10 Samisk i den kommunale forvaltningen

10.1 Bakgrunn og gjeldende rett

Det følger av sameloven § 3-9 at kommunestyret kan fatte vedtak om at samisk skal være likestilt med norsk i hele eller deler av den kommunale forvaltningen. Bestemmelsen er generell og gjelder hele landet, ikke bare for kommunene i forvaltningsområdet.

Bestemmelsen regulerer at selve saksbehandlingen internt i kommunen skal kunne skje på samisk, men regulerer ikke språkvalg i korrespondanse til og fra en kommune. En kommune kan ikke med hjemmel i denne bestemmelsen kreve at andre offentlige organer skal benytte samisk i skriv til kommunen. Regelen gir heller ikke kommunen rett til å benytte samisk i skriv til andre offentlige organer.

Likestillingen med norsk innebærer at kommunens ansatte som ikke behersker det aktuelle samiske språket, har anledning til å benytte norsk i saksbehandlingen. Dersom kommunestyret har gjort vedtak etter sameloven § 3-9, må kommunen likevel sørge for at skriftlig materiale som skal være tilgjengelig for offentligheten, foreligger både på norsk og samisk.

Ingen kommuner har per i dag fattet vedtak etter bestemmelsen i sameloven § 3-9. Nordsamisk brukes likevel i stor grad i den kommunale forvaltningen i Kautokeino og Karasjok, og til en viss grad i Tana og Nesseby.

10.2 Svensk og finsk rett

Bruk av samisk i kommunal forvaltning er ikke regulert etter svensk rett.

Etter finsk rett skal kommuner hvor antallet samiskspråklige foregående år var større enn én tredjedel, bruke samisk i protokoller og andre dokumenter som er av generell betydning. Dette gjelder ikke dokumenter som er adressert til partene i saken. Dette gjelder også for organer i Lappland velferdsområder. I andre kommuner skal de kommunale organene, i den grad de finner hensiktsmessig, bruke samisk i slike dokumenter.

I Lappland velferdsområde skal kommunale organer bruke samisk i protokoller og i andre dokumenter. Dette gjelder dokumenter som er av allmenn interesse i saker som har særskilt betydning for samene, men omfatter ikke dokumenter som er adressert til en enkelt part. I andre kommunale organer og i Lapplands velferdsområde skal man bruke samisk der man finner det rimelig.

10.3 Språkutvalgets forslag

Samisk språkutvalg foreslo å lovfeste likestilling av samiske språk med norsk i den kommunale forvaltningen i språkutviklingskommunene. Dette ville innebære en skjerpelse i forhold til gjeldende regelverk, hvor det i dag heter at kommunestyret kan bestemme at samiske språk skal være likestilt med norsk i hele eller deler av den kommunale forvaltningen. For øvrige kommuner i språkområdet foreslo utvalget at dagens regel om valgfrihet for kommunene skulle videreføres.

Til grunn for forslaget om å likestille samisk med norsk i språkbevaringskommunene, peker utvalget på hensynet til samiske språks utvikling, synliggjøring og statusheving. Utvalget viser til at dersom de samiske språkene skal utvikles og være synlige i framtiden, må det også medføre visse krav til forvaltningen.

Utvalget foreslo at kommunene Kautokeino, Karasjok, Tana og Nesseby kan få status som språkbevaringskommuner. Dermed er det disse kommunene som etter forslaget ville få plikt til å likestille samiske språk med norsk i sin forvaltning. Forslaget ville innebære at kommunen må ha ansatte med kompetanse i det aktuelle samiske språket.

I øvrige kommuner mener utvalget at det i mindre grad er reelle muligheter for bruk av samiske språk i kommunal forvaltning, og at det kan være behov for en gradvis innføring av likestilling av samisk og norsk. Utvalget foreslo derfor å videreføre dagens regel om at kommunestyret i disse kommunene skulle kunne bestemme at samisk skal være likestilt med norsk i hele eller deler av den kommunale forvaltningen.

