13 Utdanning for å øke samiskspråklig kompetanse i det offentlige
13.1 Bakgrunn og gjeldende rett
Ansatte med samiskkompetanse er en forutsetning for at det offentlige skal kunne oppfylle samelovens språkregler. For et offentlig organ med et udekket behov for samisk språkkompetanse, kan utdanning for de ansatte være et viktig virkemiddel, det kan typisk være etter- og videreutdanning.
Sameloven § 3-7 om rett til utdanningspermisjon lyder som følger:
«Tilsatte i et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet har rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk når organet har behov for slik kunnskap. Retten kan gjøres avhengig av at den tilsatte forplikter seg til å arbeide for organet en viss tid etter utdanningen. Kongen gir nærmere regler om gjennomføringen av disse bestemmelsene.»
I forarbeidene til samelovens språkregler er det understreket at det i utgangspunktet bør være arbeidsgivers plikt å sørge for at de ansatte har den kompetansen i samisk som det er behov for. Det foreslås på denne bakgrunn at tilsatte i organer som er forpliktet til å gi svar på samisk, får rett til permisjon med lønn for å lære samisk når organet har behov for slik kunnskap, jf. Ot.prp. nr. 60 (1989–90) side 30. Retten må vurderes i forhold til organets behov for styrket kunnskap i samisk. Det vises videre til at de som får slik permisjon, også bør pålegges tjenesteplikt i organet etter endt permisjon. I tillegg uttales det at ettersom det ikke foreligger noen lovpålagt plikt til å besvare henvendelser på samisk i offentlige organer utenfor forvaltningsområdet, er det ikke naturlig å innføre en rett til permisjon med lønn for disse. Offentlige organer som har kontakt med samisktalende, oppfordres til å skaffe seg kompetanse i samisk gjennom opplæringstiltak eller gjennom nytilsettinger. I merknadene til paragrafen vises det til at paragrafens andre ledd gir Kongen myndighet til å gi nærmere regler om gjennomføring av rett til permisjon. Det vises blant annet til at dersom gjeldende organer innfører organisert utdanning i samisk, eller der flere organer samarbeider om opplæringen, kan en viss avgrensning av permisjonsretten gjøres gjeldende.
13.2 Svensk og finsk rett
Utdanning for å øke samiskspråklig kompetanse i det offentlige reguleres ikke etter svensk rett.
Etter finsk rett har statlige ansatte i forvaltningsområdet rett til å få permisjon med lønn for å tilegne seg samisk språkkompetanse som den ansatte behøver for å kunne utføre sine arbeidsoppgaver. Ansettelsesforholdet må ha vart minst ett år på tidspunktet for permisjonen. Som vilkår for permisjonen kan det stilles krav om at den ansatte etter utløpet av permisjonen tjenestegjør innenfor forvaltningsområdet i en viss periode som ikke overstiger ett år. Avtalen kan inneholde en kontraktstraffklausul som ikke kan overstige kostnaden for språkopplæringen og som den ansatte må tilbakebetale dersom han eller hun sier opp før utløpet av avtalen eller blir sagt opp på grunn av forhold på den ansattes side.
13.3 Språkutvalgets forslag
Språkutvalget foreslår at retten til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk skal gjelde i språkutviklingskommuner og språkvitaliseringskommuner når den tilsatte har en stilling som krever kommunikasjon med områdets innbyggere. Det samme har tilsatte i offentlige organer for øvrig, når organet har behov for slik kunnskap.
Utvalget mener at retten kan utformes slik at den tilsatte forplikter seg til å arbeide for organet en viss tid etter utdanningen.
13.4 Høringsforslaget
Departementet foreslo å lovfeste at ansatte i offentlige organer skal ha rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk. Etter forslaget er det en forutsetning at organet har behov for samisk språkkunnskap. Organet selv må vurdere om det har behov for slik kompetanse.
13.5 Høringsinstansenes syn på høringsforslaget
Diskrimineringsnemnda, Sametinget, Utdanningsforbundet, Norges museumsforbund, Knut Hamsun vgs., Statsforvalteren i Trøndelag, Kåfjord kommune, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Norske Samers Riksforbund, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Hamarøy kommune, Tromsø kommune, Politidirektoratet, Røyrvik kommune, Karasjok kommune, Tana kommune, Tjeldsund kommune, Romssa Sámi Searvi, Árran Julevsáme guovdás Lulesamisk senter, Nasjonalt senter for samisk i opplæringa, UiT Norges arktiske universitet og Samisk høgskole stiller seg i all hovedsak positive til forslaget.
