departementet foreslår derfor å overlate til det enkelte offentlige organet selv å vurdere hvilket eller hvilke samiske språk informasjonen skal oversettes til. Lover, forskrifter og kunngjøringer som har særlig betydning for både nordsamiske, lulesamiske og sørsamiske språkbrukere vil måtte oversettes til alle de tre samiske språkene. Dette vil for eksempel kunne gjelde reguleringer eller kunngjøringer om reindrift eller naturforvaltning som vil kunne ha betydning for samtlige samiske områder.