10.4 Høringsforslaget

Departementet foreslo å lovfeste at samiske språk skal være likestilt med norsk i den kommunale forvaltningen i språkutviklingskommuner. Det framgår av høringsnotatet at regelen også er ment å omfatte møter og debatter i politiske organer i kommunen. For øvrige kommuner forslo departementet å videreføre valgfrihet for kommunestyret til selv å bestemme om samiske språk skal være likestilt med norsk i hele eller deler av den kommunale forvaltningen.

10.5 Høringsinstansenes syn på høringsforslaget

Troms og Finnmark fylkeskommune, Sametinget, Utdanningsforbundet, Engerdal kommune, Norges museumsforbund, Røros kommune, Statsforvalteren i Trøndelag, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Hamarøy kommune, Nesseby kommune, Evenes kommune, Tromsø kommune, Røyrvik kommune, Karasjok kommune, Tana kommune, Kautokeino kommune, Samisk forlegger- og avisforening og UiT Norges arktiske universitet støtter i all hovedsak høringsforslaget.

Samisk høgskole støtter ikke forslaget og uttaler at kommunene må få muligheten til å bruke bare samisk som arbeidsspråk, og få støtte til oversettelse av dokumentene til norsk og til tolking av møtene.

Kautokeino kommune peker på at bestemmelsen ikke hjemler kommunens rett til å benytte samisk i skriv til andre offentlige organer. Det hindrer bruken av samisk språk i den kommunale forvaltningen fordi norsk språk ofte må velges som forvaltningsspråk. Og det vil kreve svært store ressurser å skrive alle dokumentene på to språk. Det bør derfor presiseres at samiske majoritetskommuner kan benytte kun samisk i rapporteringer, forespørsler og korrespondanse med andre offentlige organer. Den foreslåtte ordlyden innebærer et krav om å bruke norsk i forvaltningen. Kautokeino kommune mener at beskyttelse av norsk språk ikke hører hjemme i samelovens språkregler, og at formuleringen må endres til: «Kommunestyret kan bestemme at samisk skal være kommunens forvaltningsspråk.» Også Karasjok kommune trekker fram at utgangspunktet for språkutviklingskommuner må være at samisk er i mer ustrakt bruk enn norsk, både skriftlig og muntlig. Karasjok kommune støtter forslaget om å likestille norsk og samisk i språkutviklingskommunene.

Nesseby kommune mener det er positivt at kommunene på denne måten kan være med på å løfte statusen til samisk språk, også som administrasjonsspråk.

Tana kommune støtter forslaget og poengterer at både samisk og norsk er i bruk i de aller fleste avdelingene i kommunen.

UiT er enig i at likestillingskravet ikke bør være til hinder for at samisk språk brukes mer enn norsk i språkutviklingskommuner. For at samisk skal være noenlunde sidestilt med norsk, må språkutviklingskommuner ha rett til å bruke samisk i skriv til andre offentlige organer. Dette er blant annet mulig gjennom å bruke maskinoversetting fra samisk til norsk.

Engerdal kommune mener det bør være et mål at også språkvitaliseringskommuner forplikter seg til å bruke samisk i den kommunale forvaltningen. En full likestilling av samisk og norsk vil likevel være vanskelig å gjennomføre. Det må derfor være frivillig for disse kommunene, og rom for lokale tilpasninger.

Tromsø kommune støtter forslaget og uttaler at en generell plikt til å likestille samisk og norsk i stor grad ville begrenset rekrutteringen av nye kommuner til språkområdet.

10.6 Departementets vurdering

Samisk og norsk likestilles internt i administrasjonen og i kommunestyret i språkutviklingskommuner

I høringen foreslo departementet å lovfeste at samiske språk skal være likestilt med norsk i den kommunale forvaltningen i språkutviklingskommuner. Departementet foreslo å beholde valgfriheten for øvrige kommuner. Høringsinstansene støtter forslaget.

