3 Konsultasjoner med Sametinget

Departementet har konsultert med Sametinget om lovforslaget, og har i tillegg hatt jevnlige møter og dialog med Sametinget om saken. Departementet har sendt utkast til lovproposisjon til Sametinget, slik at Sametinget har hatt mulighet til å komme med spørsmål og innspill. Konsultasjonene har vært preget av godt samarbeid og konstruktiv dialog mellom departementet og Sametinget. Departementet har under arbeidet med lovforslaget endret enkelte av forslagene etter høringen, som følge av innspill fra høringsinstanser og konsultasjoner med Sametinget. Forslaget om å formalisere Sametingets myndighet til å gi forskrift om fordeling og bruk av tilskudd, har departementet konsultert Sametinget om i egen prosess.

Departementet og Sametinget er i all hovedsak enige om innholdet i lovforslaget.

Det er imidlertid ikke oppnådd enighet om innholdet og forpliktelsene i den tredje kommunekategorien, språkstimuleringskommuner. Det er enighet om forslaget som innebærer at det skal tilbys et samisk språk- og kulturtilbud til barn, unge og eldre i disse kommunene. Sametinget ønsker i tillegg at det lovfestes et minstekrav om rett til skriftlig svar på samisk i språkstimuleringskommuner. Det vil innebære rett til skriftlig svar på samisk fra kommunens organer og statlige organer som har en språkstimuleringskommune i sin tjenestekrets. Sametinget ser for seg at kommunene som ikke selv har tilstrekkelige samiskspråklige ressurser, kan kjøpe tjenester av autoriserte oversettere og tolker, eller fra språkutviklingskommuner. Etter Sametingets syn er rett til skriftlig svar på samisk en så viktig individuell språklig rettighet, at den bør gjelde i alle kommunekategoriene. Selv om Sametinget ikke forventer at mange vil benytte seg av rettigheten, vil rett til skriftlig svar på samisk i språkstimuleringskommunene ha stor symbolverdi. En slik individuell rettighet i denne kommunekategorien ligger ikke inne i departementets forslag.

Vedtaket i Sametingets plenum har følgende ordlyd:

Sametinget gir sin tilslutning til lovproposisjonen – endringer av samelovens kapittel 3.

I Sametingsmelding om samiske språk av 2013 tok Sametinget initiativ til utarbeidelse av samisk offentlig utredning. Dette initiativet førte til at regjeringen i samråd med Sametinget oppnevnte samisk språkutvalg i 2014. Språkutvalget la frem sin NOU2016: 18 Hjertespråket høsten 2018. Dette lovforslaget er en oppfølging av språkutvalgets forslag til endring av lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk.

Lovforslaget slår fast at de samiske språkene; sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk er likestilte med norsk. Dette er i tråd med § 5 -samiske språk i lov om språk (språklova) hvor det stadfestes at samiske og norsk språk er likeverdige språk. Bestemmelsen er i flertall og presiserer at det er flere samiske språk i Norge.

Forslaget til revidering av samelovens kapittel 3 er en anerkjenning av at språksituasjonen er forskjellige i de ulike språkområdene. Det nye forvaltningsområdet vil bidra til en språkpolitikk som tar utgangspunkt i språksituasjonene hvor utviklingstiltak tilpasses den enkelte språksituasjon og tar utgangspunkt i de faktiske behovene i det enkelte språkområdet.

Sametinget vil understreke at lovfesting av kommunekategorier ikke alene kan løse utfordringene med at språksituasjonene er forskjellige i de ulike kommunene. Økonomiske virkemidler, i hovedsak tospråklighetstilskudd til kommuner og fylkeskommuner vil være av like stor betydning for å sikre at de ulike kommunene i de ulike kategoriene skal være i stand til å oppfylle sine forpliktelser i forhold til loven, samt igangsette gode tiltak for å styrke og utvikle samisk språk i sin kommune. Det vises flere steder i lovproposisjonen til at tospråklighetstilskuddet er et viktig virkemiddel for å skape en god differensiering mellom kommunene. Sametinget påpeker at en forutsetning for at tospråklighetstilskuddet skal være et slikt verktøy, er at den samlede overføringen over statsbudsjettet økes betraktelig.

Sametinget ser videre frem til at regjeringen kommer raskt i gang med den videre oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjertespråket. Sametinget forventer at forslag til tiltak i utredningen skal følges opp nå som arbeidet med revidering av samelov avsluttes. Sametinget vil spesielt trekke frem utredningens forslag om samisk språkombud, oppfølging av dagens klageordning, språkressursentre og rekruttering av samiskspråklig kompetanse.

Sametinget påpeker viktigheten av at alle de samiske språkene omfattes av samme lovverk. Det må legges ned en innsats for å revitalisere de mest sårbare språkene; pitesamisk, umesamisk og skoltesamisk. Som en del av dette må også disse språkene omfattes av samelovens kapittel 3.