7 Et samisk språk- og kulturtilbud i språkstimuleringskommuner

7.1 Bakgrunn

Behovene til den samiske befolkningen vil være noe annerledes i språkstimuleringskommunene, enn i språkutviklings- og språkvitaliseringskommunene. Den samiske befolkningen i språkstimuleringskommunene vil i større grad være tilflyttet og kommunen vil derfor ikke ha et tradisjonelt samiskspråklig miljø å bygge på. En oppgave for kommunen vil være å sørge for at tilflyttede og nye generasjoner samer kan møte, bruke og beholde samisk språk. Det kan være en utfordring for en språkstimuleringskommune at den samiske befolkningen er tilflyttet fra ulike samiske språkområder, slik at det brukes flere samiske språk i kommunen. Selv om dette er en realitet i de andre kommunekategoriene også, vil de samiskspråklige typisk være få i forhold til det totale innbyggertallet i språkstimuleringskommuner.

7.2 Departementets vurdering

Departementet foreslår å innføre en bestemmelse om at språkstimuleringskommuner skal sørge for et samisk språk- og kulturtilbud til barn, unge og eldre som bor i kommunen. Bestemmelsen vil innebære et minstekrav om at kommunen skal ha et slikt tilbud.

Departementet mener det er viktig at kommunene har et stort handlingsrom til å etablere og utforme tilbudet, og foreslår at kommunene skal ha stor frihet til å fastsette det nærmere omfanget og innholdet i tilbudet. Tilbudet må tilpasses behovene til den samiske befolkningen som bor i kommunen. Både størrelsen og sammensetningen av den samiske befolkningen kan være av betydning. Tilbudet vil kunne variere over tid, alt etter sammensetningen og hvilke behov den samiske befolkningen i kommunen har.

Hva som regnes som henholdsvis språktilbud og kulturtilbud, vil for en stor del kunne overlappe, og det er heller ikke hensiktsmessig å gjøre et skarpt skille mellom disse. Hovedformålet er å sørge for et tilbud som inneholder samisk språk og kultur, og som skaper møteplasser som kan styrke samisk fellesskap og identitet for målgruppen.

Språk- og kulturtilbudet er primært tenkt rettet mot barn, unge og eldre. Men det vil være rom for variasjon, slik at for eksempel kulturtilbud av mer allmenn karakter, som ikke er særskilt rettet mot barn, unge eller eldre, også kan være en måte å gi tilbudet på. Folkebibliotekene vil derfor kunne være egnede arenaer.

Mange kommuner, både i og utenfor forvaltningsområdet, tilbyr allerede i dag aktiviteter, arrangementer og tjenester med samisk innhold. Flere av disse tilbudene vil trolig ligge innenfor det som vil være minstekravet i forslaget om et samisk språk- og kulturtilbud. Departementet legger til grunn at kommunene i stor grad kan sørge for tilbudet gjennom å tilpasse eksisterende tilbud, og at det kan gjøres uten at kommunen selv må ha særskilt samisk språkkompetanse eller må leie inn tjenester. For eksempel kreves det ikke alltid særskilt samisk kompetanse for å tilrettelegge for å lage samisk mat som del av tilbudet til eldre eller unge, arrangere samlingsstunder for samiske språkbrukere med visning av samisk film og bilder, eller tilrettelegging for duodji. For også å sikre et minimum av språktilbud, vil det trolig være nødvendig for kommunen å innhente samiskkompetanse. I utformingen av tilbudet kan kommunen samarbeide med samiske språksentre og ulike samiske organisasjoner om deler av innholdet.

Språkstimuleringskommunene er omfattet av departementets forslag til ny bestemmelse om kommunal og fylkeskommunal planlegging. Kommunen kan gjennom dette planarbeidet kartlegge brukergrupper og behov, og innarbeide et samisk språk- og kulturtilbud til de aktuelle brukergruppene i sitt planmessige arbeid for å styrke samisk språk i kommunen. Det er naturlig at kommunen også kartlegger hvilke samiskspråklige ressurser som er tilgjengelig, også blant kommunens egne ansatte. I arbeidet med å fastsette overordnede mål og strategier, er det videre viktig at kommunen involverer de samiske interessene, for eksempel gjennom medvirkningsmekanismene i plan- og bygningsloven.

Kommunene kan velge å gi samisk språk- og kulturtilbud som et selvstendig tilbud eller i tilknytning til andre kommunale tjenester, men det skal ikke komme i stedet for eller legge føringer på andre lovpålagte kommunale tjenester. I helse- og omsorgssektoren kan det for eksempel være aktuelt å tilby barselgrupper til samiske foreldre, sammen med andre samiske foreldre, for å gi trygghet, støtte og motivasjon til videre språkopplæring for barn, og skape en arena for informasjon og kunnskap om tospråklighet for barna. Et annet eksempel kan være å organisere samlinger for samisk ungdom med helsesykepleier eller helsesøster. I tilknytning til kommunale tilbud til eldre kan det gis et kultur- og språktilbud, for eksempel ved å inkludere samisk mat, kultur og tradisjoner eller språkstunder i det eksisterende tilbudet. Tilbudet må likevel organiseres slik at det kan fungere som en møteplass for de samiskspråklige eldre.

Departementet understreker at tilbud til barn og unge skal komme i tillegg til de rettighetene som allerede følger av barnehageloven og opplæringsloven.

Dersom kommunen har merkostnader utover finansieringen gjennom tospråklighetstilskuddet fra Sametinget, har kommunen mulighet til å kreve brukerbetaling innenfor rammene av de vanlige reglene.

Språkstimuleringskommuner kan samarbeide om et innhold i språk- og kulturtilbudet. Et slikt interkommunalt samarbeid vil være kostnadsbesparende både i planleggingsfasen og ved gjennomføringen av tilbudet. For eksempel kan språkstimuleringskommuner gå sammen dersom det skal leies inn samiskkompetanse for å sikre tilbudet.

Mange kommuner har allerede i dag ulike samiske språk- og kulturtilbud, og vil derfor ha gode forutsetninger for å oppfylle plikten dersom de skulle bli med i forvaltningsområdet. Departementet mener likevel det er viktig at rettigheten lovfestes for å sikre at den samiske befolkningen utenfor tradisjonelle språkområder får et tilbud som gir dem nærhet til sitt språk og sin kultur.