Det gikk fram av høringsnotatet at likestillingen mellom samisk og norsk i den kommunale forvaltningen betyr en rett til å bruke både samisk og norsk i kommunens interne saksbehandling, samt muntlig i møter og debatter i politiske organer i kommunen. Departementet ser at gjeldende bestemmelse, og bestemmelsen slik den var foreslått i høringen, ikke angir tydelig nok når kravet til likestilling av samisk med norsk skal gjelde. Det framgår ikke klart av forarbeidene til dagens regel at den omfatter kommunestyret. Etter departementets vurdering er det imidlertid ikke grunn til å trekke et skille mellom den administrative saksforberedelse og behandlingen av en sak i kommunestyret når det gjelder likestilling av samisk med norsk. Departementet foreslår derfor en presisering i lovteksten og særmerknaden for å tydeliggjøre at bestemmelsen gjelder behandling av saker både internt i den kommunale administrasjonen og i kommunestyret i språkutviklingskommunene.

Departementet fastholder etter dette innholdet i høringsforslaget, og viser til at det er en ambisjon at samisk skal kunne brukes på alle samfunnsområder. Bruken av samisk språk i offentlig sammenheng er viktig for å heve språkenes status og stimulere flere til å bruke samisk. Etter departementets syn vil en likestilling av samisk og norsk i den interne kommunale administrasjonen og i kommunestyret i språkutviklingskommunene, bidra til å styrke de samiske språkene som offisielle språk i Norge. Forslaget kan bidra til å utvikle de samiske språkene som administrative språk, blant annet gjennom videreutvikling av samisk terminologi.

I språkutviklingskommunene foreslår departementet at likestilling av samisk med norsk skal være obligatorisk i kommunestyret. Etter departementets vurdering er kommunestyret det folkevalgte organet hvor hensynet til å likestille samisk med norsk er viktigst. Som det øverste politiske organ i kommunen, har kommunestyret en særlig rolle i å synliggjøre og bruke samisk i det politiske ordskiftet. Kommunestyret kan videre bestemme at likestillingen skal gjelde for andre folkevalgte organer, og for andre kommunale organer som følger de samme reglene som folkevalgte organer, for eksempel formannskap, komiteer og utvalg, samt eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsråd.

Departementet har vurdert i hvilken grad det er behov for å lovfeste at samisk skal være likestilt med norsk i språkutviklingskommunene, eller om det er tilstrekkelig at kommunene har mulighet til selv å vedta likestilling av samisk med norsk. Gjeldende bestemmelse i sameloven § 3-9 åpner for at kommunestyret «kan» bestemme at samiske språk skal være likestilt med norsk i «hele eller deler av den kommunale forvaltning». Da bestemmelsen ble utformet ble det lagt vekt på hensynet til det kommunale selvstyret. Erfaringen med dagens bestemmelse er imidlertid at ingen kommuner har fattet vedtak etter sameloven § 3-9 om å likestille samisk med norsk, selv ikke kommunene hvor samisk i stor grad benyttes i den kommunale administrasjonen og i kommunestyremøter i dag.

I likhet med språkutvalget mener departementet at det er behov for tiltak for å sikre synliggjøring og utvikling av samiske språk på alle samfunnsområder. For utviklingen av språket er det viktig at samisk også brukes i det politiske ordskiftet. Departementet mener derfor det er behov for en lovregulering, for å sikre, og på sikt øke, bruken av samiske språk både internt i den kommunale forvaltningen og i kommunestyret. Forslaget er med på å sikre etterlevelsen av Grunnloven § 108 og sameloven § 1-1. Her følger det at staten skal legge til rette for at den samiske folkegruppen i Norge skal kunne sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Etter departementets vurdering er regulering i lov nødvendig av hensyn til å sikre lik praksis i språkutviklingskommunene framover i tid. Selv om kommunene, som etter forslaget er aktuelle som språkutviklingskommuner, praktiserer likestilling av samisk med norsk i dag, så kan praksis endres. Videre viser departementet til at også andre kommuner, enn de som per i dag praktiserer likestilling, med tiden kan komme til å søke om å bli språkutviklingskommuner. Departementet mener at likestilling av samisk med norsk i intern kommunal administrasjon og i kommunestyret, bør være et avgjørende krav for å bli en språkutviklingskommune.