Knut Hamsun vgs. mener at staten bør motivere til kompetanseheving i samisk hvor det er mulig, ikke bare hvor det er nødvendig. Det er uheldig at bestemmelsen ikke gir ansatte i private institusjoner samme rett. Både Norges museumsforbund og Árran Julevsáme guovdásj Lulesamisk senter mener det er viktig at det ikke bare er ansatte i skoler og utdanningsinstitusjoner som bør benytte seg av utdanningspermisjon, men også ansatte i andre relevante institusjoner.
Statsforvalteren i Trøndelag uttaler at språkkurs ikke i seg selv er tilstrekkelig til å få den kompetansen som trengs for å kunne besvare henvendelser på samisk. Det må utvikles studietilbud innen høyere utdanning for å gi den kompetansen som kreves, særlig sørsamisk språk- og kulturkompetanse må styrkes.
Kåfjord kommune peker på at det er ressurskrevende for kommunene å tilrettelegge for opplæring i samisk språk, og at det må åpnes opp for kompensasjon for de ansatte som tar samisk utdanning. I forbindelse med rekruttering burde det opprettes en rekrutteringspakke som gir rett til permisjon for utdanning i samisk slik at flere tar utdanning i samisk. Dette vil gjøre det enklere for kommunene å utdanne samiskspråklig personell. Rekrutteringspakken må være et samarbeid mellom lokale og sentrale myndigheter, og i første omgang blant annet inneholde kompensasjon for permisjon av ansatte og vikar i permisjonstiden. Det burde også opprettes samarbeidsstrukturer i hele Sápmi på tvers av landegrensene.
Romssa Sámi Searvi, Nasjonalt senter for samisk i opplæringa, UiT og Samisk høgskole stiller seg positive til forslaget, men har særskilte merknader til utformingen av bestemmelsen. De peker på at lovens formulering «å skaffe seg kunnskap i samisk» er for svak, og mener at det må spesifiseres at det er den nødvendige kunnskap tilpasset arbeidsoppgavene det kan gis permisjon for.
Samisk høgskole mener alle som begynner i offentlig stillinger i språkområdet skal være forpliktet til å ta studium i samisk. Videre at alle ansatte i kommunene skal ha rett til å få lønnet permisjon for å lære samisk. I bykommunene må denne retten være for de som kommuniserer med samiske språkbrukere.
13.6 Departementets vurdering
Departementet fastholder forslaget om å lovfeste at ansatte i offentlige organer skal ha rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk. Hva som menes med offentlig organ følger av definisjonen i § 3-1 bokstav b). Forslaget er i hovedsak en videreføring av gjeldende bestemmelse, men er utvidet slik at den også omfatter offentlige organer med landsomfattende funksjon. Utvidelsen vil i hovedsak ha betydning for de landsomfattende organene som har plikt til å svare på samisk etter forskriftene til samelovens språkregler. Det er en forutsetning at organet har behov for samisk språkkunnskap. Organet selv må vurdere om det har behov for slik kompetanse. Høringsinstansene støtter i all hovedsak forslaget.
Departementet viser til at et viktig virkemiddel for offentlige organer som trenger samisk språkkompetanse, er at ansatte kan søke om utdanningspermisjon med lønn. Det er i dag ingen oversikt over hvor mange av kommunene i forvaltningsområdet som tilbyr sine ansatte utdanningspermisjon med lønn, eller hvor mange ansatte som har tatt slik permisjon. Kommunene oppgir liten tilgang på personer med kompetanse i samisk, som en av hovedgrunnene til mangelfull oppfyllelse av samelovens språkregler. Departementet er enig med høringsinstansene som mener at aktiv bruk av utdanningspermisjon med lønn for egne ansatte kan bøte på utfordringene med manglende rekrutteringsgrunnlag.
Departementet har merket seg innspillet fra Samisk høgskole om at alle som begynner i offentlige stillinger i forvaltningsområdet skal være forpliktet til å ta studium i samisk, samt at alle ansatte i kommunene skal ha rett til lønnet permisjon for å lære samisk. Departementet mener at det må være opp til det offentlige organet selv å vurdere om det har behov for å ha ansatte med samisk språkkompetanse. Utdanning i samisk er et virkemiddel det offentlige organet kan benytte for å løse sine oppgaver på en bedre måte. Den ansattes rett må derfor avhenge av om arbeidsgiver mener organisasjonen har et behov for slik kompetanse.
Departementet foreslår å videreføre regelen om at retten til permisjon med lønn er avhengig av at den ansatte forplikter seg til å være ansatt i organet en viss tid etter at utdanningen er avsluttet. Lengden på forpliktelsen bør vurderes i forhold til lengden på permisjonen.