Forslaget medfører en ekstra forpliktelse for språkutviklingskommunene og er med på å differensiere forpliktelsene mellom kommunekategoriene. Dette er et grunnleggende hensyn som departementet og språkutvalget har lagt vekt på i forslaget til ny forvaltningsordning. Departementet mener det først og fremst er i språkutviklingskommunene hvor likestilling av samisk med norsk er viktig og mulig å gjennomføre, fordi det er i disse kommunene i forvaltningsområdet samisk står relativt sterkt, og som allerede i dag praktiserer likestilling i praksis.

Departementet mener forslaget ikke vil være uforholdsmessig tyngende, ettersom de kommunene som er aktuelle som språkutviklingskommuner, er kommuner som langt på vei har en administrasjon og et kommunestyre som fungerer tospråklig i praksis allerede i dag. Kommunene det gjelder har også uttalt seg positivt i høringen av språkutvalgets rapport og ved senere kontakt med departementet vedrørende spørsmålet. Kautokeino kommune viser til at samisk er møtespråket i kommunen, og at det skriftlige administrasjonsspråket også i stor grad er samisk. Tana kommune uttaler at de har tilstrekkelig samiskspråklig kompetanse til at det samiske språket er komplett og samfunnsbærende innenfor kommunen. Nesseby kommune skriver at det vil være positivt for kommunen å bli en språkutviklingskommune.Karasjok kommune beskriver samisk som hverdagsspråket i kommunen. Etter forespørsel fra departementet har Nesseby kommune, Karasjok kommune og Tana kommunebekreftet at det allerede er etablert praksis å bruke samisk og norsk i administrasjonen og i folkevalgte organer. Dette løses ved fast bruk av simultantolking både ved fysiske og digitale møter. Kommunene har meldt tilbake til departementet at de har tolkeverktøy tilgjengelig som er lett å bruke for enhver som ønsker det. Fysiske tilhørere kan benytte simultantolking for eksempel gjennom enkle mobilapplikasjoner. Ved digital strømming av møter får man automatisk velge ønsket språk. Kommunene har bekreftet at et formalisert krav om å likestille samisk med norsk ikke vil endre fast praksis. Kautokeino kommuneopplyserat de per nå har et kommunestyre og et formannskap der alle representantene har samisk som morsmål. Kommunen har tolk tilgjengelig på møter i tilfelle behov for tolking til norsk oppstår. Tolkingen starter med en gang en tilhører tar i bruk tolkeverktøyet.

Departementet vil understreke at det vil være frivillig for en språkvitaliseringskommune om den vil søke om å bli en språkutviklingskommune, og dermed påta seg denne forpliktelsen.

Hva innebærer et krav om å likestille samisk med norsk i intern kommunal administrasjon og i kommunestyret?

Likestilling av samisk og norsk i den interne kommunale administrasjonen og i kommunestyret innebærer at saksforberedelsen internt i kommunen og den videre behandlingen i kommunestyret skal kunne skje både på samisk og norsk. For en språkutviklingskommune vil kravet gjelde det eller de samiske språkene som er i bruk og som har tradisjonell geografisk tilknytning til kommunen. Øvrige kommuner, herunder språkvitaliseringskommuner og språkstimuleringskommuner, vedtar selv hvilket eller hvilke samiske språk som skal likestilles med norsk i de deler av den interne kommunale administrasjonen eller i de folkevalgte organer som kommunen bestemmer.

Skriftlig materiale som skal være tilgjengelig for offentligheten, som for eksempel informasjonsskriv, skal foreligge både på samisk og norsk. Forslaget betyr ikke at den enkelte ansatte i kommunen må beherske samisk språk. Ansatte som ikke behersker det aktuelle samiske språket, skal fortsatt ha anledning til å bruke norsk. For å sikre at samisk er likestilt med norsk, vil det likevel være en forutsetning at kommunen har administrativt ansatte som behersker samisk språk, muntlig og skriftlig. For noen kommuner vil dette kreve aktiv rekruttering og kursing av ansatte i det aktuelle samiske språket. Det forutsettes at kravet gjenspeiles i rekrutterings- og kompetanseplanene i disse kommunene.

Folkevalgte i kommunen skal ikke måtte beherske samisk språk for å ivareta sine verv. Likestilling av språkene skal ikke oppleves som en terskel for deltakelse i politikken, eller virke hemmende for hvordan folkevalgte utfører sine verv. Alt skriftlig materiale som skal være tilgjengelig for de folkevalgte og offentligheten, som for eksempel innkalling, saksliste og møtebok, skal foreligge både på samisk og norsk. Møter i kommunestyret må simultantolkes slik at enhver, som snakker norsk eller det aktuelle samiske språket, kan delta i eller følge møtet. Prinsippet om møteoffentlighet, som følger av kommuneloven § 11-5, skal legge til rette for at befolkningen og media kan følge kommunestyremøter. Det gir velgerne mulighet til å kontrollere hvordan de folkevalgte ivaretar sine verv og holde de folkevalgte ansvarlige gjennom valg.

Flere av høringsinstansenehar framhevet at likestillingskravet ikke må være til hinder for at samisk benyttes mer enn norsk. Departementet legger til grunn at målsettingen må være at samisk skal brukes minst like mye som norsk. Departementet vil understreke at målet om reell likestilling av språkene innebærer et særlig ansvar for å fremme det eller de språkene som er mest truet. Derfor er likestillingskravet ikke til hinder for at samisk brukes mer enn norsk. Mer bruk av samisk enn norsk kan særlig være aktuelt i kommuner hvor samisk er hovedspråk, slik tilfellet er i Kautokeino og Karasjok. Her har nordsamisk langt på vei en sterkere stilling enn norsk i kommunen. Formålet med likestillingskravet er nettopp å stimulere til økt bruk av samiske språk. I kommuner der samisk er hovedspråk vil det derfor være naturlig, og i tråd med dette formålet, at samisk benyttes mer enn norsk. I andre språkutviklingskommuner vil det være et mål at bruken av samisk i administrasjonen og i kommunestyret skal være høyest mulig. Det skal være like naturlig for kommunene å bruke samisk som norsk.

Bestemmelsen regulerer ikke språkvalg i korrespondanse til og fra en kommune. En kommune kan ikke med hjemmel i denne bestemmelsen kreve at andre offentlige organer benytter samisk i skriv til kommunen. Regelen gir heller ikke kommunen noen rett til å benytte samisk i skriv til andre offentlige organer. Departementet er oppmerksomme på at Kautokeino kommune og UiT har framhevet behovet for at kommunen må kunne benytte samisk i kommunikasjon med andre offentlige organer. Departementet mener at det ikke er hensiktsmessig å utvide bestemmelsen til å omfatte ekstern kommunikasjon. Det vil være uheldig om et offentlig organ eller en kommune må prioritere å bruke ressurser til å besvare en annen kommune på samisk, som følge av en annen kommunes valg eller plassering i kommunekategori. Det er stor forskjell på samiskspråklige ressurser i kommunene. Departementet mener at regelen bør begrenses til kommunikasjon internt. Det er likevel ikke noe til hinder for at offentlige organer kan avtale seg imellom at kommunikasjon mellom dem kan foregå på samisk. Departementet antar at det kan være aktuelt i kommunikasjon mellom ulike språkutviklingskommuner.

Departementet vil understreke at regelen om at samisk og norsk skal være likestilte språk i den kommunale administrasjonen i språkutviklingskommuner, ikke er et forslag om å likestille språkene i kommunal tjenesteyting. Regelen innebærer kun et krav om likestilling internt i kommunens egen administrasjon og i kommunestyret/folkevalgte organer. Uavhengig av om samisk er likestilt med norsk i en kommune, vil den kommunale administrasjonen likevel kunne være forpliktet til å bruke samisk etter andre regler i sameloven.

Språkutviklingskommuner kan bestemme at samisk og norsk likestilles i andre folkevalgte organer enn kommunestyret

Kommuneloven § 5-1 annet ledd lister opp hvilke organer som er folkevalgte organer. Hensynet til at samiske språkbrukere som er folkevalgte i en språkutviklingskommune, skal kunne bruke samisk i sitt politiske arbeid, tilsier at kommunestyret i en språkutviklingskommune kan bestemme at likestillingen av samisk med norsk skal gjelde for andre folkevalgte organer. Dette skal likevel ikke gjelde for interkommunale folkevalgte organer, som er nevnt i kommuneloven § 5-1 annet ledd bokstav f, i og j. Begrensningen gjelder fordi kommunestyret i en kommune ikke kan avgjøre på vegne av en annen kommune, at samisk og norsk skal være likestilt i et folkevalgt organ i interkommunale samarbeid. Det er det enkelte kommunestyret selv som skal ha denne beslutningsmyndigheten, og den kan ikke delegeres. Unntak gjelder også for eventuelle direkte valgte kommunedelsutvalg som nevnt i kommuneloven § 5-1 d) og § 5-8.

Videre kan kommunestyret bestemme at samisk skal være likestilt med norsk i andre kommunale organer som er nevnt i kommuneloven § 5-2, som ikke er interkommunale. Det kan for eksempel være aktuelt i eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom. Dette er kommunale organer som skal sikre en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning i saker som gjelder de respektive gruppene, og som skal bøte på at disse gruppene er underrepresenterte eller ikke representert i folkevalgte organer.

Forslag om valgfrihet for øvrige kommuner

Departementet fastholder forslaget om at kommunestyret i øvrige kommuner kan bestemme at samisk skal være likestilt med norsk i hele eller deler av den interne kommunale administrasjonen. Forslaget viderefører valgfriheten som følger av gjeldende rett. Kommunestyret kan også bestemme at samisk skal være likestilt med norsk i kommunestyret og andre folkevalgte organer, samt andre kommunale organer, med unntak av interkommunale folkevalgte organer som er nevnt i kommuneloven § 5-1 annet ledd bokstav f, i og j og § 5-2 bokstav c, og eventuelle direkte valgte kommunedelsutvalg etter kommuneloven § 5-1 bokstav d og § 5-8.

Departementet viser til at det bør være et mål at også språkvitaliseringskommuner forplikter seg til å bruke samisk i hele eller deler av den kommunale administrasjonen. Departementet mener likevel at likestilling av samisk og norsk bør være frivillig for språkvitaliseringskommuner, i likhet med øvrige kommuner. Kommunene som er aktuelle som språkvitaliseringskommuner, vil ha svært ulike behov og utfordringer. Dersom kommunene vurderer forpliktelsen som uforholdsmessig tyngende, er det en risiko for at nye kommuner ikke ønsker å innlemmes i forvaltningsområdet, med den følge at andre rettigheter etter sameloven ikke blir gjeldende i kommunen.Hensynet til det kommunale selvstyret tilsier derfor at kommunene selv avgjør om den er i stand til å likestille samisk med norsk i egen intern administrasjon og i kommunestyret og de andre folkevalgte organene.